AnneAndrea

Vi har nylig kjøpt en valp som måtte omplasseres fra eier da tiden ikke strakk til men det ha oppstått kraftig allergi og vi kan ikke ha den. Jeg sendte melding til tidligere eier så de er klar over problemstillingen og de ønsker han tilbake men da ikke tilbakebetale noe av kjøpesummen. Jeg forventet ikke å bruke "angrerett", men jeg må jeg omplassere han videre da det ikke vil være mulig å ha det slik, verken for dyret eller menneskene. 

Hvordan går jeg videre? Jeg eier jo hunden og ikke noe annet står i kontrakten jeg ønsket å lage (de hadde ikke tenkt å skrive kontrakt) om problemer skulle oppstå slik som dette. Har de rett til å ta han tilbake uten å betale noe av summen tilbake? Har jeg som nåværende eier lov til å si at det ikke er aktuelt men heller omplasse han videre selv? 

! Ja, dette er en dårlig situasjon for alle parter.

! Og nei, dette er selvfølgelig ikke slik dyr skal behandles (bli kasteball). Desverre skjer livet noen ganger og det eneste vi kan gjøre er å prøve å gjøre det hele på best mulig måte og ta med seg erfaringene videre. Selv om ønsket har vært stort i mange år nå må vi være et dyrefritt hjem, det har vi lært dyrt nå. 

På 4/26/2023 at 11:34 PM, annanass skrev:

Siden du nevner allergivennlig, kanskje en av vannhundene kunne være noe? For eksempel Spansk vannhund, lagotto eller Barbet? 

Vær bare bevisst på at alle nevnte rasene jeg nevnte krever mye pelsstell, snøklumper i pelsen om vinteren kan være krevende. Men ett pluss at du slipper røytingen. Velger du å holde pelsen kort er det vesentlig mindre jobb, men kan da trenge dekken på fe kaldeste dagene. 

Jeg ser på alle disse tre rasene som fine familiehunder. Ikke for store, men heller ikke for små. Normalt aktivitetsnivå. 

Jeg har selv ei lita Barbet tispe på 15/16 kg. Hun klarer seg fint en lat dag i blant, men kan også bli med på lengre turer/skitur. Slapper godt av etter en tur. 

Alle rasene trenger til en viss grad noe mental stimuli, men trenger ikke overkomplissere det. Det kan være å trene på vanlig hverdagslydighet sitt, ligg, bli. Søke etter godbiter eller leke gjemsel. Kan også lære å f.eks søke etter andre ting. Forholdsvis lettlærte hunder. Jeg har med min overalt, enkel å ta med på besøk til andre også. 

 

Alle disse rasene liker å være med familien sin. Så jeg ville ha brukt mye tid på hjemme alene trening fra den er ung og økt lengden alenetid etterhvert. Tar du for lett på dette kan du risikere seprasjonsvansker. Tror dette gjelder de fleste familiehunder. 

 

De går vel under gruppe 8, apporterende. 

Takk skal du ha for flott svar

Jeg er fremdeles på utkikk så all informasjon kommer godt med. Vi har hilst på en del hunder (og katter) og merkelig nok, men positivt, har ikke frøkna reagert med noe allergi lignende symptomer så aner ikke om vi har vært for lite med hundene eller om det var et "engangstilfelle" med valpen som hadde trøbbel med allergi/pelsen/huden sin og dermed slapp ut noe som hun reagerte på eller hva det kan være. Vi fortsetter å både lete  og undersøke ?

1 minutt siden, Wilhelmina skrev:

https://www.anicura.no/for-dyreeiere/hund/fakta-og-rad/mental-stimulering-av-hund/

Nå skjønner jeg. Jo, slik stimuli tenker jeg de aller fleste hundeeiere gjør litt uavhengig av rase og størrelse så lenge hunden er interessert så skrev ikke noe om dette i innlegget. Da tenker vi det samme. 

2 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Tenkte vel mest på at de fleste hundre (kanskje med unntak av husky og lignende) setter også pris på mental stimuli, men du skriver ikke noe om hvilke planer du eventuelt har for dette.

Har du eksempler på hva du mener med annen mental stimuli? 

