Gå til innhold
Hundesonen.no

Gronnis

Medlemmer
 Vis profil  Se deres aktivitet

  • Innholdsteller

    796

  • Ble med

  • Besøkte siden sist

 Innholdstype 

Innlegg skrevet av Gronnis

  4. Trygge og stabile hunder med godt kroppsspråk?

    i Bergen

    Skrevet

    Da jeg fikk min første hund Raja var det viktig for meg at hun skulle bli sosial i møte med andre hunder, jeg hadde hørt fra mange at belgere ofte kunne bli nervøse for andre hunder og at det derfor var viktig å la de leke med andre hunder. Jeg arrangerte valpetreff på Kyrkjetangen og gikk på valpekurs med henne, og her fikk hun leke masse med andre valper. Hun ble etterhvert veldig sosial og glad i å leke, men etter hvert som hun vokste så jeg at hun ikke var så flink til å lese andre hunders kroppsspråk, hun skjønte liksom ikke når andre hunder hadde fått nok og hun trodde at alle hunder var gode lekekamerater som ville leke hele tiden. Nå skal jeg få meg ny valp og jeg kommer til å la henne leke med andre jevnaldrende valper/hunder, men jeg ser også behovet for å møte voksne hunder som kan bidra til å lære henne et godt kroppsspråk. Kjenner noen som har slike hunder, men jeg vil gjerne vite om flere. Så jeg lurer på om det er noen her i Bergen som har en slik hund/slike hunder og har lyst til å treffes? Hadde vært utrolig greit! :)

  6. En liten reintrodusering

    i Presenter deg selv!

    Skrevet

    Jeg ble medlem her på hundesonen i 2005 og samme året fikk jeg min første hund - en groenendael som het Raja. De siste årene har jeg derimot ikke vært så aktiv ettersom jeg for nesten 2 år siden tok den vanskelige avgjørelsen om å avlive Raja. Jeg har altså vært uten hund i nesten 2 år, men om to uker henter jeg min nye valp (en groenendael tispe fra kennel Cichla) og kommer nok derfor til å bli aktiv her inne igjen. Jeg ser derimot at det har kommet ganske mange nye brukere, så jeg tenkte at jeg kunne introdusere meg på nytt :)

    Jeg heter altså Lisa, er 21 år og er født og oppvokst i Bergen. Her bor jeg enda og går for tiden 2. året på Lærerhøgskolen :) Dyreinteressen har alltid vært stor. Jeg har vokst opp med katt i huset og begynte på rideskole da jeg var 9-10 år. Hund har derimot vært min største interesse helt siden jeg fikk Raja. Jeg fikk aldri konkurrert med Raja, men vi trente agility, freestyle og litt lydighet på hobbybasis. Da jeg begynte på videregående gikk jeg også på den såkalte "Hundelinjen" på Stend videregående skole. Her lærte jeg veldig mye om hund og hundetrening, og det var kjekt å kunne ta med meg Raja på skolen 2-3 dager i uken :) Raja ble klikkertrent fra jeg fikk henne, noe som både jeg og hun likte godt, hun var alltid ivrig etter å finne ut hva hun skullle gjøre! :) Etter at jeg ikke hadde Raja mer har savnet etter hund vært stort, men jeg har brukt god tid på å se om jeg ville få tid til hund etter at jeg begynte på studie, og det ser jeg heldigvis at jeg har. Som student har jeg veldig fleksible dager, og så lenge jeg jobber jevnt gjennom hele året har jeg mye tid :) Nå er det altså ikke lenge til jeg henter min nye groenendael, noe som jeg gleder meg veldig til! Valpen har ikke fått navn enda, men det kommer nok snart ;) Til nå får jeg kalle henne "rosa" ettersom hun er valpen med rosa bånd ;) Med "rosa" har jeg planer om å trene og konkurrere i agility. Jeg kommer nok også til å trene lydighet, freestyle, spor og eventuelt andre ting, men om det blir konkurrering i disse grenene får tiden vise. Jeg kommer derimot først og fremst til å fokusere på sosialisering, miljøtrening og at hun blir en hund som fungerer godt i hverdagen.

