Sett bort fra utstillingskonteksten når hunder bjeffer eller forsøker å nærmere seg en annen hund er det også noen mennesker (også andre hundeeiere) som rett og slett ikke klarer å tolke hundens signaler korrekt. Eksempelvis er det ikke alle som klarer å skille en hunds nysgjerrighet, nervøsitet, varsling, oppmerksomhetssøking eller stress fra aggressiv atferd.
Feiltolkning av hundenes signaler er jo ikke hundens feil, men eierens eller en annen person som tolker hundens signaler. Dette kan like godt være en annen hundeeier like fullt ut som en annen person som aldri har eid en hund.
Jeg forsøker ikke å bagatellisere det som trådstarter tar opp med hunders aggressive atferd, men jeg mener ansvaret er like stor for begge hundeeiere. Både den eieren som tilsynelatende har en antatt aggressiv hund eller en hund med uønsket atferd, og den hundeeieren som blir møtt av en antatt aggressiv hund. Med dette mener jeg at eieren av den hunden som man kan anta er aggressiv bør formidle hva hundens signaler er et uttrykk for. Samtidig bør den hundeeieren som blir møtt av en antatt agggressiv hund og som opplever ubehag si fra til eieren av den antatt aggressive hunden om at hundens atferd er ubehagelig. Istedenfor at begge hundeeiere går med skyggelapper og ikke har forståelse for hverandre.
Dette handler utelukkende om kommunikasjon eiere seg imellom. Dette gjelder jo ikke bare hundeeiere, men også mennesker seg imellom i helt andre kontekster. Det som gjerne skjer når den ene eieren påpeker noe om en annens hunds atferd er at den andre eieren tolker det som negativ kritikk og går gjerne i forsvarsposisjon. Allerede her har det da oppstått en konflikt mellom to hundeiere og er ikke uten videre enkel å løse. Jeg tror hundeeiere som skal kommunisere seg imellom har noe å lære når en hund skal trenes: likevel om en hund gjør noe feil og uønsket må eieren gå i seg selv for å ikke bli irritert eller sint på hunden som gjør treningen feil.