TinaMi

Brookstone har en veldig lik på tilbud, med personalized navneplate opptil 14 tegn. Skålene er 2-quart (1,89 liter). Sender til Norge. http://www.brookstone.com/pd/personalized-scrolled-hanging-double-pet-feeder/795392p.html Dobbel pris på eBay, men poster lenken for flere bilder: https://www.ebay.com/itm/Pet-Feeder-Wall-Mount-Personalized-Cat-Dog-Aluminium-Dish-Bowl-Sturdy-Black-Gold/172913920154?hash=item284279089a:g:~A0AAOSwOrxZ2j3h

Kjempesmart, flott med mye reflex

Synes det var kjempefint med rosa jeg. Litt sånn amerikansk, Victoria's Secret flotte hundedame Sitter som støpt også. Viktig at hunden har det tørt og godt, og så får vi ha det litt gøy med farger da, som plaster på såret for at kortet er blitt overopphetet igjen

Regndekken ja, var kjempefin den synes jeg Er disse lyse prikkene reflex eller pynt? Vært hos legen i dag med Tina, for å "sjekke innholdet av hund i hunden", klippe negler, også avtale time for en ny røntgen og se om det har skjedd noe nytt i hofta hennes. De har en kjempeflott butikk der med alt mulig, så da ble det ei regnjakke på Tina og Klassisk svart Hurtta Torrent Coat. Sitter perfekt og fungerer som den skal, vært ute i pøsregnet i en time ca og jenta mi er tørr. Litt høyere krage har den også enn Summit Parka, så dekker fint nakken. Størrelsen her og virker større enn Summit Parka fra Hurtta. Summit har vi i 70 cm, men samme størrelse ble altfor stor med Torrent, 60 cm ble for trang, så prøvde vi på 65 cm og den ble perfekt - går litt ned på halen der man strammer litt på Summit, men ikke sånn at den hemmer bevegelsen; neida, propellen roterte fornøyd hele veien hjem. Tenkte skulle si ifra om størrelsene i fall noen hadde tenkt å kjøpe den på nett.

Mange takk for lenker og råd. Fant bare at KY har hatt en stående varsling siden februar 2016 på høye nivåer av PCBs og mercury for all Kentucky waters. https://fw.ky.gov/Fish/Pages/Fish-Consumption-Advisories.aspx

Takk for lenken, @Pasadena, dette var veldig interessant og nokså sjokkerende. Har hatt hunden på Orijen Adult (Original) i 3 år og nå ble jeg litt urolig. Hittil har Orijen hatt kun 1 recall utfra det jeg har funnet, og det var på all kattemat i Australia i 2008: In November 2008, the company issued an alert about Orijen cat foods produced in Australia causing some cats to fall ill due to problems with mandatory gamma irradiation https://www.petful.com/brands/orijen/ https://dogfood.guide/orijen/ Nå skriver CLP på sida si at de har testet produkter for det amerikanske markedet, så tester fra 2017 ville bety Orijens nye produksjonfasiliteter DogStar Kitchens i Auburn, Kentucky, som det var mange protester mot blant dyreeiere. Det europeiske markedet får fortsatt fóret fra NorthStar Kitchens i Alberta. Lurer på om de ville være interessert i å teste også NorthStar. Blir også litt vanskelig hvis en prøver å konfrontere Orijen med disse testene, på Facebook f.eks. der de har over 40 tusen tilhengere, og be dem om å forholde seg til disse resultatene. Siden testresultatene ikke blir spesifisert og tallene lagt fram, så kan de i beste fall avfeie med en "What tests? Show me the numbers." Skal gå gjennom Visitor Posts og se om noen har spurt, også pløye nettet litt for å se om det har dukket opp noen steder. På FB fant jeg hittil kun en muligens relevant uttalelse: Where can I purchase the Canadian formula because my cats have been having diarrhea with the US formula. Ikke noe svar fra Orijen. edit: Ser ut som KY formula er ganske forskjellig fra den fra Alberta.