    Her er et bilde av "Rosa" http://www.kennelcichla.com/Kull_O_CoppieFargas/15_PinkFemale.jpg

    Hun har vokst litt siden bildet ble tatt, men er fremdeles like herlig! :)

    • Like 5

  9. Hund og katt, tilvenning

    i Trening og adferd

    Skrevet

    Da min 6 år gamle groenendael tispe kom i hus som liten valp hadde vi allerede en katt på 11 år. I begynnelsen syntes vår gamle katt at dette rabalderet var en forferdelig sak og holdt seg langt unna. Etter hvert som årene gikk ble forholdet dem imellom derimot litt bedre. De var langt i fra venner, men de kunne oppholde seg på samme sted så lenge Raja (hunden) ikke kom for nært Susi (katten). I vår ble Susi avlivet ettersom hun var så gammel og hadde blitt ganske skrøpelig. Var lite liv igjen i henne og hun hadde mest sannsynlig hatt slag. Susi var min mor sin katt og hun ønsker seg veldig en katt igjen, problemet er at hun tenker at Raja aldri kan gå i lag med en ny katt i huset. Dette er fordi Raja er ganske villig til å løpe etter de fleste katter hun ser når hun er på tur. Allikevel tenker jeg at det kanskje kan gå ann hvis vi introduserer katten og tilvenner han/henne til Raja på en riktig måte. Jeg tenker at det er en forskjell på en katt som bor i samme hus og hvilken som helst katt utenfor huset. Derfor lurer jeg på om noen her har noen råd? Om dette kan gå og i så fall hvilken fremgangsmåte kan brukes? :)

  13. Belgisk Fårehund

    i Gruppe 1

    Skrevet

    Nå er det lenge siden jeg har vært på dette forumet, men får vel skirve litt om min belger :rolleyes2:

    Navn: Raja

    Kjønn: Tispe

    Alder: snart 5 år

    Høyde: 59

    Kg: 19

    Avtegn: Hvit på brystet

    Fra hvilken Kennel: Vikholmen

    DSC_0288.JPG

    DSC_0292.JPG

    DSC_0296.JPG

    DSC_0308.JPG

    DSC_0039.JPG

    DSC_0112.JPG

  18. Groenendael

    i Gruppe 1

    Skrevet

    Groenendael

    Rase informasjon

    Str: Stor

    Aktivitetsbehov: Meget stort

    Pelslengde: Langhåret

    Behov for pelsstell: Lite

    Allergivennlig: Nei

    Generell omtale:

    Rasen groenendael (og de tre andre belgerne) er opprinnelig en gjeterhund, men har etterhvert blitt en hunderase som mer og mer har blitt benyttet med suksess som tjeneste/ brukshund - eller nær sagt alle arbeidsoppgaver som fordrer samarbeid. Det er en utrettelig arbeidskamerat som trives best når den får brukt seg selv både fysisk og psykisk i tett sammarbeid med eieren.

    En groenendael er svært så førerorientert og det gjør det til en hunderase som er lett å kommunisere og jobbe med. I de fleste sammenhenger vil den holde tett og kontinuerlig kontakt med deg og er alltid klar for nye arbeidsoppgaver. Således er det en veldig trivelig hund å være sammen med. Den forsvinner ikke i skog og mark, men vil enten gå ved siden av deg eller løpe noen meter framfor deg og utrede alt av spor, dufter og inntrykk - ofte i høyt tempo.

    Det er få sykdommer blandt groenendaelene så rasen regnes som veldig sunn og frisk. En groenendael er en middelstor hund - solid, men ikke tung - med en funksjonell kroppsbygning som gjør en den egnet til lange fjellturer gjerne over flere dager og løpe- og sykkelturer. Men samtidig er de smidige og lynraske i nærarbeid og har god motorikk og kontroll på kroppsbevegelsene. Groenendael er en utholdende rase som også egner seg godt til å bære kløv eller også å trekke på ski med en god trekksele. Den har også gode sterke poter og kan gjerne følge med på reinsjakt og springe over rue steinurer i dagevis uten å måtte behandles for såre poter hver kveld i teltet.

    I enkelte rasehundbeskrivelser av groenendael står det at rasen krever mye pelspleie. Det er helt feil. Det eneste du oppnår med å børste pelsen hyppig, er å fjerne mer og mer av den beskyttende og isolerende underpelsen. Med riktig kosthold og mer fett enn mengdene som vanligvis finnes i tørrfor vil pelsen holde seg fin og være tilnærmet vedlikeholdsfri. En groenendael feller pels to ganger i året og utover dette er det bare å dra over med en børste en sjelden gang. Pelsen består av lange dekkhår og tykk isolerende underull, og en groenendael som er vant til å være ute kan godt arbeide, drive ute i timesvis eller også bare ligge å sove noen timer ute i -20 C uten å fryse.

    En god belger har en lynhurtig reaksjonsevne og er det noen rase som kan kalles lettlært så må det være disse. Intelligensen er nok veldig høy, men kanskje vel så viktig er disse hundenes ekstremt store vilje til å lære og følge med på hva du som hundefører foretar deg. En groenendael må ikke få en hard oppdragelse, men heller læring på en positiv og sammarbeidenede måte.

