Ederi

Takk for mange gode råd! Da skal jeg ikke være redd for å rope ut i en krisesituasjon. Det høres ikke så fryktelig vanskelig ut å gjøre noen av disse øvelsene. Takk for tips! Her er noe man kan lage trenings-session på, samtidig som noe man kan gjøre når man tar hunden "i akten". Akkurat det vi trengte, helt supert. Takk for svar! Jeg er så bekymret over de 1000 tingene hunden skal lære de første månedene at jeg glemmer litt at hunden kan lære litt og litt hver dag og det er bare å ta det med ro. Det er, som du sier, ikke en maskin

Samboer og jeg skal få oss valp til sommeren og vi hadde en diskusjon om det å si "nei" til hunden. Han har hatt hund i oppveksten, jeg har aldri hatt hund før. Jeg har finkjemmet Internett, bøker og Youtube til døde om hund for å forsøke å finne de beste måtene å trene hunden på, og jeg har blitt en tilhenger av positiv hundetrening. Disse hundetrenere bruker avledning, kontaktlyd, og kommandoer som "slipp", "stopp" og "ti" for å få hunden til å slutte med den uønskede adferden den gjør. Her mener samboer at man burde kunne si "nei" til hunden fordi: 1) venner, familie og andre som passer på hunden kommer sikkert til å si "nei" (som jeg syntes er et godt argument) 2) selv om vi har lært hunden slipp osv. er det ikke sikkert vi er klare nok i hodet i en panikksituasjon til å ikke bare brøle ut "nei!" instinktivt (f.eks om hunden tygger på noe giftig på andre siden av en trafikkert vei) Så, i enighet, har vi bestemt oss for å lære hunden "nei" som en kommando. Vi kommer til å lære hunden slipp, ti og impulskontroll uansett, men vi tenker at "nei" kan være en generell kommando for "stopp med det du gjør nå". Hvordan går man frem da? Klarer hunden å generalisere denne kommandoen for all uønsket adferd? Vi tenker at "nei" uttales på en annen måte en i daglig tale, men ikke strengt (ala "neeei"). Samtidig mener han at i en farlig situasjon (f.eks hvis hunden tygger på ledninger og er et stykke unna) bør man rope ut et strengt, høyt "Nei!" for å få hunden til å støkke, slik at den stopper med det den holder på med. Jeg liker ikke kjefte-metoden, men tåler hunden at en og annen sier "Nei!" strengt en gang i blandt, i krisesituasjoner? Føler jeg overanalyserer dette. Og beklager på forhånd hvis det allerede finnes en tråd på dette - var vanskelig å søke på "nei"

Jeg tok kontakt med min oppdretter for 2 år siden og venter fortsatt på valp... Dette pga. kø og uflaks med antall valper i kullene. Skal sies at jeg valgte en sjelden rase med få oppdrettere i Norge, men jeg tror uansett at oppdrettere setter pris på tidlig kontakt.

Små hunder blir ofte voksne fortere enn store hunder, kan det også ha noe å si?

De vil at den skal kunne være alene hjemme maks 4 timer? Altså, de blir skuffet hvis hunden klarer å være alene lengre? *knis*

Interessant, takk for svar! Leste artikkelen som QUEST lenket, mye spennende - men det virker som dette skulle vært mer forsket på. Kan se om jeg finner noen forskningsartikler. "Take home message" er vel at man ikke trenger å bry seg om kullstørrelse så lenge oppdretter tilrettelegger for valpen(e) basert på kullstørrelsen også (sosialiserer enevalp mer med andre valper, sosialiserer store kull mer med mennesker).

Dere som har jaktinstinkt - føler dere at det er forskjell på å slippe hunden løs i byen på f.eks en fotballbane (hvor det er lov å slippe løs, selvsagt) og å slippe hunden løs i skog og mark (hvor det er vilt og sau), mht. Innkalling og sjanse for at hunden stikker? Avhenger det av "typen" instinkt?

Ok! Takk for oppklaring. Føltes litt som en reklame

Nysgjerrighetsspørsmål: har kullstørrelse noe å si for adferden til valpene når de blir voksne? Har det noe å si for sosialisering og biting sin del om valpen har vokst opp med 11 andre valper kontra 1 annen valp? Hva med valper som er født alene fra en miniatyrhund? Noen som har erfart forskjell i personlighet på valper fra ulik kullstørrelse? Har forsøkt å google dette men finner ikke noe på det.

