Pippin&Symra

Joda, det har vi. Han ser ut som han spiller hammondorgel i dansebandet på Kielferga.

Så kjempekoselig! Og for et perfekt tidspunkt! (Jeg skulle til å si at da kan du jo begynne med tisse-ute-trening med en gang, men det var visst valper). Begge mine er født på den tiden, fint å komme seg ut på vårlige trilleturer!

Jeg er 59 og sannsynligvis sonens eldste. Det har vært et par personer innom som har vært eldre enn meg, men de har jeg ikke sett på en stund. Og hvis dere synes det er snålt å plutselig bli 30, så prøv 59! Jeg er faktisk 32 inni meg, og gjett hvordan det da føles å ha to barn som er eldre enn det! Jeg ser ofte folk som jeg tror er mye eldre enn meg, og så er de noen år yngre. Hundemiljøet er litt aldersløst, man går da gjerne tur eller er på kurs sammen noen som er 30 år yngre enn en selv uten at det føles rart. Og her på sonen tenker jeg i alle fall lite på alder. En gang kranglet jeg ganske heftig med en jente som viste seg å være elleve. Jeg synes forøvrig det er flott å være 59, trives veldig godt med livet mitt. Dessuten skal jeg jo bli 100 så jeg skal leve i mange mange år ennå!

I går var det førstesideoppslag i Malvikbladet om en dame som gikk seg på en ulv i Malvikmarka. Hun ble skikkelig skremt og klatret opp i et tre. Ulven sto under treet en stund før den luntet videre. I dag kan en jämthundeier fortelle at det var nok den snille og vennlige hunden hans som hadde prøvd å hilse på damen. Jeg trodde i det minste at det var snakk om en ulvelignende hund!

Broren og søsteren min kjøpte julegave til moren min. Broren min sa: Vi har kjøpt et kjempefint fat til deg i julegave mamma! Søsteren min: Men du må da ikke si det, det er hemmelig! Da sa broren min: Men jeg sa da i hvertfall ikke at det er et blått glassfat!

Flott! Karrieresenteret i Nord-trøndelag kjenner jeg ikke så mye til, vet bare at de har holdt på en stund og er veldig dyktige. Hun som jobber på karrieresenteret i Trondheim kjenner jeg, kjempeflink, engasjert og grundig dame!

Nå har jeg bevist enda en gang at jeg kan ikke ha rosiner og mandler stående i skapet. Så da kan jeg bare ha det så godt neste gang jeg plutselig får lyst til å lage kanelboller med rosiner og mandler.

Jeg synes de aller fleste uttrykker at de er takknemlige for alt det arbeidet som blir gjort for at sonen skal fungere bra jeg. Vi påpeker hva som ikke funker, det må vi jo få lov til, og siden vi ikke orker å lese hele tråden så blir en del feil påpekt mange ganger, men jeg synes da ikke det er så mange som sutrer?

Er det bare hos meg at den røde dotten som viser antall deltakere i chatten har lagt seg helt til høyre på skjerma?

Jeg leste at du stekte pannekaker, for mannen tippa middagen utfor oppkjørselen. I dag har jeg kjøpt økologisk peanøttsmør til å ha i musefellene, ingen kan påstå at jeg tar lett på dyrs ernæring.

Tenk å ha sitt helt egne, private gjørmehøl! Disse bøylene fra Ikea er geniale til kleshengere, veldig lette å skru opp:

Jeg satte opp en sånn vanlig gammeldags musefelle i går kveld, da jeg sjekka etter jobb i dag så var osten borte! Fatter ikke hvordan dyret klarte det, sånne feller smeller sammen bare man ser hardt på dem! Men på veien hjem i dag svippa jeg innom Jula og kjøpte en med mye bedre funksjon. Den smeller igjen når musa trenger hodet ned i et lite kammer der åtet ligger, altså drepes musa alltid, den blir ikke bare skadet. Dessuten brekker jeg ikke fingrene på den, jeg har nemlig ikke noe nedi det kammeret å gjøre når fella er satt opp. Spent på resultatet, det er jo nesten sånn at jegeren i meg våkner. Jeg som er så fredsæl og dyrevennlig! Forøvrig synes jeg det er så godt at sonen fungerer igjen, fint å stikke innom her og slå av en prat!

Prøv å lirk en spiker inn i knuten.

Da skal jeg skrive en. Den skal hete Svigermorsomheter.

Å gleder du deg ikke veldig til å sove i senga di i nytt hus den første natta, spise frokost på ditt nye kjøkken den første morgenen og tisse på det nye doet ditt for første gang?

Det slår aldri feil: jeg er mandagssur og mandagssliten, fantaserer om å si at jeg har migrene så jeg må nok gå hjem. Så går jeg inn i klasserommet og møter 22 flotte, herlige, energiske elever, og så setter vi igang og lager klasseavis. Forslagene til avisinnhold strømmer på, latteren runger, arbeidslysten fyller hele rommet og Heidi er ikke sliten lenger i det hele tatt. Klassen min.

Sånn, nå har jeg i alle fall det gamle profilbildet. Den gamle brukeren er visst borte. Så heihei, jeg heter Heidi og har ett innlegg på sonen.

Det sto en skål med konfekt på personalrommet. Jeg tok to stykker, aner ikke hvem det er sine. :D

Jeg har skumle planer om å sette opp et par musefeller i kveld, men jeg fatter ikke hvordan jeg skal få det til uten å brekke alle fingrene. Har kikka litt på mekanismen, fella kan jo nesten ikke pustes på uten å smelle sammen. Nå har nettene blitt lange og kulda setter snart inn, kan ikke musemor si til ungeflokken sin at de må flytte fra huset mitt? Jeg liker absolutt ikke tanken på å drepe dem, og tanken på at de kan bli bare nesten drept i sånne feller ...

Der var vi inne igjen ja. Hæli.

To av mine kastrater har vært borte i flere dager og så kommet hjem. Den ene luktet veldig kvae, han tror jeg hadde klatret langt opp i et tre og ikke kommet seg ned før han var så sulten at han klatret ned likevel, det er min teori. Den andre var tørr i pelsen og ikke sulten, han hadde nok lekt stakkars hjemløs katt på noens sofa.

Jeg har slitt veldig med innlogging, et eller sted på veien forsvant forhistorien min. Vet ikke om det har så mye å si, men kanskje jeg prøver å få RAH til å lete fram den gamle brukeren, orker ikke akkurat nå. Ok Pippin, jeg skal ikke bli sint for den bjeffinga, det var tross alt en skrikende heks og en dauing som presset ansiktene mot vinduet uti gangen!

Ja vel, jeg har tilsammen en post på sonen, ikke fire tusen og noe. Jeg har mistet min forhistorie, jeg er historieløs!