Miloficent

21 timer siden, Ingidano skrev:

Du må nesten se an valpen. Noen er klar til å være alene hjemme lenge fra 10-12 ukers alder, andre trenger gjerne ett år eller lenger med trening før de er klar. Eg har hatt begge deler. Siste valp måtte være med på jobb frem til han var rundt 15-16mnd gammel før han var klar for hele arbeidsdager.  

Dette er så viktig å tenke på! Begge mine hunder har rett og slett trengt å modnes litt før de var klar. Med første beregnet jeg altfor lite tid (jeg var 19 år og lest at «de klarer fint være alene hjemme lenge med 3-4 uker fri»). Det førte med seg alenehjemmme problematikk - som nå går fint, men tok lang tid fordi han ble redd. Yngste er nå 10 mndr og er alene 6-7 timer, men noen dager kommer det noen innom å lufter de litt. Dette fordi han kjeder seg lett, selv med lang tur + hjernetrim først (og fryst kong).

Gjelder å holde seg hardt i skinnet når en har en skikkelig dårlig økt med begge hundene? Lyset var på, men ingen hjemme. Øvelser glemt og plutselig ble naboen kul. For å ikke snakke om å snuse i gresset og stjele leker fra baklommen på vesten. Jaja, vi avsluttet og prøver på ny imorgen. Nå skal vi på telttur?

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Tror ikke Bodø har så mye snø? Tromsø derimot er det bare å styre unna hvis du ikke liker å måke snø fire timer daglig fra januar til april 

Åå, jeg trodde Bodø også fikk en del snø om vinteren? Skal også sies at det lengste nord jeg har vært, er Sogndal...? 

14 timer siden, tillien skrev:

Er født og oppvokst i Bodø, og tilbringer noen måneder der hvert år. Bodø er en fin by å bo i. Til og med sentrum, som ble kåret til Norges styggeste i «gamle» dager har blitt ganske så bra. Masse flotte turområder for mennesker med eller uten hund på alle kanter av byen. Og etter hva jeg hører er studentmiljøet godt. Lykke til uansett hva du bestemmer deg for!

Tusen takk! Jeg bestemte meg for å søke på ny neste år slik jeg kan være litt mer forberedt økonomisk (greit å ha en buffer når en har bil + to hunder) og mentalt - kom veldig brått på da jeg har stått på venteliste en stund? Eneste som jeg eventuelt tenker en del på er mørket, kulden og mengden med snø? Vi har vel kanskje 1-2 dager med et par cm med snø her nede

Fikk vite idag at jeg har kommet inn på dyrepleierstudiet i Bodø - og skolen starter allerede mandag? Jeg er veldig usikker. Var egentlig litt gira på samme studie-ish i Danmark, men blir ikke helt klok av kravene deres. Hvis jeg skal flytte til Bodø, må jeg nesten flytte imorgen? Tar «noen» timer å kjøre opp dit fra Stavanger... 

Kjært barn har mange navn, her er noen kallenavn for Atlas som går igjen: klovn, patlas, little shit, gullet, bolla. Han er blitt 10 mndr gammel og begynner å sette seg mer og mer i kroppen! 22 kg og 54 cm høy. Inni hodet derimot så føles det ut som det enten er helt tomt eller fylt med så mye hormoner og tanker at det ikke er plass til mer? Han er skikkelig kul når han er på og faktisk konsentrerer seg, men jeg forstår jo at det akkurat nå er andre ting han heller vil. Jeg får også jobbe med tålmodigheten min! 

Sånn treningsmessig går det opp og ned, men vi er godt i gang med ulike øvelser til rally og jobber med momentene til LP. Har også startet på bruksøvelser, selvom vi foreløpig gjør det litt for å variere treningen vår. Så får vi se hvor det bærer hen! Han elsker å løpe i skogen å finne dummy eller gjenstander, det er gøy å se på! I lydighet prøver jeg å variere, gjøre øktene gøye og ikke for lange. 

Milo er nå helt fri fra smertestillende, får turer og trenes som normalt❤️ Vi skal på rallystevne på søndag, også tenkte jeg (om vi er der vi skal være) å melde på begge hundene på dobbelt rallystevne i starten av September. For Atlas sin del så er det kun stevne-trening og for erfaringen! 

