Lerkefuglen

6 hours ago, Tonje said:

Jeg kan tenke meg at folk som er glad i konspirasjonsteorier nå sitter å legger hodene i bløt; hvorfor ber de oss forberede oss nå? Hva skjer? Noen vet noe! Noe er på gang! 

Føler meg truffet, jeg eelsker konspirasjonsteorier ? Er ikke gått i krisemodus enda da, og ikke prepper jeg heller, men må innrømme at jeg lurte litt første gang jeg hørte om denne beredningslista (som forøvrig ikke er spesielt lenge siden.. Dårlig med sånt i Budapest tydeligvis!) 
Vet ikke helt om jeg er mer eller mindre utsatt her nede i Budapest enn jeg ville vært i Nord-Norge da, dersom det er Russland/USA-konflikt de er redde for...

Snøskred og naturkatastrofe? Mindre utsatt her! Zombieapokalypse? Steindau. Raskt! 

Just now, Sona said:

Min er straks 4 og har ok tenner (vi pusser sporadisk, kunne nok vært flinkere til det). Men har også hørt om italienere på hennes alder som har trukket flere tenner allerede Så det varierer veldig. Jeg tenker det er lurt å spørre oppdretter hvordan tannhelsen er på slekta, virker som det er en betydelig arvelig komponent. Du vet kanskje at noen tar jo DNA-test for arvelig emaljedefekt, jeg er ikke så inne på det men det er sikkert andre gener og annet som spiller inn også. Og uansett så er du forhåpentligvis ferdigutdannet og har jobbet noen år når hunden blir eldre og tannhelsen evt. kan bli et problem?

Et økonomitips er youneedabudget.com  Du får et år gratis om du sender dem bevis på studentstatus. Det er et budsjettverktøy som gjør det enkelt å vite hvor mye penger en har prioritert til ulike formål.

PS: SÅ moro at du går for italiener  

Tenker jeg skal forhøre meg litt ja, nevnte det her om dagen og da sa hun at det finnes tannproblemer på rasen men at hun ikke hadde merket noe til det på hennes hunder da de har fine tenner. Opplever henne som veldig ærlig og direkte når det gjelder helse, hun har fortalt om helsestatus (inkl. problemer) på tidligere kull hel uoppfordret så ser vel ingen grunn til å ikke stole på henne der  

Var det jeg og sa til henne men hun var ikke overbevist  "Men man kan da ikke nødvendigvis trekke tenner selv om man er veterinær! Man må ha videreutdanning!!!", noe som er sant, men likevel... Penger tjener jeg nok hvertfall innen den tid kommer, så skal vel klare å betale for tanntrekk om det blir sånn ?Hun har riktignok jobbet som assistent på klinikk i mange år selv da, så disse summene de har måttet ut med på sine har vært til gode priser som hun selv sa, og selv da mener hun de nok er oppe i rundt hundre tusen ?Men det blir jo sånn at man nesten ikke kan skjønne hvordan noen har råd til å ha små hunder? Eller kanskje man sparer det inn i fôrkostnader forresten 

Takk for budsjett-tips! Har regnet litt nå og det ser jo lysere ut en jeg trodde jo???? Må vel ha regnet feil  Jaaaa gleder meg masse! Gleder meg ikke fullt så masse til å fortelle nyheten hjemme da  Tror kanskje jeg venter til ting er litt mer satt...

1 hour ago, Tyttebæra said:

En miniatyr koster ikke all verden å fø på da, ei hos veterinæren. Har du forsikring og buffer til veterinærutgifter går det nok helt greit.

Sånn generelt ang. studier og økonomi, avhenger det veldig av hva slags studie, hvilke utgifter man har og hvilket hundehold man ser for seg.

På mitt studium er det mye obligatorisk og vi har mye praksis. Vi er ikke garantert praksisplass i umiddelbar nærhet, så jeg risikerer en del utgifter i forbindelse med reising. Det er ikke mulig å jobbe i disse periodene, noe som for øvrig ikke ville vært forenlig med hundehold uansett.

Jeg bor et sted det er dyrt å leie og hvor jeg er avhengig av bil både i hverdagen og for å ha hund. I tillegg går det en del ekstra utgifter for å drive aktivt med hundene. Slik jeg ser det er man avhengig av en jobb eller å spe på med oppsparte midler for å få min studenthverdag til å gå rundt. Det er en grunn til at jeg kommer til å ha små hunder som er billige i drift i årene fremover.

Nei tenker det bør gå greit mat-messig ? Men må nok forhøre meg litt om tannhelsa da jeg snakket med ei venninne idag som advarte sterkt mot miniatyrhunder pga tennene. De har 3 chihuahuaer hjemme og hun mente de sikkert var oppe i 100k i utgifter på tanntrekk osv ettersom sånt ikke dekkes av forsikring, og at tennene var like dårlige på rasen jeg vil ha. 

Jeg studerer til veterinær, mye obligatorisk skole her og men mye hundene kan være med på heldigvis  Og Budapest er utrolig hundevennlig så de får være med på "alt" av sosiale greier hvertfall (kafé/restaurant/parker/besøk osv)

Jeg er heldig og bor dritbillig, mat er heller ikke dyrt så sånn sett er det veldig greit! I tillegg er det absolutt ikke nødvendig med bil her i storbyen, så sparer vel en god del på sånne ting.

1 hour ago, Wilhelmina said:

Det varierer nok veldig. Min er svindyr... Jeg har også lenge vurdert en hund til, men kommet frem til at hvis jeg er skikkelig uheldig og ender opp med en til som er like dyr i drift som den jeg har nå kommer jeg til å havne på Luksusfellen 

Hahha! Hva går det i der da? Ikke si tenner ?

