Colargol

Hvordan gjør man det når innkalling ikke sitter enda? Vi har (hadde!) det vi trodde var en hundesikker hage. Massive gjerder, og steinheller og/eller kompostgrinder satt opp der hvor det er mulighet til å snike seg ut. 

Men i kveld fikk valpen et skikkelig "raptus", sprangs om en gal, helt klin umulig å få kontakt med henne (nysnø er gøy!!) - og plutselig var hun vekk. Lille frøken houdini hadde trengt seg gjennom en ugjennomtrengbar hekk. Og plutselig var hun søkk vekk. Jepp - hjerte i halsen og alt det der. Så skrekkscenarioene suse forbi i hodet mens jeg desperat lagde all slags lyder for å påkalle oppmerksomheten hennes (problemet er jo at ettersom hagen er vanskelig å komme ut av, er den tilsvarende vanskelig å komme inn i...). Men hun kom omsider, helt, fullstendig oppgira. Sånn klin kokos. Hun hadde jo hatt det kjempegøy!! 

Men. Nå vet hun veien ut. Og vi kan ikke putte flere kompostgrinder i hekken enn det allerede er - hullet hun sprang gjennom var ikke et hull, sånn i utgangspunktet. Så hagen er ikke trygg lengre. 

Hva gjør vi da? Trenger valper å springe løs, eller kan vil like greit ha på bånd og øve på innkalling? Vi har øvd en god del på innkalling, men når hun får sånne "raptus" er det som om alt vett forsvinner - så kan ikke stole på henne enda. Og vet aldri når det skjer. Tør ikke satse på å miste henne en gang til..

Hei igjen,

Takk for mange gode tips! 

Etter som dagene går ser jeg jo tydeligere et mønster i tissingen. Nå begynner vi å skjønne hverandre såpass at jeg vet når hun må ut for å tisse! Da er hun kjempeflink, tisser ute og alt er fryd og gammen. Men uhellene er fremdeles mange inne, men det er bare småskvetting. Jeg føler meg nesten helt sikker på at det ikke er fordi hun må tisse, men - tja - stress? Ser det spesielt i situasjoner hvor jeg er opptatt med noe, eller at hun har kavet seg opp. Så vi har prøvd å få ut mer energi ute, latt henne løpe litt ifra seg. Og prøver å roe ned inne. (Akkurat det siste er lettere sagt enn gjort, hun sliter med å finne "av-knappen" til tider, og det er gjerne da hun skvetter). 

Kan hunder tisse fordi de ønsker oppmerksomhet/føler seg alene/ensom osv? Uhellene skjer uten unntak når jeg er opptatt med noe. Feks jeg kan stå å gi sønnen min en kjapp nattaklem, og så tisser hun rett ved siden av meg (og da hadde vi nettopp vært ute hvor hun tissa lenge og vel, så hun var i teorien ikke tissetrengt). 

Akkurat nå, simira skrev:

Hvor ofte er dere ute? Jeg ville tatt henne ut en gang i timen til å begynne med, for å være sikker på at det er ofte nok. Og om dere overhodet mistenker at hun må tisse så ville jeg gått ut, og ikke gått inn før hun har tisset, uansett hvor mye hun kjeder seg.

Greia med en valp er at om du skal følge opp det der så må du (med noen valper) følge med absolutt hele tiden. Jeg husker enda da vi fikk Kovu, de to første ukene jeg var hjemme med ham, så hadde jeg øynene på ham så godt som hvert minutt mens han var våken. Og nei, jeg slappet ikke av på flere uker.

Det er jo ikke verdens beste årstid å jobbe med dette på heller, er det mulig å finne/ordne et sted med litt ly i hagen?

Så sant hun ikke sover er vi ute minst en gang i timen, gjerne mer. Og den delen av hagen som vi bruker til formålet er den med mest ly og ingen forstyrrelser. 

Hvor lenge er det ok å være ute med valp når det er surt og kaldt ute? Jeg har vært ute i over 1 time uten resultat. Da ga jeg opp. Prøver også å skille mellom lek og tissing; en del av hagen leker vi, den andre bare er vi uten store aktiviteter (utenom tissing da, i teorien ihvertfall). Går alltid i «tissehagen» etter å ha trent eller lekt ute, for å roe ned (og tisse).

