Lykkelii

Vi har selvfølgelig konferert med veterinær, dette senest i juni - men ut ifra dine erfaringer med inkontinens tror jeg vi skal forsøke en annen vet. Vi byttet veterinær for en stund siden, siden jeg helst ikke vil stresse ham mer enn nødvendig nå når han er blitt så gammel (14,5).Vi har derfor brukt en veterinær som kan komme hjem til oss det siste året, istedenfor å måtte dra ham med i bil og bort til dyrlegen han synes er så veldig skummel. Vedkommende som så på ham i juni hadde jeg inntrykk av at mente at det nesten er verdens største selvfølgelighet at en hund på den alderen lekker litt, og at det ikke var stort å gjøre med den saken. Tipset fra veterinæren var å klippe litt rundt i området der så det ikke nødvendigvis blir så mye urin i pelsen hans. I tillegg får han en kort dusj og vask av undersiden ved behov. Han går allerede tidvis på smertestillende (Onsior) på grunn av stivhet i kroppen, disse har ikke hatt noen innvirkning på lekkasjen han går med. Gir smertestillende ved behov. I enkelte perioder er det hyppigere enn andre, men normalt går han på smertestillende i 1-5 dager før det kan være opphold i ukesvis før behovet melder seg igjen. Men Rinexin, altså? Det bruker jeg jo selv for bihulene mine iblant ? Når det gjelder pusset skjønner jeg egentlig fint lite nå. Fikk sett ordentlig etter i går ettermiddag, og den skorpa som ligger der strikken har vært er helt fin - det samme er huden rundt. Ikke rød, og ingen puss å finne. Tørt og fint over hele. Skorpa har løsna litt i forkant nå og er i ferd med å falle av, og det er tørt og fint under der også - og normal farge på huden. Tror derfor jeg heller skal sjekke om det kan være forhudskatarr, som @roxie88 foreslår. Det har han aldri hatt før, men det er sikkert ikke helt usannsynlig at det kan være det. Om det ikke er det får jeg rådføre meg med veterinær angående dette også. Finner ingen andre steder hvor det kan komme fra, så da begynner jeg jo brått å tvile på om det faktisk kom fra ham i utgangspunktet eller om det er noe som er blitt sølt..

Øynene får i mange tilfeller et grått/lysere slør med alderen, ser det ganske godt på vår i alle fall. Her er hørselen borte nå, men han ser fortsatt ganske godt virker det som.

Bestevennen har på sine eldre dager begynt å slite litt med inkontinens, og lekker urin til stadighet. Vi har derfor gått til innkjøp av sånne magebind til hannhund, med strikk rundt på begge sider (Simple Solution Washable Male Wrap heter den). I tillegg til disse har vi to hjemmelagde, som rett og slett er oppklippede gensere som jeg legger vanlige nattbind inni. Han har disse på på natta og i den tiden vi er på jobb, men går ellers uten. Nå oppdaget jeg her om dagen at han hadde fått et lite "skrubbsår" etter strikken på disse vi har kjøpt (i det hårløse området i skrittet, bak lillemann), så de ble umiddelbart droppet og erstattet med de hjemmelagde vi har liggende som ikke har kanter som strammer. Har smurt et par ganger med Bacimycin på dette området, og fulgt opp ved å kjenne etter at såret gror. Er ikke så lett å fysisk se på det til enhver tid, på grunn av pelsmengden blant annet. Huden har hardnet noe (det mente dyrebutikken var helt normalt når jeg klagde på at strikken åpenbart må være ubehagelig for ham, siden han må "bygge" hud i de områdene strikken sitter - det gir for så vidt mening når de sier det) og det har virket som at ting er i ferd med å ordne seg - frem til i morges. På vei ut på morgenturen legger jeg merke til en hvit flekk på gulvet, som jeg tørker opp med papir. Dette ser ut til å være hvitt puss, og første tanke er jo at dette er nødt til å komme fra dette såre området. Puss vil vel gjerne si infeksjon, men er det så ille at veterinær bør kontaktes asap eller bør jeg rett og slett bare få skylt etter beste evne og forsøke å holde området tørt og rent fremover og se om det går seg til? Og burde jeg i så tilfelle bruke saltvann (dette er nok best til skylling, men en av de andre to til rens og vedlikehold, kanskje?), Klorhexidin, Bacimycin eller noe helt annet? Foreløpig er det kun den ene lille dråpen jeg har sett, men jeg skal benytte meg av muligheten til å se nærmere på dette så snart jeg kommer hjem fra jobb og han har lagt seg ned. Formen er foreløpig fin, og han virker ikke til å være øm eller å ha smerter i området når jeg tar på ham. Alle tips tas imot med stor takk.