1 hour ago, Milius said:

Jeg bruker ca 200 kr på fôr og 350 på forsikring, ellers er det jo ikke så mye man MÅ ha om hunden er frisk da. Og utstyr i små størrelser er gjerne litt billigere enn i store 

Klarer å bruke mer enn nok likevel da, men det er bare min skyld

Nei, og tenker at det skal jeg klare! Flybilletter blir vel svindyrt da men har bare rundt to år igjen her nede nå så skal klare det tenker jeg. Får heller bare reise hjem litt sjeldnere eller i kortere perioder sånn at de kan være på pass hos noen de gangene.

47 minutes ago, Kristiin said:

Sjekket akkurat forsikringene på mine. Jeg betaler 160,- og 230,- måneden i forsikring. Til sammen spiser de mat for ca 500,- måneden. (Blanding 30kg og pyrre 14kg) 

Jeg synes man burde kunne spytte ut et par tusen for å kunne ha hund. Egenandel min er på 2000,-, så det er en sum jeg må kunne legge ut. 

Om du har to hunder av samme rase/ca like stor, er jo det veldig greit med at de kan bytte på utstyr. Jeg for min del må ha to av alt siden størrelsen er så forskjellig. 

Han jeg har fra før er 16 kg og neste blir vel kanskje 3-4-5 kg som voksen, så regner vel egentlig ikke med å se så mye forskjell i matutgifter ?Forsikring er en annen sak, det må sjekkes opp. Men utenom det så kommer jeg ikke på så mange løpende utgifter som du sier. Tenker jeg får sette opp et skikkelig budsjett dette semesteret da og spare opp litt mer buffer dersom det skulle skje noe, og så være flink til å spare det jeg tjener i sommer.

Drar opp denne litt igjen jeg, og håper det går greit ?

Jeg er definitivt det jeg vil kalle fulltidsstudent og har i tillegg en hund, noe som egentlig har gått helt fint. Han har etter hvert blitt en veldig grei type som tåler fint at jeg har litt lange skoledager og må lese mye i perioder, og økonomien har vel egentlig gått greit rundt. Budapest er billig så her kjøper jeg det jeg har lyst på ?

Nå har det seg sånn at jeg vurderer veldig å skaffe meg hund nummer to til sommeren neste år. Da begynner jeg på år 4 av totalt 5,5 etter sommeren og så lenge jeg henger med fram til da så vil semesteret etterpå være rimelig greit både skole- og eksamensmessig såvidt jeg kan se. 

Det eneste som gjør meg litt engstelig kjenner jeg er denne studentøkonomien. Nå bor jo jeg i Budapest det meste av året, noe som gjør det umulig å jobbe utenom når jeg er hjemme om sommeren... Til gjengjeld bor jeg da gratis hos foreldrene mine og kan spare alt jeg tjener i løpet av de 2-3 månedene ? Men ellers i året har jeg altså ingen mulighet til å spe på litt dersom det skulle være noe. (utenom å låne fra foreldre osv)

Lurer derfor litt på hvor god økonomi man egentlig bør ha for å kjøpe ny hund? Altså, hva er «forsvarlig»? Dette semesteret har jeg levd helt uten budsjett og satt enda igjen med noen tusen da pengene for neste semester kom på konto, men jeg kjenner likevel at jeg blir litt usikker ?

Hvor mye bør man ha i «back-up» egentlig? Og ca hvor mye bruker man per måned på å holde en miniatyrhund? ? 

Skal bruke den forsikringskalkulatoren på Agria og få en ca-pris på forsikring såklart, og så går det vel bittelitt i fôr per måned, men utenom det?

Sniker meg inn her jeg ? 

Nå er ingen ting bestemt 100% men hvis det kommer et kull med italienske mynder til våren hos den oppdretteren jeg er i kontakt med så tviler jeg på at jeg klarer å holde meg lenger ? Håååper bare at ting går etter planen og at det kommer ei lita tispe til meg ?

Jeg er veldig delt kjenner jeg.. Tidligere har jeg alltid være imot kommersiell racing, men etter å ha satt meg mer inn i det så vet jeg ikke lenger. Men jeg heller mot at de som gjør dette på en skikkelig og ordentlig måte og som verdsetter hundenes beste nok har rimelig lykkelige greyhounds som lever gode liv. Det er ikke mange timene de ligger i kennel dersom de får være i luftegård 3 ganger om dagen, slippes på track hver morgen for å trene og i tillegg varmes opp/ned, får massasje/dusj, får lavintensitetstrening/conditioning, sprinttrening og løper løp jevnlig. Og de timene som da tilbringes i kennel brukes nok på å sove/lade opp. De får jo mer trening og bruker kroppen mer enn familiehunder kan drømme om, og alle som har mynder vet at det er noe de virkelig elsker.

Jeg tenker at det at de pensjonerte løpshundene er såpass ukompliserte og kule sier noe om at de har levd et godt og stabilt liv som har gjort de lette og ha med å gjøre uten noe særlig diller og angst. De er blitt brukt til akkurat det de er avlet fram for å elske og behandles som toppatleter, det tror jeg de fungerer fint med. Men så finnes det selvfølgelig steder som ikke behandler hundene slik de skal og det synes jeg ikke er greit overhodet.