Stakkars hund... Tipper det henger sammen med den eller de dominerende religioner i landet, og deres syn på hva som er etisk og uetisk, også abortlova. Norsk forståelse av dyrevelferd kan igjen bli oppfattet som uetisk, kald og hjerteløs, hvis man ser fra det standpunktet at ingen uskyldig liv skal avbrytes. Da får man mange dyr som Pindur som skal heller lide i buret enn å få slippe.

Misunner deg ikke akkurat nå, har opplevd liknende holdninger både i Statene og i Polen. Tror det er viktig å ikke la seg manipulere med emosjonell utpressing eller guilt trip som de har sendt deg på. Slik jeg har opplevd det selv, så er det ofte velmenende mennesker, som i sitt iver etter å hjelpe har gått langt forbi fornuft og av og til også forbi reell hjelp og de heller mot fanatisme. Det gjelder liksom kun å få katten et hjem, samme hva, og så håpe og presse på at fosterhjemmet blir et permanent hjem. Når de først har "dumpet" kattene i et fosterhjem, blir de ofte utilgjengelige, akkurat slik som du beskriver. Og gir du deg ikke, så blir du møtt med bebreidelser, infantile utbrudd om hvor mye DE gjør for dyrene (de blir veldig rørt av sin egen oppofrelse og poster om det på diverse forum og FB natt og dag med mange triste smileys...), og til slutt en skikkelig guilt trip lik den du har nettopp opplevd. Har opplevd liknende for det meste med de mer spontane organisasjoner som har opprettet et fond, ikke får noen hjelp fra staten og baserer seg kun på frivillig hjelp. Har også hatt et kjør med disse organisasjonene og begynte faktisk på et tidspunkt å lure på hvor mye betyr kattene egentlig for dem, i forhold til image om å være "en helt som redder disse stakkars små". Dette fordi de skyter seg selv i foten og mister muligheter til gode fosterhjem når de går frem slik. Før vi reiste fra FL så informerte i god tid om at fosterpusene mine vil trenge et nytt hjem. Ble kjørt ned på samme måte, ikke noen å få tak i, eller "vi trodde at nå som de har vært hos deg så lenge, men ja ja, en hund er vel viktigere å ha med seg" og liknende manipulering, og til slutt forlangte at jeg leverte kattene til en event de hadde hos Petco, og plasserte dem selv i skitne bur "som nå blir livet deres igjen, ja ja sånn kan det gå..." Føltes helt forferdelig, og kan forestille meg at du ikke har det så godt heller akkurat nå. De er gode på å gi dårlig samvittighet. Dere har gjort alt dere kunne for pusen og mer enn det.

Mange takk for tipset, skal prøve denne med å trampe og brøle om det skulle bli nødvendig. Er egentlig selv redd store hunder, men det får så være, får bruke fake it till you make it

Har du kanskje noe råd hva en bør gjøre i slike situasjoner? Sønnen min tok med seg Tina (i bånd) opp i fjellet fredagskveld, og der traff de på en noe hissig giant puddel som kom springende og laget mye styr rundt Tina, bjeffet og knurret og prøvde å ta tak i ho. Han sønn min stilte seg imellom dem, men ble selv ganske usikker på hvordan det hele kom til å utvikle seg. Heldigvis så brøt ikke Tina "stay" men vet ikke hvor lenge ho ville holde ut å bli terget slik som dette. Eieren var langt borte og ropte og ropte på hunden sin som tydelig ikke hadde noe recall og som i en slik situasjon krever egentlig omgående managing og ikke famlende forsøk på å trene recall midt oppi det hele. Da eieren omsider kom bort til dem, gjorde han heller ikke noe forsøk på å få hunden sin i bånd siden den andre (Tina) var i bånd. Sønnen min ble litt stresset av denne hendelsen og sa til han "Hissig bikkje" og da ble eieren sure og slengte noen kommentarer etter seg før de gikk videre. Så spurte sønn min etterpå hva han skal gjøre i liknende situasjoner, men det vet jeg egentlig ikke. Skal man stå der pal med hunden sin og håpe på det beste eller hva skal man gjøre? Selv havnet jeg ofte i slike situasjoner med Tina i Polen, men der hadde jeg alltid med meg en liten sak som jeg ikke tror er lovlig i Norge, men som fikk alltid eieren til å raske seg bare jeg tok den ut av lomma. Kjeft fikk jeg regelmessig og ble spurt hva er problemet mitt. Pleide å svare at problemet mitt er at hunden min liker ikke å bli terget og kan meget mulig angripe din hund. Da ble det som regel enda mer kjeft om at jeg hadde en farlig hund uten munnkurv på, men de skyndte seg samtidig med å ta tak i sin. Her i Norge aner jeg ikke hva en skal gjøre hvis en løs hund hisser seg opp rundt min som er i bånd, og eieren gir blaffen. Hva gjør dere? Vil være takknemlig for råd.