Jeg er egentlig mest redd for at vi gjør noe feil, ettersom hun ikke var sånn hos oppdretter. Føler det begynner å bli en maktkamp mellom oss, og det er ihvertfall ikke bra. Veldig tydelig at hun vet at hun ikke skal tisse inne, det skjer alltid om jeg snur meg bort ett sekund, aldri om jeg ser på henne. Og ja, vi fotfølger, bokstavelig talt.

I hvertfall føles det sånn!

Nybakt valpeeier, og trodde vi var forberedt på litt av hvert etter å ha tråla hundebøker og snakka med erfarne hundefolk før valpen kom, men vi var visst ikke så forberedt likevel ?

Valp, 12 uker, stor rase. Kom til oss for litt over 1 uke siden. Hun tisser inne konstant. Vi har en avskjermet del av hagen som er rolig og tilbaketrukket. Hit går vi hver eneste gang det er på tide å gå på do. Tisser i en ende, bæsjer i den andre. Ser i teorien ut til å fungere bra som tissested. Urinen lukter ikke, så jeg mistenker ikke UVi.

Får masse ros og godbit hver gang det kommer noe ute. Aldri kjeft når det kommer inne. Går ut etter hver gang hun har spist, sovet, lekt, er hyper og når vi tror hun gir signal på at hun vil ut. Og etter alle de ørten gangene hun tisser inne.

Problemet er alt som kommer inne. Om hun er oppkavet/styrete: tisser inne. Om hun kjeder seg: tisser inne, Om hun rører litt på seg: tisser inne. Eneste hun ikke tisser inne er når hun sover ? Vi springer i ett ut og inn, eller fotfølger henne inne. 

I dag var vi ute en liten tur (øver på å kjøre bil), gikk rett i hagen og var ute ca 15 min. Kom ingenting, hun bare lå der. Gikk inn, satte fram lunsjen til henne, hun slukte et par jafs og gikk rett i en krok og tissa. Rakk å ta henne før det kom så mye, så rett ut igjen. Sto 20 minutt, ingenting skjer. Hun ligger bare der, klør litt på halsbåndet, gnager på ei grein. Tenker at det er hagen det er noe «feil» med, så rusler til et annet sted hun har tissa tidligere. Ingenting skjer. Gir opp og går inn. Hun springer rett i senga si og tisser videre. Så ut igjen, kommer fremdeles ingenting (kom en del i senga så hun gjorde seg vel ferdig der). Denne gangen var det tydelig at hun var tissetrengt, men ikke ville tisse ute. Andre ganger klarer jeg ikke tyde henne i det hele tatt. Hun kan komme inn etter å ha vært ute og tisset, for så å sette seg rett ned og skvette inne. Som regel virker hun ikke tissetrengt - hun bare setter seg ned og skvetter litt. 

Før klokka 11 i går  var vi ute 8 ganger; 3 ganger fordi hun måtte, 5 ganger fordi hun satte seg ned inne. Som regel et det bare en liten skvett som kommer.  Det går i ett liksom. 

Og; hun holdt ikke på sånn hos oppdretter så det må jo være noe vi gjør feil. Men hva?!?

Skjønner at sele kan være lurt! 

Hvilken sele anbefaler dere til valp? Har sjekka i diverse nettbutikker, men utvalget er så himla stort så jeg går meg helt vill....

Endelig er dagen her!!! Vi skal hente vår etterlengtede lille valp 

Men ettersom dagen nærmer seg dukker det opp flere og flere spørsmål, og jeg føler meg som som en skikkelig usikker nybakt mamma. 

Så jeg spør her, i tilfelle noen har gode råd og tips slik at jeg kan puste og senke skuldrene litt:

Vi henter valpen med bil. Hun sitter på fanget mitt. Kjøretid ca 2 timer. Hun bruker ikke halsbånd. Er 10 uker gammel. 

* Hva gjør vi om vi må stoppe og lufte henne? Ta på halsbånd, eller vil det bare stresse henne? Slippe løs og håpe at hun ikke stikker av? Krysser fingrene og håper vi ikke må stoppe?

