Koriander

Vi har en eurasiervalp på 10 uker som jeg er hjemme med alene på dagen. Hun kunne sikkert gått ganske langt (les: frem og tilbake og i sirkler ), men jeg ønsker selvfølgelig ikke at valpen skal slites ut på feil måte gjennom mosjonering så tidlig. Vi er gjerne ute lenge for å utforske, men da tar vi det rolig og helt i valpens tempo. 

Jeg er veldig glad i/avhengig av å gå tur og kjenner veldig på at det hadde vært godt å kunne fått gått en time i dagslys slik at JEG får mosjonert. Har vurdert å rett og slett putte valpen i sekken. Hun er ganske bestemt og vil helst gå selv, så vet ikke helt hvordan det blir. Hva er deres erfaringer med lignende? Flere av dere har vel hatt en voksen hund da dere fikk valp. Hvordan løste dere det for å få mosjonert den voksne hunden og/eller deg selv tilstrekkelig? 

Mange steder står det at valper ikke skal mosjoneres mer enn 5 minutter og at man gradvis øker. Hva syns dere om det? Hva gjorde dere med deres valper? Hvor langt gikk dere med dem i forskjellige aldre?

Jeg er veldig spent, morsom test! 

Vi skulle ikke ha valpen på soverommet og sov med den i stua et par dager. Jeg sov ikke så godt da, for jeg var redd det skulle skje en ulykke til tross for at vi har valpesikret så godt vi kan. Innså også at jeg ikke kom til å sove på mitt eget rom på mange, mange uker dersom målet var å ha henne alene i den store stua om natten. Nå sover den på soverommet med oss i stedet på et mye mindre område. Det går kjempefint! Hun trives godt på gulvet på sin egen madrass. Det er vel det som er viktigst; valpens trivsel. Så får vi tilrettelegge så godt vi kan. 

Akkurat nå, mushi skrev:

Vanskelig med så dårlige bilder, men fryktelig søt hund!

Jeg har selv en "villhund" fra Spania. Jeg har lurt mye på hva hun er blanding av og vurdert en sånn DNA test. Jeg har lest litt rundt og det stemmer ikke. Folk har testet hunder de vet hva er mix av og fått feil svar etc. Ville ikke brukt penger på det.
Jeg har vel egentlig akseptert etter fire år at Luna er Luna uavhengig av hva opphavet hennes er. Jeg tror hun er så blandet at det ikke er mulig å se hint av raser lengre. En ekte gatemix. Jeg kommer aldri til å finne ut hva hun er blanding av og har slått meg til ro med det. Luna er den store på bildet.
 

Takk!  Da skal jeg ikke betale for en DNA-test, nei. Luna ser ut som en blanding av mye ja, men flott er hun! Gamlemor (hun er nå 14 år) ser liksom ikke ut som hun er en typisk blanding av så veldig mye syns jeg selv, så er derfor ganske nysgjerrig. Det spiller selvfølgelig ingen stor rolle, hadde bare vært morsomt å vite litt mer om det  

Akkurat nå, simira skrev:

Spisshund av noe slag ihvertfall. Det siste bilde lignet ganske på en mittelspitz, men hadde jeg møtt den på gata her hadde jeg nok regnet med at det var en finsk lapphund. Det kan jo ha vært folk der nede som har hatt en med seg på ferie elns.

Takk for innspill! Det tror jeg absolutt kan ha skjedd. Vi møtte dessverre på mange hunder som av en eller annen grunn jeg ikke kan forstå var blitt forlatt av sine ferierende eller sesongboende eiere. Hun ble funnet som valp glemte jeg å fortelle, så hun ble født der. 

Da er det vel på tide at jeg poster et bilde av den flotte jenta vår. Hun kom med den første snøen og er vår lille snøengel  Hun er så glad, morsom og trygg. 

Akkurat nå, mushi skrev:

Har du flere bilder av henne? Synes hun ser ut som en tynn finsk lapphund i fargene, men det er vel usannsynlig der nede.