Likevel er det ikke selve racingen jeg har problemer med, men mer at det finnes for mange steder med dårlig dyrevelferd. Og det gjør det i de fleste sporter tror jeg, ikke minst i slike miljøer som utstilling... Hvis jeg skulle sammenligne så tror jeg at jeg har mer imot utstilling enn greyhound-racing, sånn i det store og hele mtp utbredelse og hvor mye rart jeg har vært vitne til allerede på de få utstillingene jeg har vært på.

Dersom de behandles sånn som dette: https://m.facebook.com/Oh-Happy-Racing-Greyhound-339125679539450/photos/?tab=album&album_id=1910142352437767&_rdr

Så tror jeg de lever gode liv! Spesielt dersom de pensjoneres i en vettig alder og får oppleve et familieliv etterpå ❤️

1 hour ago, Sona said:

Tja, noen blir jo fort renslige. Men min IM tok lenger tid enn blundehunden i alle fall. Hun var vel 8-9mnd før jeg følte jeg kunne stole på henne. Hun sa ifra om at hun måtte ut før det, men om ikke jeg fulgte med så hadde hun ikke alltid tid til å vente på at jeg skulle oppdage at hun stod og ville ut. Så her hjalp det å ta henne ut jevnlig også etter at hun ble så stor at hun begynte å skjønne det, fordi når hun selv spurte om å få gå ut så hastet det allerede  Har inntrykk av at det for mange tar "lang" tid sammenlignet med en del andre raser (selv om mange påstår det kun handler om hvor flink eier er til å trene på dette, "min vintervalp ble sååå fort renslig for jeg trente masse på det!"). Når folk som har hatt mange valper av andre raser likevel sliter med å få valpen husren, da føler jeg at det kanskje har litt med rasen å gjøre også, ikke bare metodene. Kanskje det har med blærekapasitet å gjøre, kanskje det har med surt vær og tynn liten kropp å gjøre, dårlige signaler, jeg vet ikke. Har hørt om få tisper som markerer innendørs, men de fins nok. Derimot virker det som om det er ganske vanlig at hannhundene markerer innendørs, har ikke sett noen statistikk på det men det er såpass vanlig at jeg aldri skal ha italienerhanne (dessverre) fordi jeg hater det  For all del, mange lever greit med det, de bare putter bellyband eller bleier på.

Akkurat økonomi er jo et viktig punkt, forstår det  Får kanskje ikke ha hund i kabin Budapest-Tromsø? Det er jo en billig hund å fôre på i alle fall  

Moro da, Chartbeat gir et godt inntrykk på hjemmesiden i alle fall  

Hahah mener whippeten jeg har nå var 10-11 måneder før han virkelig skjønte dette med tissing UTE ? Han tenkte rett og slett ikke så mye og var en ekstremt travel valp, så han koblet det ikke helt før da. Men har en følelse av at neste valpetid vil bli bedre, lærte myyyyeee av forrige gang ? Skal nok overleve en runde til selv om akkurat dotrening ikke er det jeg gleder meg mest til! Bellyband og bleie er ikke egentlig noe alternativ for meg så tar heller ikke sjansen på hannhund. Bodde med miniatyrhanne noen mnd i sommer og fikk oppleve markering/skvetting inne, aldri i livet om jeg vil ha en sånn sier jeg bare ? 

Til hverdags hadde det nok gått helt fint, de er jo ikke akkurat dyre i drift som du sier ? Forsikring og veterinær er heller ikke dyrt her nede, det er bare disse flybillettene hjem som faktisk er helt vanvittige. Må nok tygge litt på det... De får ikke være i kabinen nei, med mindre det viser seg at jeg faktisk sparer på å fly SAS. Det er egentlig noe jeg tenkte å sjekke ut nå uansett ettersom jeg ikke får bestille gjennomgående flyvning med Norwegian når jeg har med hund ? eneste er at med SAS så blir det minst en mellomlanding til og man må ringe inn etter at flybillettene er bestilt for å høre om de har mulighet til å ta med hunden.. stress!! Herregud så enkelt det hadde vært å bo på Østlandet ?

20 hours ago, Sona said:

Min er ikke noe vanskelig å ha med seg rundt på buss osv., hun sitter gjerne på fanget eller i jakken. Roer seg fint  Nå som voksen, på besøk hos andre er det litt hurrastemning først(spesielt dersom vi besøker noen hun anser som sine hjertevenner), før hun legger seg til å slappe av. Hvis hun får opp i sofaen altså, skal vi på besøk hos noen med hundefri sofa så tar jeg med seng fordi å ligge på hardgulvet gjør hun ikke. Jeg er skikkelig pingle på å bryte reglene og her til lands er det jo ikke lov til å ha med hund på campus, men har en venninne som har pleid å ta med sin italiener på skolen (mest ved gruppearbeid). I veske à la denne http://petshopgirls.no/index.php/reiseutstyr/city-carrier-hundeveske.html (akkurat den der var sinnsykt dyr men ser sååå god ut!) Eneste anledningen der hunden hennes er veskehund  Italieneren er nok uslåelig på den biten der, stort sett enkle og greie å ha med seg. Har de det varmt og mykt, kanskje noe godt å tygge på og får henge med favorittmennesket sitt, så er livet ganske fint. Valper og unghunder har kanskje litt mer lopper i blodet, såklart. Hadde jeg bodd i et land med mer avslappa holdning til hunder så hadde nok min vært med på mer  

Helt ærlig, det som begrenser min italiener er noen ganger været, at hun har en liten misdannelse i ryggen som kan gi smerter og noen ganger meg  Jeg kler godt på henne, men hun mistrives på tur dersom det er surt og pissregn eller hun må svømme i snø (ikke alle turstiene våre brøytes). Så lenge hun ikke fryser eller har vondt så går hun så langt som helst. Italieneren er en sporty hund! Ikke at det er en veldig krevende tur, men min har for eksempel vært med til Preikestolen, det er ikke noe problem. Tviler på at ukentlige joggeturer ville vært for mye  Angående hvor mye mosjon de krever så vet jeg ikke helt, det er vel litt individuelt og litt hva man venner dem til, tenker jeg. Her har det pøsregnet mange dager på rad og vi har ikke vært sååå gira på turgåinga, så merker at hun er mer på og inviterer stadig til lek. Men tenker at du kan jo spørre litt hvordan foreldredyra er, hvor mye aktivitet de trives med?

