Aya

Olav Emil: Nynorskmann, har en samboer som jeg egentlig husker hva heter - men som jeg har glemt nå (aargh!). Kjører trailer/lastebil, men har også endel administrative arbeidsoppgaver på jobb (?). Har kjørt hjelpesending til Øst-Europa. Har en fin Berner som heter Laffen.

Hm. Følte meg litt frem i blinde her, men!

Så nyyydelig han er! For et uttrykk! Gleder meg masse til å høre om alle påfunnene hans fremover

Han er lekker! Og fy søren så rolig og avbalansert han var i gjeterstilen her - hvis han holder seg sånn må han jo bli en utrolig behagelig hund å jobbe med på sau også! Samtidig virker han jo sterk, ikke nervøs, bare kontrollert! Fine Kiter! Jeg vil ha BC igjen!

I dag skulle jeg liksom sykle til og fra jobb (4 mil tilsammen), men punkterte halvveis til jobb. Så da ble det bare en liten stusselig mil. Hmpf. Ingen god start på uken. Men - lørdag både jogget jeg og trente styrke en time, så er egentlig fornøyd med det! Forrige uke ble det fire økter.

Bananen: 8. Det er et morsomt navn som er enkelt å huske, men minner meg om en gammel klassekamerat ved navn Jan Banan.

Helt enig med SandyEyeCandy - jeg synes ikke det er verdt turen frem og tilbake til Porsgrunn altså. Det er langt! Og heller ikke noen høydare underholdningsmessig akkurat. Da ville jeg heller utnyttet de mulighetene Oslo har å by på, når det tross alt er i Oslo dere er! Porsgrunn kan dere ta en annen gang

Frognerbadet !

Ville droppet Porsgrunn og heller reist til Hadeland Glasverk...

Helt enig. Men uten bil kan det nok være kronglete.

EDIT: Hvis fint vær, noen timers rusletur rundt i botanisk hage med påfølgende lunsj. Kjempekoselig! Ellers hadde Yodel særdeles mye bra forslag!

Lill! Clas og alle sports butikker selger gel trekk til sykler. Så blir det mye mye bedre å sykle :-) uten at raua blir mishandlet :-P

Er genialt! Dessuten blir det myyye bedre med trening. De første turene kunne jeg såvidt sitte etter, nå kan jeg fint sykle et par timer uten å kjenne noe særlig også uten trekk.

I dag sykler jeg til og fra jobb, det blir litt over 4 mil tilsammen. Vurderer en joggetur eller en styrkeøkt når jeg kommer hjem, men tviler på at motivasjonen holder fullt så langt Hadde bare vært veldig greit å gjøre det i dag, sånn at jeg kan ta helt fri i morgen!

Ups, feil tråd! Dødsbra tegning sara!

For en koselig tråd! Når jeg ser bildene dine savner jeg østlandsterreng, Raksha! Skogene her er mye mer kuperte og har små fjell og svaberg over alt. Og Lill - så utrolig fint det er i nærområdet ditt! Jeg fikk litt inspirasjon av denne tråden, jeg merker at turene her oftest er preget av fokus på fart og trening, har lyst til å gå laang tur i skog eller på fjell snart - hvor turen er et mål i seg selv.

I går trente jeg styrke - en time sirkeltrening med høy puls og maks innsats. Phu. Kjenner det i dag.

Jeg savner SÅ å ha hundegård! Jeg synes det er en fantastisk innretning dersom hunden trives der - jeg har mye mindre dårlig samvittighet for å være på jobb en hel dag dersom hunden har en hundegård hvor hun har mulighet til å rusle rundt, kikke på ting, gå på do om hun vil det - være ute i frisk luft. Gleder meg til den dagen jeg kan bo på landet og ha hundegård igjen ... Så til spørsmålet i topicen - jeg mener det er en vinn-vinn situasjon, men nei, jeg ville aldri hatt hunden løs i hagen når jeg ikke var hjemme. Bare tanken på at hvem som helst kan komme seg inn til hunden gir meg frysninger på ryggen.

Red Merle: Jeg ville tatt med mat og spist utenom jeg. Banan, YT drikkeyoghurt eller lignende. For min del er det iallefall viktig å spise hver tredje time ca, pluss å kjøre det opplegget du skisserer med mat rundt halvannen time før trening. Etter trening skal jeg ha i meg NOE med en gang, banan, sjokolademelk o.l., og spise et ordentlig måltid innen to timer. Da helst med både godt med proteiner og karbohydrater.

