Lerkefuglen

Han får jo negative konsekvenser som i kjeft og beskjed om at det ikke er greit, men han tar ikke det så tungt kan man si. Så da lurer jeg på hva man gir som konsekvens til en hund som egentlig ikke bryr seg noe særlig om at han får kjeft. Det eneste jeg egentlig kan tenke meg da som ville gitt mer inntrykk er jo å bli fysisk med han, men jeg vet ikke helt hvor innafor det er for som noen sier her så ser jeg for meg at det egentlig ikke kommer til å gjøre inntrykk det heller, annet enn at han begynner å synes at jeg er skikkelig kjip. Ny tanke idag, men er det noen som har noen ideer til å rett å slett lære inn en ny "nei"-kommando på en god måte? Altså en klar og tydelig måte som gjør at han kobler at om han lar det være så kommer det noe bedre, sånn at den kommandoen kan brukes i mange situasjoner. Han er litt kjip på det der med at når vi trener/lærer noe og han er i humør til det så kan han ALT, men i en hverdagssituasjon når man faktisk skal bruke sånne kommandoer så gidder han ikke skru på hodet... Så føler at jeg må bli klarere i forventningene jeg har og konsekvensene han får, men jeg synes det er skikkelig vanskelig. Ang. treninga ellers så var vi akkurat en tur i parken og han hadde tidenes beste fokus på meg, så det var veldig kjekt ? Så det kan jo selvfølgelig være at jeg bare må unngå "konkurranse" om fokuset hans med hun vi bor med en stund og la egoet mitt få en sjanse til å komme seg ?

Jeg vet at mange ikke liker ordet "respekt" når det er snakk om hund siden det har ligget mye negative ladninger i det, men her mener jeg jo at det er nettopp det han mangler? Han respekterer absolutt ikke det å få beskjed om at noe ikke er lov, noe som jo til og med kan være farlig dersom det han får tak i er giftig for han. Og som sagt, jeg er rimelig sikker på at han skjønner meningen, han bare gir f i det. Men ja, jeg lurer på om det er noen som har noen konkrete forslag til hvordan man kan håndheve grenser på en måte som gjør at hunden faktisk forholder seg til de. Som sagt så har vi alltid hatt det ryddig tidligere sånn at han ikke har fått stjelt, så det at han har lært det pga at det funker har jeg ikke helt troen på. Han har jo begynt med det av seg selv, mens schæferen vi bor med aldri har gjort noe sånt, så det ligger jo bare i personligheten hans. Men det bør jo være mulig å få han til å skjønne at det faktisk ikke er greit uansett? Hvertfall når han er frekk nok til å stjele mat rett foran øynene på folk. Når han er alene så er han på rommet mitt, så han har ikke muligheten til å forsterke denne stjelinga når jeg ikke er hjemme.

