Lappen

Har søkt på forumet, men finner ingen slike tråder, såå...
 

Hvor ofte får hunden din leke med andre hunder? 

Hvor ofte går hunden din tur med andre hunder? 

Hvor ofte får hunden din treffe ukjente hunder?


Her mener jeg selvfølgelig hunder som din(e) ikke bor sammen med til daglig. Skriv gjerne  "minstekravet" - hvor ofte bør hunden din treffe andre for å virke tilfreds?

38 minutter siden, Sprettballen skrev:

Du kunne jo kanskje vurdert en annen rase? Som ikke har så mye lyd? 

Ja, det var det.. Har siklet på mange raser, bla jaktgolden, kleiner munsterlander og BC, men er redd de ikke hadde fått nok stimuli hos meg. Kleiner munsterlander syns jeg det er litt vanskelig å finne info om. Dessuten er de to førstnevnte jakthunder, og heller mer mot gjeterhund da jeg ser for meg de er enklere å ha løs.

Min får til hverdags 1,5-2 t aktivisering daglig som hovedtur (trener lydighet eller går tur), noe han virker å være godt fornøyd med. Tenker det er bedre å velge en rase som får mer enn den trenger fremfor akkurat nok eller mindre. 
Positivt med lapphund er
- Legger ikke fra seg hår overalt (ulldotter derimot... men det er veldig greit å plukke opp)
- De tåler noen rolige dager samtidig som de lett kan være med på lengre turer/lengre treningsøkter
- Frisk rase
- Masse personlighet
- Ingen ekstreme gjeter-/vaktinstinker

Negativt
- Lav terskel for å bjeffe
- Gidder ikke samarbeide med mindre det virkelig lønner seg 
- Terping er kjedelig

Kunne tenkt meg en mer førerorientert rase i ca samme størrelse, evt noe større, med god helse og mentalitet, men som samtidig ikke går på veggen hvis det blir noen roligere dager. Har ingen store ambisjoner om å trene lydighet eller agility annet enn for gøy, men er veldig opptatt av god hverdagslydighet.

Kommer nok til å vente litt med å få en til. Som flere nevner er det mye jobb med to, men det er vel lov å drømme Kunne gjerne tenkt meg omplasseringshund, og da er ikke rase så viktig bare jeg vet hva jeg får. Dessuten leier jeg leilighet, og kan se for meg jeg som leietaker blir en god del mindre attraktiv hvis jeg stiller opp med TO hunder.

2 timer siden, Sona skrev:

Nå er det svensk lapphund jeg kjenner til da, men jeg kjenner to stk og de er det myyye lyd i, både hver for seg og i alle fall sammen (naboer og kullsøsken så de er mye sammen). De piper, syter og "gladsyter" mer enn noen annen hund jeg har vært borti. Spesielt den ene har forventningsbjeffing og lekebjeffing. Litt ulik oppdragelse så den ene kan du be holde kjeft, den andre stort sett ikke. Vet ikke hvordan det er med den finske, men disse her bjeffer utrolig høyt, det virkelig gjaller. Fantastisk(!!) trivelige hunder altså, virkelig! Men kjenner jeg er litt avskrekket fra den svenske lapphunden i alle fall Kjenner én finsk da, han virker veldig stille i forhold så mulig det er forskjell mellom de to rasene/variantene?

Det er ikke mange år siden svensk og finsk lapphund samt lapsk vallhund var en og samme rase. Tror forskjell på lydnivået beror mer på individet enn hvorvidt det er svensk eller finsk.. Men takk for innspill!!  Som @simira nevner er det nok ikke lurt å velge nr 2 i håp om å få mindre bjeffing, når man allerede har en. De er flinke på å gire hverandre opp Hadde det ikke vært for lydnivået hadde det ikke vært noe tvil om nr 2.. Synd jeg er så forelska i rasen ellers.

Hunden din begynner å bli kjønnsmoden, og det er mange voksne hunder som ikke er særlig begeistret for «ungdommer». Jeg var dessverre flittig bruker av hundepark da min var rundt samme alder, og angrer bittert på det i dag. Finn heller faste, trygge, helst eldre hunder din evt kan leke med og spesielt gå tur med ?

Akkurat nå, Klematis skrev:

 

Hun er 3 år. Passering går litt opp og ned. Hun pleier som oftest å bjeffe mye da.

Ellers bjeffer hun når hun er glad. Som når hun skal på tur. Når hun møter andre hunder. Varsler mye på døra når det kommer folk. 

Hun har andre lyder også. Hun synger og prater en del hvis hun er veldig glad,altså spesielt fornøyd med noe.