Ellers trodde jeg det skulle bli null stress å gå med to hunder (14 kg og 22 kg) i trekksele med magebelte. I was wrong. Jeg klarer jo såvidt gå normalt fremover med begge to. Oppover funker fint og ned går Atlas i halsbånd? Men fremover... (Må få gang på denne gå-fint-i-bånd greia som jeg suger på). Kjenner også at jeg virkelig har glemt hvordan Milo var som unghund. Kan ikke huske like mye fluer i hodet og hormoner på han, men kanskje jeg bare har fortrengt det? 

Vel, hvor skal jeg starte? Nå er min enda ung (10 mndr), men kan dele litt av erfaringene mine så langt! Det er jo også store individforskjeller, som du sikkert er klar over. 

Som valp så bestod hverdagen for det meste av pirajatenner (og der var han grusom sammenliknet med den andre hunden min!), tissing og raptuser. Ble utrolig fort husvarm og jeg merket tidlig hvor førerorientert han er, sånn mtp når han vokste til og var tøffere med utforskningen sin. Jeg syns dog ikke han er klengete eller i overkant mye inne - han er en veldig varm fyr så ligger for det meste på gulvet eller i sengen sin. 

Det er absolutt en rase som liker å bli brukt og som jeg syns fortjener å brukes. Ikke nødvendigvis til en hundesport sånnsett, men de er utrolig glad i å bære og apportere - det er stor stas! Har møtt på utfordringer i vår trening mot LP/rally som lav frustrasjonsterskel og bjeffing, men det har vi jobbet med? Han er også veldig miljøsterk sånn mtp når vi trener på helt nye områder. Han har en deilig ro over seg når han først finner av-knappen. 

Han er jo unghund nå i beste alder og har veldig mye fluer i hodet. Vil kanskje beskrive han som vimsete og husets klovn? Det tror jeg ikke er bare unghunden da, men et personlighetstrekk? Ellers syns jeg aktivitetsnivå og størrelsen er fin! Opplevde ikke noe styr med alenetreningen, annet enn at han må være ordentlig sliten før jeg drar og kjeder seg fort. En ting til; min piper/sutrer litt. Har snakket med flere spanieleiere som opplever det samme. Ikke noe til å bli sprø av, men det er mer lyd enn hva jeg trodde. 

Pelsstellet gruet jeg meg enormt til, men nå syns jeg det er gøy og absolutt overkommelig! Bare bruk massemasse tid på det når du får valp i hus. Har også en oppdretter som har lagt masse arbeid i tilvenning fra de var små? Fikk kjøpe valp av Inger Handegård, noe jeg er så takknemlig for. Hun har vært i gamet lenge og kan rasen GODT og er alltid tilgjengelig for valpekjøperne sine. 

10 timer siden, Nordlyset skrev:

Dere som har to eller flere hunder; da dere begynte hjemme-alene trening på nr to når begge hundene var hjemme, fikk de gå sammen ifra begynnelsen av? Skilte dere dem av med grinder, eller var de i forskjellige rom?

Mine har gått sammen helt fra begynnelsen av. Prøvde å skille av med grinder når han var helt mini, men det ble helt mayhem hos valpen selvom han var en plass han var vandt til. Eldste holder seg som regel i sofaen, og unghunden på gulvet eller i sengen sin.

13 timer siden, Wilhelmina skrev:

Vi hadde et lignende tilbakefall i alenetreningen. Det jeg gjorde var å gå litt tilbake på tida (halverte vel sånn ca.), sånn at hun aldri rakk å bli urolig. Så bygget vi oss gradvis oppover igjen  

Tror han hadde en meget dårlig dag når jeg skrev det, idag gikk det bedre heldigvis! Litt opp og ned om dagene med alt, ungund er gøy? Økte turlengden og hadde en liten lydighetsøkt i hagen før jeg dro, da ble det stillhet i 4/4 timer alene.

10 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg ) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker ?

Hihi, jeg har to grisete hannhunder? Det er per dags dato forhudskatarr på begge to, markering på annenhver busk og definitivt mye rusing på tisseflekker. Men det gjør meg veldig lite når jeg får snap av venninen min sin tispe som har blødd rundt omkring, markerer som en gal, uler etter hannhundene ute og får innbilt etter nesten hver løpetid. Så det går veldig mye på preferanse! Nå kunne jeg riktignok klart meg MEGET godt uten den katarren, bare sånn det er sagt?

