idaho_91

Okei godt å høre, da er han nok tilbake til seg selv når kuren er ferdig

Hei alle! Vi har ikke erfaring med hund på kortison da dette er første gangen har går på dette (Prednisolon alternova 20 mg). Han får kortison fordi han ble ekstremt akutt dårlig for et par uker siden, vi er på siste dager med nedtrapping nå (6 dager med 1/4 tablett). Merker at han er ekstremt sulten og tørst og maser etter vann og mat så og si HELE tiden. Han kan bruke hele dagen på å sitte ved matskåla og mase. Er det vanlig at de blir så sultne og tørste av kortison? Han drikker så voldsomt at vannet gjerne opp igjen etterpå. Han tisser også mer enn normalt og klarer ikke holde seg særlig lenge, så vi må ut relativt ofte. Han er veldig frisk og rask ellers, går turer som vanlig og ser ut til å ha det bra. Han er en 12 år gammel welsh springer spaniel.

Hei! Vi har en nå 11 år gammel welsh springer spanielgutt. Han har gått på ACANA sitt fôr (den rosa typen, lam) i en god stund nå. Problemet er at han har så dårlige tenner (mulig dette har med alder å gjøre og da) pluss at han drikker ekstremt mye. Han var på tannrens senest i går. Med dårlige tenner mener jeg at det hoper seg opp med tannstein. Har prøvd å pusse tennene hans, men han er livredd tannbørsten så han stikker bare å gjemmer seg. I tillegg drikker han veldig mye, samt spiser mye snø. Han har fått full helsesjekk til dyrlege, og de mener han er i tipp topp form. Mitt spørsmål er: Kan dette være fôret? Har dere der ute et annet bra fôr å anbefale? (serniorfôr er vi ikke villig til å benytte da vi har prøvd og han raste ned i vekt av det) Vi liker fôret han går på nå da han alltid er fin i magen og får fin avføring og blank pels av det.

Mange som sikkert halshogger meg nå, men vi er plent nødt til å forlate vår i bilen når vi skal noen steder (jobb/skole) for han er roligere der enn i leiligheten. Vi har heldigvis parkeringskjeller. Han er ALDRI alene i mer enn MAX 5 timer, og han får tilstrekkelig mosjon før vi forlater han. I bilen sover han mens vi er borte, mens i leiligheten uler han konstant pluss at d går utover utterdøra da han klorer febrilsk på denne. Et par ganger i uka tar samboeren bilen på jobb, men dette kan han ikke hver dag da det er dyrt med parkering. Det er slitsomt med en hund som har separasjonsangst fordi alt må planlegges, og man må alltid ta hensyn til hunden, men sånn er det bare, og vi har lært oss å leve med det. Det er blitt en vanesak og villa ikke ha bytta han ut for noe i verden. Men som sagt, det er slitsomt til tider

Vi har en Welsh Springer Spaniel, vil si at denne rasen er en av de som topper lista når det kommer til separasjonsangst. Vår welsh sliter veldig med dette

Takk for svar alle sammen jeg tok fra han beinet etter ham hadde spist ca halvparten, han brukte ikke særlig lang tid på å tygge i seg den mengden. Han var litt hard i magen idag, så jeg blir nok ikke å kjøpe slike bein til han i framtiden ;)

Det tror jeg ikke det er, det ble kjøpt på dyrebutikk

Hei alle sammen! Min kjære Oliver har bursdag i dag og i den anledning kjøpte jeg et sånn der bein/knokkel med litt kjøtt på, dette var stor stas, men han har nå spist halve beinet, altså selve beinet, og nå er jeg redd for at det kanskje ikke var så lurt, var det kun meningen at han skulle spise kjøttet som var på beinet? Det er et "tibia bone" fra gris. har jo hørt at det er enkelte bein de overhodet ikke skal ha (kyllingbein/kotelettbein) da dette kan stikke hull på magesekken deres. Kan dette skje med slike bein? På forhånd takk for svar

Hmm kanskje det! Vi får bare følge med han!

Takk for tips, det skal vi gjøre.

Nei det ble faktisk ikke sjekket, mulig vi må få gjort det. Men han kjenner jo uansett igjen min samboers stemme, så det er ikke som om han tror han er fremmed, for han har ingenting imot nye mennesker.

Nei, det tror jeg ikke, for det ser ikke ut som han koser seg, men at han gjør en plikt fordi eier ber han komme

Heihei! Jeg og min samboer har en welsh springer spaniel på snart 9 år. Han er bestandig glad, og veldig snill. Men, det siste ca. halve året har han begynt å oppføre seg merkelig mot min samboer (som er mann). Han virker ekstremt usikker, og knurrer/murrer. Han lager knurrelyd, men flekker ikke tenner, og ser ikke sint ut. Min samboer bruker å sette seg ned med hendene ut og ber med myk stemme hunden om å komme bort til han. Hunden kommer frivillig og presser seg inntil han og lar seg kose med, mens han lager denne knurrelyden. Han virker generelt mer engstelig enn han har vært. Jeg har kjent han i tre år (hunden altså, vi har bodd sammen i tre år), og mot meg oppfører han seg ikke slik. Min samboer har på ingen måte gitt hunden grunn til å føle seg truet, redd eller usikker, vi skjemmer han bort og er bare snille med han hele tiden. Han er også frisk, da vi var på helsesjekk hos dyrlegen for en måned siden. Er det noen som har opplevd lignende, og evt. har noen tips? Jeg synes det er veldig trasig at han skal oppføre seg sånn mot samboeren min, som har hatt han hele livet hans. - Ida