idalilla

Fikk ikke med meg denne engang jeg, beklager L er nok dessverre litt for stort for meg, selv med ullgenser under! Men @Polfarer vil ha?

Åh, den så virkelig god og varm ut! Gul refleks er jo veldig grelt, men som du sier synlig i det minste, så det hjelper jo det og! Setter definitivt den på lista, takk for svar!!

Innbiller meg at disse "eldre" som blir omtalt i posten oppover her ofte har bedre peiling på egen form og forutsetninger enn en del unge som skal skaffe seg hund for første gang. Som blir nevnt, folk i 50-60 års alder har ofte oppdratt en unge eller to som nettopp har forlatt redet, da kan de vel sitt om ansvar og aktivisering, i den forstand (dog skal sies at de fleste unger i dag ikke trenger like mye trim som en stor hund). I tillegg en generelt sett sprekere og friskere befolkning, så for de fleste som er interessert i å eie en hund i den alderen er nok det ingen sak! Foreldrene mine pusher 60 og er i minst like god form som meg, så hadde de hatt tid hadde de nok klart å ta seg av en sånn stor en! Likevel er det nok et godt poeng at eldre og mer utsatt for fysiske plager + en stor og sterk hund ikke akkurat er noen jumbokombo. Men det er jo klart at det er stor forskjell fra folk. En syttiåring som har trent hund hele livet og er i god form er nok langt bedre skikket til en stor selskapshund enn en fersk femtiåring med ryggproblemer. Nå har jeg aldri sett noen av de hundene TS ramser opp gjøre noe annet enn å labbe bedagelig rundt, men det har sikkert ikke vært unghunder det da I forbindelse med kortere levetid, er det forresten verdt å nevne at slike store hunder også lettere får belastningsskader enn eks middels store hunder som ellers blir sett på som krevende? Jeg vet ikke om dette har påvirkning på mosjonsbehov, men poenget her var vel at de var store og sterke og ikke kan håndteres av hvem som helst når det først skulle skje noe...

Jeg har funnet ut at jeg trenger en treningsjakke som fungerer litt bedre enn boblefrakken eller skijakka, og da vil jeg gjerne investere i en jakke med litt funksjonalitet. Har sett litt på diverse jakker på internett, da det er svært få butikker i området som selger utstyr til fører, og lurer på om noen har erfaringer eller anbefalinger (de er jo ikke akkurat billige). Helst skal den være både vann- og vindtett, og tåle kalde temperaturer. Jeg er godt vandt med lag i ull under jakka, ,men jo mindre man må pakke seg inn i, jo bedre De fleste nettsider er mest opptatt av å beskrive antall lommer og skjulte finurligheter, ikke fullt så mye jakkeegenskapene. Jeg har sett på den nye Pinewood damejakken, Rockty hundefører og Canelana, men av disse synes jeg Pinewood ser best ut. Er i tillegg kjendt med vesten, og fornøyd med lommesystemene den har, så heller litt i den retningen, men vet ikke om den er varm nok? Evt andre forslag? Heller ikke så lett å finne forhandler i Norge synes jeg, men når jeg kikker rundt på sonen får jeg inntrykk av at det gjemmer seg litt luringer her som vet hvordan man får tak i både det ene og det andre når google ikke strekker til

Min fantes ikke skeptisk før han ble 5-6 måneder, da var plutselig alt skummelt og mystisk - men dette var også på våren da sykkel, rulleski, veiarbeid og dyr plutselig dukket opp igjen fra vinterdvale, noe han aldri hadde sett før. Nå har han akkurat rundet året og begynt med en liten spøkelsesalder til, og alt fra folk til biler og postkasser skal bjeffes på igjen. Her om dagen reagerte han på en stubbe i skogen, som i mine øyne ikke kunne være så forskjellig fra alle de andre trærne, men hva vet vel jeg

Hehe, nei, sammenligne med andre prøver jeg å holde meg unna - noterer det såvidt, men det var nå mest i forhold til hans eget nivå jeg stusser over at han ikke har klart å lære dette ennå. Det tok oss fire uker å lære å sitte bamse, to uker på rull rundt. Så han er ikke kjemperask sånn sett, men dette burde jo være en ganske enkel greie, trodde jeg da... Så feil kan man ta! Kassemetoden fungerer ikke som overførbar kunnskap hos ham, jobbet noe voldsomt med å få ham til å i det hele tatt bevege seg oppå kassen, men han sliter fortsatt med dette at kommandoen faktisk går ut på å relatere til et ekstern objekt. Med en gang kassen kom ned så skjønte han vel at han skulle sette seg i nærheten av meg, men det falt ham fortsatt ikke inn at han skulle sette seg i en spesifikk vinkel som muligens krever at han må snu seg...