Hei, håpe noen her kanskje har noen lure innspill å komme med på dette området. Som noen sikkert vet allerede så har jeg en whippet hannhund på nå snart 3 år (?). Vi flyttet nylig inn i nytt kollektiv med noen kjempetrivelige jenter og en schæfer. Nå legger jeg altså så utrolig godt merke til hvor uforskammet hunden min faktisk er; han mangler totalt respekt for et "NEI" sammenlignet med andre hunder. Det har blitt så mye mer tydelig nå bare, siden jentene som bor her har vært vante med en hund som har respekt for et "nei", og som lar ting være i fred det meste av tiden. Nå er jo min whippet, så en helt annen type hund, men jeg tror likevel han er uforskammet i forhold til hva han har potensiale til mtp oppførsel. Han stjeler rett foran ansiktet på oss, står på hodet i søpla selv om han vet GODT at det ikke er greit, hopper opp på diverse benker/bord med forbeina, snapper med seg alt spiselig som er i passelig høyde for han, går inn på rommene til de andre jeg bor med og forsyner seg dersom han ser muligheten... Det har ikke vært et problem før siden vi som bodde med han hadde kjent han siden han var liten valp, og var flinke til å sette ting ute av rekkevidde av vane. Selv om han vet at det ikke er lov så gidder han ikke å slutte før vi fysisk kommer nær han, for han har null respekt for streng stemme. Jeg har en sterk mistanke om at det ikke er fordi han ikke forstår, det er fordi han ikke bryr seg. Litt samme oppførsel som en katt, på mange måter. Er det noe man får gjort med sånt?? Jeg vet at det ligger i whippetens natur og ha en litt katteaktig adferd, men jeg nekter å tro at alle whippeter er så forbanna frekke som denne her ? I tillegg så har han nå funnet sin Gud i schæfer-eieren (og schæferen selv, for den saks skyld). Alt hun tar i blir til gull, og alt godis hun tilbyr spises opp med den største entusiasme. Han gjør hva som helst for ballen hun holder, og han er blitt "bror" til, og tydelig inspirert av, hennes schæfer. Fokuset og arbeidsviljen er helt fantastisk, og han får til masse nytt hele veien med henne. Problemet er at han absolutt ikke har samme drive for meg som han har for henne. Det er som om han blir halvt schæfer selv når han er rundt henne, mens meg gidder han bare å trene med når det passer han. For meg så føles det litt som om disse to tingene henger sammen på en måte.. Han mangler respekt for meg som "leder" og han mangler driv for å jobbe skikkelig for meg på noe vis. Jeg ser jo at han kan med hun jeg bor med, så her er det hvertfall ikke rasen som er problemet. Hvordan kan jeg få jobbet opp samme motivasjon for samarbeid med meg som han har med henne? Hun gjør garantert masse riktig som jeg bare ikke er klar over, men jeg trenger noen konkrete tips for det ligger visst ikke helt naturlig for meg å motivere hunden på samme måte. Har noen gode råd eller forslag til noe vi kan prøve for å få endret på ting så tar vi imot med takk!

Melvin har nettopp fått seg ny, egen konto da vi har flyttet ?@melvinthemuppet heter han der

Trenger spaniels å klippes så mye da? Trodde egentlig de bare trengte å børstes litt jevnlig for å unngå floker og muligens litt ørestell men jeg vet ikke så mye om de annet enn at de er sååå fine. ? Jeg klipper og steller mamma sin hund når jeg er hjemme og det er null stress hvertfall selv om han er en skikkelig pelsdott. Bare begynn tidlig og gjør det klart at dette er noe som skal/må gjøres og ikke er noe å stresse seg opp over, akkurat som kloklipp. Jeg liker godt å ha sånt type stell som kosestund og heller gjøre det ofte og da med mindre jobb enn å måtte ordne opp i masse floker/laaaange klør sjeldent. Det er både vondt og uvant for de og da blir det selvsagt fort upopulært. Jeg pleier ikke å lage så mye forventninger om godteri og belønning rundt sånt som er rutine når de har vokst opp med det, men blir noe annet om det er en voksen hund som allerede er redd tenker jeg. En kan jo gjerne venne en valp til at det å stå på stellebord er kult og uproblematisk da, ved å sette de oppå der ganske ofte og belønne mens de enda er bebbiser. Trene mye ro på bord og at det å stå oppå der ikke er noe å bry seg om. Det vet jeg en del av veterinærene på jobb har gjort med sine valper fra de var bittesmå mtp bord hos veterinær, og de er de mest laidbacke hundene jeg har sett på bord. Så faser man jo gjerne ut belønningen litt etter hvert men selve stedet forblir liksom alltid forbundet med noe positivt for de. Ett tips mamma kom med var hvertfall å ha et ok stellebord dersom man bruker mye tid på å klippe og stelle, det gjør visst mye forskjell sier hun Hunden har noe trygt og godt å stå på og du har riktig arbeidshøyde, da blir alt mindre stress for alle.

Oisann ? Har alltid hatt mellomlanding i Oslo før vi kom til Tromsø så var ikke klar over at det sto så dårlig til men det va jo absolutt ikke helt bra. I Budapest er jeg nå på 3.året med hunden her nede, har aldri vist noe som helst eller i det hele tatt snakket med noen i tollen her da de rett og slett aldri er her. Vet egentlig ikke hva man skal gjøre, men vi går bare på grønt, for det er ingen i tollen til å sjekke papirene ? Og de gangene jeg har gått på rødt har jeg blitt vinket videre inn på grønt likevel...