I går var jeg med i en ny løpegruppe. Jeg er litt lat av meg, og synes ikke kondisjonstrening er det aller kuleste, men nå er det jo en gang sånn at det er triatlon og halvmaraton som er målene mine, og da kommer man ikke utenom sånt. Det å være med i en gjeng og med i et organisert opplegg gjør underverker for motivasjonen iallefall! Vi jogget rolig 2,9 km til oppvarming, og kjørte så 6 bakkeintervaller (rundt 1,5-2 min på hver intervall). Grusomt, men effektivt. Ble oppfordret av treneren til å la hver tredje økt være en intervalløkt fremover, så jeg må prøve å få til en i uken ca. I dag skal jeg sykle hjem fra jobb i rolig tempo, det er 2 mil. Holder farten lav og skal mest bare være i litt bevegelse og aktivitet, lår og rumpe trenger ikke noen store utfordringer etter i går.

Takk for skryt! Men det er helt overkommelig for alle som trener litt mer enn vanlig hobbytrening altså 500 meter svømming, 2 mil sykling og 5 km løping - det klarer de fleste som har lyst!

Må si jeg er imponert over dere folkens, særlig dere som trener på måter dere egentlig ikke liker og utfordrer dere utenfor komfortsonen! Og Rak - du er god! Ridning er god trening det

Tenkte å dele mitt aller beste motivasjonstips til dere som virkelig ønsker å komme i bedre form, men som sliter med dørstokkmila når hverdagen blir travel og været er dårlig. Meld dere på en eller annen form for konkurranse, enten det er et kort sykkelritt, et halvmaraton, Birken eller et mini-triatlon. Gjør det gjerne sammen med en venn eller to, da forplikter det enda mer. Jeg meldte meg på triatlon i november for å ha en motivasjonsfaktor gjennom vinteren, og det har fungert utrolig bra. Når motivasjonen har stukket av og gjemt seg har jeg sett for meg at jeg kom slepende i mål to timer etter alle andre, og bare det har gitt meg dyttet jeg trengte for å komme ut. Nå er jeg hektet, og jeg skal SELVSAGT være med neste år også! Kanskje i ordentlig triatlon og ikke den korte løypen da?

Utroskap...

For å si det slik: om min mann på et eller annet tidspunkt begår den feilen å falle for en fristelse, og dette ble kun med den ene gangen, ja da trenger han ikke komme å fortelle dette til meg.

Jeg ser ingen grunn til at han skal lette sitt hjerte for å få syndsforlatelse. Det eneste som kommer ut av dette er et ødelagt ekteskap og familieliv. Da kan han heller holde hemmeligheten for seg selv, og bære den alene. Passe straff det!

Jeg synes dette er en interessant del av diskusjonen også, for mange mener jo sånn som deg, mens mange er helt motsatt (inkludert meg selv). Hemmeligholdingen (er det et ord?) var og er for meg det største sviket. Det å vite at andre vet noe så viktig om ditt eget liv som du ikke vet selv ... Nei, jeg følte det som et enormt svik og overtramp at jeg ikke visste noe som på en måte er et grunnleggende premiss i forholdet. Jeg vil selv ha alle fakta, sånn at jeg selv kan bestemme om jeg vil bli i forholdet eller ikke. Der er jeg non-negotiable. Men jeg sier på ingen måte at mitt tankesett er mer riktig enn ditt! Jeg tror kanskje ditt egentlig er hakket mer modent og fornuftig. Det jeg tror er viktig er å snakke med partneren om sånt før det evt. skjer, sånn at han/hun er klar over ditt ståsted og vet hvordan du ønsker å ha det i eget forhold.

Jeg har faktisk klart å tilgi utroskap og glemme det fullstendig. Det tok tid, men det ble faktisk helt uproblematisk for meg etter en stund. Det jeg har skjønt nå i ettertid er at jeg på dette tidspunktet ikke hadde de riktige følelsene for x'en, for det er veldig lite meg å klare å glemme noe sånt på den måten. Jeg er bare ikke typen, jeg er altfor styrt av følelser, har lett for å bli bitter og engstelig og avreagerer dårlig (jeg har et par-tre positive egenskaper også altså ). Hadde min nåværende kjæreste vært utro mot meg hadde han tråkket på så mange biter av meg og ødelagt så mye at det ikke hadde vært sunt for noen av oss å fortsette i forholdet. Jeg vil forøvrig ikke være helt bastant - det er mulig jeg ville følt det annerledes etter x-antall år og en liten flokk barn, men det er ikke noe jeg ser for meg egentlig.

