Maskot

Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress. Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek. Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen. Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen. Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn. Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag. Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg. Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet. Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen) Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag. Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park.

Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!

Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere. Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå. Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder. Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke. Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv. Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for. Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode. Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en.

Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry. Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter.

Tenker at 20-30k kommer til kort om hunden virkelig blir skadd og trenger kirurgi med flere dagers intensiv overvåking - men hva er sannsynligheten for det? En påkjørsel eller en virkelig alvorlig slosskamp? Alvorlig forgiftning? En vet ikke. Med for høy egenandel kan hende en aldri bruker forsikringen, ever. En kan ikke forsikre seg mot alt heller. Selv er jeg redd for å ta med hunden langt unna farbare veier. Redningshelikopter er en regning en bare besvimer av, og om igjen når en våkner og husker hvorfor en besvimte første gangen - om en ikke er så godt stelt at en har generøse venner med eget helikopter - for forsikringen dekker det ikke. Jeg vet om en norsk dame som ble milliardær da mannen døde. Bransjen han ble milliardær i? Forsikring. Forsikring er som Lotto. Det lønner seg for noen få spillere, det massive flertallet går bare i minus, og selskapet håver inn.

Mush har et råfor med alle vitaminer og mineraler til valp av medium størrelse, med rein, storfe og laks, og et tilsvarende voksenfor med elg og rein, men ikke noe juniorfor, så usikker på om en skal rett fra valp til voksen eller blande i en overgangsperiode. De er ihvertfall godkjent på smak av kjempesnuten her, som anbefaler Mush på det sterkeste, så lenge du har tilgang til fryser og kjølebag.

The ghost of Mr T er i ferd med å slippe taket og fly (pun unintended) avgårde for å finne en annen valp å demonbesette. Frykten for trapper er nær forduftet. Ede har rett og slett glemt hva som var skummelt med å gå opp trapp ca 70% av gangene vi møter en trapp. De andre 30% av tilfellene husker han at trapp er toppers til å tyne ekstra godis av muttern med litt drama. "Jeg bare trener til en strålende karriere innen reklame og på sosiale medier, fordi jeg er glad i deg," hevder Ede på konfrontasjon om han prøver være smart og narre muttern til å gi ham ufortjent mye snacks. Turbuss er et unntakstilfelle av trapp hvor han er så vant med å bli båret i armene ombord, han ser ikke noe poeng i å prøve gå ombord selv, og ender med å bli løftet og båret som den kongelige høyhet han er, fordi bussen alltid er forsinket og muttern vil ikke være den som bidrar ytterligere. Apropos turbuss, så er de ganske trange, og eneste plassen Ede får plass på er rullestolplassen i midten. Den er som regel ledig, så Ede ble lang i maska og leverte flere runder med avviksmeldinger da det satt en type i rullestol der i går. Først fordi: "Sir, you are in my spot! Sir..?" Fyren så ikke på Ede. Dette var en non negotiable for ham, og han ville antakelig ikke ha Ede i fanget. "Mom! He's in my spot!" Ingen forståelse fra meg heller. Jeg henviste ham til et stooort åpent rom mellom stroppene som holdt rullestolen på plass. Plenty av sitteplass på gulvet der. "This is outrageous!" mente Ede. Etter å ikke ha fått medhold fra HR aksepterte han dog å dele plassen ved å sette seg selv på feil halvdel. Nye avviksmeldinger kom da han ikke fikk til å legge seg ned mellom stroppene som holdt rullestolen fast, men måtte SITTE oppreist som en annen peasant. Omsider klarte han legge seg, men var ikke fornøyd og gjorde det klart og tydelig med en vedvarende intimkonsert, apassionato. Pianissimo, for han har forstått at bare muttern har makt og styrke til å ordne opp i sånt tull. Muttern, som kjenner sine egne begrensninger og Edes lune fryktet crescendo fortefortissimo av "HJELP MEG!" dersom Ede fikk øye på den lubne kvinnen med dreadlocks - rent statistisk sett antakelig vegan og medlem av PETA - så vi gikk av ved første og beste anledning for å bytte til en bybuss. Meget bedre. Tørrfor har dessverre sunket nok i verdi til å ikke lenger fungere som gå-fot-sikring i folkemengder. Må være taktisk fremover for å ikke se samme kursfall på NomNoms og råforboller. Ede er nemlig IKKE reservert overfor fremmede. Ikke litt engang. Kun hjemme på eget territorium han husker rasebeskrivelsen og er skeptisk til og vokter mot fremmede. Ute på hva han oppfatter som fellesarealer er han like utadvendt sosial som en golden retriever skal være. Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet, med andre ord. På fellesarealer er alle venner, og det er litt nervepirrende fordi han plutselig synes det passer seg å prøve hoppe opp på forbipasserende han oppfatter en connection med. Kort bånd og alert muttern har avverget pinlige øyeblikk, renseriregninger og begjæringer om avliving så langt. Trenger trene smartere på ferdsel i folkemengder. Midt i en sånn folkemengde møtte vi forøvrig en golden retriever Ede forventet et gjensidig hyggelig "Heisann, oss hunder imellom, hyggelig å se deg også!" anerkjennende nikk fra i forbifarten, men goldenen bare så på Ede med et iskaldt, nedlatende, hvem-tror-du-du-er-som-våger-se-på-meg-fnys, hvorpå Ede ble ekte lei seg og etter en kort prosessering av hendelsen forsøkte hoppe opp på nærmeste fremmede menneske for trøst. Mye trening og modning gjenstår før Ede er i stand til å bestå en Canine Good Citizen test, men han kommer nok dit omsider. Eneste bilder tatt på en uke. Ede har forventninger til bussen. Kanskje kommer den fortere om jeg legger meg?