* Så kommer vi hjem. Valpen må garantert tisse. Gå rett inn, eller ta en tur ute først? Og i så fall; slippe løs eller ta på halsbånd? Vi har inngjerdet hage, men der er det mye nytt (bla hønsehus). Slippe henne løs i hagen? 

Hvordan gjør vi første møte med nytt hjem så godt som mulig?  Vil en 10 uker gammel valp holde seg ved oss, eller må vi være forberedt på at hun kan stikke av?

* Introdusere katten. Regner med at det er best om katten er ute mens valpen får undersøke huset, og bli kjent med oss. Men på ett eller annet tidspunkt må jo katten inn. Ha de adskilt, eller bare slippe inn og håpe på det beste?

(Er egentlig det med bånd eller ikke som stresser meg mest akkurat nå. Vil jo for all del ikke at valpen skal stikke av, men samtidig er kanskje ikke tilvenning til halsbånd det som bør være aller første møte med sin nye familie og nye hjem?)

I stedet for bur - funker det? Noen erfaringer?

Da vi kjøpte bil fulgte det med fastmontert baggasjegitter og et gitter som deler bagasjerom i to. 

Hunden får godt med plass, og kan ikke stupe framover/få bagasje over seg e.l. Men vi har jo ikke dør, kun bagasjeluka. 

Kan det fungere i stedet for bur? Kjøpe inn en madrass, bagasjeromsbeskyttelse (finnes det?), eller bør vi også kjøpe et vanlig bur?

Langline ja. Det er kanskje kjekt å ha!

Men nytt spørsmål dukket opp: trenger de både halsbånd og sele? Bruker hunder i dag halsbånd hele tiden (ca hundre år siden jeg sist hadde hund, og hun hadde halsbånd på hele tiden, men er usikker på om det er vanlig i dag?)

Takk for mange gode tips! Nå har jeg laget meg en liste, og begynt å lete hos diverse nettbutikker - men utvalget er jo ENORMT!  Har dere tips til gode merker som funker bra? Noe skjønner jeg er forbruksvare etterhvert som valpen vokser, mens andre ting - som klotang - er kanskje greit å kjøpe en som er bra først som sist?

Og halsbånd/sele/bånd: ? Der er det jammen meg mye å velge på! Noen tips til hva jeg bør se etter? (Golden retriever valp)

Eller andre innspill til handlelista mi, så setter jeg veldig pris på det!!

HANDLELISTE:

Halsbånd

Sele

Bånd

Mat- og vannskål i stål

Klotang

Børste

Beholder til hundematen

Mat

Godbiter

Leker

Bæsjeposer

(seng venter jeg med. Har diverse tepper, og tenker å kjøpe et sånt «luddeskinn» på IKEA for å teste om det kan funke)

Bilkjøring: Har fastmontertgitter i bilen som deler opp bagasjerommet (beregnet på hundehold). Tenker at det kan funke? Legger inn et teppe så det blir mykt. 

Hva trenger en hund, sånn egentlig? 

Har du noen favoritter/favorittmerker/lure ting å anbefale?

(Vi får valp om litt, og av diverse årsaker har jeg ikke hatt mulighet til å forberede det praktiske enda. Vanligvis ville jeg kost meg med å planlegge god tid i forveien, men ettersom det ikke går nå kjenner jeg at jeg er en smule stressa for alt jeg må rekke før valpen kommer)

Takk for svar! 

Vi har Golden retriever, har sjekka ut retrieverklubben men de har mindre kurs å tilby enn feks doglife. 

Tips til god hundeskole i Trondheimsområdet?

Som ferske hundeeiere vet vi ikke helt hva vi skal se setter, så om noen har tips til steder vi bør sjekke ut (evt unngå) hadde jeg satt veldig pris på det. Er i første omgang snakk om valpekurs, men håper å kunne delta på mer etterhvert. 

Havna i en litt absurd diskusjon her om dagen etter at det ble nevnt at vi planlegger å få oss hund. En bekjent påsto - med stor overbevisning - at blandingshunden er de aller beste, for de er aldri syke. Og - det aller, aller beste er å skaffe seg hund som har en del ulv i seg (altså ikke som i stamfar ulv for tusenvis av år siden, men at man bevisst har parra ulv og hund for å få avkom med ulv i seg). Da får hunden fantastiske egenskaper, det blir en stor og stødig hund.