Men joa, de er små. Man må tenke seg litt om. Aldri la uvitende folk eller barn bære valpen. Min kattevante kompis mistet den bitte lille valpen min i gulvet fra skulderhøyde fordi hjernen hans tydeligvis trodde hun var en katt og ville lande på beina. Det gikk bra, men det var bare flaks at hun kun fikk vondt og ble skremt. Aldri sette seg i sofaen uten å sjekke om det ligger et pinnedyr inntullet i teppene   Men de tåler mer enn man tror. Har mange ganger med hjertet i halsen sett min løpe fortfort, snuble og trille kråke, men hun spretter opp og løper videre. Ble noen skrubbsår i valpe- og ungdomstiden!

Hvilken kennel er det?  Hvis du vil dele det da. 

Dette høres bra ut ? Herregud det kløøør i fingrene etter valp for tida, litt sykt ettersom jeg klart husker at jeg sverget «aldri mer» da han jeg har nå var på sitt verste ? Er de så vanskelige å få renslige som det man hører? Tror nok jeg ender på tispe, er det problemer med markering på de og eller gjelder det problemet mest bare hos hannhundene? Kjenner det som stopper meg mest for tida egentlig bare er reisekostnadene, det er helt latterlig dyrt å fly Budapest-Tromsø ? Har planer om å snakke litt med noen av de jeg kjenner her nede som må mellomlande med mer enn en hund og høre hvordan de synes det er og om de synes økonomien går greit rundt eller om det blir veldig trangt... 

Er Chartbeat i Polen jeg har hatt litt kontakt med, men skulle gjerne truffet de først så kanskje jeg skal se på mulighetene for det framover ☺️ Godt tips det der med å spørre ang aktivitetsnivå på foreldre, det skal jeg gjøre! De bruker jo hundene sine i lc så har egentlig følelsen av at de er relativt robuste hvertfall ?

19 hours ago, QUEST said:

Har hatt begge deler og det fungerte utmerket. Merk dog at mine whippets ikke var drittbikkjer, de hverken mobbet eller sprang ned mindre hunder. 

Sona over her nevner noe som er verdt å tenke på.. Italienere vil gjerne være nære/ oppå en ‘hele’ tiden. Det er ikke alle mennesker som takler den slags konstant nærhet like bra. Det kan høres koselig ut men det kan like gjerne oppleves som klengete og irriterende, hvis man ikke er av den ‘nære’ typen. 

Forøvrig er de absolutt ikke ‘veskehunder’, de er kjappe og løpsglade og med den benstammen er en god muskelmasse en ubetinget fordel tenker jeg. 

De fryser gjevnt over lett og er vinteren ens yndlingsårstid, ville jeg nok vurdert en annen rase. 

Det later til å være endel skral mentalitet ute og går..Ser litt for ofte at ig’er omtales som redde for folk/situasjoner. Rasen kan absolutt være reservert ja men det er IKKE det samme som pissredd for ‘alt og alle’ !

Er det lov å spørre hva slags oppdrett dine whippeter var fra? Og hvem du ville anbefalt nå om dagen? ? Kan gjerne ta det på PM dersom det blir dumt å skrive offentlig. Jeg kjenner at det å finne whippeter jeg liker er skikkelig vanskelig faktisk nå som jeg er mer «inni» rasen, det er nesten en av hovedgrunnene til at jeg heller mer mot italiener for tida.. Der vet jeg hvertfall hvem jeg ville hatt fra og hva slags type jeg IKKE vil ha. Nærhet kunne jeg faktisk gjerne tenkt meg litt mer av, synes whippeten min er litt vel selvstendig på det området ? han vil gjerne ligge i nærheten men har ikke noe særlig behov for å ligge inntil/oppå da han fort synes det blir for varmt... Jeg er verdens kaldeste menneske så forventet egentlig mer nærhet da jeg kjøpte mynde men kanskje jeg får prøve igjen med en italiener heller ? Har ingen ting imot å kle på, gjør mye heller det enn å ha en hund som peser seg gjennom hele sommeren her nede stakkar ? Tror nok jeg kunne trivdes godt med både en whippet til og italiener, vanskelig valg!

12 hours ago, Sona said:

Hun er så søt som hun ser ut? Snål og fin frøken. Klart du skal ha italiener, du skal jo researche seriøse oppdrettere på kontinentet så kan jeg importere fra samme senere hvis du er fornøyd?

Men joda, størrelsesforskjellen er jo noe å tenke på. Kanskje greiere hos deg siden den store er voksen og oppdratt. Min blundehund er 12-13kg og yngst, her har vi måttet skjerme italieneren iblant. De har stor glede av hverandre nå (han er snart 2 år) og leker masse innendørs. De leker lite sammen ute siden han er dårlig til å vise hensyn og fort løper henne ned, derfor vil hun sjeldent løpe om han er løs (han er nesten aldri løs pga. jakt). Med han i bånd og finvær, da løper hun ?

