Gå til innhold
Hundesonen.no

Peers

Medlemmer
  • Innholdsteller

    7,702
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Peers

  1. Jeg har en av hver.

    Orry er verken bråkete, sint eller kranglete med noen, men han har en stor intimsone. Som yngre ville han ikke ligge i fanget, ikke ha "for mye" kos, gikk unna og la seg et annet sted om hunder ville legge seg ved siden av ham osv. Han var aldri sur, men trakk seg rolig bort fra situasjonen både med mennesker og andre hunder. Det siste halvannet året har han forandret seg; han kan "spørre" om å få komme i fanget eller ligge ved magen min i sengen, liker å ligge i fotenden med beina mine inntil seg og ligger nå og snorker bak meg i sofaen med nesa i korsryggen min :wub:

    Han kan til nød ligge i samme hundeseng som Norma i et par minutter, mens rompe mot rompe på gulvet eller i min seng er greit.

    Ellers leker de godt sammen og går veldig bra overens, det er bare denne ekstra "kosen" de ikke har sammen.

    Norma derimot kan godt ligge oppå, inntil og sammen med både hunder og folk hun kjenner, og er generelt KOSETE. Hun får dessverre ikke mulighet til hundekosen så ofte, rett og slett fordi Orry ikke vil. Hun har skjønt at han ikke vil og finner stort sett et annet sted å ligge, men det lyser av hele henne at hun gjerne vil krype oppi der han ligger..

    Det er to syn jeg aldri kommer til å glemme med disse to; Norma som lå snorkende i "armkroken" til X'en med trøtt skrukkefjes og Orry som lå med smilerynke langs magen til Emma :wub:

  2. Orry 10-11 uker, Norma 13 måneder.

    Det er muligens vesentlig å presisere at Orry vokste opp med stor hage rett utenfør døren, mens Normas 9 første måneder var i 9. etasje. Jeg var ofte ute og prøvde alltid å være tidsnok, men hun "trivdes" med å gjøre ting inne og ga veldig sjelden tegn på at hun måtte noe. Med henne løste det seg på sikt når vi fikk tilgang til hage/uteplass på samme plan i kombinasjon med alder og trygghet.

  3. De siste årene har de maks vært alene 9 timer, og det er vel egentlig rundt 7-8 timer smertegrensen går for min del, selv om de virker helt upåvirket når jeg kommer hjem. Dog er det sjelden de er alene så lenge, men det blir jo kanskje realiteten den dagen jeg eventuelt får 8-timers arbeidsdag uten mulighet til å ha de med.

    Orry var alene i overkant av 12 timer én gang for 5 år siden på grunn av uforutsette ting - han taklet det helt fint, men jeg kjenner det stikker i samvittigheten hver gang jeg tenker på det :/

  4. Jeg fikk endelig trasset meg til min første hund når jeg var 15, og måtte da finne en rase som kunne egne seg som førstegangshund i en familie og som passet både med tanke på størrelse, aktivitetsnivå og bruksområder. I tillegg måtte den være pen og søt å se på, det var mammas krav (hun ville IKKE ha hund nemlig, og hadde klare preferanser på hva som var greit og ikke :lol:).

    Etter å ha vurdert flere raser landet vi til slutt på springeren, og jeg har ikke angret på det valget - det er vel en grunn til at jeg har to nå :)

    Dog er jeg usikker på om det blir springer igjen eller noe annet neste gang. "Heldigvis" er ikke det en aktuell problemstilling nå, men jeg ser absolutt ikke bort i fra at det blir springer igjen. Time will show!

×
×
  • Opprett ny...