ElinJ

Mine to minste barn (6 og 7 år) liker å gi hundene mat. Får de til å sitte og bli finner frem mat og sier værsågod. De synes også det er gøy å trene litt, sitt/dekk/highfive/rull rundt osv, da følger jeg de nøye opp, slik at de gjør det riktig og rettferdig, belønner og roser når de skal og passer på at det ikke blir masete. De synes også det er veldig gøy å trene søk. Gjemmer leker ute som hundene skal lete etter. Evt kan godbiter også .

Hvis jeg skal gå ut i fra min yngste hund nå, som er snart 5år så er hun tilnærmet perfekt for mitt bruk. Hun har masse motor, treningsvilje, lekelyst, god arbeidsmoral og utholdenhet til de grader som både kløvhund på fjellet, agilityhund og til søk som vi trener som avveksling. Hun er noe utypisk i forhold til gjennomsnittet av rasen (storpuddel), mye mer hund og ganske krevende. Jeg kan godt se for meg at hun ville blitt en problemhud hos uerfarne, hun kunne ikke vært en ren turhund/familiehund. Det er to ting jeg kunne ønsket meg anderledes med henne og det første er pelsen. Jeg holder henne kortklippet fordi jeg har ikke hverken tid eller interesse av å børste/bade/føne i tide og utide. Ønsker ikke å få dradd inn halve skogen etter tur og det kladder fort ved bruk av trekksele og kløv. Det fører jo da igjen til at hun fryser fort når vi er i ro ute feks på teltturer. Jeg kunne ønsket en god pels med underull. Nr.2 er at hun har en veldig høy jaktlyst når det kommer til både sau og klovvilt. Det er en ting jeg har jobbet hardt og intenst med og i perioder hvor hun har fått for lite trening har jeg ikke kunnet ha henne løs. Får hun ikke oppgaver så klarer hun ikke takke nei til rådyrspor og det er det mye av i området her. Og hun er en godt trent og veldig lydig hund, men med mye intens jaktlyst. Som sagt kontrollerbar når hun får det hun trenger i det daglige. Nå for kort tid siden gikk jeg gjennom ett samlivsbrudd og da hadde jeg lite overskudd til hundetrening. Da kunne jeg ikke ha henne løs en periode. Min forrige hund som var en tervueren var perfekt for meg på alle områder, men jeg vet ikke om jeg hadde turt å skaffe meg en ny, for jeg hadde jo ikke fått samme individet en gang til...

Denne har vi og det er faktisk den mest irrterende og bråkete i flokken her! Jeg ville mye heller hatt enda en stor hund i flokken enn den lille bråkebøtta der. Takk og pris var ikke batteriene så holdbare så nå er den sendt til evig hvile...

Jeg har en tispe på 11,5år som sliter mye med stivhet etter tur. Hun stivner helt i bakparten og blir halt på venstre fremben. Hvis hun får en periode på rimadyl og med helt ro, så forsvinner mesteparten av stivheten. Så fort hun er med på turer igjen så blir hun stiv når vi kommer hjem. Til tider klarer hun ikke å reise seg, opp/ned fra sofa og klarer ikke tråkke ned på venstre fremben (forkalkninger). Når vi er ute på tur derimot er hun så og si helt fin ofte , masse energi og glede. Hun ser ganske dårlig, ellers klarer hun seg greit. Derfor er det synd å ikke kunne la henne være med, for det får så store konsekvenser etterpå. Nå i det siste har hun hatt 14dager med helt ro og smertestillende igjen, for å få kroppen bra igjen. Skal prøve med en liten tur igjen i morgen. Så her blir det jo tatt mye hensyn til henne fordi hun er gammel. Men så har jeg en hund til som er ganske krevende og må ha mye tur og trening. Da er det temmelig trist at den gamle blir liggende igjen hjemme alene. Så hun har fått være litt hos min mor. Men hvis hun fortsetter med å få så vondt i kroppen av å gå vanlige turer så må jeg nok i tenkeboksen.

Tror det er ca 6 år siden sist jeg skrev i akkurat nå. og så sitter jeg her og kjenner på at det er utrolig leit å ha en gammel hund som jeg bare må innse at begynner å bli ganske dårlig ?