Den forrige lapphunden min var det mye mer lyd i. Hun her er vel sånn midt på treet.

Lyden er vel det som trekker ned med rasen. Hunden ellers er helt herlig.

 

Det er akkurat det - hadde det ikke vært for lyden hadde jeg aldri vurdert en annen rase  Nå er min forholdsvis stille, og hadde jeg fått en til lik han jeg har hadde det ikke vært noen tvil. Meeen så kjenner jeg 3 andre lappiser, og dem er det MYE lyd i.
Samtidig leser jeg på en del lapphundgrupper på facebook at mange sier de har en lydløs hund, som knapt har bjeffet i sitt liv. Lurer på om de overdriver veldig, om de bor langt vekk fra all sivilisasjon eller om det faktisk er så mange lydløse lappiser der ute...

5 timer siden, Katharina skrev:

Bare lurer jeg altså på hvilke hunderaser som regnes som de typiske bjefferasene? Bare av ren nysgjerrighet.  

Jeg har fire hunder av samme rase og de bjeffer jo om de andre bjeffer i flokken men de har så mye glede i hverandre så det går over alle ulempene. Vet ikke om det er en typisk bjefferase heller. 

Godt spørsmål.. Hvordan rase har du? 

De fleste lapphunder har jo veldig lav terskel for å bjeffe - de er jo tross alt avlet for å bjeffe. Islandsk fårehund vet jeg også kan komme med en del lyd. Spisshunder generelt er jo ofte glad i sin egen stemme. 

Chihuahua har jeg fått inntrykk av at har veldig lav terskel, noe som ikke er rart mtp vaktinstinktet. Dachs, JRT og en del andre terriere skal vel også ha en del lyd iseg. 

@Klematis Er det mye lyd i din og hvordan går det med passering? Hvor gammel er den?

@Mari Setter stor pris på det. Jeg heller mer mot en ok omplasseringshund enn valp, av åpenbare grunner, men har samtidig veldig gjerne lyst på en til lapphund. Men så lenge hunden er trygg og sånn passe lydig, spiller det ingen trille hvor den kommer fra eller hva slags rase det er. Takk for fin historie, det gir meg virkelig håp  

Jeg har gått tur med mange hunder som ikke er så flinke på passering. Noen ganger hender det min henger seg på den andre, men det er hvis ikke jeg følger med og "lar" han gjøre det. Har i alle fall ikke merket noe til det utenom turene. Tror ikke det så lett smitter hvis din er flink og forholdsvis trygg. Bare se på det som ekstra trening for din 

Akkurat nå, Mari skrev:

Men dette vet du jo ikke før du har åpnet for det. Oppdrettere kan ha hunder som er ferdig med avlskarrieren sin f.eks, eller folk kan ha opplevd omveltninger i livet som er uforenelig med videre hundehold og noen får faktisk allergi helt på ordentlig. Jeg går ikke ut fra at omplasseringshunder stort sett er problemhunder, det er slike tanker som nettopp gjør at mange hunder står uten hjem. De får jo aldri en sjanse. Hund i Oslo er ikke er problem, jeg har hatt hund i Oslo som levde svært så aktive og rike liv. Og areal på hjemmet er iallfall ikke er problem. Har man ikke hage så må man faktisk ut på tur flere ganger om dagen, sånn sett kan en Oslohund bli mer aktivisert enn landethunden. Så ikke undervurder folk, gå heller ut fra at de faktisk tror på deg når du forteller om hvilket hjem du kan tilby en hund

Vil du helst ha valp så er det selvsagt en helt ærlig sak. 

Vet du, jeg har i en lang periode sjekket Finn ukentlig. Skal være ærlig og si at jeg burde prøvd mer enn jeg gjør, men de gangene jeg har prøvd virker det som at det er en skikkelig ulempe at jeg bor i Oslo, hvert fall hvis ikke omplasseringshunden er fra Oslo. De aktuelle hundene glipper foran fingrene mine, og blir omplassert til andre som bor i roligere strøk.

Jeg mener også at hund i Oslo ikke er noe problem - tvert imot ofte en fordel, akkurat som du sier   Her er marka en T-bane tur unna, det er alltid nye områder å gå i, og mange forskjellige ting å gjøre. Vet om mange som bare slipper ut hunden sin i hagen i stedet for å ta den på en luftetur. Hage er så klart fint det, men er nok en del som bruker det som unnskyldning til å ikke komme seg på tur. Dessuten går mange den samme turen i skogen, hver bidige dag. Variasjon tror jeg alle hunder har godt av.

