Hei dere der ute
Jeg og min kjæreste har begge hver sin hund. Min er en veldig aktiv og avbalansert hund som er egentlig veldig avslappet til alt og alle. Min hund er en lydig hund og ble mye trent under tiden hvor hundeoppdragelse var veldig viktig - (0-3 års alder). Han har altså en god grunnmur til å være såpass avslappet. Hunden til kjæresten er ei veldig stressa tispe, som har enormt med separasjonsangst til han - selv når det kun er meg og henne ilag så springer hun i ring, bjeffer og gauler som bare det. Hunden hans er også ekstremt sjalu hvor hun stresser veldig mye når jeg er til stede, spesielt når vi har intimkontakt. Da kan hun begynne å løpe, pese, bjeffe og av og til kommer å dytte og skrape på oss. Hans måte å takle dette på er å skjelle på hunden og av og til holde henne nede helt til hun klarer å roe seg ned. Jeg mener dette er kun en kortsiktig måte å takle problemet på og man derfor er nødt til å finne en måte å takle dette på en mer langsiktig plan. For meg så merker jeg at hunden ikke har det bra med seg selv og dette er absolutt noe å ta tak i, noe jeg også har fått kjæresten til å innse. Jeg synes denne type oppførsel ikke hører hjemme og lurer derfor på om hvordan man kan endre dette?
Jeg mener selv han burde oppsøke noen profesjonelle som kan tyde og hjelpe til under trening. Jeg tror han synes det er en skam å oppsøke atferdsterapeut, siden han prøver å fremstå som en flink hundeeier med gode oppdragelseskunnskap. Om jeg er helt enig her er jeg ikke helt sikker på, da vi har helt forskjellig type hundeoppdragelse - dette har så klart noe med individene også å gjøre. Siden han ikke tar til seg dette rådet - lurer jeg på om det er noen videoer, bøker, linker etc. jeg kan gi til han slik at han kan prøve å jobbe på egenhånd.