Tistill

Ingen?

Hei! Jeg har jeg begynt å se på ulike hunderaser som jeg tror kan passe meg. Er enda rundt 4 år til jeg flytter ut, og må jo utdanne meg til noe. Men er lov å drømme. tenker at jeg muligens skaffer meg en omplasseringshund siden man da slipper valpetiden og litt av forjobben er gjort. Her er kravene jeg har til hund: - må være mellomstor eller stor hund. Helst på størrelse med labrador, border collie, Rottweiler o.l. - må være aktiv, tenker hovedtur på 1-2 timer per dag hadde passet fint. - ikke så kjempe mye jaktinstinkt, vil ikke ha hund som drar meg over ende hvis den får øye på noe. - må like å være litt sofapotet innimellom, dvs at den ikke må aktiviseres hele tiden. - jeg liker å jogge, så hunden burde helst være litt rask. - må kunne være alene hjemme. - ikke så mye pelsstell, ikke nødvendig å gre den mer enn 1-2 ganger i uka.

Høres ut som en veldig skremmende opplevelse! Du skulle absolutt ha sagt noe til han og han skulle ha sagt unnskyld og spurt om det gikk bra med både deg og bikkja. Men jeg skjønner at du fikk litt sjokk og at det da ikke er lett å få sagt noe. Men du burde prøve å få tak i han på noen slags måte, etterlyse han i avisa eller på sosiale medier, er mange som gjør sånt

Hei! Er det noen som kan komme med noen forslag på jobber der man jobber med hund på heltid? Hvordan ligger lønna på de forskjellige jobbene?

Tusen takk for tips! Men jeg tror hverken jeg eller eier ønsker å putte på han munnkurv. Jeg har aldri opplevd at han har blokkert da jeg har vært til stede, men jeg har blitt fortalt av eier at han kan gjøre det en gang i blant:) Joda, jeg skulle bare snu og gå andre veien hvis han fikk skikkelig utbrudd. Eier sa også at jeg skulle begynne å få med meg godis på tur sånn at han ble tryggere på meg, noe jeg tror er veldig lurt. Tusen takk for fint tips:)

Hei! jeg hjelper i blant en i familien med å lufte hunden dens, en border collie hann på 9 år. Jeg har alltid følt meg helt trygg på alle slags hunder og aldri vært redd. Men jeg har merket at jeg er ganske nervøs når jeg går tur med denne hunden, mest fordi jeg vet at han kan få noen slags utbrudd. Dvs at hvis han ser noe og begynner å bjeffe skikkelig, så skal man la han få langt bånd og snu og gå andre veien. Hvis man skal begynne å ta han i halsbåndet for å få han til å slutte å bjeffe blokkerer han og kan bite. Han kan også finne på å jage traktorer og trailere så det gjelder å være våken da man går tur med han. Jeg har bare gått tur med denne hunden et par ganger og jeg er ikke vandt til såpass "krevende" hund å gå tur med, da jeg har en Bichon Frisè som bare går og daffer da man går tur. Men jeg vil tro at det blir bedre hvis jeg blir bedre kjent med hunden og hvordan jeg skal håndtere han i ulike situasjoner. Men jeg tør ikke å kjefte/ta han hvis han får utbrudd da jeg som sagt vet at han kan bite og at man ikke "skal ta" så store hunder. Jeg har tatt meg selv i å gå å tenke at "tenk hvis det skjer", altså jeg tenker på det verst tenkelige som kan skje. Jeg har alltid elsket store hunder og har planer om å skaffe meg en selv om noen år. Så jeg vil gjerne ha litt tips og råd til hvordan jeg skal takle å gå tur med en så stor hund som kan få sånne "utbrudd" som jeg kaller det. (Forresten, så vet jeg at eier kjenner hunden best og at jeg kan spørre den)

Har du prøvd å snakke med oppdretter? Min hun har allergi og spiser allergifôr. Vi fikk tips av oppdretter om et fôr som funket veldig bra, så kan hende oppdretteren kan litt om det hvis du spør? Min kaster opp hvis hun får for mye mat, så vi må porsjonere det og ikke gi for mye om gangen. Vi pleier å gi hun en liten gulrot om morgenen før vi gir hun mat sånn at hun får noe i "systemet"

Min hund har allergi og hun får allergifôr. Men en gang vi kjøpte en vanlig pose med fôr som hun pleier å spise, ble hun plutselig sulten hele tiden og lå foran matskåla støtt. Det var nok noe med det fôret i akkurat den posen, for alle de andre gangene vi har kjøpt det samme fôret er hun ikke like ivrig. Fôret var mye mørkere enn de andre posene vi hadde kjøpt før. Så kan jo være noe rart med fôret? Min får gulrøtter som godis og hun elsker det