Hvis det er pomeranian som er nye valpen din (kikket litt under ikonet ditt jeg ) så vil jeg anbefale å være litt obs på hva du gjør med høye møbler, trapper, osv. Kan være en ide å investere i grind foran trappen ned, selv om de synes høyder er skummelt (som langt ifra er en garanti selv med disse små) så kan den være klumsete og nysgjerrig om hverandre, dårlig kombo. Jeg har et bur til min, som stod klar da han kom, men det har aldri vært lukket. Det er hans "hule", der han kan gå og gjemme seg litt. Langt ifra alle hunder som trenger dette, men for meg skadet det ikke, og mange får bygget smarte løsninger rundt så buret går i ett med møblementet og kan brukes som en skjenk eller kommode i tillegg til oppholdssted for miniputt. Angående fôr hiver jeg meg på hva som blir sagt over, kjør oppretter sin en stund, og hvis du er fornøyd med det er det bare å fortsette. Hvis du av en eller annen grunn ikke er fornøyd og vil bytte, må du spørre deg selv hvorfor du ikke er fornøyd. Spiser ikke valpen? Er næringsinnholdet dårlig? For dyrt, for billig, for lite tilgjengelig? Her er det ingen fasit Bånd, sele og grooming tools vil jeg også anbefale å ha på plass fra dag en slik at du kan venne ham til det. Iallefall med en rase med så mye pels (antar igjen at dette er en pomme) så er det bare å la dem oppleve det. Anbefaler en karde og en puddelkam, den siste løser floker mens den første hjelper å børste av gammel pels og unngå oppsamling av rot og skit i pelsen. Kloklipp kan også være greit å prøve på, men dette bør du kanskje få hjelp til de første gangene om du ikke er vandt med det. Ellers, forvent at det meste blir brukt som seng og leker. Sokker og hansker er en favoritt her, og han skal helst sove på gulvet under en stol, så slikt kan du kjøpe "etter behov" som han vokser. Dersom han viser seg å være en biter vil jeg også anbefale slik spray man kan spraye på møbler så valpen skal holde seg unna. Ikke giftig, bare vond smak. Masse lykke til, og kos deg fremover!!

Min hund nærmer seg nå ett år og har gjennomført valpekurs, grunnkurs, hverdagslydighet og går opp til bronsemerket i agility om et par uker. Vi bruker mye tid på å trene triks, ulike kommandoer, og generelt sett mye kontakt og finpuss på det vi kan. Derfor kan han nå litt diverse utenom de vanlige sitt, bli, ligg, og innkalling - også rulle rundt, high five, opp på to, danse, danse på to, sitte bamse, og bønn. Dette er en liten hund med mye energi som trenger daglig mental så vel som fysisk stimulering (som de aller fleste andre hunder, antar jeg!), og derfor blir slik trening en del av det daglige programmet, og han er absolutt mottakelig for trening. Men!! Det er en ting han aldeles ikke får til. Det å sitte på plass. Det virker som at han tror det er synonymt med "sitt", for han setter seg bare ned når jeg sier det, enten han er på skrå foran meg, bak meg, langt vekk til siden, osv. Han har ikke koblet at "på plass" betyr sitte på min venstre side, og jeg ender alltid opp med å måtte føre ham inn selv i riktig posisjon med håndbevegelse. Her er det heller ikke snakk om vranglære, for dette har jeg vært obs på siden det først ble introdusert på valpekurset, og har alltid bruk armføring og godbiter for å sørge for at han kommer inn riktig. Dersom jeg har prøvd litt forsiktig, med lokkingen lenger vekk og eller godbiten ute av syne, må jeg fortsatt "dra" ham med fingeren fra der han er til riktig plass ved siden av meg. Det er som om det er en slags disconnect mellom hva han gjør og hva miljøet rundt ham betyr - han forbinder ikke at det han blir bedt om å gjøre også avhenger av hvor han er. At for ham betyr "på plass" bare "sitt", og ikke "sitt i forhold til denne tingen" (som er meg). Helt merkelig på en hund som ellers er veldig lærevillig, og det er ikke det at han ikke vil sitte ved siden av meg heller, altså, han nøler aldri når han skjønner hva jeg ber om (etter en haug med hjelp) Litt frustrerende når jeg ser andre hunder som har gått akkurat samme kurs og, ifølge eier, lagt ned ca lik mengde arbeidstimer utenom, stå foran eier før de pent tusler inn og snur når kommandoen kommer. Vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre men denne tassen - dette var noe av det første vi lærte og vi har jobbet med det i åtte måneder uten noe særlig resultater, trodde kanskje det kom etterhvert, men her er det altså null framgang. Vi skal ikke konkurrere i lydighet heller, men når det sitter så langt inne hadde det vært veeeeeeldig tilfredsstillende å se ham få til dette her! Noen gode tips og råd?