Nå kjenner jeg ikke whippetlynnet så godt, men har inntrykk av at italieneren er mer klengete og klovnete. Mer sprell innendørs i alle fall. Men kan forstå at det føles tryggere å velge whippet igjen, der vet du vel mer hva du kan forvente.

Er litt bekymret for at jeg skulle gått rundt og vært livredd for den knøttlille italieneren hver gang vi traff andre hunder ? Men har jo sett mange små hunder her nede som ser ut til å klare seg helt fint, så det skal jo være mulig ? hvordan er hun å ha med seg rundt? Tenker sånn i forhold til cafe og forelesninger, tror du en italiener vil kunne slå seg greit til ro i sånne situasjoner? Tenker det vil kunne være en fordel mtp at de vil være små nok til å ligge på fanget/et teppe/seng på benken ved siden av meg.. Whippeten er jo litt dum på det området synes jeg, for han er et komfortdyr men samtidig litt for stor til å sitte på fanget eller til at man kan ta med f.eks. senga hans. Så da blir det teppe på gulvet, noe han ikke alltid er så veldig fan av forståelig nok. Til gjengjeld er han tidenes kuleste og mest avslappa hund ift å være hjemme alene, så han er helt fint hjemme en arbeidsdag uten problem. Ligger opp ned i soffan og nyter livet ?

Har snakket med en kennel i Polen som jeg virkelig har godt inntrykk av og en svensk valpekjøper av dem som bare forsterket det inntrykket.. Vet de skal ha kull framover ? Da er det verre å finne noen som har oppdrett på whippet som gir samme nivå av godt inntrykk, er virkelig alltid et eller annet som trekker ned. Enten er det eksteriøret som går i det jeg synes er helt feil retning eller så er det problemer med temperament eller så er det manglende helsetesting...

EDIT: Glemte å ta med, men merker man mye forskjell på behov mellom en whippet og en italiener? Vil en italiener kunne henge med på det meste av det en whippet klarer eller vil de f.eks. ikke være spesielt stor fan av fjellturer, joggeturer o.l.? (Hundene løper løse) Snakker ikke kjempehøyt nivå i det hele tatt altså men pleier å løpe en 5,5 km rute på ganske nøyaktig en halvtime med whippeten en gang eller to i uka, er sånt for mye for en italiener? 

On 29.9.2018 at 12:03 AM, Sona said:

Her er noen bilder av skruen minDen mest inderlig kjærlige hunden jeg vet om  (På godt og vondt det da, ikke alle som setter pris på den nærheten hele tiden).

Åååh hun er så utrolig søt ?? Jeg hadde vel egentlig landet på at det blir en whippet til neste gang jeg skal ha valp (allerede neste år kanskje? Må se om jeg klarer å sitte på henda så mye lenger ) og heller italiener senere.. meeeeen så tviler jeg plutselig igjen. Vil jo ha en liten hund, spørsmålet er vel bare hvor liten! 

Er det noen her inne som har erfaring med italiener sammen med whippet? Kommer de godt overens eller blir det bare bekymringer med størrelsesforskjellen? Står og vipper mellom whippettispe og italiener...

Vi har Neato, ekstremt glad i den ? Den har vært helt super bortsett fra at den plutselig nå i vår ikke ville starte lenger, til vår store fortvilelse. Så da ble den pakket med hjem til Norge og skulle inn på reparasjon, men nå i sommer når den skulle inn så fungerte den plutselig helt fint igjen ??‍♀️ Så nå er han i full sving i Budapest og støvsuger hveeer dag ? Vi merket godt at han var borte den tida han var på norgesferie for å si det sånn...

On 25.8.2018 at 5:05 PM, simira said:

Det er veldig få som har makt til å reellt sett gjøre noe med oppdrettet. Du kan såklart varsle NKK og raseklubb, og få de eller ihvertfall kullet utestengt derfra (selv om de teknisk sett oppfyller raseklubbens krav har de fleste klubbene også et punkt om å "forvalte rasen på en bra måte" eller noe slikt).

Og mattilsynet dersom det går direkte utover liv og helse hos avlshundene, men det høres ikke helt slik ut?

Så dumt, egentlig litt spesielt at det ikke reguleres i det hele tatt. Det går absolutt ikke direkte ut over liv og helse nei, har full tro på at disse hundene blir behandlet veldig, veldig godt hos oppdretter. Oppdretter er veldig kjent/anerkjent så tviler mildt sagt sterkt på at man får de utestengt av NKK eller raseklubb. Problemet her er bruk av en hannhund som har det som i mine øyne er en ekstremt innavlet stamtavle på en rase som absolutt ikke er kjent for eller har behov for den slags avl. Later dessverre ikke til at oppdretter ser noe som helst problem med dette og pga h*ns status i rasemiljøet er det ingen andre heller som ser noe issue her (eller som tør si det høyt i det minste).

8 hours ago, QUEST said:

Som svar på spørsmålet ditt; veldig lite dessverre.. La oss ta en tenkt eksempel her. Jeg kjøper meg en whippet tispehvalp og så klart må jeg jo ha kull på den, for hva ellers skal man med tispe? 

Lady ( som vi kaller den tenkte tispa) har to søsken som utvikler allergi. ( Mor til Lady hadde også noe allergi men det snakker vi ikke så høyt om..) Menne, det finnes ikke pr. nu noen krav om allergifrihet hverken på avlsdyr eller nære slektninger for avl ( hvilket det så absolutt burde vært, på alle raser) så det er fint lite du kan gjøre der mtp mitt oppdrett. 

