O1234

10 minutter siden, Neelusen skrev:

Er det nok med en meter til samojeden? En venninne av meg som bor nesten på samme plass som oss ønsker seg en samojed. 

Vi bor på toppen av en bratt tomt og gjerdet står på kanten så skal nok mye til for at hu faktisk hopper over. Men man vet jo aldri. Løpende risikovurdering... Jeg tørr ikke la hu ikke løpe fritt i hagen i skumringen f.eks da det er mer dyr ute osv.

Edit: Samojeden KAN ha mindre jaktinstinkt da. Mange lar de gå løse og det går fint. Vi kan ikke det da det er full rullgardin ved spesielt rådyr. ? Hu loser som en rådyrjakt-hund så skulle nesten tro det er blanda inn Drever eller noe ?

11 minutter siden, Neelusen skrev:

Ja vet det. Oppdretteren sa det til oss også. Og at de har en av knapp når de er inne for da vet de at da er det avslapping. 
Med et gjerdet på 180 cm høyt er det da trygt å la den springe løs i hagen? Vil jo ikke ta noen sjanser. 

Det er vel aldri noen garanti! Det er vel en løpende risikovurdering. Hør med oppdretter hva de sier og anbefalinger!

Vi har 1 meter høyt gjerde som "backup" i tilfelle hu forsvinner ut ei åpen dør eller hu klarer å rive av seg halsbåndet da hu står på wire.

Er vi der sammen med hu lar jeg hu løpe løs.

Akkurat nå, Neelusen skrev:

Hehe ja det er jo sant, men det høres så voldsomt ut ? det er liksom måten det blir sagt på. Men ja. 
Vi får som sagt ikke noe støtte blant familie og enkelte venner. Og så er jeg redd vi blir veldig upopulære naboer dersom vi skaffer oss husky med viten om at det er sau og høns her alle plasser. Men vi har stort tomt da ? 

Da får dere bevise de det motsatte da min erfaring med de polare rasene er at de er meget avslappet og rolig i heimen (hvis de blir mentalt og fysisk tilfredsstilt).

Det går nok bra bare dere passer på. Husk at gjerdet også bør gå dypt. Kjenner ikke SH 100% men samojeder er gode gravere!

Skal den stå ute alene bør vel gjerdet være 180 cm høyt og 20 cm dypt. 

Akkurat nå, Neelusen skrev:

Det er mye jobb med de og de er farlige for andre dyr. At andre barn som ikke er i familie kan fort bli et bytte osv. Ufortjent dårlig rykte. 

Misforstå meg rett men mye jobb er det jo (Det er vel litt av poenget).

Farlige for andre dyr er det jo ? det er vel en grunn til at det ikke er lov å legge ut bilder av SB uten bånd på Sibirsk Husky Norge på Facebook ?

Etter hva jeg har forstått har Sibirsk Husky ekstremt jaktinstinkt fordi de ble sluppet løs i sommerhalvåret da chukchifolket ikke hadde behov for trekkhunder da. De som overlevde i naturen av å jakte og drepe vilt ble tatt inn igjen på høsten og da naturligvis avlet videre på.

Jeg har aldri hørt om det der med barn ? hadde dog aldri sluppet min hund sammen med ukjente barn uten bånd. Men gjelder ikke det alle raser?

Hva er de dårlige ryktene husky (polare raser) har egentlig?

Jeg har samojed og brukte en shampo fra felleskjøpet til 49,- på den årlige vasken.

1 minutt siden, Neelusen skrev:

Vi er veldig aktive og går mye i fjellet, huden skal brukes til trekk og kløv  

Eneste minuset med drømmerasen er jaktinstinktet. Som vi ikke får gjort noe med dessverre. 

Flott! Kjøp SB!! ? Dere klarer å håndtere aktivitetsnivået. Vi har bruks-samojed og baby og klarer det fint.

Personlig ville jeg kjøpt av oppdrettere som bruker hundene sine aktivt og har god pels kvalitet. 