På FOD sine sider står det jo seriøst i alle annonsene "Fido hadde nok trives best i landlige omgivelser".  Tok senest i går kontakt med ei som omplasserer sin, men måtte dessverre takke nei da denne hadde utrolige store passeringsproblemer. Sendte også mail til Charlottes omplassering i går ang en hund, så håper på svar. Sist jeg sendte mail dit fikk jeg ikke svar i det hele tatt. 

En liten ting som gjør at jeg tenker omplasseringshund kan være utfordrende, er hvis den kommer fra et landlig område uten trikker, busser og bråk. Men hvis en får tak i en trygg hund burde jo egentlig ikke det være et problem.

Bør nok prøve videre med omplasseringshund, men mister litt motet når jeg etter ett forsøk får napp hos en anerkjent oppdretter, mens  jeg ofte ikke en gang får svar når jeg sender mail til folk som omplasserer.

Edit: Har aldri "forsvart" at jeg bor i Oslo i tidligere henvendelser, så det kan jeg jo faktisk begynne med så kanskje de får øynene opp for at det kan være et fullverdig hundeliv også her.

Akkurat nå, Mari skrev:

Hva med en voksen hund? Du får muligheten til å se an kjemien med hunden du har fra før og du kan velge litt hva du ønsker å jobbe med (diller vil nok de fleste både voksne og valper ha), og den mest intense perioden med biting, tissetrening og stokk dum hund har noen allerede gjort unna før deg. Uforutsette ting kan dukke opp med voksne hunder også selvsagt, men det er kanskje et mer informert valg enn en valp allikevel. 

Har tenkt tanken mange, mange ganger. Får vondt av alle hundene som står uten hjem. Men en del av omplasseringshundene har jo dessverre skavanker som aggresjon, separasjonsangst eller andre vanskelige uvaner. De som er sånn passe lydig blir jo omplassert kjempefort. Jeg bor i Oslo, og når folk da har en tilsynelatende "perfekt" hund til omplassering skjønner jeg utrolig godt at de ønsker å omplassere den til noen som bor i et roligere område/på landet fremfor Oslo til en 37 m^2 stor leilighet. 

Akkurat nå, simira skrev:

Litt OT men har du mista setteren? Hadde du ikke to settere på et tidspunkt også?

Og det risikerer du jo å få, det er ikke noe du kan velge. Hvis hovedårsaken er at hunden din skal få en å leke med og slite seg ut på så ville jeg nok heller tatt på meg ekstra hundepass i perioder og lånt hunder, møtt hundevenner osv. Som du vet at hunden din leker med og går sammen med, og som du ikke trenger å ta ansvaret for ellers.

Vel, jeg har i alle fall til å gode å møte en lappis som ikke leken, men det er jo så klart individuelt. Tenker uansett at jeg evt må be oppdretter om en leken type, men det er mange risker merker jeg, spesielt når jeg ikke har behovet for en til hund, men tenker det hadde vært hyggelig for han jeg har. Klart blir det gøy (og slitsomt), men føler ikke akkurat at det er noe jeg trenger. 

Uansett - man bør vel være 100% sikker på hund nr 2, og ikke vimse frem og tilbake mellom sikker og usikker som jeg gjør. Var dere sikre på hund nr 2?

Og hva syns dere om linken jeg postet? http://gooddog.no/2013/05/tre-hver-da-gjor-hunden-gla/ 
Hvor ofte syns dere hunden bør få leke med andre?

2 minutter siden, Siri skrev:

Og bare for å nevne det... Jeg har to hunder av samme rase, en av hvert kjønn, men jeg har knapt sett at de har lekt med hverandre . 

Men leker disse med andre hunder da? Er jo noen hunder som bare ikke er lekne   

På 15.2.2018 at 8:37 PM, Lerkefuglen skrev:

Hvor mye jobber dere? Er det så hardkjør som mange sier, der man omtrent ikke har tid til annet enn jobb? Har dere tid til familie, hund eller andre hobbyer ved siden av jobben? Er det i såfall sånn for alle eller kan man regulere selv hvor mye "liv" man skal ha ved siden av?

Jeg kan ikke tenke meg å jobbe som noe annet enn veterinær, men jeg kjenner av og til på at jeg gleder meg til å ha "jobb" og "fri" i stedet for bare "studie - burde lese!!" konstant, sånn som nå. Spørsmålet er jo av og til om det noengang faktisk blir sånn med en jobb i det yrket jeg har sett meg ut?  

Så, har dere noe fritid eller er det jobb all day every day? Hvor mye jobb i løpet av en uke ca?

