Sjøfugl

Jeg håper jo litt at det er noe som gir seg etter hvert, at det bare er en litt cocky tenåring vi har med å gjøre. Jeg har hatt flere hunderaser opp gjennom, også fuglehunder, men ingen har vært på denne måten. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre (er mest redd for å gjøre noe som forsterker atferden..)

Takk for innspill! Ja, mye av det kan skyldes typisk fuglehundoppførsel men mye er ikke det. Det med at hun bevisst (ikke på den klumsete valpemåten) blokkerer den andre hunden f.eks. Vi skjermer den lille hunden hele tiden, så hun har det fint. Men det er ingen tegn enn så lenge til at det gir seg, snarere tvert om. Så jeg lurer egentlig på om det er noe mer vi aktivt må gjøre, i tillegg til å skjerme lillehunden.

Vi har en vorstervalp - tispe, og en fire år gammel tispe lhasa apso. Vorsteren er veldig snill og lydig, ingen problemer på noen områder - bortsett fra når det gjelder forholdet til hunden vi hadde fra før. Hun bykser på henne, blokkerer og dulter inn i henne med vilje, "angriper"/herjer med henne når energien er høy både ute og inne. Hun har også et veldig ressursforsvar, og bjeffer om gamlehunden kommer for nære tyggebein/matskål/leker. I går feks, hadde jeg med et stort tyggebein til vorsteren og et lite til den andre, det endte med at vorsteren skulle eie begge tyggebein og bjeffet hvis den andre kom for nære SITT tyggebein. Gamlehunden sier ifra, men hun klarer ikke å matche energien/kraften/den fysiske tyngden som kommer fra vorsteren. Vi er selvfølgelig veldig oppmerksomme på dette, og stanser ethvert tilløp til dårlig oppførsel fra vorsteren. Vi skjermer gamlehunden så godt vi kan. Men - det blir ikke bedre heller, så jeg lurer på om noen har noen tips til hva vi kan gjøre?

Ja, enig i det - har etterhvert som jeg har blitt kjent med ulike små hunderaser sett at alle sammen (i hvert fall de som ikke er helt mikro) kan gjøre mye mer enn imaget deres tilsier.

Jeg var tilskuer til en slåsskamp i nabolagets hundepark her om dagen. To store polarhunder (malamutemix tenker jeg) hadde løpt fredelig rundt lenge, men plutselig gjøv den ene på den andre. Har ikke sett en så voldsom kamp før, hunden bet tak i ryggen og rev. De to eierne gjorde forskjellige ting - den ene fikk tak i hunden sin og fikk bånd på den, men eieren til hunden som angrep så ut til å ikke gjøre stort. Hun bare gikk rolig rundt uten å forsøke å få tak i hunden. Endte med at hunden som angrep sirklet rundt den andre hunden og eieren, og bet når han fikk sjans. Til slutt roet det seg, hunden fikk flenger men kunne gå. Hva skulle en eier gjort, og hvem av eierne gjorde evt. det riktige?

Jeg har bare hatt store hunder før, nå har jeg en lhasa apso. Den er liten, men kan bli med på alt en stor hund kan av trening, friluftsliv, fjellturer osv. Syns det er en ordentlig tøff og kul liten hund.

Er forøvrig veldig hundevant, jeg har hatt hund hele mitt liv. Bretons, vorsther, labrador, og nå en lhasa.

Hei, Vi skal få oss en hund nummer to. Fra før har vi en lhasa apso tispe. Denne gangen skal datteren min på 13 få hovedansvaret for hunden, den må derfor ikke være for stor. Hun er veldig hundevant ellers, og lar ikke hunder hilse når de er på tur alene. Jeg er veldig glad i lhasaen min, men de andre i familien ønsker seg en hund som kanskje er litt større, og som er mer leken og mindre "selvhøytidelig!:) Kriterier: - må kunne bo i leilighet. Bør derfor ikke være kjent for å bjeffe, og må kunne slappe av inne uten hage. Når det er sagt, så bor vi kloss inntil store friluftsområder og en hundepark med inndelte soner, så det er store muligheter for lange turer og aktivitet hver dag. - vi bor ved sjøen, så en hund som liker vann er ingen ulempe. - vil helst ikke ha en jakthund, fordi, vel vi jakter ikke, men også fordi jeg vil ha en hund som kan gå løs i fjellet. Lhasaen vår er super sånn sett. - hunden må kunne bli med på turer i fjellet og på skitur, og delta i agility og lydighet - bør være barnekjær da vi har to barn hvorav den ene skal ha mye ansvar for hunden. - aller helst ikke en rase som røyter mye, men det er ikke like viktig. - det er viktig at rasen er sunn. Vi har tidligere hatt en labrador, og aller helst skulle jeg nok ønske at vi fikk en til av han, men der var det mye røyting, mye allergiproblemer og stive ledd tidlig, og så er den jo også litt for stor for en 13-åring. Med denne listen kommer kanskje raser som yorkie, shi tzu og phalene opp - men for å gjøre det litt vanskeligere så vil far i huset helst ha en tøffere rase som ridgeback, korthåret collie, el. Finnes det mellomstore hunder som kan oppfylle kravene over, uten å være altfor liten og skjelven?