TinaMi

Ja, faktisk, dette ble som en julefortelling, har ikke tenkt på det før. Mange takk for all feedback, slik som vel de fleste så er jeg kjempestolt av hunden min. Stemmer det med alderen, Tina blir straks 3 år og 3 måneder ung rumpevrikkende hundedame med honning øyne som kan smelte et isfjell. Har bare stoppet opp i historien vår og ventet på å få ånden over meg til å skrive igjen og bekjenne flere tabber. Også prøvd å finne ut hvordan man poster inn videoer her på forumet, har noen fine fra trening med profesjonell trener, og noen artige fra trening med meg Har ikke klart å finne ut av det ennå.

For en herlig bamse Det er så artig når valpen sovner plutselig på gulvet, midt i leken...

Det spørs når er de nærmeste 2-3 flights til Budapest, for det er ikke sikkert dere kommer inn på den første om de ikke har ledige plasser. Tipper de vil sørge for billetter på nærmeste flight med ledige plasser. Da kan dere fort ende opp med mange timer på flyplassen likevel, men med stress og lange køer til Norwegian skranken for å bytte billetten mens du pusher buret foran deg og både du og hunden holder på å freak out, istedenfor å kunne ta hunden ut av buret, lufte og leke litt i fred før neste flight. Er det et stort bur? Jeg hadde et stort et og ikke lov å ha hjul på. Tok flight fra Fort Lauderdale til Chicago og der hadde vi 5 eller 6 timer om jeg husker riktig før neste flight. Det meste som kunne skjære seg, skar seg mht tid og da var jeg glad for å ha valgt denne ruta mens jeg svettet og pushet Tina i et svært bur uten hjul gjennom hele terminalen (ikke hjelp å få og ingen tilpassede traller heller) sammen med bagasjen min. Sjekket inn bagasjen, men ventet med å sjekke inn Tina, og gikk istedet en tur ut med ho, lekte litt og sånn og dette virket betryggende for henne. Fikk strekke litt på bena, sniffe, tisse osv. Etter det gikk ho inn i buret igjen, men satt sammen med meg i terminalen, sjekket ho inn igjen i siste liten. Men hvis du klarer deg med 2 timer mellomlanding og alt går greit, så er det jo bedre for hunden å få turen unna fort, slik at ho får bli kortest mulig tid i buret og omgitt av bråk og fremmede.

Her er en artikkel skrevet av dyrlege, og som beskriver mulige årsaker og hva kan en gjøre: http://www.2ndchance.info/pawlick.htm Skjønner godt at du blir fortvilt - har sett noen hunder gå i liknende transe med slikking av pottene sånn som du beskriver, og det var vondt å se på. Tina med fikk det i en periode, og da hjalp det med å bytte til mildere og mindre parfymerte vaskemidler til sengetrekket og badehåndklærne hennes, også gulvene. Pluss bading med oatmeal shampo, Burt's Bees pottekrem med honning et par ganger i uka, og så får ho seg en Omega-3 softgel med frokosten, samme type som jeg selv tar - hjelper å unngå sprukne potter som svir og klør, og Omega-3 hjelper mot tørr hud, særlig på vinteren når man fyrer/varmer opp og lager tørr luft. Alle disse tiltaka tilsammen har gjort at ho nå klør nesten aldri. (Nå er jeg ganske tullen med hunden min, så det kan godt hende at et enkelt tiltak vil være nok til å hjelpe valpen). Han legen har ellers mange artikler om hund og katt, der flere som har hjulpet hos oss: http://www.2ndchance.info/ACC.htm Krysser fingrene for at dere finner årsaka sånn at valpen din får slappe av om kveldene

Tenkte på det samme. Oatmeal shampoo er ganske lindrende på irritert hud. Tea Tree shampoo er sånn 50/50 på kløe, kommer an på merke, så jeg ville heller brukt oatmeal shampoo og conditioning rinse. Hunden må da holde ut i noen minutter med conditioner på før man skyller veeeldig grundig av. John Paul Pet har en god oatmeal serie for hunder, vi har brukt den i 3 år. https://www.amazon.com/John-Paul-Pet/b/ref=bl_dp_s_web_16091399011?ie=UTF8&node=16091399011&field-lbr_brands_browse-bin=John+Paul+Pet Leave in sprayen er grei den og, men ville ikke brukt noe leave in kosmetikk hvis valpen klør og slikker seg mye. Også, siden det blir verst rundt sengetid, hva sover ho på? Hva er senga hennes laget av? Puster stoffet? Noe pledd over og i så fall hva vasker du det med? Hva vasker du gulvene med? Tenker på ev. kontaktallergi og at man kunne kanskje prøve seg litt frem der med noe mildere vaskemidler og se om det hjelper.

