Gå til innhold
Hundesonen.no

Avokado1

Medlemmer
  • Innholdsteller

    44
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Avokado1

  1. Kan jeg spørre hvilken/hvem forsikring du har på henne? Og opptil hvor mye i året? Er det med livsforsikring? Har nylig kjøpt en cavaliertispe på 22 mnd som jeg enda ikke har funnet en forsikring som passer oss helt. Syns det er svært dyrt, med tanke på at hun kun er kosehund og ikke skal/kan brukes i avl osv...
  2. Hvordan endrer jeg navn på chippen og i passet? Gjøres dette hos veterinær eller..?
  3. On hun skulle bli borte og navnet til oppdretter står på id-brikken er da ikke en bekymring, hun blir ringt og gir videre beskjed til meg som bor 7 minutter med bil unna Jeg er mer bekymret for om jeg og samboer plutselig finner ut at vi skal kjøre en tur over grensa siden vi har fri samtidig i sommer, selv om sjangsen er liten. Eller om forsikringsselskapene forlanger at navnet mitt står registrert på hunden. Og så videre. Er det i nkk endringen må gjøres? Kan jeg sette det i gang per mail eller må jeg ringe..? *telefonskrekk*
  4. Takk for gode svar! Syns det er veldig merkelig at oppdretter sa at jeg måtte følge opp ormekurbehandlingen om jeg skulle til sverige etc, men ingenting om at hunden måtte stå på meg. Litt rart om hun som reiser svørt mye til sverige/finland for utstillinger ikke vet det. Hvordan utføres eierskifte? Kan jeg sette det i gang selv eller må oppdretter gjøre det?
  5. Ja, jeg stusset på det selv. Men i følge oppdretter har de aldri hatt slike behov, ingen uhell eller sykdommer (dog vi hadde jo en på for med kreft, det må da koste litt å behandle slikt?). Men mannen har en ganske god stilling, så kan jo hende de har en rimelig god inntekt. De har jo holdt på med dette i neon år (siden 1991 tror jeg) så de har vel oppsparte midler. Men du sier jeg ikke kan ta henne med over grensa, selv om jeg har passet hennes? Jeg er i dialog med gjensidige og snart agria for å finne best forsikring mtp pris og utbytte, så jeg får ta å høre med dem. Det er jo eventuelt et godt argument for å få gjort eierskifte uten å høres ut som jeg anklager oppdretter for noe.
  6. Hvordan er det med forsikring av hund når hun ikke står registrert på meg? Hun har aldri vært forsikret, men jeg har jo ikke 50 000 å gå ut med hvis det skjer noe så jeg vil jo såklart forsikre henne!
  7. Heia! Jeg kjøpte en tispe fra oppdretter da hun ikke kunne brukes i avl. Hun er en 22 mnd, nkk godkjent cavalier. Da vi hentet tispa fikk vi en kjøpekontrakt som sto at jeg kjøpte hunden, skulle ikke brukes i avl, hva som fulgte med og så signerte vi. Så sa oppdretter at eierskifte strengt tatt ikke var nødvendig siden jeg har kontrakt, og jeg var litt i hundre ettersom jeg endelig skulle få meg hund! I ettertid har jeg blitt noe skeptisk, hvorfor ville hun ikke foreta et eierskifte? Hmm. Oppdretteren er en bekjent av min mor ettersom vi kjøpte valp fra henne da jeg var 12-13 år. Vi hadde også ei tispe på for da hun var syk (kreft) og ikke kunne brukes i avl mer, til hun måtte avlives. Mamma sa det ikke var så farlig med eierskifte, *navn* er da ei ordentlig dame! - sitat mamma Ér det nødvendig? Hvordan går jeg eventuelt fram for å foreta eierskifte nå, 3 uker senere? Er det kostnader ved eierskifte? Oppdretter nevnte nemlig at det var en unødvendig utgift. Vi bor også bare 1 mil unna henne og møtes regelmessig i byen. Hva kan hun eventuelt gjøre om hun står som eier? Kan hun ta fra meg hunden plutselig? Nå tror jeg jo ikke hun er dama til å gjøre det, men man vet jo aldri...