Det er helt riktig. ? Tusen takk for at du tok deg tid!

Haha ja, det er kanskje noe i dette med gammel hund og nye triks. ? 13-åringen her får stort sett også gjøre som han vil, men akkurat dette med graving i hagen er noe mannen absolutt ikke synes er greit, så da må jeg forsøke å finne ut av den problemstillingen. ? Blir Felleskjøpet (kompostgjerde) og dyrebutikken etter jobb i dag da, kjølematte skal testes! ? Og vann får han selvfølgelig med ut (gjerne med masse isbiter i) de dagene han helst vil ligge i hagen. ?

Har brukt å gi ham lov når han finner seg et sted under en busk eller lignende når vi er på tur, men det må jeg kanskje vurdere å slutte med da? ? Ellers ser det nok ut til at løsningen blir et midlertidig gjerde, som kan fjernes når vi er ute sammen med ham så vi kan følge med. Tok ham på fersken i morges (han var fortsatt ute etter turen, jeg var inne og gjorde klar mat til ham) og da avbrøt jeg ham så snart jeg så hva han holdt på med. Han har egentlig aldri vært noen utpreget graver (graver med jevne mellomrom men vil ikke si det har vært veldig mye før nå når det har vært virkelig varme dager), og når han først gjør det er det rolige bevegelser og en og en labb han graver med - aldri denne ivrige typen med begge labbene og alt det. ? Han er 13 år nå, så det lille som er er det godt mulig at det er umulig å plukke av ham.

Har en firbeint som er svært glad i å være ute, og om han får muligheten ligger han gjerne ute hele ettermiddagen i ukedagene, eller hele lørdagen eller søndagen - så lenge været tillater det. Vi har en liten hageflekk med ca 50/50 platting og relativt nylagt plen, og han får ikke lov til å grave her, men gjør det allikevel. Har forsøkt å fjerne ham fra stedet når vi tar ham på fersken, men ikke kjeftet eller noe sånt. Er jeg for mild, siden han fortsetter å grave kort tid senere, eller er det rett og slett ikke noe vi får gjort noe med, annet enn å gjerde inn sånn at han kun får tilgang til plattingen? Tror han finner kjøling i den fuktige plenen når det er varmt, og det er vel og bra - men når han ikke kan la være å grave (han bruker å legge seg i gropene etterpå, så er sikkert kjøling han er ute etter), er jeg nesten nødt til å gjøre noe med det før stemningen i heimen blir virkelig dårlig. Føler meg så hjelpesløs med en hund som ikke kan styre seg med graving, i tillegg til en samboer som har lagt mye tid og energi ned i plenen, for å deretter få den gravd opp og rasert. Skjønner samboers frustrasjon veldig godt, men jeg blir så rådvill og hjelpesløs oppi det hele. Noen som har tips? Kan det fungere med kompostgjerde f.eks, eller finnes det noen andre teknikker som kanskje kan få en slutt på gravingen i det hele og det store?