Neste dag var det vetbesøk, undersøkelser, plan for videre vaksinering, ormekur og en shampo for mange. Fikk beskjed om å bade Tina annen hver dag. Det kom mange hvite skapninger ut av henne, virket som hele avføringa rørte på seg. Ringte dyrlegen flere ganger for dag med skikkelige drama queen utbrodelser, og han trøstet meg og veiledet så godt det gikk an - den gode trofaste familiedyrlegen vår, som ble igjen etter timene da kattene mine skulle over broa, slik at jeg fikk mye tid og ro til å ta en lang farvel; og som utførte avliving med størst forsiktighet og respekt, og senere sendte kondolansekort med potteavtrykk til hver av pusene; kommer alltid til å være takknemlig for det. Bade hund, ja... gikk inn i dusjen sammen med henne annen hver dag, sjamponerte og spylte nissen over det hele for jeg visste ikke bedre, og lille pia sto der tålmodig og stolte på at jeg hadde peiling på hva vi driver med. Hjalp ganske fort på pelsen, men så fikk ho øreinfeksjon pga alt vannet som jeg ikke tørket av skikkelig. Fikk bukt med denne også, og så begynte jeg å pløye nettet for alt mulig info om hunder. I en stigende panikktilstand, for omsider begynte det å gå opp for meg at jeg hadde tatt på meg ansvaret for et levende vesen som jeg vet ingenting om. Ikke hadde jeg noe hundeutstyr heller, ikke engang hundebånd, så Tina delte alt med kattene den første uka, fra seng til leker til katteseler og kattebånd. Utrolig at opp i det hele så var ho en enormt blid og happy valp. Alltid glad, elsket pusene og alt rundt seg. Slet med diaré som bare det, men var like blid for det. Prøvde ut forskjellig fór og byttet om uten å gi det litt tid, noe som ikke hjalp på magen akkurat, men omsider jobbet vi oss frem til Orijen Puppy og den funket fint. Det som derimot ikke funket fint, var potty trening. Det var greit om dagen, vi løp ut og inn og ut igjen, av og til bærende på Tina mens hun tisset, men rakk det inn i mellom da. Verre var det om natten. Stilte klokka på hver time for potty, men ho gjorde fra seg også imellom turene mens jeg sov. Etter å ha lest at valper gjør ikke fra seg i si egen seng, kjøpte fort to bur med madrasser - en til stua og en til soverommet mitt så ho ikke skulle føle seg ensom om natta. Wrong, noen valper gjør fra seg i senga si og sover i egen avføring. Kanskje var det noe ho var vant til i en eller annen puppy mill, hvem vet. Dusjing og vask av valpen, buret og madrassene midt på natta, ut og potty, leke med valpen, kose med kattene, ut med valpen, dusjing og vask av valpen, buret og madrassene... stå opp, rise and shine. Dette ble for mye for meg og etter to netter havnet burene ut i garasjen - det var lettere å vaske flisgulv Etter bare et par dager hadde jeg ikke lenger tid til å tenke på hvordan jeg hadde det - en valp i huset, to katter og juleforberedelser, alt på samme tid visste seg å være den mest effektive dharma. Og Tina blomstret og storkoste seg, like blid og fornøyd, som om hun ikke hadde nettopp snudd livet mitt opp ned