Det kommer nok helt an på hvor du jobber. Er det snakk om en klinikk som er åpen fra 8-16 så jobber som du regel 8-16, mens jobber du på dyrehospital må en ofte være klare for å bli oppringt ila natta (men det rulleres jo på hvem som må være ringevakt). Den typen klinikker er dessuten åpne også på kvelden så der blir det nok en del kveldsvakter. Hvis du skal jobbe med produksjonsdyr er heller ikke jobben 8-16. Mattilsynet er ofte 8-16.
Men tror du absolutt kan regulere hvor mye liv du vil ha selv. De fleste veterinærer jeg kjenner har både familie og hund ved siden av, men vet også om de som vier hele livet sitt til jobben. Det er ingen som tvinger deg til å jobbe 100% heller, og så lenge du jobber utenfor Oslo (hvor konkurransen er tøff og klinikkene har sene åpningstider), kan du nok legge opp helt selv hvor mye du vil jobbe. 

Det er jo verdt å nevne at veterinærer ikke tjener sånn superbra hvis man sammenligner med andre yrkesgrupper med like langt studieløp, men det var du kanskje klar over
!

Men tusen takk for at dere er så ærlige. Trenger virkelig å høre de negative sidene ved to hunder. De fleste jeg snakker med sier "To hunder er så fantastisk! Jeg skal aldri ha en igjen", og da lurer jeg jo så klart på om det faktisk er sant eller om de ikke forteller meg hele sannheten.

Har passet en valp som ikke akkurat er så kjempegodt trent (ja, han er en valp, men eierne har vært sløve), og hver gang legger jeg fra meg tanken om nummer to. Men samtidig ser jeg hvor deilig det er å bare slippe hundene og la dem slite ut hverandre, også tenker jeg at jeg skulle vært så flink og så nøye med oppdragelse fra dag 1, så det blir jo ikke noe problem.. Jeg hører jo selv hvor dumt det høres ut - alle hunder er forskjellige og selv de mest erfarne får problemer. Jeg er jo ikke akkurat erfaren.

Ønsket om nummer to bunner i et jeg har lyst på en lekekamerat til han jeg har. Vi har mange vi går tur med og trener med, så han omgås andre hunder flere ganger i uken, om ikke hver dag! Disse hundene er ikke 100% match i forhold til lek derimot. Når han først får lekt med noen som er på akkurat samme bølgelengde som han selv, er det helt fantastisk å se hvor lykkelig han er. Det skjer kanskje bare annenhver uke eller så (som oftest er dette tilfeldige hunder som løper bort til oss når vi trener, men så viser det seg at det er perfect match og da lar jeg dem få holde på). 

Jeg tror hunden min er lykkelig, men når jeg feks leser denne http://gooddog.no/2013/05/tre-hver-da-gjor-hunden-gla/ blir jeg usikker på hvor mye lek med andre hunder min egentlig skal ha for å ha det lykkeligste livet jeg kan gi han, for jeg vil jo at han skal være så lykkelig som mulig.

Sjekk opp sladretrening/kindereggmetoden! Syns det har funket fjell på min, og vet mange som har samme erfaring. En bør nok lese gjennom metoden selv, men det handler i bunn og grunn om å belønne hunden hver gang den ser en annen hund uten å utagere. En begynner med så lang avstand at hunden ikke utagerer, og etterhvert kan man passere hunder nærmere og nærmere. Etter en stund vil hunden forbinde andre hunder med godbit, og snur seg til deg automatisk (sladrer) for å få godbit/leke hver gang den ser en hund.
Jeg brukte klikker i begynnelsen, og syns det ga veldig rask fremgang, men det er absolutt ikke noe must bare du er flink til å fortelle hunden nøyaktig når den har gjort rett. 

Ellers er det nok veldig lurt å gå tur med trygge hunder, både for å gjøre hunden tryggere på andre hunder, og for å skape god kontakt mellom hund og fører

Edit: Leste fort og trodde først det var din hund, men samme gjelder jo om det er en annen sin  Er veldig lurt om hun får gått tur med trygge hunder som din, ja!

Noen andre som har erfaringer med to bjefferaser eller vil dele noe om erfaringen med to hunder generelt? 
Noen som begynte trening forebyggende mot passeringsproblemer allerede da hunden var valp? 
Føler dere at dere får "mindre" kontakt med hver hund når man har to? Kosen blir vel mer fordelt.

Det ene sekundet tenker jeg at - dette skal jeg klare, tungt skal det bli men jeg skal klare det bedre enn sist. Det andre sekundet er jeg redd det blir for tøft og alt for tidkrevende. Han jeg har nå får nok 2 timer hovedtur/trening om dagen i snitt, og jeg har ikke tid til å doble mengden pga valp/unghund. Er avhengig av å trene dem en del samtidig. 