Orijen og Farmina N&D er høyeste kvalitet tørrfor jeg vet om, men hunder vokser og lever og stråler og strutter og holder seg friske og glade på Royal Canine, Purina, Hills og Eukanuba også, selv om mange med sterke meninger mener de merkene der er nær likestilt med rottegift eller i beste fall bare bæsj 🤷🏼‍♀️ Alle tørrfor trenger vegetabilsk bindemiddel, ingen lager tørrfor av rene animalske ingredienser. Vær obs på at kornfrie for må ha høy nok andel av de riktige animalske ingrediensene, eller være tilsatt bl.a. metionin/taurin om de har for lite eller for lav kvalitet av animalske proteiner. Ikke alt "kjøtt" er kjøtt. Rester fra menneskemat som hjerner, bindevev, ikke alt som er like næringsrikt, men folk vil gjerne tjene penger på det. % protein betyr ikke at det er fullverdig protein. Det er lov å oppgi kollagene proteiner ved å navngi dyrearten og telle det under "protein" uten nærmere spesifikasjon. Mange markedsfører med "kornfritt" som om det gjør foret bedre, men når det består av brusk og bindevev og de bruker søtpotet og belgfrukter som fyllstoff, så oppnår de ikke en tilfredsstillende aminosyreprofil, noe som ledet til et massivt "utbrudd" av DCM: https://www.fda.gov/animal-veterinary/outbreaks-and-advisories/fda-investigation-potential-link-between-certain-diets-and-canine-dilated-cardiomyopathy Det er ikke så lett. Det er kanskje å banne i kirka, men de store merkene som RC og Eukanuba har forsket mest og vært på markedet lengst. De rasespesifikke forene deres er ikke tull, noe en vil erfare om en forer en Chihuahua med Yorkshire Terrier for. ..så om de har et rasespesifikt for til lapphund (eller liknende nordisk spisshund) vil jeg anbefale det når råfor ikke er et tilgjengelig alternativ.