Jeg kan ikke så mye om Alaska Husky, men stusser på en Finn-annonse om Alaska Husky-valp: "Alaska Husky er fantastisk milde, enkle og greie hunder. Lettlærte, lite jaktlyst, ingen vaktinsinkt, så de er utmerkede familie og turhunder." Har de ikke ganske varierende jaktinstinkt? Kan de vite om valpen har det ved 7 måneders alder?

Det er veldig forståelig hvorfor typen din tenker slik, selv trodde jeg også at det var slik da jeg var 12-14 år gammel. Det er flere som har forklart nå hvorfor godbiter er positivt, men jeg skal tilføye et par ekstra kommentarer: 1. Mange tror hunden blir tjukk av å bruke godbiter. Da bruker man godbiter feil. Godbiter trenger ikke å være større enn en ert for en stor hund, og ikke større enn et riskorn for en liten hund. Særlig hvis man har en liten hund burde man tenke på at godbiter er en del av hundens kosthold i løpet av dagen. Det er heller ikke uvanlig å faktisk bruke litt av hundens dagligdagse fôr som godbiter mens den er sulten, og gi den resten når middagstid kommer. I tillegg trenger man ikke å kjøpe usunne godbiter. Rent kjøtt, f.eks stekt kylling eller kokt skinke er godteri for mange hunder. 2. Mange er redd for at hvis de gir godbiter i løpet av trening, vil hunden være avhengig av å se en godbit i hendene dine for å gidde å gjøre noe som helst (som er også et resultat av feil trening). Flere har snakket om dette, men her er en video som forklarer hvordan du kan bygge opp til å be hunden din om å gjøre ting uten / med færre godbiter (dog på engelsk): 3. Flere som mener at godbiter er unødvendig/feil, bruker gjerne leker (som har samme effekt) eller har en border collie/schäferhund/annen rase som er avlet til å være så motivert som mulig fra instinkt.

Kokstad kommer man seg til med bybanen og, høres ikke dumt ut. Får sjekke det ut, takk for tips! Ok, tusen takk for råd, og for hyggelig tilbud! Det er snakk om valp til sommeren, så det er enda en stund til.

Takk for svar! Det var helt sikkert 4 måneders alder det var snakk om. Godt tips å gå på utstilling ment for valper, det hjelper sikkert. Tenker det kan være lurt å vende hunden til å bli tatt på av fremmede, også i forbindelse med veterinær. Det er vanskelig å ikke overtenke når det 1000 ting valpen skal lære

Hei! Jeg skal få valp i år og har lest frem og tilbake, opp og i mente om sosialisering. Dette er noe alle hundetrenere er enig om er viktig, uansett hva de har av metoder/meninger ellers. Etter hva jeg har lært har jeg fortsatt et par spørsmål: 1. I alle artiklene jeg har lest nevnes det at valpen bør sosialisere seg med godt sosialiserte, voksne hunder som er greie i møte med andre hunder. Man skal ikke gå i hundepark og treffe all slags hunder man ikke vet noe om. Dette kan også være overveldende for en usosialisert valp. Man skal heller ikke la hunden hilse på alle og enhver på tur, for da blir det vanskeligere å lære hunden å passere hunder rolig på tur senere (og man risikerer plage andre hundeeiere). Jeg kjenner bare en person her i Bergen med en grei hund. Jeg skal selvsagt melde meg på sosialiseringskurs, men har dere noen andre tips til å møte voksne, godt sosialiserte hunder? Er fristet til å spørre sameiet, men er redd for å la valpen møte hunder som ikke kan "hundespråk". 2. Alle er enige om at man burde ikke "kaste valpen uti det" med sosialisering. F.eks skal man ikke møte opp på Karl Johan på en lørdag med en valp og håpe at de skal bli sosialisert...det blir som å lære noen å kjøre med å hive dem ut på motorveien. Altså ta det rolig i starten. Men jeg har også hørt at hvis man skal drive med utstilling, burde man ta valpen med allerede ved 3 måneders alder slik at de "blir vandt til det". For meg er dette helt motstridende med det førstnevnte. Vil ikke utstilling, men alle hunder og folk, gå utover sosialiseringsprosessen? Kan noen klarne opp med hva som menes her?

Hva med Faraohund x dobermann = Faraomann *knis* Så har man "Rottle", kryssninger mellom rottweiler og puddel. Hvorfor noen vil blande dem to er vel et godt spørsmål.

