TinaMi

Brookstone har en veldig lik på tilbud, med personalized navneplate opptil 14 tegn. Skålene er 2-quart (1,89 liter). Sender til Norge. http://www.brookstone.com/pd/personalized-scrolled-hanging-double-pet-feeder/795392p.html Dobbel pris på eBay, men poster lenken for flere bilder: https://www.ebay.com/itm/Pet-Feeder-Wall-Mount-Personalized-Cat-Dog-Aluminium-Dish-Bowl-Sturdy-Black-Gold/172913920154?hash=item284279089a:g:~A0AAOSwOrxZ2j3h

Kjempesmart, flott med mye reflex

Synes det var kjempefint med rosa jeg. Litt sånn amerikansk, Victoria's Secret flotte hundedame Sitter som støpt også. Viktig at hunden har det tørt og godt, og så får vi ha det litt gøy med farger da, som plaster på såret for at kortet er blitt overopphetet igjen

Regndekken ja, var kjempefin den synes jeg Er disse lyse prikkene reflex eller pynt? Vært hos legen i dag med Tina, for å "sjekke innholdet av hund i hunden", klippe negler, også avtale time for en ny røntgen og se om det har skjedd noe nytt i hofta hennes. De har en kjempeflott butikk der med alt mulig, så da ble det ei regnjakke på Tina og Klassisk svart Hurtta Torrent Coat. Sitter perfekt og fungerer som den skal, vært ute i pøsregnet i en time ca og jenta mi er tørr. Litt høyere krage har den også enn Summit Parka, så dekker fint nakken. Størrelsen her og virker større enn Summit Parka fra Hurtta. Summit har vi i 70 cm, men samme størrelse ble altfor stor med Torrent, 60 cm ble for trang, så prøvde vi på 65 cm og den ble perfekt - går litt ned på halen der man strammer litt på Summit, men ikke sånn at den hemmer bevegelsen; neida, propellen roterte fornøyd hele veien hjem. Tenkte skulle si ifra om størrelsene i fall noen hadde tenkt å kjøpe den på nett.

Mange takk for lenker og råd. Fant bare at KY har hatt en stående varsling siden februar 2016 på høye nivåer av PCBs og mercury for all Kentucky waters. https://fw.ky.gov/Fish/Pages/Fish-Consumption-Advisories.aspx

Takk for lenken, @Pasadena, dette var veldig interessant og nokså sjokkerende. Har hatt hunden på Orijen Adult (Original) i 3 år og nå ble jeg litt urolig. Hittil har Orijen hatt kun 1 recall utfra det jeg har funnet, og det var på all kattemat i Australia i 2008: In November 2008, the company issued an alert about Orijen cat foods produced in Australia causing some cats to fall ill due to problems with mandatory gamma irradiation https://www.petful.com/brands/orijen/ https://dogfood.guide/orijen/ Nå skriver CLP på sida si at de har testet produkter for det amerikanske markedet, så tester fra 2017 ville bety Orijens nye produksjonfasiliteter DogStar Kitchens i Auburn, Kentucky, som det var mange protester mot blant dyreeiere. Det europeiske markedet får fortsatt fóret fra NorthStar Kitchens i Alberta. Lurer på om de ville være interessert i å teste også NorthStar. Blir også litt vanskelig hvis en prøver å konfrontere Orijen med disse testene, på Facebook f.eks. der de har over 40 tusen tilhengere, og be dem om å forholde seg til disse resultatene. Siden testresultatene ikke blir spesifisert og tallene lagt fram, så kan de i beste fall avfeie med en "What tests? Show me the numbers." Skal gå gjennom Visitor Posts og se om noen har spurt, også pløye nettet litt for å se om det har dukket opp noen steder. På FB fant jeg hittil kun en muligens relevant uttalelse: Where can I purchase the Canadian formula because my cats have been having diarrhea with the US formula. Ikke noe svar fra Orijen. edit: Ser ut som KY formula er ganske forskjellig fra den fra Alberta.

Stakkars hund... Tipper det henger sammen med den eller de dominerende religioner i landet, og deres syn på hva som er etisk og uetisk, også abortlova. Norsk forståelse av dyrevelferd kan igjen bli oppfattet som uetisk, kald og hjerteløs, hvis man ser fra det standpunktet at ingen uskyldig liv skal avbrytes. Da får man mange dyr som Pindur som skal heller lide i buret enn å få slippe.

