Skjønner tankegangen din, men et par ting som ikke stemmer her. Voksne ulver bjeffer også. Ikke så rent sjeldent heller. Primært er et bjeff en varsel og/eller en trussel mot en inntrenger e.l., men bjeff kan også være en del av lydene i et ulvekor. Ulvevalper har faktisk aldri hengende ører. Selv når de er nyfødte står de små trekantørene rett ut til siden, i motsetning til de fleste hundevalper. Tror ikke hunden er noe "barnsligere" enn ulven, men de har to helt forskjellige "habitat", kan du si, og helt forskjellige regler for overlevelse. Når det gjelder å forstå mennesker er jo hunden langt mer utviklet enn ulven.
At ulven er mer selvstendig en hunden kan vel også diskuteres, og det kommer jo an på hva vi diskuterer. Ulven er vel mer avhengig av flokken sin enn for eksempel villhunder som ikke lever i tette flokker, men i større bestander hvor flokkdynamikken er flytende. I så måte er ulven flinkere på samarbeid med sin egen art, mens domestiserte hunder er flinkere på samarbeid med mennesker! Når det gjelder jakt og robusthet mot naturen er ulven mer selvstendig, kan du si.
Jeg tror det alt i alt koker ned til at hunden, som du sier, har et større behov for å forstå mennesker gjennom domestiseringen. Jeg tror også at de skjønner menneskelig kroppsspråk som ikke har sammenheng med deres eget - for eksempel smiling, som betyr noe helt annet på vårt språk enn på hundespråket. Jeg tror hunden både har menneskets kroppsspråk "kodet inn", i tillegg til at de kommer med et bedre utgangspunkt for å lære seg å forstå mennesker. På samme måte har ulven "kodet inn" at mennesker er farlige. Men at hunden er "dummere/barnsligere" enn ulven tror jeg blir litt feil å si.