Hmm, det er egt bare å ha det gøy men jeg vil jo se resultater i form av at hun blir flinkere. Men noe konkurranse hund tror jeg nok aldri hun blir. Jeg har ikke erfaring med noen hundesport, men jeg har prøvd litt hjemme for moro skyld. Jeg har kastet noen godis ut på gulvet sånn at hun skulle lukte etter de, men tok ikke så lang tid før hun fant de. Ellers har jeg prøvd å legge noen godbiter under en boks sånn at hun skulle prøve å få opp boksen. Det gikk litt så som så

Interessen for hest har plutselig dabbet av fullstendig, noe som egt er veldig trist da hester betydde mye for meg. Plutselig for ikke så lenge siden mistet jeg bare helt lysten til å holde på med hest og siden har det vært sånn. Så nå må jeg finne meg en noe annet å drive med, så jeg har nå nesten bestemt meg for å "satse" mere på min egen hund (bichon frisè). Det første jeg må gjøre er å ordne pelsen hennes. Pluss at jeg må gå turer så hun blir i bedre form. Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre videre, tenker å begynne å trene innenfor en hundesport på hobbybasis, men aner ikke hvilken. Vet ikke om det er vist å lære henne heller siden hun allerede er 5 år. Ellers har jeg bestemt meg for å kjøpe meg rottweiler da jeg flytter ut, men det er litt lenge til enda (3-4 år). Jeg blir gæren av tanken på å vente så lenge. Jeg vil ha rottweiler NU Enn så lenge får jeg gjøre det beste ut av det med hunden jeg har.

Kanskje rottweiler hadde passet for deg? Ellers er jo flere av de rasene du vurderer veldig fine?

Jeg har en bichon frisè (røyter lite) og den må man børste ofte eller så får den floker og må værste fall klippe hvis de sitter hardt. Men pelsstell på hunder kan ta mye tid og være slitsomt, så kjøp en rase etter hvor mye tid du har lyst til å bruke på pelsstell?

Enig med deg! Greit at man ikke skal gå å vokte hunden hele tiden. Men hvis hunden får tak i noe skal man alltid sjekke. For som du sier, så kan det være farlig. jeg som hundeeier hadde ikke erstattet, da jeg mener at man skal være litt obs å rydde bort ting som hunden kan finne på å spise på. Men selvfølgelig, hvis dere ikke har fått noe beskjed om at hunden kan tygge på ting. Så hadde jeg nok sagt ifra til eier om at den hadde ødelagt noe, men jeg hadde ikke krevd at den skulle betale?

Jeg ville nok regnet første dagen hun blør som starten på løpetiden. Er ikke alltid tispa mi blør heller, men man kan merke det på måten hun oppfører seg på. hun blir ofte veldig sær og ligger ofte i buret og under sofa. Hun ligger i bur nede om natten og bjeffer om natten da hun har løpetid. Så hvis ikke tispa mi blør men jeg likevel mistenker løpetid, så merker jeg det ofte på humøret hennes. har du merket noe forskjell i humøret på tispa di??

Ok, jeg har bestemt meg for at jeg skal ha rottweiler, så jeg er fast bestemt på å klare det! Synes det virker spennende med en hund som krever litt istedet for en som man får det meste gratis av. De fleste sier at rottiser ikke er førstegangshunder og at de er farlige fordi de har vært kamphunder osv. Men jeg tenker at det handler om individ og hva man gjør de til. Er man sur og blir sint på hunden da man skal korrigere så ender man vel opp med en sur og sint hund. Jeg får bare sette meg godt inn i rasen og øve på lydighet og finne riktig måte å korrigere på. Jeg har hørt at de første årene kan være litt tøffe, men det går seg som oftest til etterhvert. Også får jeg vel bare venne meg til at folk gir stygge blikk og ikke vil komme på besøk. Men har hørt at man skal være veldig kresne på oppdrettere da man skal kjøpe seg rottis, ser at det ligger mange annonser ute på finn.no. Hva skal man se etter og være obs på med tanke på oppdretter? Er det ikke slik at foreldrene skal ha gode linjer så man ikke får en aggressiv rottis?