Ladys bestefar falt død om da han var seks, hjertesvikt. Men, altså det behøver jo ikke å være arvelig, så ingen grunn til å være hysterisk vel? 

Lady liker seg ikke så godt alene og trives best når det er folk i huset hele tiden( pen omskrivning for seperasjonsangst..) Men som vi vet så er det ikke noe forbud mot å avle på seperasjonsangst heller.

Lady er litt hardhendt i omgang med hvalper/mindre hunder så hun leker best med større hunder.. ( enda penere omskriving av helt uakseptabel drittoppførsel , som er absolutt nei hos whippet!) Men det er vel ikke noe problem vel, det er jo bare å la være å slippe sammen med hvalper/mindre hunder..

Lady er forresten ikke så veldig glad i andre tisper heller men altså, det er da ikke så uvanlig og ikke noe å stresse med..( igjen totalt uønsket på rasen!) 

Lady var litt av en håndfull som unghund og det er bare med mye trening og 'roøvelser' at hun har blitt sånn noenlunde rolig innendørs , selv med mye mosjon( som i løpe løs) . Men altså, det er jo massevis av raser som er slik vel, så det er vel ikke noe å bry seg med? ( eller nevne for rasespekulanter..) 

At Lady heller ikke er noen eksteriør stjerne presis, er faktisk det aller minst alvorlige her, for eksteriør lar seg rette opp ganske raskt mens helse og fullstendig gale rasegenskaper på ingen måte er like enkle å rette opp i/bli kvitt. 

Beskrivelsen av den hypotetiske Lady over , er jo en samling av en del egenskaper som mer og mer blir 'vanlige' ( men absolutt uønskede!) på rasen og det er virkelig trasig, for gode eksemplarer av rasen er suverene hunder. 

Da jeg startet med rasen for godt over 30 år siden, var rasen liten ( antallsmessig) og man sto på venteliste. Rasen var i stor grad for liebhabere og ikke rasen som ble promotert for Hvermansen. Det er med sorg jeg ser på at hjerterasen har blitt den nye chihuahua , det flommer over med annonser på finn og andre steder, både med planlagte parringer, hvalpekull og ikke rent få omplasseringer.. 

Hva kan man gjøre? Fint lite , utenom å la være  å promotere rasen og ikke minst opplyse om de negative sidene til hvalpespekulanter. 

Popularitet er døden for enhver rase og har aldri ført noe godt med seg.  Det funker nemlig veldig enkelt; i en rase som er lite populær, så er det stort sett vanskeligere å få solgt hvalper , det er i mye større grad ekte raseentusiaster som driver med/kjøper rasen og har således en noe annen interesse enn bare penger og 'glory' for å ha/oppdrette rasen.

Så snart en rase blir poppis, så får man salg på alt mulig skrot, rævva  helse og mentalitet inkludert og en mye større gruppe ser  mon i å drive oppdrett, av høyst diskutable årsaker..

Kort sagt: er man virkelig  glad i rasen sin, uansett hva den måtte hete, så gjør man sitt for at den ikke lider den vanskjebne å bli populær. 

Her er det (dessverre) snakk om en stor og anerkjent oppdretter, selv om jeg vet akkurat hva du mener med det du skriver og er enig med deg. Men jeg må si at jeg synes eksteriøret er noe av det viktigste siden det ofte henger så tett sammen med helse. Har sett utrolig mange whippeter med alt alt for lang rygg, rare hofter og overvinklede bakbein i det siste. Har også hørt om flere av disse som sliter med bl.a. prolaps.. Skjønner at det ser flashy ut i utstillingsringen men jeg synes ikke det er noen unnskyldning for å dra hele rasen i en ny retning utseendemessig når man ikke vet hva slags andre konsekvenser det kan få.

Er det egentlig noen som har makt til å hindre/blande seg inn i enkeltoppdrett som påvirker raser negativt? Hvis man ser at en oppdretter driver med det de aller fleste vil kalle risikabel/uvettig avl, er det noen man kan melde det til som har makt til å gjøre noe? Jeg kjenner det er utrolig frustrerende å se en relativt frisk rase skli ut mot stadig mer ekstrem avl og ikke kunne gjøre noe annet enn å sitte på henda sine... Det skal jo ikke nødvendigvis mange generasjonene til før disse genene når store deler av genepoolet og påvirker hele rasepopulasjonen, hvertfall på denne kanten av verden. Slikt påvirker ikke kun enkeltoppdrettet liksom, det påvirker jo hele rasen ?

Det er absolutt ikke min intensjon å henge ut noen eller lage drama her nå, men jeg blir alvorlig bekymret og lurer oppriktig.

Jeg kjøpte dette nå i sommer, er dødsfornøyd så langt ? Sklir ikke i det hele tatt på meg hvertfall og synes det er veldig behagelig både å gå og løpe i ??

EDIT: Glemte å si at jeg bruker mitt sammen med non-stop sitt strikkbelte, det kan nok ha mye og si for komforten ?

Denne dukket opp i facebookfeeden min her om dagen og ga meg ett lite sjokk ? Jeg har whippet selv og har alltid synes at de greyhoundene jeg har sett på utstilling har sett litt «rare» ut på en måte, de har ikke helt hatt det samme myndepreget som whippeten og italiensk mynde har i mine øyne. Det er et eller annet med krysset og over+underlinja som gjør at de for meg ser litt merkelig satt sammen ut... Men den svarte på dette bildet synes jeg var helt nydelig og veldig myndete i forhold til den andre!