Jeg finner det lite sannsynlig at "omreisende europeiske hundetyver" kommer til Norge for å stjele hunder til dog fights. Av flere grunner. Hvorfor skulle de ta seg bryet med å komme til Norge for å stjele hunder, når det i noen andre europeiske land, og muligens i "tyvenes" land, finnes mange hjemløse hunder, "sitter tjoret til et tre og venter på eieren" hunder, pluss overfylte shelters som ikke har kapasitet til å ta seg av dyra og adopterer villig i øst og vest og uten å stille mange spørsmål. De fleste av rasene som blir ansett for å egne seg til fight er forbudt i Norge og er mye lettere å finne i andre land. Hvis det er snakk om å stjele hunder med det formål at de skal bli brukt som bait for å trene fight hunder, så er det ikke noe organiserte dog fights miljøer gjør - da måtte det være noen som ikke vet hva de driver med. Organiserte dog fights trenere bruker ikke bait fordi det å angripe en svakere motstander ikke har noe for seg i treninga. Fight dogs blir dessverre trenet til kamper på en mer grusom måte, såkalt rolling: ved å regelmessig bli plassert i en livstruende situasjon, overfor en sterkere og "erfaren" motstander i strengt overvåket treningskamper, der de ikke har noe valg enn å forsvare seg, og der kampen blir avbrutt før de får skade hverandre skikkelig. En slik conditioning skal føre til å kick inn "gameness" i hunden, for det er dette som er mest ønsket. Ikke aggresjon i seg selv eller villighet til å starte en kamp eller til å drepe, men gameness som er å holde på fighten lengst mulig, tross i smerte, sår og død. Ble dårlig mens jeg skrev dette.

I slutten av mars 2015 ble Tina sterilisert. Det var da vi ble skikkelig knyttet til hverandre. Vi var begge ganske hjelpeløse etter inngrepet, men jeg prøvde å holde maska og late at jeg hadde alt under kontroll. Det hele gikk fint, det ble gjort med laser og Tina kom seg fort etter operasjonen, men hadde smerter det første døgnet. Første natta etter inngrepet sov vi sammen i senga hennes, og selv om jeg visste at steriliseringa var det riktige å gjøre så slet jeg likevel litt med urinstinkter, enslags hunkjønn-solidaritet eller vet ikke hva jeg skal kalle det. Syntes iallefall synd på henne som ikke skjønte at jeg hadde bestemt å ta fra ho muligheten til å få små. Liksom at jeg tillot meg å bestemme over det. Dette var første gangen jeg hadde tatt meg av et dyr etter kastrering, kattene var ferdigkastrerte da de ble adoptert, så det ble en minneverdig tid... veldig stille, litt trist, og en dypere feeling av at samme hva så skal vi være sammen. Vet ikke om Tina følte det på samme måte, for etter et døgn så var ho full av sprell igjen og da måtte jeg fort trene kunsten å holde en nyoperert valp i ro Denne trøya ble utrolig praktisk i de påfølgende dagene for å holde såret rent, og slik at tina samtidig fikk beveget seg og være litt ute

Nissen min mars 2015, 5 måneder gammel, Lab Mix liksom... Kjøpte 2 stk playpen og satte dem sammen til en større, med et hjørne dekket til for å få litt skygge. Der fikk ho utfolde seg og beundre reservatet, men ikke midt på dagen for da ble det for varmt. Naboen min hadde også nettopp fått en valp på den tiden, så ho innegjerdet terrassen sin, slik at hundene våre ikke skulle kollidere - viser på bilde 4.

Tina har en liknende, samme sted på kroppen, og det er en fettkul. Dyrlegen i Polen ville sette henne opp for en operasjon sporenstreks uten noe spesiell undersøkelse, og så ta biopsi etterpå "for å se hva det var" (sic!). Jeg sa at jeg ville ha en annen leges vurdering først, og han andre tok prøver og sendte meg med dem til et laboratorium for folk. Fikk resultatene etter ei uke og det viste seg å være en fettkul, som i og for seg ikke er farlig så lenge den ikke vokser, ligger i buken, sprer seg eller hemmer hundens bevegelser. Fikk da beskjed om å følge med, og at en operasjon ikke var nødvendig. Dette var ca 6 mnd siden, og kulen har ikke vokst eller noe siden. Ikke virker den til å være plagsom for Tina heller. Skriver dette slik at du kan være obs på hvis legen presser på operasjon uten å ta prøver først. Da kan du be om biopsi, og har de ikke et laboratorium der og vil sende prøva videre, så kan du spørre om henvisning til en labb for folk - det blir mye dyrere hvis legen sender prøver til en dyrelabb og det blir også dyrt hvis legen er skalpell-ivrig og vil kjøre anestesi og en operasjon med det hele uten å ta prøver først (Tinas dyrlege i Polen var en sånn skalpell-ivrig kirurg - kjempefin klinikk, mange ansatte og press på operasjoner, antibiotika, vaksiner og mye unødvendig styr og smerte for dyra uten mye undersøkelse for det er der pengene ligger; du vil fort føle på deg om de har denne innstillinga). Også må du levere prøvene selv på en vanlig labb, for dyrlegen har normalt ikke lov til til å ha sine prøver gjennom en labb for folk. Fant også en liten artikkel på norsk om fettkuler hos hunder. Dette går bra, krysser fingrene og ikke bekymre deg på forhånd http://www.hundehelse.no/fettkuler/

Elsker bildene dine. Ikke bare er de av nydelig kvalitet, men du klarer også å fange de mest hysteriske øyeblikk og så sette dem sammen som en historie Dette her var priceless, en bra landing? Hele kjolen opp og et krater i sanda, yahoo!

Ting som Tina har lært hittil med kommandoer og håndsignaler, og som vi bruker i hverdagen: Her - kom til meg. Denne lærte ho på norsk, med tanke på lek med andre hunder, der flere eiere roper "Come" til hundene sine, slik at ho skulle kunne vite når det var til henne Place - her lærte vi med fast plass (senga hennes) og provisoriske "place" på tur, som pledd o.l. Heel - med å tilpasse tempo til meg, også sakte tripping ved siden av meg. Kom godt med da jeg overanstrengte ribbmusklene midt på vinteren, det var isglatt og jeg klarte såvidt å gå Stay - bli der du er inntil release, også stopp i farta. Tenker om ho skulle løpe mot noe fare så må jeg være i stand til å stoppe henne Wait - ikke nødvendigvis sit or stay, men vent litt, bare stopp opp litt eller vent på meg på tur uten bånd Sit - sit means sit Up - kom deg opp, i bilen f.eks., eller reis deg opp Jump - hopp ned, når vi går ut av bilen eller i ullent terreng og Tina nøler Down - kan ikke, nekter plent. Enten så er det hofta, eller så klarer jeg ikke å formidle Back - gå tilbake, rygg, samme hvordan bare tilbake; også som "gå bak meg" på smale stier osv. Go around - når ho går rundt et tre eller noe på lange bånd, slik at ho ikke vikler seg rundt. Da går ho tilbake rundt tingen Leave it - la det være og ikke bry deg i det hele tatt. Gjelder ting på bakken, på gulvet og andre steder; også andre hunder når vi passerer. Denne har vi jobbet mye med slik at ho ikke skal plukke opp noe giftig. Per i dag kan ho la være å røre en matbit også etter at jeg har gått ut av rommet og driver med mitt. Har testet henne opptil en time, vet ikke hvor lenge ville ho klart det egentlig. Bring it - få se hva du har der, bring det hit Drop it - ting ho har plukket opp, leker ho bringer under lek OK go - grønt lys til å gjøre det ho har tenkt seg, til å spise, til alt mulig Go sniff - gå og lukt på det du vil, da tilpasser vi tempoet til sniffinga og denne delen av turen er det Tina som bestemmer hvor veien går Sniff and go - lukte på men uten å sinke meg, sniff så mye og så fort du klarer mens vi går (denne er litt for lik "Go sniff", tenkte på det her om dagen, men siden Tina kan skille mellom disse to så skal jeg ikke rote med en ny kommando) Off - ned fra sofaen, ned fra hva som helst, ikke hopp på folk No - slutt med det du driver på med akkurat nå eller gjør deg klar til One more - gjør det en gang til. Denne bruker vi i lek eller når vi går nær en rist i veien, liksom et steg til og good, one more, osv. Tina er redd alt som minner om bur, så jeg prøver forsiktig å få ho til å passere vellykket rist o.l. Mye ros etterpå Out - gå ut av rommet. Når vi flytter på møbler eller maler og Tina prøver å assistere og er mellom bena på folk Paw - opp med labben. Bruker ikke så mye til å hilse på, mest peker på labben som skal opp og bli vasket eller sjekket All is fine, you're safe - Dette er kodeordet i situasjoner der ho er redd eller usikker, som hos dyrlegen mens de må gjøre noe ubehagelig og alle andre situasjoner der ho blir redd. Dette får ho til å slappe av. Også når ho bjeffer som advarsel at noen er for nær huset og annen fare, men da går jeg først bort til vinduet og sjekker, og så sier jeg kodeordet litt sånn nonsjalant og sier "thank you". Da roer ho seg ned. Kodeordet er jeg veldig stolt av, fordi denne fant jeg på selv, brukt konsekvent siden ho var valp, og den har en beroligende effekt når Tina er redd eller stresset Go potty - denne lærte vi tilfeldig under potty trening. Jeg pleide å si "go potty" hver gang, og nå kommer godt med på bilturer og sånn, når det er lite tid til å sniffe rundt og ho skal rett på sak. hunden min er født i Vektens tegn slik som meg, så det kan ta evigheter før ho bestemmer seg for hvor er det best å tisse, og skal ho basje til venstre eler til høyre... eller kanskje til venstre likevel... blir litt sirkus av og til Kommer ikke på flere ting nå. Ellers så er Tina utrolig samarbeidsvillig med tanke på bading, medisiner, øredråper, øyedråper, kan åpne munnen hennes og lete med fingeren hvis jeg tror ho har noe farlig i munnen, kan klippe neglene, samme hva så er det greit med henne. Bare ho får nærhet, ros og kjærlighet så er ho en happy camper pia mi