Jeg ble dessverre mest sittende å jatte med. Dessverre. I ettertid har jeg jo tenkt på tusen spørsmål og argumenter jeg kunne brukt, men der og da satt jeg mest med hakeslep. Jeg kan ikke så mye om hund, mens denne personen har hatt hund i årevis, og sånn har mer «pondus» enn meg mht hund. Jeg syntes det hørtes helt vanvittig ut, men manglet de godt formulerte motargumentene der og da.

Men jeg har i ettertid fundert mye på utsagnene. Hvor kommer de fra? At blandingshunden er så friske har jeg hørt før, men ulv? Finnes det overhodet mennesker som tenker at det er en god ide å parre hunden sin med en ulv?! (Ja, det gjør jo tydeligvis det, men altså.. på ordentlig?!) Hvilke egenskaper skulle ulven ha som gjør at det er positivt for utvikling av en sunn og god familiehund? Og hvorfor i alle dager skulle ikke en blandingshund arve sykdom fra sine foreldre? 

Hvilke argumenter skal jeg bruke neste gang jeg møter vedkommende?

(og nei - vi skal verken ha blandingshund eller ulv, bare sånn at det er sagt. Selv om de iflg min bekjent har tilnærmet magiske egenskaper)

Nå er valget snevret ned til to biler; Mitsubishi Outlander hybrid eller VW Sharan. 

Outlanderen har alt  vi ønsker fra en bil, bortsett fra plassen. Sharan har plassen, men det er også det. Frykter det blir en dyr bil på sikt.

Har sjekka rundt bur til Goldentispe, og det kan se ut som om bur i rundt ca str 70 bred, 80 lang og 66 høy er det som anbefales. Det går i begge bilene, men sharan vil gi oss mer plass til bagasje. 

Så nå gjenstår bare å velge en av de to. Fikk heldigvis leid oss en reservebil for en periode, så vi rekker å tenke oss om. 

Stasjonsvogn utgår pga helsemessige årsaker (Høy bil er enklere å komme inn og ut av med vond rygg) så vi må finne en SUV eller flerbruksbil som tilfredsstiller våre behov. Vurderer også om takboks kan gi oss den ekstra plassen vi trenger når bagasjerommet er opptatt til hunden.

Med 2 barn og hund og mye baggasje er det jammen ikke mye å velge på i vår prisklasse.... vi tar toget hjem og avlyser ferien inntil ny bil er på plass 

Bil er vanskelig altså! Vi leter fremdeles. De gode bilene er for dyre og de i vår prisklasse er for små... 

Hvor stor plass bør jeg beregne til et bur for en golden?

Joda, vi skal innom forhandler, men uten bil er alt så mye mer komplisert ?, derfor prøver jeg å kartlegge litt sånn at vi slipper innom alt for mange.

Subaru og Volvo blir for dyrt. Mitsubishi har greie priser, men litt lite bagasjerom kan det se ut som. Skal prøve å komme oss til Toyota og Mitsubishi i morra. 

Hva med Mitsubishi Outlander Phev -  noen som har erfaring med den og hundebur og plass i bagasjerom? 

Hjelp! Bilen vår brøt plutselig sammen, vi er på ferie og ting er ganske kaos (som i bilen er fullastet, ferien har starta og vi er 100 mil hjemmefra). Så vi må kjøpe ny-ish bil nå med en gang, og rekker ikke tenke oss så nøye om. Jeg har en del krav til bil, den skal være høy (ala den nå ødelagte Touranen vår), gjerne 4hjulsdrift og ikke alt for dyr. Og så kom jeg plutselig på et nytt krav; vi skal jo få oss hund!! En Golden retriever. Og da må vi også ta hensyn til det når vi stresskjøper bil; bagasjerommet må være stort nok og praktisk nok til hund & bagasje. Jeg aner ikke hva vi bør se etter - planen var ny bil etter at hund var i hus, slik at vi kunne gjøre oss noen erfaringer, men sånn blir det altså ikke. 

Er det noen som kan komme med tips til biler vi bør sjekke ut?

Er det forskjell på å få valp om sommer eller vinter? Fordeler/ulemper? Hva foretrekker du? Ting og tenke på?