Hva som har funket for meg med et par andre hunder er å ligge i forkant med å gi oppgaver å fokusere på, men det forutsetter at hunden kan endel, og føler mestring og er trygg på å få betalt for godt utført "arbeid". Har du sett Jesse på YouTube? https://youtu.be/P9Fyey4D5hg?si=YuoieJ-BIdstLPUs Øvelser til rallylydighet, freestyle, heelwork, ..., bare hunden har noe å gjøre, det vekker begeistring i deg og utløser betaling i form av oppmerksomhet, lek og snacks, og det er nok variasjon i oppgavene til at den ikke blir lei.

Lurer på hvorfor kjettinglenker har gått av moten. Lett etter og bare funnet en kjip, for lang, med nylonhåndtak. De er utrolig praktiske når en har villstyring. Ikke kan de tygges istykker, og med den deilige tyngden kjenner en hundens bevegelser umiddelbart, om en ikke ser på den. Når ble de avlegs? Ønsker meg en tykk og tung kort en med lærhåndtak.

Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd. Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans. 'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen.

My gawd! Tenkte jeg skulle være smart og be Ede om utgangsstilling uten godbit fremme. Han har tatt det på verbal cue uten håndsignal lenge, og har koblet at det fiskes opp godis fra lomma om den ikke er i hånden. Tiden var inne, trodde jeg. Middagen stod klar i en boks i hylla, men han så meg ikke sette den der, og den har stått der lenge med lokk på, så han koblet ikke fra lukten at det var tid for servering da jeg ba ham i utgangsstilling. Han bare så dumt på meg. Ba flere ganger. Fikk en halvhjertet sitt en halvmeter fra i 90 graders vinkel på håndsignal uten godbit. Han skulet mistenksomt på meg. Ga ham en matbit allikevel for å hinte om at de ville hagle om han bare gjorde som han fikk beskjed om. Ba på nytt om det samme. — Nope, mente Ede om det. Spin? — Okey da. Sakte, uengasjert, ikke en full rotasjon, men fikk en matbit for den. Twirl? — Fine. Ga en uengasjert, men håpefull twirl. Fikk matbit for den også. Ba ham om utgangsstilling høyre, fordi jeg tenkte han kanskje var mer interessert i noe han nylig har lært og ikke er lei av. — Ikke interessert. Brukte håndsignal og fikk noe halvhjertet, slapt, tregt, skeivt, og han satte seg seigt for langt bak. Fisket frem en matbit fra boksen allikevel. Målet er å få ham til å forstå at det kommer belønning selv om den ikke er i hånden, det ikke lukter fra lommene og jeg ikke har godbitpung på meg. Utgansstilling venstre? — Håner du meg?! La på håndsignal. — Hvor er maten?! Ede snuste demonstrativt på hånden, så foraktelig og bebreidende opp på meg og FNØS, som for å sette meg på plass om at han ikke er slaven min, it's the other way around, bitch! Jeg "hjalp" ham til posisjon med fysisk makt, eller forsiktig guidance med hendene, alt ettersom en ser det. Han var sur, men tok matbiten for "vel" utført oppdrag. Så tok jeg en matbit i hånden, og jaggu var det en som våknet, gitt! Kvikk og presis og rask og PÅ som en champion. Ingen slinger i valsen når det var godbit i hånden. Ba ham en gang til uten noe i hånden eller lomma. Han ble sint. Så gjennomført fornærmet av å bli utsatt for the AUDACITY fra meg. Å ***** be ham opptre som en sirkusklovn uten å gi ham lønnsgaranti kunne jeg bare drite og dra for. You had to be there. Det ansiktsuttrykket hans. Kroppsspråket. Lyden. Ikke snakk om at han ville nedverdige seg til å gjøre triks uten å VITE med absolutt sikkerhet at det ble betalt per triks i en faderlig fart. Resten av middagen står på hylla mens jeg revurderer life choices, metoder og strategier over en kaffe. Stemningen er til å ta og føle på her backstage i oppløpet til sportskarrieren og det ser mørkt ut for øyeblikket.

Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går. Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.

Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene.

Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp. Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam. Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen.