Sagaa

24 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg spurte aldri hva folk jobba med da jeg hadde ekstra mye besøk fordi jeg planla valpekull, men jeg spurte selvsagt om hvordan de organiserte dagene sine. Årsaken til at jeg sa til den ene som tilfeldigvis ikke jobba at en valp fra det planlagte kullet nok ikke ville passe, var ikke fordi jeg tvilte på evnen til å ta vare på hunden under normale omstendigheter, men fordi jeg oppfatta at h*n var veldig avhengig av partneren sin for å klare hverdagen, og hva ville skjedd med hunden, som jeg antok ville bli svært aktiv som unghund, om forholdet røyk? 

Jeg synes ikke du skal juge om livssituasjonen din. Du har ingentig å skamme deg over, det er helt greit å være sjuk sjøl om situasjonen ikke er noe grei. Fortell hvorfor du vil ha rasen du er ute etter og om hva du kan tilby hunden, og selg deg inn som alle vi andre har måttet.  

Nei, jeg ville aldri ha løyet. Trodde kanskje det kom frem i HI at jeg ville være ærlig, men kanskje ikke tydelig nok. Det er reaksjonen jeg frykter, ikke det å være ærlig i grunnen. 

Har forsåvidt allerede solgt meg selv og familien, så valp blir det sannsynligvis.. ble bare plutselig redd for at oppdretter skulle ombestemme seg når hun fikk vite at jeg ikke var helt frisk. 

Veldig fint å høre om dine meninger som oppdretter. 

1 time siden, Argyr skrev:

Jeg har sagt det rett ut når jeg har kjøpt hund, det er alltid naturlig å si når det kommer spørsmål om den første tiden med valp eller hvordan hverdagen ser ut (eller direkte spørsmål om hva man driver med). Jeg synes ikke det er rart om det kommer spørsmål rundt grunnen til at jeg er arbeidsufør heller, en seriøs oppdretter vil vite om hunden kommer til å få det den trenger. Jeg har aldri møtt negative reaksjoner på det.

Det er ikke som om oppdrettere flest har så voldsom interesse av å vite alt om privatlivet til alle som tar kontakt, det handler jo om at de skal føle seg trygge på at de kan overlate et levende vesen til deg uten bekymringer.  Da bør man absolutt være ærlig, det gjør ikke underverker for tilliten om man får ett inntrykk av kjøper, og så finner man ut at sannheten er en annen. Når man utelater informasjon eller svarer misvisende, så er det for å gi et mer fordelaktig bilde, om det teknisk sett er løgn eller ikke er for meg uinteressant.

Ja, det er jeg helt enig med deg i, og ville ikke vært noe annet en ærlig med oppdretter. Det er helt sikkert, men jeg var mest redd for en ev. reaksjon, der oppdretter kanskje er redd for at jeg ikke vil være en god/optimal eier med tanke på situasjonen min. 

Jeg har tenkt at det er helt naturlig at oppdretter får denne type informasjon. De fleste ønsker jo å gi valpene sine et godt hjem, og da er det naturlig å spørre om livssituasjon, bostedforhold o.l, og det er helt greit det. 

Jeg er nok godt over gjennomsnittet glad og interessert i hund, og huset føles så tomt uten. Vi har brukt mange år på å finne ut hva vi kan tilby en rase, og føler virkelig tiden er inne for familieforøkelse nå. Ble plutselig redd for at det ikke ble valp på oss likevel. Vil bare at alt skal gå bra, men nå tror jeg at jeg endelig kan senke skuldrene mine litt. Nervøs og spent fortsatt, men på en god måte.  

På 14.1.2016, 10.27.57, AussieAllTheWay skrev:

Blodpølse tørket i ovn.

Del opp i biter, (det er litt klin, men ikke gi opp!)  legg på bakepapir og tørk på lav varme til de er så tørre du vil ha de. 

Tørker overraskende fort og det lukter GODT mens de tørker :)

Stor favoritt her. Nordfjord sin er uten rosiner.  

1 time siden, Pixie skrev:

Jeg feiga ut, og sa at jeg var deltidsstudent. Det var jeg jo også, men jeg sa ikke noe om at studiet var sponsa av NAV og at jeg går på AAP.  Oppdretter syns det bare var fint at jeg var hjemme med valpen, så han har god tid på å lære seg å være alene hjemme.