Spørsmålet er hvordan skjer en sånn utvikling i rasen egentlig? Og hvorfor får man et sånt stort skille mellom typene?

Just now, MaritaS said:

Unnskylder dobbelpostinga mi med at jeg satt på mobilen i går og ser litt bedre nå når jeg har skrudd på datan.

Sånn liten tanke så er det kun den knekte hjørnetannen - av de tennene som vises på bildet som har tannstein, i mitt hode er det ofte et tegn på at den tannen er vond og hunden unngår å bruke den

Han har det likt på begge sider så jeg håper ikke det har noe å si.. Kun hjørnetennene av en eller annen grunn ?

Just now, MaritaS said:

Ikke så lett å si ut ifra bildet, men kan se ut som pulpa er eksponert, og om ikke er det ikke langt unna. Om det er ganske ferskt så kan man nok redde tanna, men som oftest ender man med å trekke. 

Kanskje ikke vondt hele tiden, men ser for meg at det iser når han drikker. Heldigvis ikke en de bruker til å tygge med, så merker sannsynligvis ikke noe på apetitten. Hunder er generelt veldig dårlig på å vise at tannproblemer gjør vondt. 

Du ville ikke ventet til mandag da?  Åh, jeg håper virkelig at han ikke har vondt stakkar   Og så vil jeg jo veldig gjerne at han skal få beholde hjørnetanna si!

Men herregud så dårlig dette passer akkurat nå, nesten så jeg tror han har en egen evne...

Just now, MaritaS said:

Er det tannstein eller misfarging langs tannkjøttet?

Det er nok litt tannsten, har vært alt for slapp på tannpuss dette semesteret.

Det kan se ut som at Melvin har klart å brekke den ene hjørnetanna i overkjeven.... Hva gjør man da?

La kun merke til det nå ved en tilfeldighet, og har altså ikke lagt merke til at han har fått eller hatt noe vondt. Han spiste hele skåla med tørrfor til middag for senest noen få timer siden så jeg håper ikke han har vondt. Jeg gjør jo (i følge min mor) ikke annet enn å dulle med den hunden og sjekker derfor over han flere ganger daglig men jeg har ikke lagt merke til det før nå så jeg tenker det må ha skjedd i dag eller kanskje tidligst i går.

Timingen hans er helt utrolig! Vi bor altså i Ungarn hele året der dyrlegen er bortimot gratis i forhold men da er han frisk som en fisk. En uke etter at vi kommer hjem til Norge så oppdager jeg selvsagt brukken tann en fredags ettermiddag  

Spørsmålet er om dere tror dette kan vente til mandag? Han virker som sagt ikke å ha vondt noe sted og vi er på besøk hos en venninne på østlandet fram til mandag, da skal vi hjem til Tromsø. Både jeg og hun jeg bor hos har i utganspunktet jobb hele lørdag og søndag formiddag og jeg er avhengig av henne for bil, men jeg finner selvfølgelig en måte å komme meg til veterinær på dersom det må til. 

Helt ærlig så skjønner jeg ikke at det blir omtalt som ondskapsfullt i fullt alvor, men det er min mening.. Synes dette er bare gøy, det ser ikke akkurat ut til å gå veldig innpå de hundene, men de blir jo klart nysgjerrige på hva som skjer  Nei, jeg ser virkelig ikke problemet!

Synes nesten det er et større problem dersom hunder virkelig "babyes" så mye hjemme i Norge nå for tiden at dette her er å være slem med dem. Skal de behandles som om de ikke tåler noen ting da? Bare sitte i sofaen hele dagen og ikke utfordres på noen måte eller ha det litt gøy i tilfelle det stresser de?

Glad og gæærn mynde ?? Helt normalt ?

Jeg bruker Hola-utvidelsen til chrome så kan jeg se NRK nett-tv i utlandet  Veldig deilig med litt norsk tv innimellom  Den er gratis og virker vanligvis men kan tulle litt iblant, bruker den på BBC iPlayer også men den fungerer ikke på Netflix vet jeg.

Just now, Malamuten said:

@Lerkefuglen Er hd utbredt på rasen?  Og tror du det er like sannsynlig at det evt jukses med resultatene på de individene som ikke går i avl? Om det ikke er det så vil jo helheten i linjene si mye om hvordan det står  til, og helheten er viktigere enn et enkeltindivids resultat.

haha nei absolutt ikke såvidt jeg vet, mente bare at jeg har blitt mer skeptisk etter å ha hørt om juks på bl.a. HD-diagnoser. Men nei jeg hører jo hva dere sier og i tillegg er de som @Sona sier mye flinkere til å teste enn de jeg har sett i Norge så da er det kanskje ikke noe å stresse så veldig over  

Takk, dette hjalp mye! Det meste av det som skrives er likt det jeg har tenkt selv, så da er jeg nok ikke helt på jordet likevel   Jeg skal sjekke ut mulighetene for å dra på besøk, det var lurt!

15 hours ago, Sona said:

Og litt rusk på øynene 

 

Jeg skjønner kanskje ikke helt akkurat hva som er så risky jeg da.  Menes det at man ikke kan stole på at foreldredyrenes helseattester er ekte? Eller handler det om at du som har et ukjent navn ikke kommer til å få kjøpe den mest lovende valpen i kullet? At oppdretter vil tildele deg den "dårligste" valpen. Og så da, med gode foreldre kan det jo være en finfin valp for det? Hva en legger i 'kvalitet' er vel så mangt. Om foreldredyra er rasetypiske i utseende, har fine helsetester(den du tenker på har vel testet grundigere enn den flinkeste i klassa av de norske oppdretterne), er aktive i hundesport og du liker lynnet, hvor galt kan det gå liksom? Uflaks kan man ha uansett hvor man kjøper hund.