Nevermind de der gode dagene... Nå har vi kjørt oss fast i alenetreningen? Stille i rundt to timer. Så vandrer han mye, og for hver vandring så piper han eller uler litt. Holder ikke på lenge (10-20 sekund) før han legger seg igjen. Bjeffer på eldstemann og surrer rundt. Finner liksom ikke helt roen. Må jeg starte på ny? Håpe det er en fase? Begrense plassen hans? Nå har han hele leiligheten disponibel. Han ødelegger ingenting (jeg er dårlig på å rydde, så han kan ødelegge hvis han vil) eller gjør fra seg inne. 

Jeg har en med mye bjeffing, litt fordi det koker fullstendig over av den minste lille ting? Så han tar jeg ut på gangen (hvis vi er inne) eller i bil/bur hvis vi er ute. Har prøvd meg frem med ulike metoder og det å belønne for stillhet i en øvelse er vanskelig, hunden blir usikker på hva det faktisk belønnes for. Men det å fjerne han fra situasjonen og gi han en pause ser ut til å funke? 

Vi har hatt noen skikkelig gode dager i det siste, både i form av trening, hverdagslydighet og på tur. Det er så deilig å se at selvom Atlas er skikkelig hormontroll for tiden (10 mndr gammel) så glimter han til? Da er det skikkelig gøy å være hundeeier!

4 timer siden, simira skrev:

Ja, men du skal ha veterinærattest på at hunden er kastrert av medisinke årsaker. Kjemisk kastrering er ikke lov.

Jeg trodde det var lov å konkurrere med kjemisk kastrert? Isåfall er det en del regelbrytere der ute?

Nå er Milo meldt på rallystevne om to uker! Blir spennende å se hvordan i alle dager det skal gå, vi har ikke trent bane siden Juni? Rett før jeg meldte på yngstemann på 10 mndr også, men jeg har en plan om et dobbeltstevne i September for han (dobbel sjangs for å ikke diske?)

Jeg bruker «nei». Er helt avhengig i å ha en stopp-kommando (noe nei betyr her i hus) hvis de finner på ting de ikke skal, eller hvis de plutselig skulle tatt avgårde etter noe. Under trening bruker jeg ordet «feil» når de gjør noe feil, men er helt nøytral i stemmen og ikke sur. De bare syns det er greit å ha noe å forholde seg til. «Feil» = okei, prøv på nytt, tilby annen atferd ol. 

Akkurat nå, Rufs skrev:

Jeg fikk tips om å tørke min våte hvite hund med tørkepapir (eller dopapir ?) Det tørker hunden bedre enn ett håndkle. 
Dvs jeg tørker henne med håndkle først, deretter med tørkepapir. På den måten har jeg unngått misfarge

Ja det var jo lurt! Er jo begrenset hvor mye man får tørket med et håndkle??‍♀️ Bestilte også sånn spray (malacetic) nå for å bekjempe sopp. Så håper jeg han slipper å dusjes så ofte med den shampooen, litt kjipt å måtte gjøre han våt de dagene det f.eks. er tørt ute?

Atlas går under nytt kallenavn: sopp-gutten. Under poter, under mage og nå på halsen. Han blir jo våt etter hver tur mtp at det regner mye og vi eventuelt bader. Tørker godt og han har tørkedekken. Shamponerer med DuoxoPyo (klorhexidin/desinfiserende). Men hvor lang tid tar det før det blir bedre? Han er jo ikke plaget av det, eneste er jo at man ser misfargingen godt i pelsen. 

1 time siden, dompapp skrev:

hahaha når jeg leste beskrivelsen din kjente jeg katarr-lukta rive i nesa selv om hannhunden vår gikk bort for over fire år siden  

Guffne saker. 

Haha, ja da sitter den lukta virkelig godt! Det er altså så ekkelt?

53 minutter siden, AnkiogBonita skrev:

Hehe... du får frem sjarmen med hannhund så bra ? og meg til å lite på hva jeg har begitt meg inn på ? mumler at jeg skulle jo bare ha tisper... sitter nå med en gutt som er 14 uker i dag ? når begynte dine å lette på foten?

Haha? Det skal sies at på unghunder er det relativt vanlig med forhudskatarr og at det gir seg etterhvert. Men prosessen skyndes litt av å rense? Så hyggelig! Jeg er selv veldig glad i guttaboys (sånn utenom hvis vi møter tisper med løpetid eller denne katarren her). Unghunden løftet foten for første gang ved 6 mndr, men var ikke før ca 8-9 mndr nå at han løfter mer konsekvent hver gang. Må han skikkelig skikkelig tisse så setter han seg fortsatt ned! Tror det var rundt det samme med eldste.