Det er akkurat det jeg også tenker, bare for å ha sagt det, jeg har ingen planer om å skaffe meg valp, for utfra mitt syn lar det seg ikke gjøre med min livssituasjon. Men etter å ha tenkt endel på dette er det interessant å høre hvordan andre løser det. Når den tid kommer at jeg skal ha ny hund så kommer jeg til å være på utkikk etter hund på 6mnd-2år som er vandt med å være alene hjemme. Men dette er også en av grunnene til at jeg ikke har turt å ha valper på yngste tispa mi, det er så mye forskjellige syn på hva som er ok at jeg tør ikke ta ansvaret med å finne kjøpere. (Itillegg til mye annet selvfølgelig).

Ja, jeg vet mange tror det holder med 2-3 uker så kan de være alene en hel arbeidsdag. Det er jo absolutt ikke nok. Jeg er overhodet ikke hysterisk på sånn, det er hunder, de tilpasser seg fort hvis ting gjøres riktig, men en hel arbeidsdag er lang. Jeg for min del har en pause på 30min midt på dagen, ikke mulighet til å stikke ut ellers (på fast basis for å lufte valp) og parkeringsplass utenfor med bare sol og mye folk som går forbi bilene. Jeg vet ikke så mye om hva som skrives på sonen for tiden, så jeg er lite farget av det ? Jeg var aktiv her for ca 6år siden, men det går vel sikkert i mye av det samme ? Jeg tenkte å høre her for å sjekke hvordan opplyste (og endel hysteriske) valpeeiere løser hverdagen?

Ja, men da må man jo ha mulighet til å stikke fra på jobb for å lufte flere ganger om dagen,og å parkere i skyggen hvis det er i sommerhalvåret, hvis ikke har de det jo faktisk bedre alene hjemme på større plass.

Hvordan gjør folk det egentlig? Når jeg har hatt valp har jeg hatt jobb hvor jeg kunne ha valpen med på jobb, eller vært hjemmeværende med små barn. Mange kan ikke velge å ha ferie når det passer med å få valp. Jeg har alltid ferie i juli, og uansett er ikke 3 uker nok hjemme til at valpen kan være alene en hel dag. På jobben min har jeg ingen mulighet til å ha en valp med meg. Jeg kan ikke se for meg noen løsning jeg selv synes er bra nok?

Alle hunder kan gå med en kløv, men langt fra alle liker det over tid og når det blir tungt. Og skal man ha med en hund på lengre fjellturer og er avhengig av at hunden kan bære litt, så er det viktig (ihvertfall for meg) at hunden trives med kløv på ryggen og har litt arbeidslyst og utholdenhet. Det er ikke gøy å gå på fjellet med en hund som helst ikke vil ha på kløven, henger bak og legger seg ved første anledning.

Takk for svar, gøy å høre at de liker det! Whippet er jo ikke så veldig ulik str til den jeg vurderer å forsøke å ha med på kløvtur, det er en silken windhound. Jeg er også veldig godt fornøyd med Togo kløven til mine egne hunder ?

Er det noen her som har erfaring med eller som har forsøkt å kløve med mynde? Itilfelle hva slags mynde, hvor mye vekt og hvor lenge? Var hunden komfortabel med å bære (forutsetter selvsagt at hunden er blitt gradvis trent opp) ?

Vi fikk låne en storpuddel for noen uker i utgangspunktet for å sjekke om vår allergiske datter tålte puddel. Det var en fra en oppdretter jeg kjente såvidt, vi var med i samme hundeklubb. Hunden fungerte helt ypperlig hos oss, både i forhold til allergi og hun oppførte seg som hun alltid hadde bodd hos oss. Hun var da nesten 4år og er nå 11år. Vi har nå 2 storpudler. Jeg kunne fint gjort det samme med å låne bort en av hundene til noen for noen uker, men de hadde ikke fått beholde noen av de da ?

Fant ikke noen tråd om at noen hadde opplevd bivirkninger, kun om de som ikke hadde sett bivirkninger. Derfor jeg spurte her, istedenfor å gå gjennom en haug gamle tråder.

Jursvulster kjennes gjerne ut som små riskorn i starten, små, avlange og harde. Hvis du er i tvil ville jeg tatt en sjekk hos veterinæren :-)