Tusen takk for svar ?
Jeg er veldig takknemlig for den hjelpen jeg får av dem alle sammen. Jeg jobber 6-8 timer på daglig basis (turnus) og uten dem, hadde lillegutt vært mye alene og altfor tidlig. På et tidspunkt må han og jeg klare dette selv, men da er han større og vi har brukt tid.
Jeg får «lov» til å være borte en fort tur på badet, plutselig en dag brydde han seg ikke om det. Til det skjedde, var han i beina på meg. Blir jo veldig sjarmert av det, å ha en liten tass i hælene.
Når jeg steller meg, er han der. I begynnelsen hylte han, nå er han der, men er stille, så da er tanken å kunne være der uten han.
Å gå ut med søppel og hente post er også en flott start. ? Jeg skal begynne med det.
De fire ukene med ferie, gikk fort. For meg var det også godt å komme tilbake til min hverdag. Lillegutt ble jo vant til å ha meg nær 24/7 og er ikke helt enig med meg i det. Hundepasserne(familiemedlemmer) får han ikke med ut på tur, i alle fall ikke som før, det har ikke vært et problem. Men det blir han nok vant med igjen. Foreldre har stor hage lillegutt kan gå fritt i og han elsker det! Han springer og nærmest hopper rundt.
Han lærer fort og vi går på valpekurs. Det går veldig fint og vi trener jevnt og trutt på nye og gamle ting.
Jeg tenker at over tid blir han større og tryggere og kan takle en arbeidsdag alene hjemme, spesielt når det bygges opp over tid. At det ikke skjer for fort.
Jeg blir av og til møtt med overraskende blikk av andre, som syns han burde lært å være alene hjemme til nå.
Fire uker ferie går fort. Tok sommerferie og høstferie samtidig og det var godt å ha mulighet til det. Her i huset er det bare meg og den firbente, så dobbelt opp med ferie, er ikke aktuelt. «Valpepermisjon» er det ikke noe som heter heller ?