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg må innrømme at jeg ler litt inni meg når du beskriver hvor fælt mye jobb det var med hunden, når du har en tre år gammel hund som kan gå løs uten å løpe bort til andre hunder og passere med full kontakt. Da min var på samme alder hang han i båndet og brølte mot de fleste hunder innen synsrekkevidde og kunne knapt være i langline. Han er nå 12 og kan forsåvidt fortsatt ikke gå løs bortsett fra på godt oversiktlige steder, og svært sjelden når jeg går med begge hundene våre. Og vi har jobbet altså, seriøst mye, det lover jeg deg.

Med å få en valp/unghund i hus må du regne med å ta et steg tilbake i treningen og at den voksne kan la seg rive med av den yngre både i lek og ugang. Det er en rase som har lett for å bjeffe så blir det lett at de drar opp hverandre. Hvis du starter tidlig og jobber mye med sladretrening, bjeffing og passering med minstemann, og jobber en del med hundene separat, så kan det gå helt fint. Det vil også hjelpe at den du har fra før nå er voksen og såppas uproblematisk som han er. Det å håndtere to hunder i bånd er en treningssak.

Uansett så vil hund nr 2 være et eget individ, og kan være både lettere og vanskeligere å trene enn den andre. Nå er jo lapphunden relativt grei å trene med, så det er et godt utgangspunkt, men på noen måter vil det også være en helt ny vei å gå.

Nå snakker du jo litt om to ulike problemer, lyd og passering, og jeg tror nok at grei passering vil være langt enklere å få til, særlig med den erfaringen du har nå, enn det med lyd. Jeg tror ikke jeg kjenner noen med mer enn én lapphund som ikke har noe særlig lyd i sine. Og det er jo et valg man tar når man kjøper den rasen.

Canisforumet er forøvrig nylig kommet opp igjen, men ganske uoversiktlig og dårlig funksjonalitet enda, og ingen aktivitet å snakke om.

Jeg vet ikke om du husker det, men det var jo faktisk du simira som hjalp meg en hel del på Canis. Tror jeg postet innlegg på Canis ukentlig fordi kun gikk en vei med han jeg har nå, og det var bakover. Hva som gjorde at det snudde totalt vet jeg ikke - det MÅ være en gud et eller annet sted som bestemte seg for å la meg slippe. Jeg kan love deg at jeg på den tid var skråsikker på at jeg ALDRI kom til å få en lydig hund. 

Jeg kan godt godta lyd i hundene når de leker osv, men utagering på andre hunder er det siste jeg vil ha (sa hun som var fast bestemt på lapphund).

Jeg burde vel kanskje godta å bare ha en mtp all arbeidet det er, men når alle sier hvor fantastisk det er å ha to hunder blir jo misunnelig.. Og når jeg låner andre hunder ser jeg hvor mye glede de har av hverandre. Er det så fantastisk som alle sier å ha to hunder? Er det verdt det?

Første gang jeg poster innlegg her inne! Var medlem på Canis før, men den ligger jo nede.. 

Har en finsk lapphund kastrert hanne på 3 år. Han har blitt utrolig lydig - passerer alle som en drøm og kan gå løs uten å løpe bort til andre hunder (men det går fremdeles ikke automatisk, jeg må motivere han). Jeg har vel alltid ønsket to lappiser, men er litt i tvil nå når jeg tenker tilbake på hvor helvetes mye arbeid det var med han jeg har nå. Klart det var førstegangshunden min, og det skal sies at han var regelrett ****** i puberteten, spesielt mtp kontakt og passering. Man blir vel ikke akkurat ekspert av å ha oppdratt en, så derfor lurer jeg på om det er for vanskelig med to hunder som er avlet for å bjeffe? 

Jeg bor i et område med hunder på hvert gatehjørne, og er derfor avhengig av at hunden(e) kan passere smertefritt. Jeg tenker at hvis jeg starter med passeringstrening allerede fra valpen har kommet i hus (sladretrening), så bør det gå greit. Men så skal det jo sies at FL har en lav terskel for å bjeffe, og de er jo heller ikke den typen hund som gjør alt for å please sin eier med mindre det er verdt det.

Han jeg har nå klarte ikke å passere med full kontakt i alle situasjoner før han var 2, men det skal sies at vi ikke begynte med passeringstrening før utageringen oppsto, og det eskalerte en del før vi knakk koden. Høres det naivt ut å håpe at passeringstrening vil gå enklere denne gangen? Bare det å kontrollere to hunder i bånd virker jo ganske vanskelig.