I dag har jeg og Pøbel gått et sted jeg ikke har gått på mange år. Og jommen var det godt gjengrodd der! Ikke så mange som går der lenger, tydeligvis. Pøbel koste seg og ble god og sliten.
Jeg slapp ham i nærheten i går, og han prøvde å gå ned til det stedet gjennom alt buskaset. Han "glemte" ballen sin i går, og trodde den fortsatt var der, ville jeg tro. Han var for øvrig kjempeflink i går. Han dukket opp uten ballen. Siden det var veldig mørkt og sånn, så gadd jeg ikke prøve å finne den. Spurte Pøbel litt lettere oppgitt "hvor er ballen?", og han satte i gang og søkte med engang. Han fant den ikke på oversiden der vi var, og jeg visste at han hadde gått på nedesiden også, så jeg viste håndtegn til at han skulle gå ned dit og lete etter ballen sin. Så hørte jeg en squeak-squeak etter en stund, da hadde han funnet ballen sin.
Jeg er så glad i den hunden, altså. Han virker veldig dum, men han er skitsmart, altså.