Takk for muligheten til å skrive om hunden min. Siden Tina er min første hund, kommer også til å skrive rett ut om alle tabbene mine. Tina ble født ca oktober 2014 i Florida. Kulle ble funnet på en parkeringsplass, og kjørt til en kill shelter. Der ved døra ble valpene "stjålet" av en rescue adoption gruppe fra Fort Pierce, som har en stille avtale med kill shelter sjåførene om å ta over de hundene som det er håp for å adoptere bort, like før disse entrer shelteret. Så ho hadde flaks i starten, ble kjørt til no kill fasiliteter, kledd på med barnetøy for å vekke en "awww..." hos noen og avertert på sida deres og ellers rundt om på nettet sammen med sine søsken. Mer vet jeg ikke om hennes fortid. Bildet av henne fikk ikke noe "awww..." hos meg. Rart å tenke på, min hund, min Tina som har dradd meg opp etter ørene og ut av en dyp depresjon, og som har lært meg så mye, hadde en gang vært en scroll videre hund. Nope, kjører ikke rundt med en "Who rescued Who?" sticker. Ikke er ho min baby heller. Ho er Min Hund, howgh! Jeg har aldri vært noe hundeperson. Har alltid vært redd hunder, os spesielt store hunder. Avgjørelsen om å få en hund var en fullstendig uansvarlig innskytelse, gjennomtenkt i 5 minutter, spurt of the moment greie og ignoranse til no no regel smurt over internett for alle potensielle kandidater. I ettertid så tenker at vi hadde flaks. Eller så var det ment å bli slik. Det hele begynte med en katt. To katter: Toto (som jeg var gal etter) og Sissi (som jeg var glad i). Begge adopterte omtrent på samme tid, Toto fra Dyrebeskyttelsen i Horten. Begge ble med til Statene for 10 år siden. Begge gikk bort våren 2014 av nyresvik. Min mann hadde gått bort 2 år tidligere, og nå Toto.. og så Sissi kort etter... så der satt jeg plutselig alene i Florida, med to fosterkatter i hus som jeg ikke klarte å knytte meg til, plantet i stolen hele dagene indulged in misery og lytte til flotte dharma talks om klinging, som ikke hjalp det spor. Nå skal jeg presse inn Tribute til Toto The Cat i hundetråden min: http://www.youtube.com/watch?v=Xs-UurcXCTs Plutselig kom desember og sønnen min skulle komme og tilbringe jula sammen med meg. Huh?, nå måtte jeg få skikk på meg selv fort som svint. Men hvordan? En hund... yes, en hund. Nettsida til nærmeste shelter, bla gjennom hunder som i en katalog... denne svarte labrador valpen. Svart, riktig farge, slik som Toto. Hunder må luftes, trenes og alt det der, kan ikke sitte pal i stolen eller dra meg i senga. Ut til bilen og inne på shelteret 20 min. senere. En totalt uforberedt og selfish gærning on mission impossible. Det er visst slik mange hunder returnerer til pounds. Mens jeg ventet på den svarte "motivasjonsvalpen", så krøp Tina fram fra under et forheng. Om det var tilfeldig, eller om de sendte henne ut med vilje, vet jeg ikke og bryr meg ikke om. Satte meg på huk, Tina klatret hele veien opp til skuldra mi, pustet ut tungt som i "What tok you so long?" og sovnet. Det var noe med denne lille nissen, noe føltes veldig riktig, hvor skal jeg skrive under? Ble fortalt at ho var en Lab Mix og ville bli stor, hadde fått microchip og første omgang med vaksine, også det de visste om fortida hennes, og at jeg kunne levere ho tilbake om det ikke gikk. Så var det gjort. Plutselig og uventet endte opp med valpen som ingen ville ha, som i en sappy film. Full av mange, diaré and what not. Kjørte ho hjem i kattebur og ho sov hele veien... og litt til

Stilig, blir liv i gata når dere går tur med disse på, skulle gjerne sett det

Denne kommer du ikke til å angre på Tina har samme summit parka, samme farge. Sitter som støpt på hunden, samme hvor mye hun leker og spreller på turene. Beskytter også godt og er tydeligvis behagelig å ha på - blir en helt annen gange på Tina når hun har den på seg i surt vær, går som på promenaden liksom og koser seg varm og god, totally oblivious to weather conditions Det eneste svake punktet er disse "beha" strikkene rundt bakbena - flirer hver gang jeg fester dem på. De blir slakkere etter hvert, men kan knyttes en knute på da for å stramme behaen litt opp igjen

Godt hun trives med Acana, skal være veldig godt fór som har fått mange fornøyde hunder med flott pels Rart med dette, har ofte lest i anmeldelser på Chewy at hunden trivdes godt med Orijen men dårlig med Acana, eller omvendt. Helt enig, man må teste seg frem med fóret og se an på hvordan hunden trives overalt. Selv hadde vi prøvd Acana først, tenkte jeg kunne kanskje få slippe litt billigere unna, men der fikk vi løs og gulfarget avføring - gikk over til Orijen med litt Bozita Naturals eller Applaws som "dressing" og dette har fungert fint i snart 3 år. Tinas anbefalte mengde er 2 3/4 cups/dag, men hun får kun 3/4 til 1 cup per måltid (morgen og kveld), ellers så legger hun for mye på seg. Liker derfor ikke å kjøpe så store sekker, men hamstret litt nå just in case. Tusen takk for tipset med nettbutikken, skal sjekke ut denne sida! Leveringsproblemer ja, du har et poeng der - tidvis ventet vi i U.S. på ny leveranse som på båten fra Japan med Kanebo kosmetikk... med engstelige blikk retning bikkja og matboksa hennes, mye spenning var det da ja