Prøvde FlinkBisk da de hadde slik "gratis" prøve, og det er litt ymse oppi der... Første pakken hadde en veldig fin Kong-variant dotten likte veldig godt og enda ikke har klart å ødelegge (riktignok en liten hund dette), og Dr Clauder godbiter. Men det var også noe tørrfisk-greier han ikke likte, samt godbit som han bare stirret stygt på da jeg tok frem. Samme erfaringen med pakke nr to, ca 50/50 veldig flott og ubrukelig. Dette er heller ikke en hund som er spesielt kresen, vanligvis, så vi meldte av og har ikke helt følt behovet for å teste noe mer. Inkludert porto blir ikke prisen på disse pakkene billigere enn å kjøpe i butikk, og der har du litt mer kontroll. Klart det er morsomt med pakke og hunden blir også litt mer nysgjerrig, så hvis det er det man ser etter kan de være ok! Men altså verdi for pengene er det ikke, vil jeg påstå..! Iallefall ikke FlinkBisk, mener også at de kom dårligst ut av en eller annen test på disse... Men selvfølgelig, dette er jo subjektivt og alle til sitt

Nå har jeg prøvd finne ut av dette uten hell, brukt noen timer på google, men synes nesten informasjonen der virker enten utdatert eller i konflikt med andre kilder, så tenkte jeg skulle spørre her for å prøve å bli litt klokere. Jeg skal en tur til England i sommer, og har en valp på syv måneder jeg gjerne skulle hatt med. Det er altså ikke snakk om en shoppingtur i London, men noen uker hos familie ute på landet. De har også egen hund, så tenkte det hadde vært hyggelig for den lille sprettballen min også heller enn å være sturet bort i mellomtiden. Da lurte jeg på, er det noen som har erfaring med transport-etappen over? Mener å ha lest at hunder må fraktes i lasterommet til Storbritannia, samtidig har jeg hørt om folk som har hatt dem i flyet med seg. Min er altså en ganske liten hund, knappe syv kilo, så han er "kabinstørrelse", men dersom det er nasjonale regler på dette børstes vel alle over samme kam? Regner med at veterinær har god kontroll på alle vaksiner som må tas på vei inn/ut, men er det noen som har et overslag på hvor lang tid i fremtiden man må begynne å forberede disse? Må de tas uker i forveien...? Han har fått alle standardvaksiner og har pass i orden osv., så det er vel bare "papirmølla" som står igjen. Takker på forhånd for alle svar

Her var det mye nyttige tips! slenger med et spørsmål her jeg, da jeg etterhvert vil legge til en hund til i et hus med kun en firbent for øyeblikket. Er det noen som har opplevd noe "sjalusi", i mangel på et bedre ord? Min hund er veldig opptatt av meg, da det er jeg som har oppdratt ham alene hele veien. Han elsker å leke og være sosial, men iom at han alltid har vært enebarn og det bare har vært oss to, kan dette bli et problem å introdusere ett tredje medlem? Eller går det stortsett bra?

