Jump to content
Hundesonen.no

Spretter

Medlemmer
  • Content Count

    11
  • Joined

  • Last visited

Posts posted by Spretter

  1. ...og når vi er inne på nervøsitet, har jeg ikke spesielt god erfaring med aussier heller. Dette er veldig anektodisk og basert på tre hunder jeg har kjent, så det er mulig jeg bare har vært uheldig. Men de har vært litt nevrotiske og ganske bjeffete alle sammen. 

  2. Som tidligere engelsk springer-eier syns også jeg springer høres ut som en veldig god match her. De er aktive og kan bli med på de fleste turer på ski og på beina, men tåler inaktive dager innimellom. Der er vel både breton og setterne betydelig mer krevende å holde tilstrekkelig aktivisert. Men dette kommer litt an på hvor aktive dere er? Min springer ble med på skiturer på 2,5 mil i moderat til høyt tempo, men det var også grensa. Ble det lenger enn det og farta var noenlunde høy, var hun rett og slett utmatta på slutten. Jeg måtte alltid ta det veldig piano i utforbakkene for å ikke slite henne fullstendig ut. Gå i fjellet kunne hun imidlertid gjøre i 10 timer uten å bli sliten eller lei. 

    Springerne røyter da, slipper litt hår hele tida og røyter skikkelig to ganger i året, og det er litt pelsstell. Men ikke verre enn at jeg syns det var helt tolererbart de tolv årene jeg hadde springer i alle fall. Også er de jo ikke veldig selvstendige, de har en tendens til å bli etterdiltere som forfølger deg i huset som en skygge, så man må gjøre jobben med alenetrening litt ordentlig så man unngår separasjonsangst. Men alle springerne jeg kjenner/har kjent greier fint å være alene hjemme hos seg selv i en arbeidsdag. De har også alle vært veldig fine bikkjer å ha i hus, myke sjeler som tar lydighetstrening veldig lett (og lydighetstrening må til så ikke all spaniel-entusiasmen får sitt utløp i hopping og herjing), og de går veldig fint med andre hunder.

    Når det gjelder welsh vs engelsk: Dette blir synsing, men min klare erfaring (bl.a. fra spanielklubben og diverse nabobikkjer) er at welshene har en tendens til å være mer nervøse. Det var som regel welshene som stressa seg mest opp, bjeffa og dro i båndet når vi var på spanieltreff. Jeg hadde i alle fall ikke vært i tvil om hvilken av de to jeg hadde gått for. 
     

  3. Min forrige tispe ble også innbilt hver gang. Hun ble litt tregere og latere fra noen uker før "fødsel", til ganske lenge etterpå. Ville ikke gå langt fra hjemmet, og i den verste fasen gikk hun hver eneste gang og pep og var fortvila. Jeg kastrerte henne aldri, før det ble akutt nødvendig på grunn av en livmorbetennelse. Da angra jeg som en hund på at jeg ikke tok tak i det der litt tidligere, for at hunden fikk bedre livskvalitet var det ingen tvil om. 

    Det er sikkert like mange sykdomsbilder som det er innbilte tisper, men merker jeg at nåværende tispevalp får symptomer på innbilt svangerskap kommer i alle fall jeg til å ha rimelig lav terskel for å ta dette ganske nøye opp med veterinæren denne gangen. 

    • Like 2
  4. På 5/30/2022 at 3:16 PM, Pingeling skrev:

    Dersom det er noen trøst, så satt jeg opp flere kompostgrinder i går fordi valpen på 5.5 mnd fant på noe nytt å bølle med som hun ikke hadde vært interessert i før. 😉 

     

    Haha, det aner meg at det blir stadig nye ting ja. Håper bare ikke det ender opp med at ledninger plutselig blir  interessante. 

  5. 8 timer siden, Sprettballen skrev:

    Den jobben dere legger i å lære henne å slappe av etter aktivitet vil dere få masse igjen for senere. I tillegg vil alder og modning naturlig gjøre henne roligere når hun blir eldre.

    Takk igjen, og du har nok rett. Betryggende å høre om tidsperspektivene dine også, det er jo en liten wakeup call for meg som liksom vil at alt skal falle på plass med en gang. Som jo bare er tull å tenke selvfølgelig. Og så glemmer jeg det der at hun så klart ikke kommer til å bli avhengig av grinda for å roe seg resten av livet bare fordi hun trenger den nå når hun er tre måneder. 

    Har også vært ekstremt påpasselig med å ikke havne i situasjoner der det begynner å tippe for henne de siste dagene, og når jeg har unngått det syns jeg faktisk allerede jeg har en valp med litt lavere puls. Tusen takk for gode råd der også. 

    • Like 1
  6. Takk for godt svar - det er litt den retningen jeg prøver å gå med aktiviseringen, så da får jeg bare fortsette med det.