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk
 

Det har vi også tenkt. Fant bare disse nå, vet ikke om de hjelper:

For mange år siden bodde vi i utlandet og adopterte denne flotte tispa fra en redningskennel. Det er stor sannsynlighet for at begge foreldrene var gatehunder, men det kan også være at en av dem var en forlatt familiehund (og dermed kanskje renraset). Jeg er på ingen måte ekspert på raser og har ikke tenkt så mye på hva hun kan være før nå nylig (selv om jeg har mine tanker), da jeg fikk min første hund alene. Å få en renraset hund i voksen alder har økt interessen for alle raser. Det hadde vært veldig gøy å se hva dere tror det kan være i henne. Jeg har også vurdert å sende DNAet hennes inn for testing, men vet ikke hvor bra og nøyaktig det egentlig er. 

Vi bor i fjerde etasje og får valp om ikke lenge. Jeg er ikke bekymret i det hele tatt. Selvfølgelig kommer det til å bli uhell, og selvfølgelig blir det et herk å løpe ned trapper (opp har jeg faktisk tenkt til å gå rolig, da har vi jo ikke lenger dårlig tid). Jeg ser bare på det som god trening! Kommer til å få den fineste rumpa noensinne  

Jeg tenker at det skal være opp til katten å selv velge om den trives ute eller ikke. Syns aldeles ikke at det er greit at katter tvinges til å være inne av eiers egne egoistiske årsaker. 

I rasen min syns jeg alle fargene er vakre, og alle er også tillatt med unntak av leverbrun og hvit. Det er klart jeg har preferanser, men i kullet vi får valp fra er det oppdretter som velger hvilken valp som passer best til hvilken familie. Det syns jeg bare er fint! Begge foreldrene er nydelige i hver sin farge. Hadde det ikke vært tilfelle i mine øyne, så hadde jeg likevel aldri valgt en valp bort på grunn av fargen - med ett unntak: dersom den var helt lik min forrige hund. Det er rett og slett fordi det hadde vært så sårt og føltes feil. De er ikke samme rase, men kan se kliss like ut i farge og tegninger (men forekommer sjeldent tror jeg). 

14 timer siden, Malamuten skrev:

Jeg bruker iallefall samme buret til valpen som når den er voksen, litt mindre sikkert når det er veldig romslig, men samtidig så er det sikrere enn et annet bur som kanskje har rett str, men som ikke er laget for bilkjøring og da evt ulykke. De vokser så fort uansett at det nytter ikke å ha et bur som er helt passe hele tiden og de ferreste av oss har vell mulighet til å kjøpe veldig mange bilbur, de koster jo litt. 

Hvor mye er hunden i bilen? For de kan jo godt være litt trange under kjøring, og de har ikke noe problem med å ligge sammenkrøllet litt, men om dere feks vet at det blir en del venting i bil osv så kan det jo være greit å velge et litt større bur uansett. For hunder som må oppholde seg en del i buret så synes jeg det bør være ca like bredt som mankehøyden på hunden ihvertfall, samt like dypt som hunden er lang. Større enn det så blir det mindre behagelig under kjøring igjen. Er det stort sett bare til kjøreturer her og der så kan det godt være litt mindre og. For din hund kanskje rundt 50 cm bredt da feks.

Hunden vil være minimalt i bilen, kun i forbindelse med å komme oss fra et sted til et annet. Noen bilturer vil nok være mye lenger enn andre, men da får vi jo stoppe ofte og lufte. Tusen takk for tips i forhold til størrelse! 

Takk dere andre også for gode innspill! 

Får melde meg inn her, helt på tampen! Vi venter en liten eurasiervalp om noen uker. Skjønner ikke hvordan jeg skal klare å vente. Veldig glad for å kunne ønske et nytt familiemedlem velkommen før jul og vinteren  Da blir det ekstra koselig i jula og vinteren blir litt mer overlevbar. 

Vi skal kjøpe et kollisjonstestet bilbur nå før vi får vår valp. Disse burene er jo ikke så billige, og derfor er det jo greit å slippe å kjøpe nytt etter at valpen raskt har vokst. Burene burde jo ikke være så store i forhold til hunden i tilfelle en ulykke, men hva tror dere? Vil det gå greit å ha valpen i buret som skal passe den når den er voksen også? Kan vi sette opp en midlertidig skillevegg, er det trygt? 

I tillegg lurer jeg på hvordan jeg best kan velge størrelse på buret. Dette er snakk om en Eurasiertispe, de veier vel mellom 18-26 kg og blir mellom 48-56 cm i skulderhøyde. Vil for eksempel et Hercules bur i str. L være for stort?

Jeg er åpen for ideer(men ønsker ikke bruke et mindre sikkert bur i valpeperioden)! Hvordan løste dere det med deres valp? 