Vi begynner kanskje å styre diskusjonen mot debattkjelleren men... Jeg har ikke fått hund enda, og sitter å tar til meg masse informasjon via serier, youtube, bøker og internet. Jeg har syntes det har vært kjempevanskelig å velge hva som er mest "rett", siden så mange hundetrenere har ulike og gjerne motsatte meninger. Men fra mitt uerfarne ståsted syntes jeg at Cesar Millan sine metoder ser vanskelige ut. Det er en viss risiko for at noen kan skade seg, og mye av det han bruker er psykologi; ikke fullt så enkelt for Per i gata å få til. Dessuten er mye laget for aggressive hunder, ikke nødvendigvis hverdagslige adferdsproblemer og trening. Men det er allikevel noe å lære fra Cesar Millan, som beskrevet i denne artikkelen: https://drsophiayin.com/philosophy/dominance/ Kan rulle ned til punktet: I. What to Take Out of Shows Such as “The Dog Whisperer” (dominance-based) and “It’s Me or the Dog” (this show is not dominance-based). De første to punktene sier: "1. Turn the sound down and watch the animals: Evaluate their body posture. Do dogs look happy in the end and willing to behave the way the owners would like? Or do they look fearful or like they are just behaving as long as they might get punished? 2. Ask yourself, do the techniques appear safe for you or your kids and family members? In cases where the dog acts aggressively to or bites the trainer consider that this could be directed at whoever is performing the technique." Man kan lære mye om hundens kroppspråk med å se slike videoer, og jeg valgte å se noen klipp fra Millan etterpå for å få med meg tegnene til at hunden er ukomfortabel/redd. Personlig liker jeg kikopup og Zac George's Dog Training Revolution på youtube, ser mye lettere ut for en som meg som ikke har jobbe med hunder i ørten år. Victoria Stillwell er OK - men det at hun løy og sa at hun var hundetrener (og egentlig bare en skuespiller) det første året hun spilte inn serien liker jeg ikke, men jeg er usikker på om det er helt sant. Beklager for lang post!

Takk for svar! Virker ikke som det er så vanskelig som jeg skulle ha det til.

Takk for alle råd! Godt tips å spørre noen med faraohund i Bergen.

Det jeg ser mest på er faraohund, og det er strengt tatt ikke en mynde i følge NKK, men den inngår i problemstillingen - jaktinstinkt med behov for å løpe.

Takk for svar! Jeg får sjekke ut Bergen og Omegn myndeklubb. Kanskje jeg har fått i hodet mitt at dette er mye mer komplisert enn det egentlig er.

Hei, Jeg vurderer å skaffe meg en mynderase, men det som virket som en perfekt hund for min livsstil er kanskje ikke så enkelt i Bergen. Jeg ville ha en hund som trenger middels mengde mosjon - altså ikke en mops som ikke kan gjøre mer en en runde rundt kvartalet, men heller ikke en border collie som må ha flere timer med trim om dagen. Og flere av mynderasene ser ut til å være tilfreds så lenge de for slippe løs og løpe fritt i et inngjerda område en gang om dagen. Sistnevnte ser ut til å være svært vanskelig å få til i Bergen. Jeg har nylig flyttet hit og kjøpt leilighet på Kronstad. Den eneste hundeparken som er stor nok til å la en hund løpe med toppfart ligger en busstur unna ved Tennebekken. Jeg kan ikke se for meg å ta denne bussen hver eneste dag etter jobb. Hundeparken ved Tveitvannet er liten og i oppoverbakke, koselig for å sleppe hunden fri, men ikke for å løpe ut. Samtidig er båndtvangsreglene slik at man kan ikke sleppe ut hunden i en park mellom 07:30-20:00 i Bergen. Det finnes fotballbaner - men er de trygge nok for noe med såpass jaktinstinkt? Redd for at hunden kan få øye på noe og løpe ut i veien. I tillegg kan det være til sjenanse for dem som faktisk bruker fotballbanen til fotball. Finnes det noe alternativ som ikke krever en buss som går hver halvtime? Hva gjør andre mynde-eiere, eller hundeeiere for den sags skyld? Har alle sammen bil? Jeg kan ikke se for meg at alle bor i enebolig med stor hage som attpåtil har 1.5m høyt gjerde rundt. Beklager for at det ble litt lengde på posten.