Misunner deg ikke akkurat nå, har opplevd liknende holdninger både i Statene og i Polen. Tror det er viktig å ikke la seg manipulere med emosjonell utpressing eller guilt trip som de har sendt deg på. Slik jeg har opplevd det selv, så er det ofte velmenende mennesker, som i sitt iver etter å hjelpe har gått langt forbi fornuft og av og til også forbi reell hjelp og de heller mot fanatisme. Det gjelder liksom kun å få katten et hjem, samme hva, og så håpe og presse på at fosterhjemmet blir et permanent hjem. Når de først har "dumpet" kattene i et fosterhjem, blir de ofte utilgjengelige, akkurat slik som du beskriver. Og gir du deg ikke, så blir du møtt med bebreidelser, infantile utbrudd om hvor mye DE gjør for dyrene (de blir veldig rørt av sin egen oppofrelse og poster om det på diverse forum og FB natt og dag med mange triste smileys...), og til slutt en skikkelig guilt trip lik den du har nettopp opplevd. Har opplevd liknende for det meste med de mer spontane organisasjoner som har opprettet et fond, ikke får noen hjelp fra staten og baserer seg kun på frivillig hjelp. Har også hatt et kjør med disse organisasjonene og begynte faktisk på et tidspunkt å lure på hvor mye betyr kattene egentlig for dem, i forhold til image om å være "en helt som redder disse stakkars små". Dette fordi de skyter seg selv i foten og mister muligheter til gode fosterhjem når de går frem slik. Før vi reiste fra FL så informerte i god tid om at fosterpusene mine vil trenge et nytt hjem. Ble kjørt ned på samme måte, ikke noen å få tak i, eller "vi trodde at nå som de har vært hos deg så lenge, men ja ja, en hund er vel viktigere å ha med seg" og liknende manipulering, og til slutt forlangte at jeg leverte kattene til en event de hadde hos Petco, og plasserte dem selv i skitne bur "som nå blir livet deres igjen, ja ja sånn kan det gå..." Føltes helt forferdelig, og kan forestille meg at du ikke har det så godt heller akkurat nå. De er gode på å gi dårlig samvittighet. Dere har gjort alt dere kunne for pusen og mer enn det.

Mange takk for tipset, skal prøve denne med å trampe og brøle om det skulle bli nødvendig. Er egentlig selv redd store hunder, men det får så være, får bruke fake it till you make it

Har du kanskje noe råd hva en bør gjøre i slike situasjoner? Sønnen min tok med seg Tina (i bånd) opp i fjellet fredagskveld, og der traff de på en noe hissig giant puddel som kom springende og laget mye styr rundt Tina, bjeffet og knurret og prøvde å ta tak i ho. Han sønn min stilte seg imellom dem, men ble selv ganske usikker på hvordan det hele kom til å utvikle seg. Heldigvis så brøt ikke Tina "stay" men vet ikke hvor lenge ho ville holde ut å bli terget slik som dette. Eieren var langt borte og ropte og ropte på hunden sin som tydelig ikke hadde noe recall og som i en slik situasjon krever egentlig omgående managing og ikke famlende forsøk på å trene recall midt oppi det hele. Da eieren omsider kom bort til dem, gjorde han heller ikke noe forsøk på å få hunden sin i bånd siden den andre (Tina) var i bånd. Sønnen min ble litt stresset av denne hendelsen og sa til han "Hissig bikkje" og da ble eieren sure og slengte noen kommentarer etter seg før de gikk videre. Så spurte sønn min etterpå hva han skal gjøre i liknende situasjoner, men det vet jeg egentlig ikke. Skal man stå der pal med hunden sin og håpe på det beste eller hva skal man gjøre? Selv havnet jeg ofte i slike situasjoner med Tina i Polen, men der hadde jeg alltid med meg en liten sak som jeg ikke tror er lovlig i Norge, men som fikk alltid eieren til å raske seg bare jeg tok den ut av lomma. Kjeft fikk jeg regelmessig og ble spurt hva er problemet mitt. Pleide å svare at problemet mitt er at hunden min liker ikke å bli terget og kan meget mulig angripe din hund. Da ble det som regel enda mer kjeft om at jeg hadde en farlig hund uten munnkurv på, men de skyndte seg samtidig med å ta tak i sin. Her i Norge aner jeg ikke hva en skal gjøre hvis en løs hund hisser seg opp rundt min som er i bånd, og eieren gir blaffen. Hva gjør dere? Vil være takknemlig for råd.

Jeg finner det lite sannsynlig at "omreisende europeiske hundetyver" kommer til Norge for å stjele hunder til dog fights. Av flere grunner. Hvorfor skulle de ta seg bryet med å komme til Norge for å stjele hunder, når det i noen andre europeiske land, og muligens i "tyvenes" land, finnes mange hjemløse hunder, "sitter tjoret til et tre og venter på eieren" hunder, pluss overfylte shelters som ikke har kapasitet til å ta seg av dyra og adopterer villig i øst og vest og uten å stille mange spørsmål. De fleste av rasene som blir ansett for å egne seg til fight er forbudt i Norge og er mye lettere å finne i andre land. Hvis det er snakk om å stjele hunder med det formål at de skal bli brukt som bait for å trene fight hunder, så er det ikke noe organiserte dog fights miljøer gjør - da måtte det være noen som ikke vet hva de driver med. Organiserte dog fights trenere bruker ikke bait fordi det å angripe en svakere motstander ikke har noe for seg i treninga. Fight dogs blir dessverre trenet til kamper på en mer grusom måte, såkalt rolling: ved å regelmessig bli plassert i en livstruende situasjon, overfor en sterkere og "erfaren" motstander i strengt overvåket treningskamper, der de ikke har noe valg enn å forsvare seg, og der kampen blir avbrutt før de får skade hverandre skikkelig. En slik conditioning skal føre til å kick inn "gameness" i hunden, for det er dette som er mest ønsket. Ikke aggresjon i seg selv eller villighet til å starte en kamp eller til å drepe, men gameness som er å holde på fighten lengst mulig, tross i smerte, sår og død. Ble dårlig mens jeg skrev dette.

I slutten av mars 2015 ble Tina sterilisert. Det var da vi ble skikkelig knyttet til hverandre. Vi var begge ganske hjelpeløse etter inngrepet, men jeg prøvde å holde maska og late at jeg hadde alt under kontroll. Det hele gikk fint, det ble gjort med laser og Tina kom seg fort etter operasjonen, men hadde smerter det første døgnet. Første natta etter inngrepet sov vi sammen i senga hennes, og selv om jeg visste at steriliseringa var det riktige å gjøre så slet jeg likevel litt med urinstinkter, enslags hunkjønn-solidaritet eller vet ikke hva jeg skal kalle det. Syntes iallefall synd på henne som ikke skjønte at jeg hadde bestemt å ta fra ho muligheten til å få små. Liksom at jeg tillot meg å bestemme over det. Dette var første gangen jeg hadde tatt meg av et dyr etter kastrering, kattene var ferdigkastrerte da de ble adoptert, så det ble en minneverdig tid... veldig stille, litt trist, og en dypere feeling av at samme hva så skal vi være sammen. Vet ikke om Tina følte det på samme måte, for etter et døgn så var ho full av sprell igjen og da måtte jeg fort trene kunsten å holde en nyoperert valp i ro Denne trøya ble utrolig praktisk i de påfølgende dagene for å holde såret rent, og slik at tina samtidig fikk beveget seg og være litt ute

Nissen min mars 2015, 5 måneder gammel, Lab Mix liksom... Kjøpte 2 stk playpen og satte dem sammen til en større, med et hjørne dekket til for å få litt skygge. Der fikk ho utfolde seg og beundre reservatet, men ikke midt på dagen for da ble det for varmt. Naboen min hadde også nettopp fått en valp på den tiden, så ho innegjerdet terrassen sin, slik at hundene våre ikke skulle kollidere - viser på bilde 4.

Tina har en liknende, samme sted på kroppen, og det er en fettkul. Dyrlegen i Polen ville sette henne opp for en operasjon sporenstreks uten noe spesiell undersøkelse, og så ta biopsi etterpå "for å se hva det var" (sic!). Jeg sa at jeg ville ha en annen leges vurdering først, og han andre tok prøver og sendte meg med dem til et laboratorium for folk. Fikk resultatene etter ei uke og det viste seg å være en fettkul, som i og for seg ikke er farlig så lenge den ikke vokser, ligger i buken, sprer seg eller hemmer hundens bevegelser. Fikk da beskjed om å følge med, og at en operasjon ikke var nødvendig. Dette var ca 6 mnd siden, og kulen har ikke vokst eller noe siden. Ikke virker den til å være plagsom for Tina heller. Skriver dette slik at du kan være obs på hvis legen presser på operasjon uten å ta prøver først. Da kan du be om biopsi, og har de ikke et laboratorium der og vil sende prøva videre, så kan du spørre om henvisning til en labb for folk - det blir mye dyrere hvis legen sender prøver til en dyrelabb og det blir også dyrt hvis legen er skalpell-ivrig og vil kjøre anestesi og en operasjon med det hele uten å ta prøver først (Tinas dyrlege i Polen var en sånn skalpell-ivrig kirurg - kjempefin klinikk, mange ansatte og press på operasjoner, antibiotika, vaksiner og mye unødvendig styr og smerte for dyra uten mye undersøkelse for det er der pengene ligger; du vil fort føle på deg om de har denne innstillinga). Også må du levere prøvene selv på en vanlig labb, for dyrlegen har normalt ikke lov til til å ha sine prøver gjennom en labb for folk. Fant også en liten artikkel på norsk om fettkuler hos hunder. Dette går bra, krysser fingrene og ikke bekymre deg på forhånd http://www.hundehelse.no/fettkuler/

Elsker bildene dine. Ikke bare er de av nydelig kvalitet, men du klarer også å fange de mest hysteriske øyeblikk og så sette dem sammen som en historie Dette her var priceless, en bra landing? Hele kjolen opp og et krater i sanda, yahoo!