Er vel litt sent å spørre, men husker du om det sto "NorthStar Kitchens" (Alberta) eller "DogStar Kitchens (Kentucky) på sekken? Det ble mye styr i årsskiftet da Orijen åpnet DogStar og folk i Statene stormet Orijens page på FB og var mildere sagt lite happy. Det og hvorfor leverte de ikke lenger til Chewy. Mange forklaringer og bølgedaler mht tillit til merket, og mye press generelt, var en skikkelig dans på line en stund. Orijen forsikret imidlertid at kundene i Europa vil fortsatt få foret fra Alberta, og at KY fasiliteter var for U.S. marked og kjøttet vil komme kun fra free-range/free-run local farmers der og. I etterkant så har de også fått opp en "Chewy forklaring" på sida si, for dem nekter liksom å selge til big box kjeder pluss legger et tak på forhandlernes markup og Chewy ble solgt til PetSmart (dog Zooplus fikk beholde Orijen, selv om de selger mer crap enn Chewy, engangs hundeleker og vær så god og enjoy diare godbiter). Kjøpte selv en 12 kilos sekk Original fra NorthStar til min Lille Persille i Polen før vi dro tilbake til Norge, men lurer nå på hvor er det best å handle Orijen på nett i Norge. Er litt i sjokk over leveringstid fra Zooplus til Norge - bestilte en madrass 6. desember, har ikke kommet ennå, bor på Vestlandet. Da vi var i Polen, tok det ikke mer enn 3-4 dager med levering. Lurer på om det er pga jula eller tar det alltid ca 2 uker til Norge...? Tina har vokst opp på Orijen og trives veldig godt med dette fóret, men helt ærlig så begynner jeg å få litt sånn "fancy schmancy trust us cuz everybody does" feeling om Orijen, for det virker for meg som de var små og gode til de bestemte seg for å bli stor, og nå ror for livet for å holde på tilliten. Kanskje er dette bare et inntrykk pga alt styret, vi får se. Hvordan har hunden din det? Har hun begynt å spise Original igjen? Regional er pakka med kalorier i forhold, vær obs på det. Smaker best virker det som, men Tina eser ut på den.

Mange takk for en varm velkomst Tina ble avertert av rescue adoption som Lab Mix, men tror at det var ren gjetting. Skjer ofte i shelters når det blir vanskelig å bestemme med en puppy. Da skriver de bare "Lab Mix", tar noe barnetøy på "lillenissen" og prøver å adoptere ut fortest mulig for å gjøre plass til nye hunder. Ser ut for meg som hun har ganske mye av Black Mouth Cur i seg, både på utseende, størrelse, proporsjoner og temperamentet. Black Mouth Cur er ganske vanlig i Southern States, og man kan se forskjellige blandinger med rasen. Ho er blitt for tykk, der kommer det nok Labs matlyst pluss min svakhet som er til skade for hunden. Har vært på slankeren en stund nå, og her i Norge får vi også mye mosjon i flotte turløyper rundt omkring, så der er håp for oss Her er ho i sin playpen, bare 5 måneder gammel - det var omtrent da at jeg begynte å lure på hvilken del av henne er egentlig en Lab.

Ørene er utsatt, men når du ser på hvordan gode parkaer er laget, så skal de hovedsakelig beskytte rygg og torso, fordi da sprer varmen seg til labbene og resten. Dette har jeg lest om, er ingen ekspert, men det har funket hos oss. Det, pluss en litt fet pottekrem som en slags buffer mot kaldt underlag. Nå tenker jeg på vintervær, 0 og nedover. Jeg vet at Tina fryser når hun tripper frem og tilbake unormalt lenge og på en litt sånn febrilsk måte før hun gjør fra seg.

Hei, Har smuglest på forumet en stund, på tide med å komme frem og si "Hi". Tina er fra et shelter i Florida. Jeg hadde bodd der i 10 år. Beklager på forhånd noen engelske ord i postene mine - alt jeg lærte om hunder var på engelsk, men skal nok lære norsk terminologi og. Tina var 8 uker da jeg hentet henne i 2014, og siden det var desember, så har jeg bestemt at vi har bursdag på samme dag i oktober. Hun er en 3 år gammel mutt og min første hund. Vi har vært sammen gjennom steriliseringa hennes, hofteleddsdysplasi diagnosen, en lang reise til Polen for en kortere periode, og nå reisen tilbake til Norge. Hun har fulgt med meg samme hvor, og vært min beste venn samme hva. Hun er en god hund som elsker tracking, og som holder seg i fin form så lenge hun får supplementet sitt for hofta (Dasuquin). Vi har vært sammen 24/7 fra dag 1. Trodde ikke jeg var i stand til å slippe et nytt dyr inn i hjerte etter at min kjære katt av 13 år gikk bort av nyresvik. Men så kom Tina...