Box Fresh
Medlemmer-
Innholdsteller
42 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
2
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Box Fresh
-
Er litt desperat nå og ganske sliten. Valpen på 8 måneder har plutselig begynt å bjeffe på alt og alle, for det meste innendørs. Det kan være noen han ser ute i gata, et dunk, stemmer eller hva som helst. Om det ringer på døra blir det full klikk. Vi har dekket til vinduene med folie, så han har minimalt utsyn, håpet det skulle hjelpe, men han bjeffer likevel på alle lyder. Har trent på kommandoen «stille» ved at han får noe skikkelig godt når han blir stille, men det har ingen effekt ellers. Han har tidligere hatt en del oppmerksomhetsbjeffing som hele familien har ignorert i lang tid, men synes det har så liten effekt. Er det noe som er vanlig i tenårings/spøkelsesalderen? Og hvordan skal vi gå frem for få dette bort. Det er en utrolig høy og skjærende bjeffing, så det er veldig slitsomt å høre på. ?
-
Valpen på 6 måneder spiste Royal Canin hos oppdretter og vi har i hovedsak fortsatt med det. (Fikk også med en pose Nutrima og fikk prøvepose på N&D som jeg har blandet inn.) Han har vært litt småspist hele veien, men spiser nå det han skal ha hver dag. Lurer likevel litt på om vi skal bytte for, og jeg synes ingredienslisten til Monster hørtes litt mer fristende ut enn RC. Hører jo mye om kornfritt, men så har jeg også lest at det ikke utelukkende er positivt som eneste for, så blir i tvil. Må også ha et for som ikke koster skjorta, gjerne noe som har tilsvarende pris som RC. Det er dette foret jeg vurderer: https://www.dyrekassen.no/monster-original-puppy-sm-toerrfr-til-valp-med-kylling-og-kalkun Har noen erfaringer med det, eller tips til et annet bra for? Er ute etter et tørrfôr, og ikke for eksempel VOM, forresten.
-
Nysgjerrig på om de er veldig annerledes som voksne, eller om de har beholdt en del av personligheten de viste som valp.
-
Så skjønn og fin! Veldig gøy å se bilder av henne siden våre er så like. Og godt å høre at det har gått så fint for dere med hjemme-alene-treningen. Føler det bare går bedre og bedre med de små fraværene her hjemme også.
-
Så herlig! Sånn ligger min også, rett ut! ?
-
Haha, så godt å høre at det er likt hos dere. Hvor lang tid tok det før du kunne øke noe særlig? Og når var hun alene hjemme over en lengre periode for første gang? Det har vært litt progresjon her siden jeg skrev innlegget. Vi har fokusert mye på å gjøre resten av familien populære. Så hver gang jeg går gir de ham noe ekstra godt. Det har funket bra, og det er ikke alltid like krise lenger at jeg går. Jeg kan også gå på toalettet og sånt nå mens han venter utenfor når vi er alene. Vi øver mye hver dag i det daglige på at jeg går inn i andre rom og lukker døra etter meg, for eksempel om jeg skal legge på plass noe eller hente noe. Og så har vi begynt å øve på ytterdøra nå i det siste. Det går også fint. I går fikk jeg til og med gå ned i søppelkassa, men i dag gikk det ikke. Så det er litt opp og ned, og vi må prøve oss litt frem, merker jeg. Så lenge det er progresjon, så får vi vel være fornøyd, men håper at det kommer til å gå greiere etterhvert.
-
Synes det er veldig godt å lese det dere skriver! Som du sier er det det første som kommer opp på Google og det er gjengitt flere ganger, så det virker jo som det er den anbefalingen som gjelder og som fersk hundeeier vil man jo ikke risikere å gjøre noe som skader valpen. Høres jo ganske lett ut i teorien også, men er litt mer utfordrende i det virkelige liv. Valpen min stopper og ser dumt på meg når jeg vil at vi skal snu, han vil gjerne fortsette lenger. ? I tillegg er det jo dumt å ikke kunne ha den med på turer man uansett skal gå i hverdagen uten å engste seg for å gjøre noe feil. Og det er helt sant som du sier. Jeg merker at han kan bli bitete og tullete på vei hjem på korte turer med mye inntrykk, mens lengre turer i skogen der vi ikke ser så mye går helt fint. Så det er absolutt tydelig at stimuli og lengde ikke er det samme ? Takk for svarene, begge to. Da fortsetter vi sånn vi gjør med god samvittighet. Skal la han gå litt mer i trapper også da, for han klarer det jo helt fint og vil gjerne, så er jo bare jeg som stopper det ?
-
Takk for svar. Jeg vet forsåvidt ikke om MANGE anbefaler det, men har hvertfall lest det flere steder. Litt usikker på hvem som egentlig mener det, og har også inntrykket av at mange hundeeiere mener det motsatte. Synes svaret ditt var veldig betryggende. Valpen er veldig tydelig i kroppsspråket når han blir sliten og kan sette seg ned for eksempel. Da bærer vi en stund, og så gir han tydelig beskjed om at han vil gå igjen. Vi prøver også å gå på litt varierte underlag, ulendt terreng og skogsbilvei for eksempel og ikke bare asfalt. Det blir jo mye stopp og snusing underveis, og noen ganger lengre pauser også. Så håper det går bra.
-
Jeg ser at mange anbefaler å bare gå fem minutter for hver måned valpen er. Hvor nøye har dere vært på å følge dette? Har en valp på 15 uker som er veldig ivrig på tur og som gjerne vil gå lengre turer om den får lov. Til nå har vi begrenset mye, enten ved å holde turene veldig korte eller ved å ta den med på litt lengre turer, men bære den deler av veien. Det siste er ofte litt utfordrende fordi den spreller mye og gjerne heller vil gå selv. Vanligvis er vi mye ute i hagen, løs på inngjerdet område eller på korte turer (innenfor anbefalingen), men hvor skadelig kan det være å innimellom ta litt lengre turer? Jeg er litt redd for at vi har overdrevet et par ganger og at det har blitt litt for mye gåing til tross for jevnlig bæring på tur. Vi pleier forøvrig å unngå trapper så langt det går.
-
Så nydelig Opus er og så bra at det går så fint med dere! Ville bare si takk for svaret ditt, hadde helt glemt å svare, ser jeg! Vi får bare jobbe videre, har vært litt fremgang i det siste, så får bare håpe at det ordner seg med tiden ? Her er min lille røver ❤️
-
Fersk valpeeier her også, så er overhodet ingen ekspert, men skal prøve å svare likevel. Jeg leste noen valpebøker før vi hentet valpen og ble rent stresset over alt man måtte øve på i løpet av veldig kort tid. Det føltes nesten som en umulig oppgave. Etter at valpen kom i hus, derimot, føler jeg egentlig at mye av sosialiseringen har gått av seg selv. Her vi bor er det for eksempel mye dyr. Vi bor «på landet», så på vår vanlige gåtur ser vi som regel både katter, kyr, fugler, andre hunder og av og til rådyr. Vi bor også like ved en vei hvor det kjører biler, motorsykler, traktorer og syklister. Så vi går rett og slett bare ned og står der litt. Titter litt på kyrene og trafikken og gir litt godbiter. Han må uansett ut på do, så da slår vi to fluet i ett smekk. Vi har barn som ofte har venner på besøk, vi har familie som er innom med jevne mellomrom. Håndverkere har vi hatt og hjemlevering fra matbutikken og Posten. Vi har også hatt den med når vi har vært på besøk hos andre. Så den biten har gått veldig greit. Når vi skal handle tar vi valpen med og så står en utenfor med den så den får sett alle mulige mennesker, handlevogner, barnevogner, you name it. Vi har kjørt buss til byen og gått på uteservering. I sommer var vi noen dager på stranda. Den har vært på fotballbanen og lekeplassen. Vi har vært på valpetreff og vi har vært i dyrebutikken på senteret og kjøpt tyggebein. Egentlig har vi prøvd å ta med valpen på alt det vi pleier å gjøre, og som vi ønsker at den skal kunne være med på resten av livet. Så er det jo som du sier spørsmål om hvor grensa går mellom sosialisering og overstimulering. Nå har vi en valp som tåler sosialisering og miljøtrening svært godt, så svarer ut i fra det. Men erfaringen min er hvertfall at man ikke trenger å gjøre så mye av det hver dag. En tur i butikken tar kanskje en halvtime. Da tenker jeg at vi har gjort nok den dagen. Så da slapper vi av hjemme eller i hagen resten av dagen, eller går korte turer i et miljø valpen er vant med. Vi har vært nøye på at valpen får nok søvn innimellom «slagene» og at vi legger disse tingene til de periodene der den er våken. Og så er vi samtidig heldige som har fått en valp som roer seg og sovner overalt. Så det hjelper selvfølgelig.
-
Ja, det er så søtt. Hører bare litt gnaging der i mørket.
-
Enig med alt dere skriver om valpebinge. Vi har sånn kompostgitter som vi har skjermet en del av stua med. Her er det åpent bur med teppe over (hule), hundeseng og mye gulvplass. Vi ser at nå i sommer ønsker han veldig ofte å ligge rett på gulvet siden det er kjøligere. Innimellom legger han seg i hundesenga og en sjelden gang i buret. Tenker det er kjempefint for ham å ha flere valgmuligheter. I tillegg er det plass til vannskål der og tyggeleker og sånt som han ofte tygger på i stillhet om han våkner om natta. Vi bruker også valpebingen aktivt til å øve på å roe seg på egen hånd, og bli vant til at han ikke alltid kan fotfølge oss overalt. Noen ganger godtar han det, andre ganger klager han litt. Det jeg ser er at han ofte roer seg likevel etter en stund og aktiviserer seg selv eller sovner, og det er en god ting, tenker jeg. Jeg er jo i rommet sammen med ham, så han lærer det i trygge omgivelser. Sånn han er nå, hadde vi ikke klart oss uten. Har barn og det er en så fin måte å holde dem litt adskilt sånn at begge får ro. Det er så lett å forholde seg til også. Og nå som han er en liten tyrannosaurus til tider, er det veldig greit at han kan holde på med lekene sine der isteden for å gå løs på oss hele tiden. Vi prøver selvfølgelig også å ha han mest mulig "løs" i huset. Men en kombinasjon er veldig praktisk.
-
Oh, vanskelig! Mitt beste tips er kanskje å være forberedt på at det er travelt, og at det i starten kan være en litt brå overgang. Jeg fikk litt sånn "hva har jeg gjort?"-følelse de første dagene, og følte meg skikkelig dritt, men det gikk over fort heldigvis. Det er 1,5 måned siden vi hentet vår. Det er fremdeles veldig travelt, men det er også veldig koselig. Ellers er et tips herfra å ikke stresse så mye med maten om valpen ikke vil spise så mye fra skål i starten. Prøv heller alternative, morsommere måte å få i mat på. Min vil helst ikke spise fra skål, men synes det er supergøy å trene triks, søke etter maten på teppet/plenen eller spise fra snuse og slikkematte. Han er aktiv og vokser hele tiden, så han får nok i seg det han skal likevel. Har hørt fra flere at de sliter litt med å få i valpene mat i starten, så det er hvertfall verdt å prøve sånne ting. Det kan være lurt å teste ut litt forskjellige typer godbiter også, min liker best ting laget av fisk har jeg funnet ut. Eller rett og slett bare bruke den vanlige maten, det gjør vi masse. Vi har en valpebinge som vi bruker mye og som valpen roer seg fin i når han skal sove. Den er gull verdt når han er skikkelig rampete og bitete. Vi har også bur (som står åpent), men det bruker han ikke så mye. Vi har også masse leker, men sko og sånne ting er mye mer spennende. Det kan være lurt å ha flere vannskåler, så man kan ha dem plassert litt rundt omkring. Det har hvertfall vært veldig nyttig her. I bilen hjem hadde vi på vanlig valpesele og så kjøpte vi sånn bilsele man kunne feste til den. Da lå han bare på et pledd i baksetet sammen med meg og sov hele veien. Gikk kjempefint. Etter noen dager begynte vi å øve på biltur i bagasjerommet. Først med luka åpen mens bilen stod stille. Masse skryt og godbiter. Så med døra igjen og masse skryt og godbiter fra baksetet. Så korte turer og gradvis lengre. Nå går det kjempefint. Apropos sele kjøpte vi først sånn liten valpesele og valpebånd, men synes den var vanskelig å få på og han beit i båndet hele tiden. Så vi kjøpte en litt dyrere sele nå som han kan vokse i. Den er mye bedre og lettere å få på, og så har vi bånd i lær som han ikke biter i. Med det går han kjempefint på tur, det er en enorm forskjell.
-
Det har forresten vært et par morgener der han har fått raptus etter en tur ut, men det har vært veldig sjeldent. Stort sett roer han seg igjen fort. Men det kan være greit å gi minst mulig oppmerksomhet, bare ut og inn igjen etter tissingen Jeg har bare vært litt streng på at han må være i bingen, og prøvd å nynne litt så han hører jeg er der, men uten å gi ham noe oppmerksomhet om han er urolig. Det har funket veldig greit. Innimellom kan det hjelpe å stikke en hånd bort også, men ikke prate direkte med valpen. ?
-
Vi har også en Havanais-valp som nå er 12 uker gammel. Vi startet med å ha ham i bur ved siden av sengen vår på soverommet i annen etasje. Det funket greit, selv om jeg måtte ned og ut på natta. Så ble det veldig varmt der en natt og valpen lå bare og peset (selv om han hadde vann), så han og jeg gikk ned i stuen. Der roet han seg i valpebingen med en gang. Etter det har vi bare blitt værende i stua på nettene. Han slår seg ofte til ro i bingen på kvelden før jeg legger meg og da er det så mye enklere å slippe å flytte han osv. Jeg har tatt han ut hver gang han har gitt signal på nettene, og det har likevel gått seg veldig fint til. Nå sover han stort sett hele natten, flytter litt på seg og tygger litt på lekene sine osv, men maser ikke på meg. Så når han piper, dunker i veggene på bingen, vet jeg at han må tisse. Ellers høres det kjent ut det der med at han hopper, bjeffer, piper og prøver å bryte seg ut om jeg går for langt unna bingen. Når han sover lett eller er våken, er det greit om jeg sitter i sofaen ved siden av, men om jeg går på kjøkkenet for eksempel (i samme rom, men litt lengre unna), er det full baluba. Vet ikke helt hvordan jeg etterhvert skal kunne flytte tilbake på soverommet nå. Planen er at han skal kunne sove i første etasje alene siden det er bedre temperatur og mer tilrettelagt der, men vi får se ?
-
Hei alle sammen! Nå har jeg vært vajlpemamma i en måneds tid. Hentet en nydelig Bichon havanais-gutt i juli. Det har vært veldig travelt, men også veldig lærerikt og koselig. Jeg har blitt veldig glad i den lille. Han er lærevillig, veldig godbitmotivert og takler det meste av sosialisering og miljøtrening veldig fint. Finner roen overalt og kan sovne enten det er hjemme, på besøk eller på uteservering. Bilkjøring i bur går bedre og bedre. Det er nå mye valpebiting og en god del raptuser, så vi trener mye på kontakttrening og å aktivisere på andre måter, og synes det går ganske greit. Det eneste som bekymrer meg er at han er VELDIG knyttet til meg. Det er jeg som har mest med han å gjøre, sover med ham om natta, går mest tur, gir mat osv. Vi har vært flinke til å la de andre familiemedlemmene ta ham med på tur og besøk, trene med godbiter, leker i hagen osv uten meg, men det er likevel piping og bjeffing bare jeg går på do eller går en tur i dusjen. Om han er i valpegrinda godtar han at jeg er i sofaen, men om jeg beveger meg bort på kjøkkenet eller sitter ved spisebordet er det helt krise. Vi har så smått begynt å øve på å være litt alene, men det går foreløpig ikke så veldig bra av samme grunn og jeg er veldig redd for at vi skal få et separasjonsangstproblem. Har dere andre med valper erfaring med dette? Kan det gå over av seg selv når han modnes litt og at han bare trenger meg som trygghet nå i starten? Jeg vet det er andre her med Havanais, så setter gjerne pris på råd og innspill. (Har skrevet eget innlegg under hundetrening også, men har ikke fått noen svar der ennå.)
-
Dette ble veldig langt, håper noen orker å lese. Jeg har en Havanais-valp på 12 uker. Det er min andre hund, men den første vokste jeg opp med, så jeg føler meg litt som en førstegangseier likevel. Valpen jeg har nå er en svært aktiv valp. Den sover godt og kan roe seg overalt, enten om det er hjemme, på besøk, på kafé osv. Når den er våken, har den raptus og biter stort sett hele tiden, og det vipper fort over fra lek til å bli for «mye», men den har godt fokus når vi trener kontakt, lyder på innkalling osv. så vi bruker dette mye for å roe ned når den blir for oppjaget. Vi har vært nøye på sosialisering og miljøtrening og dette går bra. Valpen takler alt veldig fint, tåler høye lyder, vil gjerne hilse på mennesker, ser nysgjerrig på joggere, syklister og andre dyr uten å jage eller stresse og virker generelt som en hund som tåler det meste og ikke er nervøs (uten at jeg føler at jeg er noen mester på å tolke hundeadferd.) Bilkjøring i bur var litt vanskelig i starten, men går nå bedre og bedre. Det eneste som gjør meg litt nervøs er denne hjemme-alene-treningen. Jeg har passet en hund med separasjonsangst tidligere og er derfor litt ekstra bekymret for dette. Jeg har hjemmekontor stort sett hver dag, men det er viktig for meg å kunne gå i møter e.l. uten hunden og har tenkt at det kan være lurt at hunden er i en annen etasje eller lignende når jeg jobber slik at den ikke blir vant til å være sammen med meg HELE tiden. Vi er en familie med flere og siden det har vært sommerferie har det naturlig nok vært litt utfordrende å trene veldig mye på dette. Valpen er nå mest knyttet til meg siden det er jeg som tar nettene, går mest tur, gir mat osv, men valpen har vært med de andre familiemedlemmene på tur uten meg, de har hatt hunden i hagen mens jeg har gjort ting i huset, de trener med den, gir den godbiter, drar på besøk med den uten meg osv. for at den skal bli vant til flere. Likevel opplever jeg at valpen fort bjeffer og piper om jeg går på do eller på kjøkkenet noen meter unna selv om andre er sammen med den. Om vi er alene og jeg øver på å gå ut i gangen og lukke døra etter meg begynner den å bjeffe med en gang selv om det er glassvindu i døra og den kan se meg hele tiden. Om den er i valpebingen roer den seg om jeg sitter i sofaen ved siden av, men sitter jeg litt lenger unna hopper og bjeffer den og er veldig urolig. Dette skjer også om andre familiemedlemmer sitter sammen med den. Den kan legge seg til å sove, men spretter opp med en gang jeg beveger meg bort fra sofaen. Unntaket er om den er skikkelig slått ut og i dyp søvn, da kan den være alene uten problemer, men jeg vet ikke hva som eventuelt skjer når den våkner siden vi ikke har prøvd dette ennå. Har noen erfaring og kan komme med tanker? Er dette bekymringsfull adferd som kan gjøre treningen vanskelig eller er det normal valpeadferd som kan gå over av seg selv/som kan trenes vekk? Hvordan bør jeg gå frem fremover? Fra neste uke blir valpen og jeg mer alene, så da blir det enklere å trene mer intensivt.
-
Hehe, veldig spent på hvordan dette blir her hos oss. Men skal også ha valpebinge, og har kjøpt inn mange forskjellige typer leker, så håper det går greit. Er heldigvis bare en periode (selv om jeg skjønner at man kan bli sprø.)
-
Sååå fin, og så herlig å høre at det går så bra med dere! Jeg gleder meg sånn til å hente vår!
-
Ja, stemmer det. Men den er veldig lik min ja, veldig mange trodde det var en «Lassie»-valp, selv når den var voksen ? Off, er det ille? Hvor gammel er din nå? Gruer meg litt til det, merker jeg! ?
-
Tusen takk for svar! Din er veldig lik den vi skal ha! Har du nye bilder? Vi skal hente tre timer unna, så litt spent på hvordan det går. Håper det går fint. Sover hun fremdeles i buret ved siden av deg om natten? Har dere tenkt at hun skal sove på soverommet hele tiden? Bare spør, for jeg er så usikker på hvordan vi skal gjøre det med sovingen, siden vi egentlig har soverom i annen etasje, men tenker det kanskje være lurt med kort vei til hagen. Vurderer å bytte soverom med det ene barnet mitt en periode. Om valpen er vant til buret har det kanskje ikke noe å si om man flytter det senere? Så flott at hun sov natten gjennom så raskt! Vi tenker også at det å verne om søvnen er viktig, så kommer til å ha en "frikrok" til valpen der den skal få fred, så kan vi heller leke, aktivisere og sosialisere når han er våken. Har kjøpt sånn valpehage til det formålet. Har en 3,5åring i tillegg til to store barn. Hun er rolig og kommer nok til å respektere at valpen må sove, men greit med litt fysisk avskjerming, for begges del, tenker jeg. Høres ut som dere er veldig fornøyd med rasen? Jeg har kjempestor tro på at det er en rase som passer godt for oss også. Er deres hjemme alene noe, hvordan har det gått eventuelt? Igjen, takk for svar!
-
Hei! Hvordan går det med Bichon Havanais-valpen? Hvordan var de første ukene og månedene? Vi skal hente en nesten lik i juli. Litt skrekkblandet fryd! Har hatt Sheltie tidligere, så falt pladask for Hope også.
-
Ja, det er den ja. Takk for svar alle sammen! Jeg får gruble og søke litt her inne.