1 minutt siden, Wilhelmina skrev:

Mulig jeg misforstår, men jeg skjønner ikke helt motivasjonen for å skaffe hund hvis den eneste stimulien den får i hverdagen er turer frem og tilbake til barnehagen?

Om du leser er jeg i begynnerfasen, gjør min research, spør om råd og har hatt veldig medgjørlige hunder som var med overalt, også til og fra barnehagen da dette var både lov og noe alle gjorde der vi bodde på landet i 2010 så nok mosjon fikk de men var ikke interesserte i noe mer aktivitet enn dette.

Sikter du til at den eventuelle hunden "kun" ville blitt turkamerat og ikke blitt brukt til jakt/spor/trekk/agility ++ ? 

1 time siden, simira skrev:

De fleste hunder kan lære seg å være rolige inne så lenge de får nok aktivisering. Men valp og unghund vil trenge tid på å lære det, og kan være en utfordring. Har du vurdert omplasseringshund?

Turmengden høres grei ut for de fleste familiehunder, men noe av det verste jeg vet er de som binder hunden utenfor barnehagen i hentetid. Det er ikke trygt for hund eller barn, uansett hvor snill eller trygg hunden er. Plutselig har et barn vært kjip eller bare kommet for brått på hunden, fått et risp, og avlivingskravet er i gang. Eller du bare får en hund som ikke er trygg rundt barn etter en uheldig opplevelse. Så med mindre dere er to som henter og den ene kan passe hunden utenfor mens den andre er inne og henter barn, så fraråder jeg det.

Hvis du ikke har noe imot pelsstell så kan springer spaniel eller langhårscollie kanskje være noe? Eventuelt korthårscollie for den del. De er relativt enkle og greie hunder som ikke krever all verdens, så lenge de får nok tur. De fleste trives nok med litt hodetrim i tillegg hvis du har mulighet og kapasitet til det, men de er generelt gode familiehunder.

Omplasseringshund er absolutt flott så det er noe jeg ser på også ja. 

Godt inspill med tanke på hund som skal være med på henting og levering i barnehagen. Ser jo for meg en hund som er med overalt vi er da jeg er vant til dette men merker det er lenge siden jeg hadde hund og derfor er mye forandret. Det hadde vært på den måten hunden hadde fått nok mosjon i hverdagen men ser absolutt det du skriver!

Må kanskje revurdere aktivitetsnivået jeg har mulighet til å gi den eventuelle hunden og velge en annen rase derretter. Litt lenge alene vil den jo da bli også... ? Eventuelt må hverdagen legges om. Nyttige poeng absolutt. 

Heisann. Jeg har sittet i noen uker og lest nettet opp og ned etter en rase som kan passe i vår familie. Er det noen som kan tenke seg å hjelper meg til å bli litt klokere i denne jungelen av raser? ☺️ 

 Jeg har tidligere hatt shih tzu som ble 16 år og en chihuahua (som jeg desverre måtte omplassere etter to år da jeg måtte flytte til byen for å bli student og ingen leiligheter godtok dyrehold) men akkurat disse hundene passet ikke rase beskrivelsene sine helt da de var helt stille av seg, veldig lette å ha med å gjøre men ville bæres ofte men ikke noe annet "slitsomt". Altså, nesten ikke noe spesielt 'hund' i dem?

Jeg ser etter en rase som er en god "førstegangshund" av typen som er familievennlig da jeg har et barn på 4,5 år og som klarer å være rolig inne. En som ikke er en typisk bjeffete rase men som lett kan eventuelt trene bort bjeffing da jeg bor i leilighet i by. Vi har ikke så mye besøk av andre men de vi har besøk av ønsker vi ikke skal bli redde og "slitne" av å møte på et rabalder av lyd ved inngangsdøren. (Selvfølgelig er dette noe som må trenes uavhengig av rase men noen ha mer vakt og vokt enn andre, disse rasene har nok dere mer informasjon om enn meg) 

Helst en mellomstor rase av typen selskapshund, det er vel dét som blir kategorien om man skal ha en hjemme og turkamerat? Eventuelt allergivennlig også som kan møte kriteriene. 
Vi går mye turer i helger om været tillater det (6 km +/-) og jeg går ca 2 timers "tur" ved levering og henting i barnehagen i ukedagene (ca 10 km til sammen per dag) uansett vær da dette er min form for å skvise innn trening og mosjon i hverdagen uten at det tr for mye tid men er ikke noe spesielt mer sportslig av meg enn dette egentlig hehe

Av erfaring skjønner jeg det selvfølgelig har mye med hundens personlighet å gjøre også hvordan den vil matche oss og vi matche dens behov men tar i mot alle tips jeg kan få. Vi forhaster oss ikke til innkjøp av nytt familiemedlem. 