    Det eneste jeg ikke har gjort så mye er å hjelpe henne med å falle til ro umiddelbart etter aktivisering, dvs. putte henne i grinda. Jeg har jo så lyst til at hun skal greie å legge seg og slappe av på egen hånd, så da gir jeg henne ofte den muligheten først. Men det er mulig det er litt mye forlangt foreløpig. Jeg burde kanskje heller bare ta den avgjørelsen for henne, og programmere inn vanen at når vi har vært ute eller trent eller gjort hva som helst, da legger oss og sover.

     

     

  7. Jeg har en 13 uker gammel fuglehundblanding, som jeg nå står litt fast med. Dette er andre gang jeg har valp, og med den forrige var det stort sett bare å følge boka, beholde roen, jobbe positivt og gjøre ting så riktig som mulig så falt det meste av lydighet, ro og trivsel på plass rimelig raskt. 

    Med den nye er det imidlertid en heelt annen historie. Denne valpen er på en helt annen planet hva energi, vilje og det jeg tror er generelt stressnivå angår. Hun har veldig vanskelig for å roe seg og trenger stort sett hjelp til det, ute girer hun seg ofte sakte med sikkert opp til hun går i svart (løper rundt sin egen akse, bjeffer på en litt sånn sinna på verden-aktig måte til det nærmest blir kvekking, kaster seg målløst i selen i alle retninger) og jeg bare må avbryte ved å løfte henne og bære henne enten hjem eller til et rolig sted for å prøve å roe henne. Til og med det å få et tyggebein girer henne opp og blir en kilde til høyere stress - ikke mindre, som man jo kunne håpet på.  Har også begynt på valpekurs, der jeg fikk en grei bekreftelse på at min var i en helt annen vilterhetsliga enn de andre valpene.

    På andre områder er hun en mønstervalp vil jeg si - begynner å bli ganske husren, sover hele natta, tillitsfull overfor folk, virker ganske uredd, biter forholdsvis lite (når hun ikke er oppkava), virker veldig komfortabel i hjemme alene-treningen der hun faller til ro etter fem minutter, kan være ganske fokusert når vi trener og lærer lett (igjen - når hun ikke er oppskrudd så klart).

    Spørsmålet mitt er egentlig dette: Bør jeg slappe av, bare stå i det og tenke at denne hunden tross alt akkurat har blitt tre måneder, er av høyenergi-raser og må få litt tid på seg til å kontrollere hodet sitt? Eller bør jeg allerede nå se at dette er en hund som kan utvikle stressproblematikk og ta det litt på alvor (få adferdsekspert hjem eller noe sånt)? Hvis siste er tilfelle kan det jo være lurt å starte tidlig tenker jeg.

    Hva ville dere tenkt? Hva er andres erfaringer med høyenergi-raser som valper?

  8. Hei!

    Jeg har en 10 uker gammel valp som spiser på alt. Jeg skal begynne alene-trening snart, og området jeg tenker den skal være på har litt ledninger og stikkontakter der stikket ligger oppå gulvlistene. Det jeg lurer på er: Finnes det noen smarte måter å sikre dette på utover å fjerne alle ledninger før jeg går? 

  9. Forresten, et tips som kaaaanskje kan hjelpe: Jeg ga min en kjapp godbit (vi endte på et halvt knekkebrød) hver gang jeg gikk istedenfor kong eller andre distraksjoner som tok tid. Når jeg ga henne kong eller noe annet som tok tid, virket det som hun ikke forholdt seg til at hun var alene før den var ferdig - og da kom plutselig sjokket. Det var liksom bedre at hun var bevisst det faktum at vi gikk når vi faktisk gikk, og at det i det minste fantes noe bra ved det (ref. godis).

     

  10. Jeg hadde samme erfaring med min engelske springer. Hun kunne greie åtte timer fint i lange perioder, men i andre perioder greide hun ikke tre før hun begynte å ule og pipe. Hun var også en sånn som ville være med overalt - en ordentlig dilter, jeg gikk aldri på do uten at hun satt utenfor døra og venta. 

    Jeg har dessverre ikke noen fasit på hva som var årsaken, men for hennes del tror jeg det generelle trygghets- og stressnivået hadde sitt å si.

    Min erfaring var at det ikke nødvendigvis alltid handlet om aktiviseringa i forkant, men mer hvorvidt hun følte seg trygg der hun var alene. I en av leilighetene vi bodde hadde vi store problemer, i den andre syns hun det var helt ok å være alene. På den ene hytta mi vekket jeg henne når jeg kom tilbake, på den andre sto hun klar til å bruse ut av døra når jeg åpnet den. 

    Dette ga deg ikke så mye tips er jeg redd, men jeg ville bare fortsatt å gjøre ting så riktig som mulig. De gangene vi hadde setbacks gikk vi på med grundig og riktig trening - og det funka. Tok litt tid bare. Og siden valpen bare er 6 mnd ville jeg ikke vært veldig bekymra foreløpig. Springere er jo ekstremt sosiale og avhengige av folka sine, så de er ikke de enkleste å gå fra. Men med noen problemer innimellom gikk det ganske bra gjennom et langt hundeliv, og jo eldre hun ble jo bedre takla hun det. 

     

×
×
  • Create New...