Herlig tråd, kjenner meg igjen i mye! ? Godt å få kontakt med noen likesinnede, si! Har snoket her siden den ble opprettet men egentlig hatt det alt for hektisk til å involvere meg men nå klarte jeg ikke å la være! Hva slags Budapest-planer er det snakk om? ?

Helt ærlig så er det så deilig å høre at det er flere av oss «galninger» som planlegger flere i ung alder ? Jeg er i veldig lik situasjon som deg høres det ut som! Føler meg litt gæærn men har troa på at det går seg til ?

Tusen takk alle ?? Hun er ei lita italienerfrøken ja, og jeg er veldig spent! Jeg tror og håper hun blir flott, foreldrene ser veldig fine ut og jeg har en skikkelig god følelse på oppdretteren heldigvis. Håper hun ender opp med samme blåfarge som foreldrene, jeg synes det er dødslekkert og har alltid ønsket meg blå, så jeg er veldig fornøyd ?

(Bilde stjålet fra oppdretter) Da er det bestemt - hun (nest øverst) er min! ??

Jeg klarte ikke å dy meg så jeg sendte en melding til henne idag og spurte litt. Fikk til svar at det ikke var helt bestemt enda ettersom de enda var så nye, så egentlig helt som forventet! Hun sa det var mye pågang på tispa da, men at jeg definitivt var en toppkandidat og at hun hadde en «soft spot» for meg - noe som selvsagt er veldig hyggelig å høre ? Hun kunne ikke si noe enda om når det kom til å stå klart hvem som skulle hvor, men det hørtes ut som om det kanskje ikke ble så veldig lenge til det var bestemt ?? Spennende tid! Prøver å nyte det, men kjenner at det er mer skrekkblandet fryd denne gangen enn sist jeg kjøpte hund. Forrige gang var det kun kjempehøye forventninger og lykkefølelse, mens denne gangen føler jeg at jeg har et mer realistisk syn på valpe/unghundtiden og derfor er litt mindre over meg av forventning ? Samt at sist gang gikk det veldig fort, valpen var allerede født og min dersom jeg ville ha ham... Denne gangen har jeg hatt utroooolig god tid til å tenke over alt og revurdere 10000 ganger, se for meg alle mulige scenarioer og overtenke til jeg blir smårar ? Er det lurt? Er det noen gang egentlig «lurt» å kjøpe hund - sånn egentlig? Det vil jo alltid være et tapsprosjekt sett fra visse perspektiver, mens det gir så mye på andre områder... Nei, nå skal jeg bare lene meg tilbake og se hvor vi ender! Blir hun min så var hun nok ment å havne her, hvis ikke så er det en stund til timingen klaffer igjen så da er det vel en mening med det og.

Nei uææ jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal ta det opp - er så redd for å virke masete hvis oppdretter har mye å gjøre! Kanskje jeg må sende henne en melding i løpet av morgendagen da, og spørre hvordan det ligger an. Problemet er jo bare at en nesten ikke vil vite, i tilfelle hun skal til noen andre ??

Da kom det valper i går, med en eneste tispe i kullet ? Alle blå da, favorittfargen! Jeg vet enda ikke om hun blir min, og vet ikke helt hvordan og når jeg skal spørre hvordan ståa på det området er heller så jeg er fortsatt litt spent... Men det er hvertfall en sjanse da, selv om hannhund var utelukket denne gangen!

Hahhah, likevel er de andre myndene jeg ser myke små skapninger som tusler forsiktig bak eierne sine på slak line og overser verden.. En sånn som jeg egentlig bestilte, men så skjedde det et eller annet som gjorde at jeg endte opp med bulldoser i stedet ? @Miloficent det høres ut som min ja, kanskje jeg bare ikke har vært aktiv nok i stoppingen min da... Skal prøve å bytte retning litt, det bare er så frustrerende når krapylet finner noe annet å tisse på hvor enn man snur seg som er myyyyye kulere enn meg! ? Han varierer så voldsomt, noen dager er han kjempeflink og jeg tenker at han har vokst opp og skjønt det, men så kommer det alltid noen dager der han er helt grusom igjen. Andre dager kan han begynne bra og så bli kjip eller omvendt at han begynner som en dust og så "skjønner" etter hvert, men jeg ser ingen logikk i hva som foregår oppi toppen på han ? Og så bor jeg med en sheltie som ikke liker drag i båndet og blir en voldsom kontrast i tillegg, det hjelper ikke på frustrasjonen kjenner jeg ? Det er som om han tolker stramt bånd som noe han skal jobbe imot og ikke noe som skal vikes for på en måte... Tenker at om vi hadde greid å snu det så kunne kanskje en del vært løst, men det skulle jo ikke være lett akkurat.