    En groenendael er nok ikke en hund for førstegangseieren, men i rette hender har den potensiale til å bli en utrolig god arbeidshund. Men hos en person som ikke klarer å følge opp hunden, kan en groenendael lett bli mer trøbbel enn moro. Det finnes så klart overaktive hunder og noen nervøse individer blandt belgere, som hos alle andre krevende brukshundraser, men folk som ikke har særlig kjennskap til belgiske gjeterhunder misforstår ofte den enorme kvikkheten og arbeidsentusiasmen og tror de er nervøse. Det er nesten også forståelig for en groenendael eier. Det gjelder bare å prøve å være flink til å kanalisere all denne evnen og viljen. Slik sett er minuset med groenendael (og de andre belgerne) at de rett og slett ofte blir for mye høyoktan hund for mange hundeeiere som ikke bruker hunden aktivt eller ikke klarer å gi den nok oppgaver. Og da blir jo disse hundene frustrerte, for eierne makter ikke å tilfredsstille hunden nok. En god belger blir rett og slett "for mye" for mange. Men evner man å jobbe med hunden under rolige former og tilfredstille den fysisk og ikke minst psykisk, så kan man også lett ende opp med en 100% arbeidskamerat som gir alt!

    En groenendael er alert og liker å ha oversikt og å følge med på alt som skjer. Har den et område så vakter den det med stor intensitet og sier høylytt i fra når andre dyr eller mennesker ankommer. En groenendael er en veldig aktiv hunderase. Det er en arbeidshund som er vant til å ha oppgaver, så i tillegg til dette må den ha ganske lange turer - fortrinnsvis uten bånd på områder som er sikre både for hund og for andre dyr som den kan ha lett for å jage.

    Rasestandard:

    Opprinnelsesland: Belgia. En groenendael skal være intelligent, hardfør og vant til et liv i friluft. Skal gi inntrykk av robust eleganse. Vaktsom og årvåken med et intelligent blikk som er raskt og undersøkende.

    Hodet er karakteristisk med fine trekk. Det skal være langt, men uten overdrivelse. Skalle og neseparti skal omtrent samme lengde, men nesepartiet kan være noe lengre. Skallen skal være mellombred i god proposisjon til hodets lengde. Skallen skal heller være flat enn rund og med en ubetydelig markert midtlinje. Fra siden skal panne og neserygg være parallelle. Øyenbrynsbuene skal ikke være framtredende og stoppet skal være moderat markert. Kinnene skal være flate, men muskuløse uten å stå ut. Nesepartiet skal være mellomlangt og avsmale mot nesetuppen med en rett neserygg. Neseborene skal være vide og sorte. Leppene skal være tynne og sorte, de skal være tilsluttende slik at den røde slimhinnen i munnen ikke synes.

    Velutviklede kjever med sterke tenner. Bittet skal være et komplett saksebitt, men tangbitt kan godtas. Øynene skal være middels store og svakt mandelformede. Helst mørke brune av farge. Blikket skal være direkte, oppvakt, intelligent og undersøkende. Ørene er trekantede, stive og rette. De er høyt ansatte og av harmonisk lengde.

    Forlemmene har kraftig benstamme og sterk musklatur. Potene er nesten runde med godt hvelvede og tette sluttede tær. Mørke og kraftige klør. Kroppen skal være kraftig uten å være tung. Brystkassen er ikke særlig bred, men til gjengjeld dyp og lang. Bakbena skal være kraftige uten klumpethet. Bakbena står loddrett mot bakken. Kneleddet skal omtrent ligge i linje med hofteleddet. Sporer er ikke ønskelig.

    Halen skal være kraftig ved festet og middels lang. Ved hvile bæres halen hengende og med halespissens lett bakoverbøyd. Når hunden er i bevegelse reises halen noe, men aldri slik at halespissen bøyes, halen rulles opp eller bøyes til siden.

    Bevegelsene er livlige, frie og jordvinnende. En groenendael virker utrettelig og har en markert tendens til å bevege seg i sirkler framfor i en rett linje.

    Pelsen skal være rikelig og tett. Masken skal dekke over- og underlepper, munnviker og øyerender i ett samlet sort felt. Pelsen skal være kort på hodet, ørenes yttersider og nederst på beina (unntatt baksiden av forbeina). På kroppen er pelsen lang og glatt, lengre på halsen og rundt hodet der det dannes en krage. Pelsen på halen danner en buskete fane. Fargen skal være dypsort. Noe hvitt på bryst og tær tolereres.

    Mankehøyde: hannhunder 62 cm (-2/+4) og tisper 58 cm (-2/+4).

    Andre kommmentarer: Info er hentet fra http://www.thetroutbum.com/hundesideulvNO.htm

×
×
  • Opprett ny...