Jaktinstinktet er ganske enkelt å håndtere. Bruk bånd og fest det i magebelte med strikk! Ha bra gjerde med port! 

Planlegger dere å bruke brukshunden til noe bruks? Trekking, snørekjøring og kløving?

Hvorfor ønsker dere akkurat denne type hund? Ja dere klarer nok å ha en polarhund uten å bruke den, mens et er vel kanskje litt dårlig gjort ovenfor hunden hvis dere ikke skal bruke den til det den er avlet frem til?

Hvis det er for utseende sin del ville jeg prøvd å finne en annen rase ?

1 time siden, ebmille skrev:

Trenger tips ift foring av valp.

Valpen får for tiden Mush. Jeg begynte å blande inn litt Labb tørrfor (typ 1/3 eller 1/4 av rasjonen), noe valpen elsket i starten, men nå lar hun tørrforet ligge. 
Trenger egentlig tips til et tørrfor med god smak, og som ikke er så veldig stivt i pris (Mush er liksom ikke billig, så ønsker i utgangspunktet ikke å fullfore på det). Grunnen til at jeg ønsker å fore med tørrfor i tillegg er fordi da kan jeg bruke foret til trening også. Men da er det viktig at dette er noe hun liker godt?

NRK-Hundetrener-Maren anbefalte i podcasten sin å ikke drive å bytte for hele tiden. Det var bedre å heller i en periode lage litt mindre porsjoner slik at hunden var litt sulten da den var ferdig med å spise.

34 minutter siden, EBV skrev:

Min hund fikk autoimmun hjernehinnebetennelse i begynnelsen av november og skulle gå på kortison i 4-6 mnd. Han skulle ha 20 mg morgen og kveld t.o.m. februar og deretter begynne å trappe ned på dosen. Dessverre tålte ikke leveren hans kortisonbehandlingen og når vi oppdaget det i slutten av januar var det for sent. Mistet han 11 dager før han ble 1,5 år ? Dyrlegen sa hun hadde aldri behandlet en hund som reagerte så kraftig på det. Jeg leste litt på noen dyrlegenettsider etterpå og enkelte hunder er visstnok "over-sensitive" for kortison. 

Sjako ble veldig tørst av å ta de, noe som er en helt vanlig bivirkning, og dermed ble det selvfølgelig også mange tisseturer i løpet av en dag. Ca hver 2-3 t. Han måtte ut 1-2 ganger i løpet av natta også. Mange kan bli forferdelig sultne av å gå på det og spiser/stjeler alt de kan få tak i, men det gjorde heldigvis ikke han. En annen bivirkning er muskelsvinn og han mistet ganske mye på de 2,5 månedene. Men bortsett fra de tingene var han akkurat like glad og spretten og leken som før han fikk hj.h.betennelsen. Symptomene han hadde før han fikk diagnosen (feber, stiv og vond nakke) forsvant bare 6-7 timer etter at han fikk første kortisondose intravenøst på dyreklinikken der de tok spinalprøven og han fikk ingen problemer med det mer.

Beklager kjipt svar på det du spurte om, men jeg ville bare gjøre deg obs på det med at leveren til Sjako ikke tålte kortisonen. Håper din hund blir helt frisk igjen ?

Huff så trist! ? Håper det går bra med deg / dere!

Tusen Takk som deler!

Hvor mye veide din hund? Jeg tror vi gir dobbelt så mye. To tabletter. (24 kg hund)

Ja vi merker veldig mye til tørstheta her. Det drikkes flere liter vann hver dag og masse tissing. Har til og med tissa inne da vi ikke fulgte med stakkar! Vi var ute 3 ganger i natt. 

Hu her er fortsatt veldig slapp og sliten. Vil helst ligge ute i hagen eller ute på verandaen og vil ikke leke eller lignende.

Når vi er ute på tur er hu ganske fin form. Traver lett og er interessert i buskas og lignende. Hu trekker ikke lengre og stopper med en gsng det er motstand i sela. Hu er trekkhund og vanligvis jobber hu ganske fint på tur. (Bare så det er sagt ønsker jeg ikke at hu jobber nå, poengterer bare at hu ikke er normal ?).