1 time siden, Pingeling skrev:

Synes det høres rart ut å gi diagnosen allergi på en 12 uker gammel valp. Det er jo så klart uten allergitest og uten utprøving for å finne ut hva det er valpen reagerer på siden den er så ung. Hvis dyrlegen har utelukket andre årsaker enn allergi, så kan de umulig konstantere at det ikke er andre allergener den reagerer på. Jeg synes også det er ungt å få symptomer, og tenker det er grunn til å tro det blir verre.

Jeg har hatt allergihund. Det var støv- og lagermidd, og selv om hunden ikke lever lenger, så sliter jeg fremdeles med tanken på hvordan hun hadde det. For meg var det også et mareritt, både økonomisk og følelsesmessig. Problemet er at allergi er vanskelig, og utprøvingen rundt symptomer er en lang prosess. Hver gang du tester ut endringer så må du la det gå noen måneder før du kan konkludere om det fungerte eller ikke. Det inkluderer testing av hud/pelspleie, testing av mat og godbiter, testing av medisiner...  Også går man der med en hund som lider, men man klarer ikke å avlive på grunn av litt kløe og noen ørebetennelser, for man har jo fremdeles ting man kan prøve. 

Jeg hadde ikke tatt den valpen dersom dyrlegen har konkludert med at det ikke er utvendig årsak som er enkelt å behandle. Selv ikke hvis jeg fikk valpen gratis. 

Jeg ville heller gått for renraset dvergpinscher som er registrert i NKK. Garantier om frisk hund får man aldri, men de fleste oppdrettere legger arbeid i å få sunne og friske kull, og må i allefall følge noen enkle grunnregler i NKK. Du kan også sjekke stamtavlen på dogweb, og en del helseundersøkelser er registert der. Da kan du finne noen som tester foreldredyrene for de vanlige lidelsene som rasen har, for alle raser har noe.

Blandingsavl er dessverre ofte gjort ved å parre tispa med en søt hannhund som har fått en rask årskontroll hos vet. Det er ikke ofte de kan dokumentere patellaundersøkelser og den slags, for myten om at blandinger er så sunne står dessverre sterkt fremdeles. 


 

Takk for svar. Uff, så leit å høre. Jeg skjønner godt du i dag tenker du aldri ville vært hunden og livet sammen den foruten men samtidig huske at hunden hadde det slitsomt med allergien sin. 

Jeg er enig med deg i dette. Det var også noe dyrlegen forklarte over telefonen denne eventuelle veldig tidskrevende, energislukende og trøblete veien mot å finne ut hva allergien kommer av. Eller kanskje heller utelukke hva den ikke kommer av. 

Jeg hadde Shih tzu i 16 år med stamtavle fra en god oppdretter. Hun fikk litt problemer med for stort hjerte i sine senere år (poetisk nok) og døde til slutt av kreft men et lagt hundeliv uten andre problemer heldigvis. Hadde jeg kunnet trylle hadde jeg selvfølgelig ønsket å få oppleve livet med en som henne enda en gang. Vi har fått et innblikk i hva vi ser etter i en hund denne helgen og det er vi uansett takknemlige for selv om vi desverre ikke har funnet den rette hunden for oss riktig ennå. 

7 timer siden, simira skrev:

Jeg ville ikke kjøpt en blandingsvalp som har hudproblemer allerede. Dette er en av grunnene til å gå for renrasede hunder med stamtavle. Visst har de helseproblemer de også, men hvis man ønsker en frisk rase så kan man sjekke at foreldrene er fri for de mest typiske plagene for rasen.

Det er ikke ukjent at pomeranian har mye allergi. Dvergpinscher (som de står som på norsk) har vel patellaluksasjon som den mest vanlige plagen, men det er generelt sett en frisk rase. Jeg ville kontaktet raseklubben og gått for en frisk og fin renraset dvergpinscher, det er mange fine og sunne av dem!