Er jo best om du har mulighet til å besøke oppdretter og hilse på hundene, se hvordan de bor og om de har et vesen som du liker. Kanskje be oppdretteren om å få kontaktinfo til noen tidligere valpekjøpere så du kan spørre dem ut?

Enig i det du sier her, og det med tidligere valpekjøpere var en god ide, det skal jeg gjøre! Vet det finnes en i Sverige blant annet, så kanskje jeg skal ta kontakt med henne og høre  

14 hours ago, yurij said:

Jeg hadde nok gått for det om du føler det ser bra ut. Hentet min siste i Polen hos oppdretter mange mente mye om men få hadde truffet. Fikk akkurat det jeg forventet i hunden og mye mere enn forventet når det handlet om  den jobben som var gjort med henne. Når man leser feks avl og opdrett gruppa på fb ( handler ikke om rasen din!! ) så blir man jo helt skuddredd for norske oppdrettere der man ikke er inne i rasen og kjenner folk personlig. Virker ikke mye enklere med norsk oppdretter om det er noe feil på valpen for å si det sånn. - 

Nei det er helt sant, man ser ikke rent lite merkelig i norske hundegrupper rundt om, litt samme følelse jeg får italienergruppa av og til  Det frister litt mer med import for hver diskusjon som oppstår over ingenting...

14 hours ago, Malamuten said:

lurt hvordan da?  økonomisk? helse? svindlet med uregistrert hund? det finnes mange gode polske oppdrettere i div raser og jeg ser ikke for meg at IM er noe annerledes der.  Gjør deg opp et inntrykk av de du vurderer som best du kan på forhånd via ting du finner på nett,  også ser du jo fort når du treffer evt valper hvordan de bor,  om de er trygge /utrygge etc.  Får du en dårlig følelse  så drar du hjem uten  valp.  

Mjæ, jeg vet egentlig ikke helt engang?! Man bare hører så mye rart om hunder som holdes under forferdelige forhold og land med helt andre standarder på helsesjekk enn Norge der f.eks. D-hofter blir til B-hofter eller papirene bare skrives om litt... Men jeg skal begynne å kontakte dem nå, tror jeg har lest det som er å lese så nå kommer jeg vel ikke videre før jeg får snakket med dem personlig.

Beklager, ser ut som denne ble postet 2 ganger? Admin må gjerne slette den ene 

Jeg har såvidt begynt å planlegge hund nr 2, som forhåpentligvis blir i 2019 eller 2020 hvis alt går etter planen. Jeg kommer fortsatt til å ha et år eller to igjen på studiet mitt her i Budapest og har derfor lyst til å finne valp fra en oppdretter i et av landene i nærheten. Problemet er at dette er en ny rase for meg (italiensk mynde), og import ses ikke på som spesielt positivt av oppdretterne i Norge såvidt jeg har fått med meg.. Heller tvert om, de kan ikke skjønne at det skal være nødvendig og mener norsk kvalitet trumfer alt man finner i utlandet og at man som valpekjøper i f.eks. Polen bare vil bli lurt. Så der jeg vanligvis ville spurt erfarne oppdrettere og eiere om råd står jeg nå på egenhånd dessverre. Det er ikke sånn at hund fra Norge er utelukket altså, men det vil i mange tilfeller være enklere for meg å hente valp på kontinentet enn fra Norge og jeg liker uansett at man importerer nytt blod i en rase nå og da.

For å komme til hovedpoenget så har jeg nå funnet en oppdretter i Polen jeg liker inntrykket av, men jeg må si jeg blir usikker av alt dette jeg hører hver gang det er snakk om å importere valp   Vanligvis ville jeg forhørt meg innad i rasemiljøet hjemme ang utenlandske oppdrettere, men som sagt tror jeg ikke det er et alternativ nå... Tror dere det er så utrygt som de sier å importere? Da jeg vurderte å importere en whippet #2 ble det absolutt ikke mottatt på samme måte, så jeg har aldri tenkt på det som noen "umulig oppgave" før. Men som sagt kjenner jeg meg usikker etter å ha lest en del mildt sagt negative kommentarfelt i rasegruppa på facebook. Det er en ganske frisk rase som heldigvis ikke har vært for populær på tross av liten størrelse, så jeg ville egentlig ikke trodd risikoen for å kjøpe i utland var så voldsom? Så lenge man er obs på at det finnes valpefabrikker og holder seg unna de det åpenbart lyser useriøs/masseprodusent av, selvfølgelig.

Som sagt har jeg sett på et oppdrett i Polen jeg liker godt, der hundene brukes både i Lc og til utstilling og i følge oppdretter bor inne som en del av familien. Synes de virker seriøse og kvalitetsbevisste, og med et normalt antall kull. Men så er det dette med å stole på det de sier selv da, etter alt jeg har lest...

Så jeg lurer på om dere har noen råd til hva man definitivt skal være obs på, hva man bør huske å spørre om eller bare andre tanker om kjøp av valp i utland? Hvordan kan jeg forsikre meg om at oppdretteren jeg vurderer er et godt valg når jeg ikke kan forhøre meg hos de med erfaring på rasen?