For oss er bivirkningen med høy stor appetitt en velsignelse da hu trolig pga sykdommen blitt veldig tynn.  

Hei,

Unghunden i huset (1 år) har blitt diagnostisert med hjernehinnebetennelse. Har startet med kortisonbehandling som kan vare fra 2 mnd til 6 mnd med mulighet for tilbakefall.

Noen som har hatt hunder med det samme som kan dele erfaringer?

Ble de helt friske?

Mange tilbakefall?

Varige mén?

Hvordan gikk behandlingen? Bivirkninger? Hvor "friske" og kvikke var de?

Hei,

har også samojed og høres ut som du beskriver min hund. Ett år nå og ting begynner å bli bedre..

Jeg ville kjøpt en god trekksele+strikkbånd+magebelte og la hunden få utfolde seg selv når du løper. Anbefaler også snørekjøring og sparkesykkel hvis hunden er skikkelig ivrig! Det er artig! Jeg har også lest i en bok om stress hos hunder (husker ikke navnet) at løp i trav er stressreduserende. Dette har jeg også erfart med stressballen min (unghund).

Også ville jeg trent på å gå pent med halsbånd / tursele. Men jeg ville ikke trent det ved å stoppe når hunden trekker. Heller fokusere på å belønning og gjøre deg selv interessant.

Atter en tråd om biting i båndet?

Vi har slitt en del med biting i båndet med vår samojed på 9 mnd. Vi gikk nok litt langt, litt for ofte som trolig resulterte i en del stress som igjen resulterte i biting. En periode klarte vi ikke gå en liten tur rundt nabolaget uten at det endte opp i biting. Vi har nå stressredusert ganske mye, vi går ikke like lange turer ofte og vi prøver å stimulere mentalt i stedet for fysisk.  Vi har også jobbet masse med oppstart og avslutning av lek og slipp. Nå kommer det bare om vi løper, går på ski, eller at hu blir usikker og redd.

Det virker som for meg at dette har blitt en reaksjon på stress og overkok i hue eller det at hun ikke får viljen sin.

Noen eksempler på hvor biting og klikk oppstår:

- Vi var ute på tur med spark før første gang her en dag i jula. Samboeren holdt i båndet mens jeg sparket rolig ved siden av. Alt gikk fint helt til samboer for morroskyld satte seg på sparken. Da ble det fullstendig klikk med biting, bjeffing og kvekking. 

- Samme skjedde da vi var ute å gikk med sykkel. Da vi byttet på hvem som syklet og hvem som holdt i båndet ble det klikk.

- Hvis vi går med henne og "tar i" og løper opp en bakke. Det starter også hvis vi løper eller jogger generelt.

- Hvis vi leker i hagen (jaging og tulling)

- Hvis hu ikke får spise stein, bæsj, søppel, pinner ol.

- Hvis hu har badet og ikke lengre får bade (i sjøer og elver)

- Hvis hu ikke vil inn igjen etter tur (typ 10 meter fra huset)

- Hvis hu ikke vil gå lengre fordi hu vil se på f.eks fugler eller andre dyr

- På skitur starter turen som regel veldig fint. Hun kan løpe og trekke i 0,5 - 1 km også kan hun begynne å klikke på båndet hvis vi passerer noen, møter noen, om vi stopper og skal starte igjen, hvis vi snur og lignende. Vi holder skiturene korte og prøver å avslutte turen før hu blir sliten og lei.

Hvordan vi håndterer det når biting oppstår

Tidligere når stressnivået var på topp funket ingen ting. Vi har prøvd å vente det ut, slippe godbiter i ansiktet slik at hun må gjøre godbitsøk på bakken, sitt og ligg kommandoer, bære hu hjem, bære hu 10 meter, prøve å roe henne ned med å "sitte ryggsekk" og kose på brystet, stå på båndet, knyte hu fast i lyktestolper og vente. Problemet er at hu tygger over båndet hvis hu får drive på så endte som regel med at jeg beskytter båndet med henda (Da tygger og biter hu som regel meg på henda.).