Takk for svar. Vi er ganske nye hos dyrlegen vi bruker nå, men fra tidligere erfaringer tror jeg ikke han ville risikert å gjøre noe på bekostning av hundens ve og vel, heldigvis. Han virket veldig trygg på at denne runden med narkose ikke ville være noe problem, formen hans tatt i betraktning. Han hadde rett, fikk nylig en telefon om at alt hadde gått fint og at han er klar for henting klokken 15. ❤️ Enorm lettelse for ei som har gått med vondt i magen siden levering i morges, spesielt siden det egentlig ikke var en del av planen. Samtidig er det nok fornuftig å ta tak i sånne ting så fort som overhodet mulig, så jeg er glad de hadde tid i dag sånn at jeg ikke trengte å gå og grue meg mer enn nødvendig til en ny time. Plutselig endring i testiklene er definitivt skummelt. Jeg har dessverre ikke hatt for vane å kjenne så mye på disse (man lærer så lenge man lever), men jeg er trygg på at det ikke finnes andre kuler og skumle greier som er mulige å kjenne på kroppen hans. Nå skal de sende inn det de tok ut til analyse, så får vi se hva svarene sier. Når det gjelder vekt er jeg foreløpig ganske avslappet. Jeg lurer på om det er en Collie-greie, men han er ikke veldig ivrig på maten sammenlignet med mange andre hunder av forskjellige raser som jeg kjenner til. Han spiser som oftest, men helt siden han var valp har han vært litt vekslende til mat. Noen dager spiser han alt og har imponerende matlyst, andre dager kan han finne på å ikke ville ha alt han skal ha, og i helt ekstreme tilfeller spiser han ikke på to-tre dager uten overtalelse. Sistnevnte er gjerne i perioder hvor det er løpetid i området, så forhåpentligvis ordner dette seg nå.

Hei! På forhånd beklager jeg for det som kan bli et noe rotete, langt og uoversiktlig innlegg - jeg har så mange spørsmål og tanker akkurat nå, og greier ikke helt å sortere. Oppdaget for en liten tid tilbake siden at vår 13 år gamle Collie har en testikkel som er 2-3 ganger større enn den andre. Han har ikke vist tegn til ubehag ved denne når den blir undersøkt, og var helt avslappet under undersøkelsen hos veterinær i dag. Stakk innom veterinæren for sjekk i dag, og det hele eskalerte og ble avgjort ganske fort og gæli'. Bestevennen er nemlig igjen hos veterinæren nå da veterinær ikke likte hverken form eller konsistens på denne kulen. Det blir altså kastrering i dag, og hønemor her er helt på tuppa over risikoer både ved narkose, og eventuelle komplikasjoner i ettertid. Hva kan jeg forvente når en så voksen hund plutselig ikke er en "ordentlig" hannhund lengre? Han har et helt herlig vesen og er rolig, snill og glad som dagen er lang. Jeg tror ikke atferden vil endre seg nevneverdig med tanke på at den allerede er så "etablert", annet enn at han kanskje fatter mindre interesse for andre hunder, samt markering og snusing etter hvert. Det som virkelig skremmer og plager meg akkurat nå, er faktisk narkosen. Det gikk helt fint i høst når han var inne til tanntrekk (hadde et par dårlige tenner), men med tanke på alderen hans skremmer dette vannet av meg. Han er i fin form og er ellers frisk og rask, plages ikke med muskler eller ledd og er veldig lett på tå. Han blir selvfølgelig fortere sliten på sine eldre dager enn da han var yngre, men alt i alt er inntrykket til både oss og veterinær at formen og allmenntilstanden er svært bra. Hvilke komplikasjoner kan man risikere ved kastrering generelt, eller kanskje spesielt ved en så moden alder som denne herremannen er i nå? Noen som har vært gjennom lignende og kanskje kan komme med noen gode råd eller trøstende ord?

Herlig, tusen takk for svar! Har sendt en forespørsel til en av veterinærene her i Oslo som ser ut til å holde på med dette, så da får vi se hva hun sier. Det beste hadde jo vært om han slapp utfordringer rundt denne prolapsen i det hele tatt, selv om de utfordringene han har ikke ser ut til å plage ham. Tusen takk for tips igjen dere, dette hjelper masse! ?

Bor i Oslo, så det bør ikke være umulig å finne noen kan jeg tenke meg? Dette har jeg aldri hørt om faktisk, helt genialt! Tusen takk for svar! ? Får jeg lov til å spørre hva man kan forvente av kostnader ved slik behandling? Skjønner at det varierer fra hund til hund selvfølgelig, men er det vanvittig kostbart (flere tusen per behandling) eller overkommelig?

