Catgirl

Så dere har vanlig mark utenom ved porten? Lurer på om jeg skal se det an. Ha mark i første omgang.

Er klar over at underlagsduk eller netting med singel oppå gir god drenering, men er det fullstendig utelukket å bruke marken slik den er som bunn? Noen som har det uten at det blir sølete og div. andre negative sider? Der er ikke direkte plen, men litt rester etter gammel plen, jord og skoglig flat mark med kvist og skogsgress eller hva jeg skal kalle det. Bildet viser underlaget. Planen er 36 kvm (6x6) og vil romme 1 stk. schæferhund hvor selve hundehuset skal bygges på en plattforhøyning. Hunden skal være der max 2-3 timer av gangen og det blir ikke hver dag. Foruten om hvis han skulle ønske og sove og slappe av der. Så jeg regner ikke med at det blir mye opptråkking av jorden som etterhvert blir gjørme. Men hva vet jeg hvor raskt dette skjer... Har jo lyst at hunden skal kunne snuse på naturen når han vil trå litt rundt, men det kan jo hende han ikke bryr seg om akkurat det - og at annet fundament er og bli det beste? Erfaringer?

Mulig den nordlendingen er meget flink å kaste stein.

Ja, det er over 16 mil én vei. Ligger i et annet distrikt. Men har en hundeklubb knapt en halvtime unna, i nabokommunen. Følger dem på nettstedet når de kommer med kurs osv. Her i kommunen kjenner jeg mange med hund så vi er begynt å møtes for sosialisering nu når hunden har fått 3 månders-vaksine. Kjempeartig og sosialisere. Takk for tips.

Vet. Men der var snakk om schæferklubb.

Takk for innspill. Setter stor pris på det. Jeg bor i Vesterålen, Nordland så det er nok litt langt fra Oslo. Nærmeste schæferklubb er i Harstad, som er et par timer unna med bil. Men er heldigvis hunder i nærheten og sosialisere med. Har du forresten et merke av hundesele å anbefale? Vi bruker sele når han bruker langline (for at han ikke skal dra til med halsband). Har fått lånt en Puppia-sele nu, men var problemer med bestilling av det merket på div. nettbutikker.

Vet dette. Han er verken under- eller overaktivisert, generelt. Når han er sliten sover han. Flere ganger om dagen, som han trenger. Når han er våken biter han etter hendene/beina om han ikke er opptatt med annet. Når vi f.eks. tar henda mot han eller går over gulvet. Men det gjelder vel bare å gi han annen aktivitet når han gjør dette. Vertfall funket dette i dag.

Takk for svar. ...Og flere andre steder står det at man IKKE burde leke drakamp og "iltre" leker fordi det kan trigge et instinkt man ikke vil ha i et familiekjæledyrs bruk. Det er så mange motstridende råd. Et sted stod det at valpen ikke skal direkte lekes med, bare mentaltrenes. Men skjønner at det kan være bra å få han til å leke-dra i noe når han først har begynt å leke med hender.

Hvordan takler dere bitingen på schæferhunden? Her er det blitt ganske frustrerende. Har lest alt der er å lese (tror jeg), både med å rope au, kutte han ut fra leken, bruke streng bestemt stemme, sette den i kort band i stuen hvor jeg snur ryggen til en stund til valpen blir rolig, men han biter hardt og ofte etterpå. Jeg har prøvd avledningsleker, masse biteleker, godbiter og overseeing, men det er som han bare vil bite mer. Ser ikke ut på nevene av bitt. Nappingen på den 8 ukers valpen vi fikk er i dag 2 uker senere blitt i ivrige lekebitt med bromling med DE skarpe tennene. Høres sikkert ut som den uerfarne hundepersonen, noe jeg også er med kvalp. Men jeg har prøvd alle tidligere tips. Så hvorfor blir det verre? Jeg innbiller meg at det går over senere, for mange sier det. Samtidig sier mange at "den bitingen må man få av dem når de er små", bitingen bør få en konsekvens. Men når ikke konsekvensene virker er det vanskelig å se for seg at han vil slutte... Jeg har oppdratt flere katter som alle forstår NEI. Etter lang tids terping med ordet stopper de selv ved en matskål når jeg sier nei. Forskjellen er bare at de var ikke ivrige pirayaer først.