Ble svært dette klippet i posten over. Det er fra mobile uploads på FB, skulle kanskje bare postet ei lenke. Den første treneren var ei dame fra Bark Busters. Ei hyggelig dame, veldig mild og snill all positive, trippet rundt fremoverbøyd mens ho gjentok hundre ganger "Come here, come here" med high pitch og foret Tina med godbiter som en PEZ dispenser. Vi hadde fortsatt ikke fått noe gjennombrudd med potty, og turene var et mareritt som jeg allerede hadde begynt å grue meg til. Jeg hadde null kontroll på hunden min som dro meg overalt etter seg med stadig mer styrke ettersom ho vokste. Arma mi var nesten ute av ledd etter hver tur med min hund.Nå var også arma til treneren en smule øm, og godteriposen tømt før de kom seg halvveis rundt kvartalet. Etter et par uker uten resultater ble vi enige om at Tina ikke var mottakelig for denne type trening og at vi skulle prøve med noen andre trenere. Canine & Company fra Palm Beach ble vår livredder. Pedro fra Portugal og hans kone Amber, trenere og behaviorister. Det første han gjorde var å hive Tinas retractable bånd, og brukte et vanlig et. Tina gikk pent i bånd med han fra første gang, kunne ikke tro mine egne øyne. Ingen godbiter, ingen bånd snapping, ingen vold, poking eller alpha roll - bare fred og ro i mannen. Da jeg tok over båndet, så var det fritt frem med Tina igjen. Tok han over, så gikk ho pent. Følte meg som en idiot, med en blanding av beundring og misunnelse mens jeg plukket mitt totalt knuste ego fra asfalten. Pedro kalte Tina for en strong headed puppy og forklarte at jeg må begynne treninga med å få troa på meg selv som leder. Og dette gjaldt vist ikke bare trening, men også vårt daglige liv generelt. Utfra det jeg hadde lært om trenere i Florida til da, så fantes det to motsatte retninger: all positive PEZ dispensere med mye utsøkt terminologi på den ene siden, og Millan og Leerburg entusiaster men prong collar, chest poking og alpha rolls på den andre. Dessverre så virket ingen av dem naturlige og i pakt med dyret for meg. Samtidig så kunne jeg ikke se for meg flere år med kamp med hunden min om å gå ved siden av meg og ikke "somewhere there". Pedro ble ei redning for det virkelige liv - tross i hans for tiden omstridte syn på hundeeierens rolle som pack leader, så har det funket så bra for oss, at jeg har i dag en kjempelydig hund i all slags situasjoner, som samtidig er happy sprudlende, sover i senga mi, får ofte en godbit "just because", får lov til mye rart, og som er blitt trenet uten godteri, prong, vold eller mobbet på noen måte. Er så glad vi hadde klart å finne frem til det som passet henne best. Når ho hadde forstått og akseptert hvem bestemmer hva her i familien, og at ho skal få slippe å lede gjengen, så begynte ho faktisk å kose seg med trening og er kjempestolt av seg selv når ho får ros. Vi lærer stadig nye ting. Ikke noen spesielle triks, for det meste lydighet og tracking, også nosework. Sånn hjemmelaget tracking og nosework, jeg finner ting på Youtube, ikke mye system i treninga der, mest for moroa. Ho liker best å lære gjennom lek, arbeid, rutiner, litt godteri og masse ros og feedback - da stråler jenta mi Tina har gått gjennom alt på programmet til Pedro, pluss ei uke boot camp, der ho bodde hjemme hos treneren og var sammen med hans hunder for å lære "hundeskikk". Skal finne noen bilder og videoklipp fra treninga og boot camp. http://k9company.us/programs.html

God morgen. Blåste kraftig i natt og i morges her på Vestlandet. Tina lå på senga mi som ei pannekake, inntullet i teppet helt opp til ørene og "passet på meg" Stilnet rundt 9 så vi fikk oss en frisk morgentur. Håper dere holder dere trygge der oppe i Trøndelag.