det er sant! Veit ikke helt om jeg skal ha tispe eller hannhund. Jeg har hørt at man helst skal kjøpe tispe hvis man er førstegangseier, men jeg vet ikke om jeg orker disse løpetidene og jeg vil egt helst ha gutt. Men hvis rottweilere er en utfordring som de fleste sier, så burde jeg kanskje skaffe meg ei tispe i første omgang? Hva er det som gjør rottweilere så krevende egentlig? Tenker at hvis jeg går på kurs fra den er valp,går tur hver dag og den får mental stimuli så skal jeg vel klare meg fint? Forresten, skal man gå tur og ha mental stimuli på samme dag, eller fordele det på forskjellige dager? Trodde muligens at de blir litt vel slitne i hodet sitt hvis man gjorde begge deler på samme dag? Også er det med å være konsekvent og ikke være for hard. Altså hva skal man gjøre da man skal korrigere den? Skal man bare si nei også håpe at den retter seg etter det? Med hunden min pleier vi å si nei flere ganger å til slutt å ta hun i "skjegget" hvis hun ikke hører, men man kan vel ikke ta en rottis i nakken eller legge den i bakken?

Nå er ikke jeg så veldig sosial av meg faktisk. Jeg trives best i eget selskap og tilbringer faktisk heller en kveld med hunden enn venninner, tror nok at jeg aldri kommer til å bli noe festmenneske. Sikkert gøy å bli med ut en tur, men har man først hund så får man heller være hjemme å passe på den når man først har kjøpt den. Så er villig til å ofre mye av det sosiale ja Er ikke sikkert folk tør å komme på besøk heller hvis jeg kjøper rottweiler Når det kommer til det at folk kan være litt redde for rottiser og at jeg kan slite med å finne pass. Familien min er ikke så begeistret for rasen akkurat. Men jeg tror at hvis jeg først kjøper en rottis og den er snill og oppdratt så tror jeg ikke de nekter å passe den. Det eneste jeg er litt usikker på er rottiser og barn. Hvis man sosialiserer de med barn så går det sikker fint. Men vi har hatt noen episoder med min bichon frisè og nevøen min på rundt 2 år der han har brukt hun som hest, småkastet leker på hun osv. Vi har selvfølgelig tatt han vekk med en gang og sagt at det ikke er greit. Men bekymringen min er at hvis noen fremtidige barn finner på det med rottisen, så er det ikke sikkert at den tolererer det like bra. Tror ikke at jeg kommer til å bruke den i en spesiell gren, men mest med mental trening,tur og kos. Her hjemme har jeg ofte kjørt sparkesykkel med hunden. Tenkte at dette hadde vært fin trening med rottisen også, men vet ikke om jeg tør pga at de er en del sterkere enn min lille krølltopp.

Nå er det ikke slik at jeg er avhengig av å bo i Oslo for å studere sykepleie. Jeg kan fint bo rundt lillestrøm/rælingen og studere på Kjeller. Tenkte at det kanskje var mer praktisk med å bo i Oslo mtp gangavstand til flere forskjellige ting. Men er kanskje billigere å bo rundt lillestrøm/Rælingen området med hund?

Jeg har leeeenge hatt lyst til å skaffe meg hund da jeg begynner å studere! Det er riktig nok 3-4 år til jeg skal begynne (må fullføre siste år på ungdomsskole og hele vgs først), ting kan jo endre seg men dette er som sagt noe jeg har hatt lyst til veldig lenge. Planen er sykepleie, hadde egt planer om å bo hjemme mens jeg studerte men fant fort ut at det var lurt å flytte til Oslo og studere der. Har egt aldri likt Oslo spesielt godt men er jo praktisk da det er veldig sentralt og gangavstand til mange forskjellige ting. Pluss at hunden blir godt sosialisert. Jeg har alltid likt store hunder, spesielt de som har litt sært eller "skummelt" utseende. Drømmen er rottweiler,labrador eller andre store raser. (Jeg skaffer meg ikke rottweiler,labrador eller andre raser bare fordi de ser skumle ut altså) Jeg har nærmest vokst opp med hund, da mormor skaffet seg en tibetansk spaniel tispe da jeg var 6 år gammel. Denne hadde jeg jo selvfølgelig ikke ansvaret for, men jeg var ofte på besøk og hunden gikk med på alt det rare jeg fant på. Men tror ikke at mormor har vært konsekvent nok, da hun hugger etter folk hvis man skal løfte hun og man må praktisk talt jage henne inn i buret. Dette har endt med at ingen tør å "ta henne" da hun er ulydig ettersom hun hugger med en gang. Mormor kan ikke la hun være alene hjemme heller, fordi hun bjeffer så mye at naboene klager. Så den bikkja bestemmer bokstavelig talt over eieren sin og er vel et "skrekkeksempel" av en hund! Selv fikk jeg hund da jeg var 10 år gammel, en liten bichon frisè tispe. Det er hovedsakelig foreldrene mine som har stått for oppdragelsen,( jeg har kun lært henne triks og gått turer). Hun spurter inn i buret bare vi peker på det og hun lar alle løfte henne og det går helt fint å "ta henne" hvis hun er ulydig. Blir litt feil å sammenligne disse hundene, men de ulike oppførslene må jo ha litt med oppdragelsen å gjøre,eller? Uansett, grunnen til at jeg valgte å fortelle om disse hundene er at jeg er redd for å ikke være konsekvent nok slik at hunden min blir som mormor sin. Synes det går veldig fint å være konsekvent med min egen hund, siden hun hører på meg med en gang. Det er sikkert forskjell på det å være konsekvent med en liten hund og en stor hund, tenker at de store hundene er en del sterkere og større enn de små og kanskje "stritter i mot" hvis man er konsekvent med de? drømmen er å skaffe meg rottweiler, men har hørt at de er aggressive og at man må være veldig strenge med de, men vet om noen rottweilere som er snille som lam. Kan noen fortelle meg litt mer om hvordan man skal oppdra en litt "vanskelig" rase? Det er mange rundt meg som sier at jeg ikke vil klare å ha en hund da jeg studerer, mest pga tid. Men jeg har hørt om flere som har hund som student så hvorfor skal ikke jeg klare det. Pluss at det er mange turmuligheter i oslo.