Ja, det er jo akkkurat det. De skál jo bite, så det går vel ikke an å få de til å slutte. Men det går vel an å ikke få de til å fortsette med det. Synd om de gjør det når de er voksen. Vi har ingen stressende lekestunder. Bare godbiter, belønning og observasjon av hva han vil utforske. Ingen biting i tau. Men leste et sted at man ikke burde ha biteleke som peip, siden de da kan reagere likt på "au" som jeg ikke kan unngå å si når han biter meg hardt. Biteraptus er det når de får tulltak? Han har fått det 2 ganger. Brøler og kaster med hodet. Da går jeg!

Takk for alle tips. Noen som har opplevd at barnet fekter opp situasjonen med å bli redd og kaver enda mer slik at hunden biter enda mer? Barnet er hele tiden redd for at hunden skal bite og klarer derfor ikke å la være å fekte med armene og trampe med beina eller trekke beina raskt opp i sofaen. Hunden tror jo dette er lek og hopper med bittet etter beina. Synes det er urettferdig og skulle ta barnet ut av stua hver gang, siden dette skjer hver gang valpen er våken, men leser flere steder at man kan ta valpen vekk fra situasjon ved f.eks. å bruke kort bånd og overse han. Med repetisjon vil han unngå å bite. Det er virkelig utfordrende med barn og valp. Virker til tider som det er en umulighet. Men når jeg ser hvor mange andre som klarer det, så er det jo ikke umulig å få det til. 3-åringen forstår at han selv kaver opp leken, men klarer ikke unngå dra opp beina kvikt i sofa. Frykten styrer. Jeg forklarer og forklarer han hele tiden. Hva sier dere til deres barn og funker det etterhvert?

Schæferen er snart 10 uker og biter hele tiden. Hva gjorde DU for at valpen skulle slutte å bite, hvilken hunderase/blanding gjelder det og når stoppet bitingen? Det er så mange meninger om dette, og noen tåler jo ikke andres meninger. Jeg tar i mot alle forslag (foruten det som gir fysisk smerte for hunden.)

Hørtes ut som en veldig god idé med tilvenning innenfra husets fire vegger. Vi har hatt valpen i en uke og han har vært med i bilen hver gang jeg har hatt ærender, men nå har jeg "turt" dra på butikken 2 ganger mens han lå å sov. Følte ikke for å legge han i buret siden han sov så godt og han aldri har sovet i buret. Når jeg kom hjem kom han i mot meg å hilset begge gangene, men aner ikke om han har vært våken lenge eller våknet av ytterdøren... Må sette på filming neste gang...

Virker som det er stor kontrast i meninger mellom burbrukere og ikke-burbrukere. Kan forstå at det reageres med at hunder er i bur en helt arbeidsdag, men om hunden må være alene korte perioder i blant - hvordan løser dere det? Hvordan trener dere alene hjemme-trening uten bur? Vi skal begynne med alene hjemme-trening, men er usikker på hvordan vi skal gjøre det uten bur. Noen sier vi må gjøre hunden vant med buret tidlig, venne han til å være alene i det litt og litt, mens andre sier at bur ikke er greit. - Hunden vil aldri være alene en hel arbeidsdag, da det bor folk i husstanden som ikke jobber utenfor hjemmet. Men at han må være alene hjemme en halvtime time eller to - en og annen gang, er ikke til å unngå. Tips?

Takk for link.

Jeg sa at oppdretter sa det, ikke at vi selv tok i nakkeskinnet. Jeg skriver selv at stemmebruk er viktig, av en eller annen grunn var det ikke så interessant å ta i betraktning...? Og det med å holde rundt snuten var et svar til tingene som skjer på videoen / hovedinnlegget som handler om når barn blir angrepet.