Hei! Er det noen der ute som sitter på litt erfaringer rundt dette med skiveprolaps på eldre hund? Har en 12 år gammel Langhåret Collie som nylig har fått "påvist" dette, i forbindelse med røntgen av hofter. Hadde mistanke om artrose eller HD, men veterinæren var imponert over formen hans med tanke på alder, da det knapt var forkalkninger å se. Det er jeg veldig glad for! Det de dog så litt på, var at mellomrommene mellom ryggskive 4 og 7 eller noe var litt tette, og at det kunne ligne på en prolaps - men det kunne også være måten han lå på på bildene, sa han. Etter å ha undersøkt litt rundtom på nettet tror jeg det er prolaps, men det er lite info å hente fra en veterinær som ikke er særlig snakkesalig når jeg spør, dessverre. Han er noe ustødig innimellom, og virker noe svak i bakparten da han av og til er litt treig med å få rumpa med seg når han skal stå opp etter å ha sovet - men ingenting tyder på at han har vondt eller nevneverdig ubehag, han ser bare litt overrasket ut innimellom om han plutselig mister kraften i bakbeina et kort øyeblikk eller sjangler litt. I tillegg lekker han noen få dråper urin om han er oppspilt, stresset eller nervøs. Han virker alt i alt til å være i veldig fin form (dette sier veterinæren også), er mer enn gjerne med ut på turer og vil helst ikke inn igjen etter endt tur heller. ? Det eneste jeg har reagert på er det at han tidvis er noe ustødig, og at han har en tendens til å ikke alltid løfte beina skikkelig når han går, men dette tror jeg også kan henge igjen fra tidligere eierskap - de siste årene før overtakelse har han vært vant til kortest mulig turer, hvor han kun får gjort sitt fornødne før han må inn igjen. Ingen problemer med nakke eller bevegelighet her. Det kan nok også være vesentlig å nevne at han for noen år siden hadde en periode hvor han tydelig viste at ryggen var vond, ved å glefse om noen klemte ham over ryggen.. Dette ble nok aldri sjekket den gang dessverre, men dette har han ikke vist antydning til siden han kom til meg for noen måneder siden. Jeg er egentlig bare ute etter litt erfaringer rundt dette fra noen som kanskje har opplevd det med sin egen hund. Operasjon er ikke et alternativ i hans alder, og jeg vil aller helst unngå å legge ham i narkose flere ganger om mulig. Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe ham her - kan bakparten trenes opp noe ved hjelp av f.eks gåing i ulendt terreng eller lignende? Han kan ikke fordra bading, så svømming er dessverre ikke et alternativ.

Vært en runde, men gjerne 3-4 ganger per tur. Fikk dusja av og tørka ham godt i går, så tar vi en skikkelig runde når dette er helt over tenker jeg. Han virker fin i dag, var også ute med ham to ganger i natt uten at det var noe mer.

Hei! «Nybakt» eier av en 12 år gammel langhåret Collie her. Han har vært til tannrens og under sedasjon/narkose i dag, hentet ham rundt 16:00. Var overraskende kvikk ved henting og har vært fin hele ettermiddagen forholdene tatt i betraktning, dog med litt piping og syting. Matlysten har vært fin, og han har fått i seg vann også. Avføringen på første turen etter veterinærbesøket var fast og fin, men nå når han begynte å pipe igjen tok vi en ny tur ut - nå er det slimete, bløt avføring. Har googlet litt rundt og kommet frem til at dette kanskje ikke er helt uvanlig, men jeg får så vondt av ham når det er sånn her. Problemet med denne lange pelsen er jo også at mye sitter igjen i den etter endt dobesøk, og ved forsøk på å tørke bort noe av dette sølet gir han tydelig uttrykk for at mine forsiktige forsøk med våtservietter der bak er ubehagelig. Er dette vanlig? Jeg vet han har vært sånn i alle år og ikke liker å bli tørket bak, men kan det være noe annet galt her? Hundene blir vel såre der bak akkurat som oss ved løs mage? Han har vært til sjekk hos veterinær for et par uker siden - det eneste hun kunne peke på var tannhelsen, ellers hadde hun inntrykk av at han var frisk og rask til å være en herremann på hans alder. Håper noen med litt mer erfaring har noen kloke og/eller trøstende ord her, til ei som plutselig ble skikkelig hønemor når voffen kom i hus.