Hadde planer om valp i sommer, men oppdretter som vi ønsker valp fra får ikke før til vinteren. Kan få kjøpe valp hos andre oppdrettere i sommer, men er så i tvil på om det å få valp om sommeren trumper det å få vintervalp fra en oppdretter som vi har god kjemi med og føler oss trygg på avler på de egenskapene vi er på jakt etter. Jeg tenker at valp i sommersesongen er enklere mtp dotrening og sosialisering. Jeg er uansett hjemme, så ferie i valpetiden er ikke et tema. Noen innspill?

Så rart at Norwegian snur så raskt. Skulle tro de hadde gjort grundig research og kunne stå inne for vedtaket når de satte igang, istedet for å vingle på denne måten. Veldig synd, dette kunne vært et viktig steg i å spre kunnskap om problemene kortsnutede hunder sliter med. 

Leser i VG at Norwegian forbyr flatnesde hunder ombord på sine flygninger, pga risiko for hunden.

Hva tenker dere om det? Min første tanke er at dette gi et økt fokus på problemene flatnesede hunder sliter med, men om det er rettferdig, en greie som er «importert» fra USA som det hevdes  (leder i forbund for kortsnutete hunder i NKK) eller om det vil ha noen praktisk betydning (SAS innfører det ikke); det vet jeg ikke. Synspunkter? 

16 timer siden, Bustebarten skrev:

Jeg er ikke enig i at de ikke skal ha sand for tidlig, det bør de få fra dag 1. Grunnen er at kroen er en muskel  som maler maten de spiser og sanden hjelper til med prosessen. Undulatsand egner seg fint som underlag til små kyllinger. Når de blir større vil de selv finne grus og småstein ute. 

Spon er jeg derimot enig i, den kan svelle i kråsen og gjøre at systemet tetter seg hvis man er uheldig. 

Vi la på sand først, før vi byttet til handduk, men da spiste de ingen verdens ting, for det var jo så spennende med den sanda... Først når jeg byttet ut sand med håndduk skjønte de poenget med mat ? Hadde sand i ei skål, men den ble først interessant når de ble litt større. 

Jeg hakker forresten opp kraftfôret litt når de er så små som ei bare ei uke gammel, det glemte jeg å skrive i forrige innlegg. Mulig det avhenger av hønserase, men våre fikk ikke til å spise kraftfôret uten at det ble hakket litt opp for dem. 

Vi har katt som tover HELE  tida. Før har vi hatt henne hos veterinær for  løveklipp en gang om året, men i år fikk vi faktisk til å klippe selv (utekatt, kunne ikke klippe katten snau midt på vinteren). Begynte litt forsiktig ytterst i flokene, og så jobbet vi oss gradvis nærmere huden. Tok litt etter litt, over flere dager. Etterhvert ble flokene såpass løse at vi fikk til å løsne dem opp uten å måtte klippe helt inn til huden. Kan være verdt et forsøk før evt tur til dyrlegen. 

6 minutter siden, Raksha skrev:

Jeg kom akkurat på at kyllingene vi får vil være ca en uke når vi får dem, og jeg har aldri hatt så unge kyllinger før uten mor.  Hjeeelp?! De trenger nok og god varme, det vet jeg, og trekkfritt. Men hvordan forer dere så unge kyllinger? Hvilket underlag har dere? Noe mer det er lurt å vite? 

 

Vi har gitt dem vanlig kyllingfor, samt mye annet som «smaksprøver». Vi hadde høner for noen år siden som var fostra opp på kun kraftfôr, de spiste aldri noe annet (Vi fikk dem da de var 9 uker). Derfor var vi påpasselige med å fore variert denne gangen, og har fått høner som liker alt. 

Vann må de også ha; på felleskjøpet får du kjøpt en sånn vannautomat for kyllinger til en veldig billig penge. De skal vel helst ikke ha ei skål med vann i tilfelle de sovner ved vannskåla...

Våre bodde i et bur på stua, og i buret hadde jeg en handduk inntil de var noen uker gamle og jeg byttet til sand. Skal ikke ha spon eller sand for tidlig, for de kan finne på å spise det når de ikke har ei hønemor som kan lære dem hva som er spiselig eller ikke.

Ellers er det vel ikke så mye å tenke på når det gjelder kyllinger. Bortsett fra kos da ?