Det er gøy med hannhund. Helt frem til du står og masserer kjønnsorganet til unghunden fordi han har en heftig dose forhudskatarr. Ikke nok med det, så henger det i pelsen og blir klissete. Toppen av kransekaken er når han vasker seg selv og lukter katarr fra munnen. Remind me again hvorfor nummer to også ble hannhund?

Nei, du bør virkelig ikke avle på henne. Oppdretter kan si hun ikke har hatt allergi på noen av hennes, men hva med tidligere avkom? Er alle sjekket? Staff er jo veldig utsatt for allergi og ved å avle på allergiske hunder så viderefører man bare dette. Det er kjipt og dyrt å ha allergihund, noe jeg ikke unner noen å kjøpe. Spesielt ikke når dere vet om at hun har allergi.

2 timer siden, Rufs skrev:

Jeg har også sett at ganske mange blir aktiv i forskjellige hundesporter med den første hunden sin. Som gjerne er blandingshund eller en «ikke-brukshund». Trener, konkurrerer og koser seg. Og så når den hunden er gammel og de skal kjøpe seg en ny hund så ender de opp med en hund av «super-rase»; veldig egnet til å trene og konkurrere med. Og så kommer de ingen vei med den nye hunden. 
Så til tross for at de har valgt riktig rase fra riktig oppdretter, så blir det ingen gode resultater å vise til

Jeg vet ikke om det er fordi man forventer for mye av hunden (og seg selv), at presset blir så stort at gleden med hundetrening forsvinner... ?

Følte meg truffet? Nå har ikke jeg og blandingen min på fire år hatt en veldig lang konkurransekarriere enda, men trent aktivt i to år. Han er verdens letteste å trene, alltid supermotivert for alle slags oppgaver. Jeg kan pirke, gå en hel bane eller lære han nye ting - alt er like gøy! Så skaffet jeg meg en «brukshund» i form av en ESS. Jeg har hatt mye mer utfordringer (i treningen) med han enn med blandingen. Det kom liksom så lett med blandingen, mens med ESS må jeg virkelig jobbe og fundere. Jeg lærer dog mye av han og får et par nye triks i boken. Nå er han bare 9 mndr gammel og full i hormoner da? På den andre siden er spanielen veldig miljøsterk, sosial (med mennesker & hunder), apekatt og veeeldig matmotivert. Nesten det motsatte av blandingen, der har jeg måtte jobbe mye mer. 

Hvis det er noen her som har hatt lyd på hundene sine - har de sluttet med det med alderen eller har dere trent slik at det forsvant/ble mindre? Nå snakker jeg om feks lyd i visse øvelser/momenter. Vi har også lyd når jeg går ifra han bindt fast, noe jeg rett og slett ikke aner hvordan jeg skal roe ned. Han blir jo helt stressa og det er null sjangs for at han finner igjen det jeg la ut?

Drømmeraser (utenom ESS som jeg har): 

• Dalmatiner (vært forelsket i rasen så lenge jeg kan huske!). Kan vurderes som neste hund, men ikke de letteste å drive hundesport med
• Jaktlabbe/jaktgolden (realistisk som neste hund, heller dog mot labb)
• Whippet (de virker superkule og er så imponerende raske!)
• Pointer
• Weimaraner
• Malle (skjer sikkert i mitt neste liv, men det er imponerende å se de jobbe) 
• Flatcoated retriever
• Dansk-svensk gårdshund (handy størrelse, arbeidsomme og Milo har mye av dsgen i seg) 
• Malamute (liker ikke snø eller kulde selv, så det er nok meget urealistisk)

Ser at de fleste rasene her er av jaktkategorien. Tror jeg liker den type hund, men har ikke så mye erfaring med f.eks. gjetere. De jeg kjenner med gjetere har hatt/har mye utfordringer ift gjetingen og den atferden - det har nok skremt meg litt av. 

Startet ganske tidlig! Fokuset var først og fremst miljøtrening & sosialisering. Spesielt miljøtrening, da vi satser på å starte en del konkurranser der det ofte er stressende miljø med mye hunder og lyd. Deretter grunnferdigheter (sitt/dekk/stå), utgangsstilling, baklengs marsj, kontakt, innkalling og target. Leke har vi også gjort masse av! Bytte leker, slippe leke, leke i nærheten, leke i forskjellige miljø, bite der hvor leken faktisk er og ikke håndtaket ol. Det har virkelig vist seg å være en god ting nå som han er 9 måneder, han elsker å leke?