Nå er det sånn at det er én virkelig stor greie som jeg bare IKKE har klart å lære beistet, og det er å gå i bånd. Han er virkelig ikke noe god på det, kan skjerpe seg i perioder men har lett for å rett og slett bare blokkere meg helt og legge seg i sela som en annen trekkhest... Han er nesten flinkere løs, for da innser han at vi ikke sitter fast i hverandre og at jeg kan faktisk forsvinne dersom han ikke holder et øye med meg. Da får han jo og stoppet opp for å snuse der han vil og kan løpe litt friere rundt meg uten å måtte holde seg innenfor 1,5 meter eller hva det nå er. Det virker litt som at når jeg setter på han båndet så bare blokkerer han totalt til tider, og jeg merker stor forskjell når jeg lager kontaktlyd/sier navnet hans om han er kontaktbar eller har gått i blokk for det er enten eller med fin reaksjon eller nada niks reaksjon. Og så veksler han mellom å være helt kokko etter belønning og superfokusert, litt interessert men ikke nok til å fortsette å jobbe over tid eller rett og slett bare nekte å ta imot noe som helst uten at jeg egentlig ser noe klart mønster i hvorfor. Han kan og finne på å gå fra kjempefokusert til å blånekte å være med på noe som helst på 2 sekunder uten at jeg helt ser noen trigger på det... Og noe som funker supert i 2 dager blir plutselig helt ubrukelig på dag 3 når han finner ut at ingen ting jeg gjør slår det å dra i den retningen han vil gå i ? Det er som om han kan være med en stund, kanskje til og med en dag eller to, men så går han lei og driter langt i meg og det jeg prøver å lære han igjen! Jeg har prøvd å stoppe når båndet strammer seg, men da går han bort til nærmeste interessante ting han rekker og snuser/tisser på alt annet enn å ta kontakt med meg. Når han endelig gjør det og vi begynner å gå igjen så tar han springfart rett ut i enden av båndet igjen og så er det stopp på ny, noe som bare bygger frustrasjon hos oss begge... Det virker ikke som om han i det hele tatt tenker over at jeg prøver å lære han noe ved å stoppe opp heller, han blir bare enda mer gira på å dra framover når vi rører oss igjen. Ikke kan man stoppe midt i et fotgjengerfelt eller i en inngang heller, noe som gjør at det blir enda mer inconsistent. Skjønner rett og slett ikke hvordan det funker for noen som helst om jeg skal være ærlig, for min hund drar hvertfall i alle retninger og har ikke tid til å tenke over hva som skjer i det hele tatt. Kontaktbelønning har jeg gjort mye, men som sagt så finner han ofte ut at det gidder han ikke helt ut av det blå og nekter å ta imot belønning så da står jeg på en måte på bar bakke plutselig ? Leker er heller ikke interessant hvis han blokkerer på den måten. Han har rett og slett ikke skjønt poenget med å gå tur sammen føles det som, noe som jeg kjenner blir mer og mer frustrerende da jeg ikke forstår hvordan jeg skal få han med på det jeg ønsker å lære han. Han er ikke interessert, bare, han vil forståelig nok kun gjøre det som passer han ? Men det er jo ikke akkurat behagelig for noen av oss når han drar så voldsomt, og det gjør at jeg har litt tungt for å spørre om andre kan passe/lufte osv på lange dager fordi han er så voldsom å gå med i bånd at om man har med seg en hund til så blir det fort kaos. Er det noen som kan hjelpe meg å skru på lyspæra her, både hos han og hos meg? Jeg ser så mange hunder som tusler rundt og er helt avslappa der min er i 100 og full av stress for å komme seg videre videre videre hele tida, og det er så kjipt! Skjønner liksom ikke hvordan jeg skal få til å endre på det heller, for jeg føler ikke at noe av det jeg har prøvd biter på han!