Sånn ut i januar 2015, da Tina var litt over 3 måneder gammel og hadde vokst en god del, begynte å lete etter en trener til henne, fordi selv hadde jeg ikke en anelse om hvordan man gjør det. Hadde hatt katter i 13 år, ingen hund, og ble dradd rundt kvartalet som et pynt i enden av båndet på turene våre. Petco kurs for valper ville jeg ikke delta i, for jeg hadde sett hvordan disse foregikk - bak noen forheng midt i butikken, med en fargerik gjeng av forvirrede valper, og en heller hjelpeløs trener som sto midt i rabalderet og prøvde å fortelle noe... nå overdriver litt, hadde bare ikke lyst på gruppetrening, for mye stress. Etter litt frem og tilbake fant vi en trener som har lært meg veldig mye og hjulpet med mange ting, men som også fikk meg til å tvile på endel treningsmetoder, så det kom både og ut av det. Mer om det senere, for først så trenet jeg stolt hunden min selv og denne versjonen skal jeg holde meg til selv om det kan virke helt omvendt i videoen... slå på lyden

Skjønnhetssele Men seriøst så blir de sikkert grei å ha på i mørket. Litt sånn fancy elegante også, passer fint til elegante hunder Tenker selv på å finne noe skikkelig refleks til hunden - kan disse stilles på en farge og uten blinking?

Hei sånn da var det jul igjen... kidding, kjempefine Hundene dine ser ikke ut til å bry seg med disse selene, virker de komfortable å ha på?

Tina var en artig valp. Artig slik som alle valper, men også komisk på sin egen måte. Ho hadde lang kropp som bare ble lengre og lengre, og ho fikk en komisk vane med å vri den rundt hjørne på en vegg eller en stol og liksom smugtitte på verden. Og på meg. Det og andre artige fakta, ho er rett og slett født komisk. Til slutt skaffet vi en indestructible og da ble det slutt på moroa og litt suring, "Et tu, Brute?" Men i bilen var ho en konge. Igjen, fordi jeg ikke visste bedre, så plasserte valpen min i forsete på en stor Jeep, festet ho til sikkerhetsbelte med en sånn spesiell greie, og vi kjørte rundt. Om dagen og om nettene. Sightseeing, turer til dyrebutikker for å finne leker og utstyr, turer til Halpatiokee park med kilometer av flotte turområder, til stranda og overalt der hunder var velkommen. Og der satt lille nissen som en prest, kjempefornøyd prøvde å strekke seg opp å se ut av vinduet, eller krøllet seg til en ball og sovnet på hjemveien, full av opplevelser og inntrykk, happy, rolig, fullstendig i nået. Der lærte ho meg å sette pris på små øyeblikk og snappe ut av tankene - dette øyeblikket, her og nå, med en nydelig solnedgang til venstre og en lykkelig valp til høyre - er et flott øyeblikk som er verdt å oppleve. Fortid er fortid, i morgen blir i morgen, men akkurat nå kjørte vi for å finne pledd til hunden og det var dette som var viktig. Turene til parken ble en fast tradisjon for oss, flere ganger i uken, helst like før kvelden da det ble litt kjøligere i luften, en lang treningline, vann, godbiter, satte på noe kosemusikk for kattene og så føk vi. Der i parken fikk ho beholde mange tennisballer som falt over, og en gang også en ordentlig ekte baseball med signaturer på fordi gutta som spilte syntes ho hadde en bra catch, og dessuten slevet over ballen slik at de ikke ville ha den tilbake. Etter hvert, da Tina ble større, tok jeg ut baksetene på bilen og laget en skikkelig cargo plass med ordentlig bilsele, så da fikk ho utsikt i alle retninger, også kunne vise seg til sjåførene bak oss og fortelle dem lange historier... det kom 2 gode ting ut av disse bilturene våre: til dags dato elsker Tina å kjøre bil (har nylig kjørt i 2 dager til Norge), pluss at jeg slapp å være partysjåfør for naboer og venner for jeg hadde jo ikke seter i bilen Men seler klarte jeg ikke å få riktig på henne og skjønner fortsatt ikke hva jeg gjorde feil. Festet opp ned eller...?

Tusen takk! Da fortsetter vi...

Yup, funker med FB Men blir kanskje for stor, vil ikke dra ut bredden på postene, så fjerner og tenker ut noe bedre hvis det skjer.

Hjertens, de ligger få Facebook og på maskina mi, vil noe av dette fungere eller skal jeg laste dem opp på YT først?