  8. Takk for gode svar!!! De siste dagene har vi vært travelt opptatt og fått sosialisert mye. Vi har vært på besøk i feriehuset til min samboers familie, en øde plass med lite folk og en stooooor mark og et fiskevann bak husene. Etter at svigerhunden dro (Kajsa var ikke så begeistret for henne, hun var for ivrig og leken og ikke minst alt for stor) klarte Kajsa å slappe av og elske livet. Hun fikk løpe uten band, og løp sammen med meg og foran meg i stiene - tidligere har hun blitt vettskremt når vi begynner å løpe - og hoppet lykkelig i gresset som var dobelt så høyt som henne. Hjemme var hun smånervøs igjen og ville ikke tisse ute, men likevel lykkelig hund igjen inne. I går var vi ved et annet vann og prøvde å få henne til å bade. Det var ingen suksess, men det er nok fordi hun ikke ser vitsen med å bade ? Hun løp fritt også da og var en lykkelig og tiggende hund. Hjemme igjen litt nervøs, MEN hun både tissa og bæsja før vi gikk inn og la oss - så vi ser så absolutt fremgang. Jeg har endelig fått til å stresse ned litt, og er klar for å gi henne tid - nå har hun vist at hun ikke er en tapt og ødelagt sak, hun er egentlig ei tøffa i den lille kroppen. Nå er hun begynt å kjefte på måsene på altanen, og tester grensene våre når det gjelder .. alt! Samboer er ikke like tålmodig som meg når det gjelder tissinga inne. Han blir tydelig frustrert og sier ting som "du tissa vel fanikje nu" i en monoton stemme når han slipper hunden ut av buret. Jeg kjefter på ham og forklarer at hunden skjønner at han blir frustrert og at det ikke hjelper, så håper han fatter greia snart. Jeg tror også tisseproblemet hennes ligger i at hun blir så ivrig og ikke helt klarer å konse om å både holde seg og å vise entusiasmen. Kanskje er løsninga å la henne være løs i stua når vi er borte i stedet for å være i buret? Vi må i allefall teste det...
  9. Og! Herregud. Hun er fæl på å tisse inne!! Samboer begynner å bli lei, jeg har mer tålmodighet men det er såklart leit. Jeg mistenker at det bare er for at hun er nervøs og stressa, og hun ikke klarer å holde seg helt da. Men det skjer gjerne kort tid etter vi har vært ute og luftet! Så hun har hatt sjangsen til å tisse! Og det har bare skjedd én gang mens jeg var til stede, og da var det bare pittelitt. Men det har skjedd 3 eller 4 ganger mens samboer har vært alene med hennd og da er det mer. Hun er ikke redd samboer og ligger lile gjerne i hans fang som mitt. Men kanskje hun enser hans misnøye eller noe? Hvor ofte skal vi lufte henne? Nå lufter jeg henne om morgenen før hun får mat, så litt etter hun har fått mat eller med en gang etter, og deretter etter noen timer. Hvis vi har vært borte, lufter vi henne med en gang vi kommer hjem, og så etter noen timer igjen eller rett etter mat hvis det er blitt ettermiddag. Og to til tre ganger løpet av en kveld.