Jeg har leeeenge hatt lyst til å skaffe meg hund da jeg begynner å studere! Det er riktig nok 3-4 år til jeg skal begynne (må fullføre siste år på ungdomsskole og hele vgs først), ting kan jo endre seg men dette er som sagt noe jeg har hatt lyst til veldig lenge. Planen er sykepleie, hadde egt planer om å bo hjemme mens jeg studerte men fant fort ut at det var lurt å flytte til Oslo og studere der. Har egt aldri likt Oslo spesielt godt men er jo praktisk da det er veldig sentralt og gangavstand til mange forskjellige ting. Pluss at hunden blir godt sosialisert. Jeg har alltid likt store hunder, spesielt de som har litt sært eller "skummelt" utseende. Drømmen er rottweiler,labrador eller andre store raser. (Jeg skaffer meg ikke rottweiler,labrador eller andre raser bare fordi de ser skumle ut altså) Jeg har nærmest vokst opp med hund, da mormor skaffet seg en tibetansk spaniel tispe da jeg var 6 år gammel. Denne hadde jeg jo selvfølgelig ikke ansvaret for, men jeg var ofte på besøk og hunden gikk med på alt det rare jeg fant på. Men tror ikke at mormor har vært konsekvent nok, da hun hugger etter folk hvis man skal løfte hun og man må praktisk talt jage henne inn i buret. Dette har endt med at ingen tør å "ta henne" da hun er ulydig ettersom hun hugger med en gang. Mormor kan ikke la hun være alene hjemme heller, fordi hun bjeffer så mye at naboene klager. Så den bikkja bestemmer bokstavelig talt over eieren sin og er vel et "skrekkeksempel" av en hund! Selv fikk jeg hund da jeg var 10 år gammel, en liten bichon frisè tispe. Det er hovedsakelig foreldrene mine som har stått for oppdragelsen,( jeg har kun lært henne triks og gått turer). Hun spurter inn i buret bare vi peker på det og hun lar alle løfte henne og det går helt fint å "ta henne" hvis hun er ulydig. Blir litt feil å sammenligne disse hundene, men de ulike oppførslene må jo ha litt med oppdragelsen å gjøre,eller? Uansett, grunnen til at jeg valgte å fortelle om disse hundene er at jeg er redd for å ikke være konsekvent nok slik at hunden min blir som mormor sin. Synes det går veldig fint å være konsekvent med min egen hund, siden hun hører på meg med en gang. Det er sikkert forskjell på det å være konsekvent med en liten hund og en stor hund, tenker at de store hundene er en del sterkere og større enn de små og kanskje "stritter i mot" hvis man er konsekvent med de? drømmen er å skaffe meg rottweiler, men har hørt at de er aggressive og at man må være veldig strenge med de, men vet om noen rottweilere som er snille som lam. Kan noen fortelle meg litt mer om hvordan man skal oppdra en litt "vanskelig" rase? Det er mange rundt meg som sier at jeg ikke vil klare å ha en hund da jeg studerer, mest pga tid. Men jeg har hørt om flere som har hund som student så hvorfor skal ikke jeg klare det. Pluss at det er mange turmuligheter i oslo.