Nå for tiden slutter hun som regel ved at jeg sier "nei" eller "Nå er det nok" også venter vi litt før vi går videre. 

Til slutt

Noen som har noen råd om hvordan vi skal jobbe med dette videre?

Bør vi slutte helt med jogging og skitur eller bør vi gjøre det og jobbe med problemene?

Bør vi kontakte noen for å hjelpe oss med disse problemene eller kan vi regne med at det går over av seg selv?

18 timer siden, simira skrev:

Selv om hun løper til bilen og ellers slapper av i buret ville jeg jobbet med det. Siden det er farten hun ser ut til å reagere på så tenker jeg bilsyke, men jeg kan jo ta feil.

Hvis dere skal bytte bil med det første så ville jeg faktisk skaffet buret dere skal ha der og begynt å jobbe med det, og samtidig droppet å kjøre bil fram til dere har byttet bil og hun er trygg og komfortabel i det nye buret. Da har dere ihvertfall alle forutsetninger for å starte på scratch!

Dere kan også gjerne prøve å dekke til, det kan godt være det hjelper. Det skader ihvertfall ikke å prøve.

Yes! Men da har jeg noe jeg kan teste ut!

Takk for svar ?

Akkurat nå, simira skrev:

Det hender sånt går over med trening og alder, men kanskje ikke alltid.

Hvor sitter hun? Bur eller bagasjerom?

Er buret stort nok, har hun god nok plass?

Det er vanskelig å gi gode råd uten å kjenne hunden og situasjonen, men jeg ville startet med å sørge for et komfortabelt bilbur som er et trygt sted. Ta det inn i huset en stund, gi måltidene der, og lær henne å slappe av der. Ta gjerne en måneds pause fra bilkjøring om det er mulig.

Når hun er trygg og komfortabel i bilburet ville jeg også jobbet med trygghet rundt bilen, altså være rundt bilen uten å kjøre. Inn hvis hun selv velger/tar initiativ til å hoppe inn.

Når du først skal ut å kjøre igjen, så snakk med dyrlege om bilsyketabletter som hun kan få på forhånd, så hun ikke får den negative opplevelsen med bilsyke som hun antagelig har. Jo lengre pause fra bilkjøring, jo bedre sjanse for at en ny tur uten bilsyke/stress vil sette seg.

Håper det ordner seg, slitsomt med bilsyk hund!

Hei og takk for svar! ?

Hun sitter i bilbur i bagasjerommet. Det er romslig men kanskje litt lavt under taket. Vi skal bytte bil snart og samtidig bytte til et høyere bilbur. Men hu har god plass til å snu seg rundt og bytte stilling og ligge. Men hun har ikke mulighet til å strekke seg ut. Hu ligger ikke så lenge bilen kjører over 60 km\t. For meg virker det som det er lyden som skremmer hu. Eventuelt bevegelsene utenfor som raser forbi. Kan det for eksempel hjelpe å dekke til slik at hun ikke ser ut eller tror du det kan gjøre det verre?

Hu hopper frivillig inn i buret og løper gjerne alltid mot bilen hvis hu ser den. Vi trente mye på det her i starten (både med buret utenfor og i bilen) da hu ikke ønsket å gå inn i bilen som valp. Er en bildør åpen hopper hu inn og lukter og romsterer. 

Godt tips det med å få hu til å slappe av inne i huset. Det skal jeg prøve, Men hu slapper av og sover gjerne hvis vi har vært på butikken eller på besøk til noen der vi ikke kunne ha hu med inn.

Det er fult mulig å la hu slippe kjøre bil over en lengre periode, men det blir litt kjedeligere turer da vi ikke har noen skog i umiddelbar nærhet ? Kan jo være verdt å prøve det også!

Så du trur hun er bilsyk altså?