  10. Ååå, dette var fin lesing! Jeg håper det løsner hos min sin også.. Jeg har to refleksband som var ment til å være på beina, men som såklart var alt for store, som hun syns er morsom å løpe etter og hente opp i sofaen og tygge litt på. Jeg velger å tyde dette som at hun enda er litt sjenert og at det forhåpentligvis løsner mer og mer
  11. Ja, det med å bruke måltidet i godtesøket har vi faktisk vurdert! Det er jo veldig lurt som du sier for å unngå ekstra kallorier! Men per nå har vi bare prøvd å kaste ut godbitene over et veldig lite område uten å oppgradere, for det kan virke som hun er litt for stressa/oppspilt til å lukte helt etter og overser mange. Av og til lurer jeg på om hun ikke har så voldsomt god luktesans Men nå er jeg litt bekymret for atferden hennes rundt dette å gå tur. Hun hater som sagt trappa i leiligheta, og er nå begynt å legge seg ned allerede før vi går ut døra og jeg må bære henne helt ut døra og ned trappen og gjennom gangen til ytterdøra. Så går det relativt fint og hun jogger rundt og sniffer på ting og halen røyser seg i lufta. Men når vi skal hjemover går hun alltid mye raskere, hun er liksom utålmodig og vil SÅ gjerne hjem -og står og logrer og gliser ved døra mems jeg låser opp. Og springer uten problemer opp trappa hun nekter å gå ned. Hvordan kan vi jobbe med dette? Virker jo som om hun er traumatisert av trappa allerede, men det har ikke skjedd noe skummelt der...
  12. Flott å høre! Hun får bare 2 dl tørrfor fordelt på 2 måltider løpet av dagen, syns det virker litt lite men hva vet vel jeg. Kanskje hun ikke blir helt mett og det er derfor hun gladelig tar i mot tørrfor som "premie" Men... nå har jeg hatt henne i 4 dager. Hun er fortsatt svært nervøs, hun løper mye med halen mella beina slik at hun må gå med bakbeina langt ut. Npr hun er glad og bekymringsfri er halen oppreist og beina normal, men det skal så lite til for å stresse/skremme henne. Av og til er hun til og med redd en sti vi har bak leiligheten! Hun setter seg ned og skjelver som pokker! Piper og styrer når jeg prøver å rope på henne... Og hun er dritredd trappa fra leiligheta og ned til gangen ut. Det er to halvtrapper med kanskke 8 trinn i hver, og hun går nå opp uten problemer men hun legger seg tvert ned når hun skjønner vi skal ut. Av og til løper hun fra meg når vi skal ut også, for hun vet vel st det betyr trapp. For hun trives når vi først ér ute. Hun liker som nevnt heller ikke å leke, så det er vanskelig å få stimulert henne. Har noen tips til mentaltrening utenom å kaste godbiter rundt? Og vet noen om hun kan læres opp til å leke..? Jeg tror hun ikke liker det fordi det virker så voldsomt, og hun er som sagt svært nervøs av seg. Hun ELSKER derimot kos!
  13. Takk for gode svar!! Hun er en ordentlig kosehund, og er allerede veldig glad i å ligge i fang Begynner å reagere pittelitt på navnet av og til, men hun er forferdelig ivrig etter godbitene. Hun hopper og slikker i/på handa i håp om å få tak i en godbit. Hun er ikke leken i det hele tatt, så det går ikke å bruke leker som "premie". Hun får bare tørrfor som godbit, og det gjør henne ingen verdens ting. Oppdretteren/eieren sa at de aldri bruker å gi annet til hundene, for da vil de ikke spise det lengre. Men jeg vil jo gjerne gi henne tyggebein etc for tannhelsen, er det fyfy? Hva kan jeg evt gi en cavalier? Vil være veldig varsom med tanke på vektøkningsrisiko i rasen.