Ja, det er jo et ømt punkt. Har flere ganger tatt meg selv i å si at jeg er student. (Student med pause kanskje?) Blir stadig vekk spurt hva jeg holder på med, og kjenner det gjør litt vondt. Ekstra vondt med tanke på at jeg begynte tidlig i arbeid og hadde høye ambisjoner. 

Men det blir veldig fint å få være der med valpen gjennom hele oppveksten. Føler meg absolutt tryggere nå etter alle svarene deres. 

20 minutter siden, simira skrev:

Du skriver "vi", så jeg tipper du har en samboer som stepper inn også? Er jo litt lettere når man er to uansett

Jeg har samboer ja.

4 minutter siden, Red Merle skrev:

Jeg synes ikke oppdretter har noe med om man er hjemmeværende eller ikke. Faktisk synes jeg nesten det er værre om man jobber i 10 timer hver dag, og hunden må være alene, enn å være hjemmeværende. Oppdretter bør heller se på valpekjøper interesse, enn om om han/hun er hjemmeværende eller ikke. Det eneste er jo det økonomiske, men med en god forsikring på bikkja er mye gjort.

Er kanskje redd for fordommer jeg. Ikke sikkert de bryr seg om arbeidssituasjon, men arbeid er jo gjerne en stor del av livet så det kommer jo ofte opp i samtaler uansett. Vi ønsker jo et godt forhold til oppdrettere både før og etter kjøp,  

8 minutter siden, Celeritas skrev:

Jeg har tenkt på det samme, men har funnet ut at det ikke skal ha noe å si, og dersom de spør er det jo best å være ærlig, så jeg kommer til å si det som det er, jeg vet at jeg gir hunden et godt hjem:) Jeg hadde,om jeg var oppdretter, nok sett på valpekjøpere som var sykemeldt eller ufør som like gode eiere som andre så lenge jeg så at de var friske nok til å gi hunden et godt liv

 

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

 

 

Ja, helt enig med deg! Jeg vet vi kan gi hunden en godt hjem, så jeg får fokusere på det.  

39 minutter siden, Line skrev:

Det å være hjemme er ikke negativt, men siden dere er ute etter husky så kan du muligens oppleve at oppdretter stiller spørsmål ved om du klarer å gi hunden den aktiviteten den trenger. 

Vi er ikke ute etter Husky. Vi passer Husky.  Skal ha Finsk Lapphund.  

Så fint å høre om deres erfaringer og meninger. Føler meg absolutt litt tryggere nå. Veldig fint som dere sier at hunden ikke blir alene den første tiden. 

Jeg er bare så spent nå! Ser ut til vi kan hente hjem en liten venn i april, 

Vi får kanskje hjem en liten prinsesse i april. <3 Krysser alt jeg har for at alt skal gå bra, og at venter ei lita ei på oss. 

Takk for svar! Ble litt lettet nå, tror det er mest skammen over det som gjør meg så nervøs. Syns det er så ubehagelig å fortelle at jeg er ikke er arbeidsfør på nåværende tidspunkt. Føler det er en god del fordommer mot "unge" som ikke er i arbeid.  

Har hatt litt kontakt med en oppdretter vi planlegger å kjøpe valp fra. 

I første mailen skrev jeg jo en del om oss, hva vi liker å gjøre og hva vi ønsker valpen til, men så kom jeg på at jeg ikke har fortalt oppdretter at jeg er syk, og derfor ikke i jobb. (skadet er vel kanskje mer riktig) Vi planlegger å dra på besøk snart, så jeg regner med dette kommer opp, og jeg vil selvfølgelig være ærlig. 

Jeg har en ganske alvorlig skade som gjorde at jeg svimte av mye da jeg var i praksis, men er absolutt oppegående, og fungerer bedre i hverdagen nå som jeg ikke er i full jobb og utdanning. Jeg er til behandling hver uke, og gjør en stor egeninnsats for å bli bedre også. 

Dette kombinert med at jeg er ung gjør meg litt nervøs. 

Jeg har personlig tro på at vi kan tilby hunden masse likevel, skaden hindrer meg ikke å være aktiv med hunden eller å stimulere dens behov, og hunden vil få være med overalt, og på mange flotte fjellturer. Vi har forøvrig en Husky som bor midlertidig til oss, og vi har ikke noe problemer med å følge hennes behov opp. 

Hva tenker dere om "arbeidsløse", syke kjøpere? Samboeren min er riktignok i full jobb med gode arbeidstider, og er deltidsstudent.