Hei,

Jeg har en samojed på 6 måneder som alltid har vært veldig redd for å kjøre bil. Jeg har trodd (av uvitenhet) at dette kom til å gå over av seg selv, men virker ikke som det går over.

Hun verken piper, bjeffer eller uler. Hun bare sitter der å ser panisk ut. Noen ganger hvis det går fort eller når det er mørkt sitter hun å biter i gitteret. Hun har aldri spydd eller gjort fra seg i bilen.

Hun hopper gladelig inn og ut av bilen og har ikke noe problem med å sitte der å vente hvis vi er inne i butikken.

Noen som har noe tips på hvordan vi kan gjøre bilkjøring bedre for a? Vi kjører veldig mye bil på tur så totalmengden stress blir relativt høyt. I fremtiden vil det bli en del langkjøring for å dra på tur mange timer hjemmefra.

Min erfaring som selger på finn er at man alltid bør få forskuddsbetaling og alltid sende i posten med sporing (for å bevise sending og henting av pakke).

Mye pruting og skambud, men ignorer det bare.

Har god erfaring med fiskekaker og falukorv (av kalkun (lite fett og salt!)) der det er behov for bra godbiter (bybildet og kurs). Hjemme bruker jeg hva som helst som er billig fra dyrebutikken.

På Tesla (og sikkert andre EL-biler) kan man ha på kjøling inne i bilen selv om bilen ikke er på. Litt søkt, men tenkte det var greit å informere om det hvis dere ikke visste det.

Lykke til!

12 timer siden, sheltiemamma skrev:

Valpen vår er nå snart 4 mnd. Mye begynner å gå seg til, men en ting som er frustrertende er at morgenen starter 5.30. ? 

Det kan hende det er katten som er medskyldig i å vekke ham, evt er det bre hans morgentid. Har forsøkt å ta ham opp i sofaen med meg for å sove videre der, men det funker bare kort tid også må han på do. Går vi rett ut med ham, blir han så våken at det er full rulle i lang tid, så ingen håp om mer søvn. 

Er det noen her som har hatt samme problem og som har hatt effekt med ett eller annet triks? 

 

Sliter fortsatt med vår (snart 5 mnd). Det hjalp litt å ta hu ut for å tisse for så rett inn igjen på mørkt soverom uten tilgang på leker og tyggeting. Men det pusher det kun til klokka 0600. Nå har vi starta å ha hu der hu er alene på dagtid i perioden 0605-0700 (når vi står opp for å gå på jobb) det går ganske greit. Da ligger hu bare å sover.

Drømmen er at hu står opp med oss slik at vi kan sove lengre på helg! Akkurat det har jeg ikke svaret på ?

Edit: Utrolig nok funka kommandoen "Legga seg" (ro kommando) klokka 0600 idag. Hu sto ikke opp engang når vekkeklokka ringte 0700!

Å gå lang tur før alene hjemmetrening gjorde under for vår 5 måneding! Oppe i 5 ish timer og tror vi faktisk kan legge på en time eller to til uten problemer. Har økt med 30 minutter for hver gang. Følger med på en gammel iPad for å se hvordan det går. Noen ganger er det litt uling, men det går fort over. Det er viktig med litt is i magen også.

Vår er i gangen med tilgang til kjøkkenet. Vi gir noen ganger fryst kong med for og leverpostei og noen ganger kaster jeg ut litt mat for å sniffe etter rett før jeg går ut døra. 

Akkurat nå, MonicaT skrev:

Om du bruker vom kjøttbollene kan de gis frossene også. Bare sånn til info 
Det beste er å ikke ta opp for mange boller, siden det å ligge for lenge i kjøleskapet ikke er bra. 
Forer selv med bollene fordi det er enkelt. Tar opp hver kveld til dagen etter. 

 

Jeg prøvde å gi bollene fryst til vår 16 uker gamle samojed. Hun svelget en hel og satte den fast i halsen. Det var ikke veldig artig ? Heldigvis kom den opp igjen!