  14. Vi overtok i dag en liten tispe på 20 mnd. Det er en liten cavalier king charles spaniel, en fantastisk familiehund. Hun bodde sammen med 8-10 andre hunder, alle cavalierer, som alle var veldig ivrige, glade og kontaktsøkende hunder. Men, hun her var litt unnvikende og sjenert, litt "unnskyld for at jeg er her"-stil. Når de andre hundene bøllet og ville ha kos, ga hun seg lett og lurte seg unna istedet for å bølle med. Jeg håper dette vil gi seg nå som hun er eneste hunden i et hjem og får all oppmerksomheten! Men, dette er bare dag 1 og vi har hatt henne her i 4 timer. Hun legger seg ved inngangsdøra (leilighet i 2. etg men hun har skjønt hvilken dør som er "ut") og piper/syter i ny og ne. Jeg regner med det er normalt? Hun er burvant, så jeg lukket burdøra når hun gikk inn dit så hun skulle kjenne på en kjent følelse i allefall. Der har hun også et skinn fra "hjemme". Jeg skal flytte henne inn på soverommet når vi legger oss nå snart og da åpne døra til henne. Litt spørsmål utenom de "gjemte" spørsmålene: 1: Hun reagerer ikke mye på navnet sitt (enda, kanskje er hun bare stresset og litt lei seg for å ha blitt tatt fra flokken) og søker ikke mye kontakt. Forrige eier sa vi skulle kose mye med henne og prate med henne, så blir hun fort vant til oss. Jeg vil likevel ikke "trenge" meg på henne eller "trene" henne for mye. Hvor er mellomtingen?? 2: Svigerforeldrene har en hund som er ca 4-6 måneder eldre enn Kajsa'en vår. Hun er en husky-blanding, 19 kg. Altså nesten 3 ganger så stor som Kajsa. Hvordan går vi frem når vi skal introdusere dem? Huskyen er ikke godt sosialisert og er veldig ivrig av seg. Kajsa er foreløpig veldig skvetten, men igjen er dette kanskje noe som går vekk etterhvet som hun blir husvant. Når kan de møtes?
  15. Formulerte meg vel kanskje ikke godt nok, med tanke på at dere ikke har all informasjonen jeg har *ler* Men han ER for stor allerede, sånn akkurat på grensa, og han vil jo vokse litt til på den neste måneden
  16. Valpen er 5 måneder på tidspunktet jeg henter ham, så han er akkurat for stor for kabinen. I tillegg mener jeg de ikke tillater dyr i kabinen på utenlandsreiser? Og Tromsø er en god omvei fra hjemme, så det ville blitt dyrt i lengden *ler* Men jeg har funnet en god rute med Norwegian, hvor vi lander i Oslo klokken 16 og skal ta fly videre hjem klokken 19:50 mener jeg det var. Da har jeg vel god tid på å lufte ham og gi ham vann før vi må sjekke inn igjen. Og etter det blir det nok aldri fly på gutten igjen, så jeg tror ikke han blir å frykte bilen eller lignende ?
  17. Hei! Jeg dobbeltsjekket, og det korteste var rundt 7 timer fra Malaga til Evenes, med stopp i Oslo. Det gjorde reisen 200 kronet billigere da, så noe positivt var det jo
  18. Hei! Jeg henter vårt nye familiemedlem i midten av juli,en blandingsvalp fra Spania. Jeg håper vi kan unngå diskusjoner om dét emnet. I allefall, jeg har aldri reist med valp før, men har sjekket mye med sas og norwegian samt sett etter best mulige billetter. Men, jeg bor langt oppe i nord uten å nevne nøyaktig sted, og må fly i to timer bare herfra - Oslo og Oslo - hit. Den beste ruten jeg har funnet til nå, går fra Oslo klokken 6, er i Spania klokken 10, og så får jeg overta valpen og sjekke den inn løpet av 2,5 timer. Deretter flyr vi tilbake til Oslo klokken 12:40. Fra Oslo går det fly til ca hjemplass klokken 20:50, og siden jeg bestiller billettene separert må jeg sjekke valpen inn på nytt. Jeg rekker for håpentligvis å lufte ham litt først. Et annet alternativ er å overnatte en natt i Oslo etter ankomst fra Spania før vi reiser hjem. Dette tenker jeg er lurt slik at valpen ikke får alt for mye på en gang, det blir jo tross alt rundtom 7-8 timers flying om vi gjør alt i ett. Bare 5-6 den ene dagen om vi deler det opp. Men er det så lurt, egentlig? Jeg er redd den da vil roe seg ned og tro alt er fint, for så å bli dratt inn i den fæle flyboksen igjen og utvikle noe, kanskje redsel for bil (hver gang han har bilet ender han opp i et fly). Jeg har reist én gang med hund før, men hun var 2-4 år på det tidspunktet og det gikk fort over. Hun vart overlykkelig over å få komme ut av buret, men viste ingen form for stress i etterkant.
×
×
  • Opprett ny...