Kjøper du en valp med kjente hudproblemer får du ikke dekket noe på forsikringen som de kan si relaterer til hudproblemene, og det blir i utgangspunktet ekstra kostnader med fôr, men også potensielt behandling hos dyrlege og medisinering om det blir ille. Eller aller verst, avliving.

Takk for svar. Jeg tenker også som deg. Om det skal være masse problemer å ta tak i allerede kan det se mørkt ut for valpens og vår fremtid med tanke på diverse. Det er synd da valpen er et ellers nydelig eksemplar som virker som har et flott gemytt. 

Dyrlegen jeg snakket med i går anbefalte uansett å be om ny ordentlig helsesjekk selv om dette allerede er gjort før et eventuelt kjøp. Hun mente enten kan det være noe valpetrøbbel som ofte kan skje men løser seg relativt kjapt ettersom valpen vokser, eller det kan være tegn på et mer komplekst og komplisert underliggende kronisk problem som vil gjøre det hele litt mer trøblete, tidskrevende og ha sine økonomiske utfordringer.

Selv om vi har falt pladask for valpen denne helgen heller jeg mer mot å stå over kjøp for denne gang og lete videre. Vi har på ingen måte hastverk eller ønske om å 'ta det første og beste'. Men litt trist er det da vi håper hun får et godt liv og skulle jo gjerne ønske det kunne være sammen med oss. 

8 timer siden, Pingeling skrev:

Først og fremst: Du låner en valp fra oppdretter for å se om det fungerer før kjøp? Er det sånn å forstå?

Valper skal ha vaksiner, og ene vaksinen/helsesjekken skjer ved 12 uker. Hvis valpen ikke har vært til kontroll enda, så er det jo ikke noe problem siden den må dit i løpet av de neste dagene uansett. Hvis valpen allerede har vært der, så har oppdretter helsebok med vaksinasjonsbevis og dyrlegens notater. Da har jo denne kontrollen vært for under en uke siden, og hvis hud ikke ble sjekket så ville jeg ringt å hørt om det var mulig å komme tilbake å få gratis sjekk siden den første ikke var komplett.

Og dersom oppdretter ikke kan produsere bevis på at valpen er sjekket og vaksinert, så styr unna! 

Takk for svar. Ja, vi låner valpen denne helgen for å se ann. 

Valpen er sjekket for 12 ukers kontroll og har alt den skal ha. Dyrlegen har skrevet at plagene kom fra fôrallergi. 

Jeg har aldri vært borte i valp med fôrallergi før og alle disse "utslettene"/"flass partiene" på forskjellige steder rundt om på valpens kropp. Som skrevet anbefalte dyrlegen over telefonen i går å ta en grundigere sjekk før et eventuelt kjøp. 

Hei. Er det noen som har vært borte i ung valp med fôrallergi? 

Jeg låner en 12 uker gammel valp (miniatyr pincher og pomeranian), denne helgen for å se om det fungerer hjemme, har litt tørr hud, oppdretter har sagt at det kommer pga fôret. Valpene som ligner mest på far (miniatyr pincher) og derfor er korthåret har ikke dette problemet, men vet at to andre hunder, samme blanding (mer pomeranian gener med tykk pels) har samme problem og dette løser eier med å byte fôr i følge opdretter.

Vedlagt bilder. Har dette problemet under halsen, bak på nakken, litt i "lysken" innsiden av beinet. Virker som noe klistret fast i pelsen. 

Ringte Anicura for en gratis konsultasjon over telefon. Fikk anbefalt å få grundig helsesjekk av dyrlege før jeg eventuelt kjøper selvfølgelig.

Erfaring med noe lignende ? Kostnader igjennom hundens liv om dette er et kronisk problem? 

Takker for alle svar?

Heisann. Jeg planlegger å hente en valp i slutten av Januar 2022 men kan ikke ta meg fri fra skole som er nå 4 timer, 3 dager i uken. Jeg har en uke med henne hjemme. Hun er da 9 uker. Jeg tror egentlig det blir skole over teams men sånn i tilfelle det er oppmøte er planen er at hun kan ligge i bilen i bur og så sjekker jeg innom henne hver halvtime og lufter henne hver time. Er dette en grei løsning da jeg selvfølgelig ikke skal la henne være alene hjemme?