Det er vel "vanlig" at de faller ut av seg selv, vær obs på at en del valper svelger tennene sine så du ikke nødvendigvis ser at de at de er ute med mindre du legger merke til hull i tanngarden selv har jeg miniatyrhund, og det stemmer sikkert at denne størrelsen har flere problemer enn de med litt ekstra pondus, men når det er sagt så er det ikke slik at de alltid må trekke tenner! Min var riktignok tidlig ute, men han mistet tennene sine allerede ved 3-4 måneders alder, og innen 6 måneder hadde han fått alle voksentennene uten problemer. De andre valpene i kullet var ikke langt bak. Kjenner flere med denne rasen, de har heller ikke hatt problemer med valpetennene. Så selvfølgelig bør du følge med, men er heller ingen grunn til å ta sorgene på forskudd! Lykke til

Opplevde det samme med min mittelspitz, han løp ivrig rundt i hagen og hilste på nye folk og hunder som kom innom, og selv om han ikke var så glad i å kjøre bil syntes han alltid det var stas å komme på besøk. Men skulle vi gå tur lenger enn oppkjørselen? Glem det! Da satt han seg ned og skalv, ble selvsagt kald og alt mulig rart. Leker, godbiter og klassikeren "være klovn" hjalp heller ikke noe særlig, og når det tar ti minutter å komme seg de seksti meterne bort til veien blir det jo selvsagt ganske frustrerende å holde på. Det jeg opplevde var at dette stortsett gjaldt området rett rundt huset, når han skjønte at vi var på vei vekk. Som sagt ovenfor hadde han ikke så lyst til å gå fra det trygge, lune hjemmet. Han er fortsatt litt sånn, men vi jobber med det... Om han får med seg en annen hund går han lett som bare det og skal være med der det skjer noe, selv om det er vekk fra huset. Hvis jeg får med meg noen venner og går tur hjelper det også, selv om de ikke har hund. Jeg gir dem da et par godbiter de kan gi ham i begynnelsen av turen, slik at han blir nysgjerrig på disse nye menneskene og er interessert i å følge etter der de er. Men det er jo ikke alltid jeg har mulighet til å gå på tur med andre, og da har jeg rett og slett måttet bære ham det første stykket. Han er ikke store nøstet (det er vel heller ikke en bichon-valp), men vil heller ikke slepe ham etter selen. Ser gjerne at han egentlig bare trenger litt "start-up" hjelp, han går gjerne selv hvis det er nye steder, og spesielt ulendt terreng syntes han var flott. Tar ham også til en gresslette i nærheten av huset, og lar ham løpe fritt der en stund. Da blir han gira nok til at han gidder å få på seg båndet og gå et stykke selv, men når vi vender nesa hjemover begynner han jo selvsagt å spurte alt han har! Har hørt flere som har opplevd det samme med sine valper, at de trenger litt ekstra incentiver til å få startet denne gåingen. Men det er bare å fortsette å prøve å venne ham til konseptet at tur skal man på hver dag (opptil flere ganger om dagen), tur er hyggelig, turer gøy! Godbiter og leking for eksempel Lykke til!

Opplevde det samme som Rocket over, det falt liksom litt på plass av seg selv - hadde et par navn jeg vurderte på forhånd, som alle måtte gjennom kriteriene positive assosiasjoner, lett å si, passer til et dyr, etc (hadde for eksempel ikke vært på tale for meg å kalle hunden min Geir, selv om jeg vet om folk som har gjort det og...). For meg som litterær entusiast ville jeg gjerne kalle ham opp etter en bokfigur, og da det lille hvite nøstet kom i hus fikk han fort navnet Mio, etter min barndomsfavoritt. For øvrig svarer han nå til en haug med forskjellige kallenavn som doffen, pøbel, kompis og lillegutt. Tror det viktigste er at det er et navn du som hundeeier er komfortabel med å si ofte og mye. Ikke bare når du skal presentere hunden eller omtale ham inni hodet, men også når han trenes - kan garantere at hele nabolaget har hørt meg rope navnet på min ganske høyt under treningsperioden... Men det er kanskje inspirasjon du leter etter i denne tråden? Dexter forbinder jeg med et litt sånn "rakkernavn", så hvis du ville hatt noe lignende i tone har du Rusken, Dash, Rex, Noddy, Max, Koda, osv. Ellers tenker jeg kanskje at Domino hadde vært et bra navn til den valpen din - to raser, svart og hvit i fargen? Men tre stavelser er kanskje litt i lengste laget! Heldigvis kan du også "prøve ut" noen navn og se om det føles riktig nå når valpen er så ung! Han lærer seg hva han heter ved konsekvent bruk (og godbiter!), tross alt Uansett hva du velger, lykke til videre!!