Noen som har erfart at katt angriper hund tilsynelatende uprovosert? Kan det være fordi katten ventet på mat og ble territorial? Vi har hatt valp en uke og tilvenningen mellom hund og katt har gått ganske greit. Selv om det blir både bjeffing og fresing, har katten mer og mer akseptert hundens nærgåelse og snusing. Så skjedde det plutselig noe. Mens jeg var på tur å gi den kastrerte hannkatten mat ute ved kattehuset, så fløy plutselig katten i hunden og angrep. Det var så rart, for hunden stod flere meter unna. Situasjonen var slik at samboer drev å kledde band på hunden. Hunden var "bjofsete" og ivrig og ville mot kattehuset. Jeg drev å fylte mat i ei skål. Plutselig hoppet katten ut av huset, så raskt at man ikke fikk tid å tenke! Hunden peip mye og lenge, stakkar lille. Katten gav seg ikke etter første angrep. Han angrep flere ganger, og når samboer løftet opp hunden hoppet katten etter dem og han sprang etter dem inn til inngangen til huset. De måtte rett og slett springe fra katten. Aldri sett maken. Jeg sprang etter katten og holdte ham helt til de kom seg inn. Hunden er redd og vil ikke ut. Men heldigvis ingen skrammer på hunden! Fryktet en stund han var skadet på øyet. - Så fremst ikke katten har fått seg et eller annet galskaps-klikk i hodet, kunne dette være pga hunden var ivrig og ville inn i kattehuset under mating? Jeg har matet katten før mens hunden har vært enda nærmere, men da har ikke hunden vært så vill... Merkelig.. Noen som har erfart det samme? Spent på hva som skjer når vi går ut igjen...

Den piper ikke fordi den får vondt, men fordi den blir holdt unna. Den piper når den blir båret også! Vi holder forøvrig ikke rundt snuten når han biter generelt. Valpen må få lov å være valp og kan ikke for den bitingen. Det er når han ikke gir seg med biting på ungen at vi tar han unna. Han er veldig ivrig på det. Du hadde antagelig ikke reagert på det om du hadde sett det. Du sier at man kan heller holde valpen i band og ha de adskilt når man ikke kan følge med. Jeg sier jo at dette skjer når man er sammen alle sammen. Vi er i lag og hvis ungen beveger seg (slik barn gjør) springer og leker på en 3-årings nivå så tar valpen det som lek og napper i klærne eller hendene hans. Men ettersom jeg forstår har flere erfart det samme. Går nok over med tiden.

--Glemte en sitering...--

Ja, og det er misforstått hva jeg mente med "ta i".

Hunden biter/napper hele tiden. Det er ikke noe særtilfelle hvor foreldrene burde ha vært på banen. Det skjer hele tiden. Noen valper er slik. Vi bruker ikke fysisk straff, men tar han vekk når han biter. Varer ikke mer enn 1 sekund. Fokus er på det positive, ikke det negative.

Det er vel for at mange ikke forstår dette at altfor mange hunder / dyr ender opp som omplasseringsdyr. Eller enda verre skjebner.

Dette med hundemors adferd var noe oppdretter sa antagelig for hun har erfart det med sine hunder. Hundene bruker bittet sitt når de kommuniserer. Når vi hentet kvalpen og den sprang rundt og lekesloss med søskenene sine så reagerte hundemora med å legge dem i bakken. Hun spenna til og med han ene først. Var kompisk og se på. (Det betyr ikke at vi mennesker skal spenne, altså. Vi er ikke hunder.) Dette var en tålmodig hundemor som aldri hadde hatt noe problemadferd mot dyr, barn eller voksne.

Har du barn selv? Har du noen gang vært i en situasjon hvor en hund står og biter i en 3-årings ømfintelige hud flere ganger på rad flere ganger for dag? Barnet får vondt, føler ubehag og reagerer med å stå på gulvet og sprelle og fekte med armene og rope på mamma. Dette synes hunden er gøy, og biter enda mer etter de vaiende armene. Hva gjør du som forelder da? Står du å kaller på den da og håper den fjerner seg, eller tar du den unna? Hva gjør du hvis et lite barn står å slår eller klyper på et annet barn? Dette er vanlig adferd hos mange små barn. Er det galt å fjerne dem fysisk fra situasjonen eller ta i handen deres og si et bestemt "nei"? Dette med å ta over snuten har jeg lest flere steder at folk/har gjort uten at det har skapt problemadferd senere. Etter å ha lest om hund i noen år før jeg skaffet meg en ser jeg at det finnes mange delte meninger om hva som er riktig og at mange prøver forskjellige ting. Fysisk er forøvring ikke ensbetydende med ubehag. Avledning, overseeing og å vise hunden alternative ting å bite tror jeg er en grei generell trening i oppdragelsen av hunden.