 

Takk for svar, @Elita2005 og @simira  Godt å høre. 

10 timer siden, Pringlen skrev:

Absolutt. Trygghet og fornuftig tilrettelegging, så kommer dere langt

Nei, altså... Rugaas, hva skal man si.. Damen mener jo bla at det meste av normal aktivisering av hund er stressende, valper skal knapt røre på seg, det meste av hundesport er dyremishandling, osv...

Ja, da skjønner jeg. Det høres litt ekstremt ut!
 

34 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Det er kjempeflott å lese seg opp og være forberedt på å få valpen i hus, men det er flere og flere som blir "lesende hundeeiere", dvs mennesker med mye teoretisk kunnskap, uten evne til å kontekstualisere og faktisk lese egen hund. Pass på å ikke bli en sånn, vær pragmatisk, se an hunden din og lær sammen med den først og fremst.  Det beste eksemplet på sånne "lesende hundeeiere" synes jeg er nettopp de som henger seg opp i de dempa signalene, og sitter og gjesper sammen med bikkja for å liksom roe den ned, og som overanalyserer alle bevegelser heller enn å bare henge med bikkja. Jeg synes det var superinteressant å lese boka og deretter observere min hund og hennes flokk sammen, som konkrete eksempler på kommunikasjon og signaler mellom hunder. Da blei det lettere for meg å lese henne ellers også, samtidig som jeg ikke akkurat dvela så voldsomt ved tingene hun gjorde. Alt må settes i kontekst, og når en hund oppsøker eier for å få kos og setter seg med ryggen til, så er det jo ikke dempende, men antakelig praktisk for hunden.  

Som andre nevner, er Rugaas sitt hovedfokus på "problemhunder", og alle de tiltak hun foreslår og situasjonene hun analyserer, må sees i lys av det. 

Takk for svar. Jeg ønsker absolutt ikke å bli sånn! Jeg ønsker bare å ha kunnskap tilgjengelig for å kunne legge et godt grunnlag, men det er klart at vi må se an hunden og ikke overanalysere alt mulig som du sier. Jeg har vokst opp med hund, men aldri tenkt noe videre over adferd og trening. Nå som vi starter med blanke ark føler jeg et stort ansvar for å ikke være uvitende. Det gjorde stort inntrykk på meg å lære om positiv trening. Jeg straffet aldri hunden fysisk, men jeg har jo kjeftet endel, gjort mye feil og helt sikkert forvirret den mye. Hun endte opp med å bli en fin hund likevel, da. 

Takk for svar hittil! Fint å kunne nyansere litt.

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Jeg tenker at det er en grei bok å ha lest, men ikke heng deg for mye opp i den, eller noe annet som kommer fra Rugaas...

Nei, jeg prøver å ikke låse meg selv fast siden jeg leser så mye på forhånd. Det viktigste er vel at valpen blir trygg på oss og at vi tilrettelegger for sosialisering og miljøtrening, også finner vi veien derfra sammen. Kan du kanskje utdype i forhold til Rugaas? 

Hei! Jeg er helt ny her på hundesonen. Om rundt 4 uker vil jeg og samboer få en liten valp hjem til oss. Vi gleder oss stort og har i den sammenheng lest flere bøker (i tillegg til å ha snoket her inne), da blant annet "På talefot med hunden" av Turid Rugaas. En veldig flott bok, syns jeg, som åpnet øynene mine for hundenes språk. 

Disse dempende signalene er jo lette å forstå i teorien, men krever helt sikkert mye tålmodighet og trening for å forstå og identifisere i virkeligheten. Mye av det kjenner jeg jo igjen når jeg tenker over det, men det som blir litt uklart for meg i boken er hvorvidt disse dempende signalene alle er så "negative". Jeg forstår at signalenes oppgave er å roe ned en situasjon, ufarliggjøre og at det kan være et tegn på hundens ubehag. Det står lite i boken om signaler/tegn hunden viser og gir når den har det godt. På nettsiden til Turid Rugaas står det at hunden også viser dempende signaler i forhold til oss når vi for eksempel koser og klapper. Jeg regner jo med at man må se an situasjonen, men er det noen her som kan klargjøre dette for meg? I tillegg er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer med å forstå dempende signaler og å bruke dem selv. 

Håper dette var noenlunde forståelig!