Men man kan da få andre typer livmorkreft? Eller? Jeg vet ikke, jeg. Det var i alle fall det lærer'n min sa, og henviste til en del forskning på tema, at så mange menstruasjoner som et "moderne menneske" nå har, øker sjansen for livmorskreft. Det ble aldri spesifisert hvaslags. Jeg skal ikke påstå noe, var bare det jeg fikk høre på skolen da vi hadde om "gammel kropp i nytt miljø".

Jeg jobber på avdeling for patologi, og det er her vi analyserer underlivsprøver. Jeg spurte for sikkerhetsskyld en av de flinkeste bioingeniørene, og hun sa at den eneste sammenhengen det er mellom det å få barn sent og livmorhalskreft, må være fordi man da evt. har hatt mange flere partnere. Livmorhalskreft får man kun gjennom HPV-viruset. Det var hun som kom med nonne-uttalelsen. Jeg er ikke medisinsk utdannet, men de har rimelig god oversikt her altså - det er jo jobben deres! At det er større utbredelse av livmorhalskreft nå enn før henger nok sammen med at de aller fleste nå har mange flere seksualpartnere enn tidligere, og folk er altfor, altfor dårlige til å bruke kondom.

.

Sjansen for bryst- og livmorskreft øker kraftig blant folk så får få barn og ammer lite. Vi er biologisk tilpasset flere barn og for KROPPEN kan det bli et problem. For kroppen er det best å starte å få barn tidlig, og slutte sent.

For SAMFUNNET derimot er det jo veldig bra det ikke er så vanlig å få så mange barn. Både fordi de får barna får bedre oppfølging, men ikke minst pga vi er så alt alt ALT for mange mennesker på denne jorda. Norge er ett av de "bedre" landene, vi ligger vel i gjennomsnitt på 2,1 barn pr kvinne. I noen andre tilsvarende lang er det nede i 1,7. Og dersom man greier å være under 2, så vil populasjonen mine, og det er bra!

Verre er det med industrilandene og andre fattige land. Jo kjipere folk har det, jo fler barn får de. Og jo mer utdannelse folk har og jo mer materialistiske de blir, jo færre barn får de. Det jobbes faktisk aktivt med å finne strategier for å få ned fødselstallene i slike land. De inkluderer færre unge mødre, lengre intervaller mellom hvert barn, og alle disse tingene som øker risikoen for bryst- og livmorskreft.

Du, dette stemmer ikke helt. Eller, på en måte stemmer det - det å få barn sent (og amme lite) kan øke risikoen for brystkreft - det er sant. Men ikke livmorhalskreft. Livmorhalskreft er noe man får gjennom å bli smittet med et virus som heter HPV. Dette smitter gjennom seksuelt samleie - og har ikke noe med antall barn å gjøre, bare antall sengepartnere En nonne vil for eksempel ikke få livmorhalskreft selv om hun aldri får barn. Man kan jo tenke seg at dersom man får barn sent og lever et veldig utsvevende liv før det, så kan det finnes en sammenheng, men noen direkte sammenheng mellom alder på førstegangsfødende og livmorhalskreft finnes altså ikke såvidt jeg vet. Dette ble OT, men følte jeg måtte moderere bildet litt her allikevel

Jeg har vært i et forhold med en som var utro – og jeg har vært utro selv. Da var jeg veldig ung, veldig dum, og jeg brant meg VELDIG på å gjøre noe sånt. Jeg ble syk av det, kastet opp, fikk ikke sove, bare gråt og gråt. Det var virkelig ille – og om jeg ikke kommer til å være utro noen gang av hensyn til min partner kommer jeg i alle fall ALDRI til å være det igjen av hensyn til meg selv! Jeg ønsker virkelig å være en sånn person som er fullstendig avslappet, full av tillit og aldri sjalu. Det er målet, og heldigvis er jeg ikke så VELDIG langt unna. Men jeg må nok innrømme at det jeg har opplevd har satt noen spor – jeg har lett for å gruble for mye på sånt, og da kan jeg bli både redd og sjalu. For min del hadde det derfor ikke vært aktuelt å tilgi en one night stand engang, selv om jeg er klar over at sånt kan skje uten at det betyr at man ikke elsker den personen man er sammen med, eller at man er et dårlig menneske. Jeg orker bare ikke utsette meg selv for det der igjen, orker ikke gå og lure på om jeg tør å reise fra han, om det egentlig er meg han vil være sammen med, hva han driver med når han er på byen og så videre. Heldigvis er han jeg er sammen med like streng på disse områdene som det jeg er.

Når det gjelder å si fra er vi ganske enige i venneflokken (iallefall jentene) om at vi går til den vi vet har vært utro, og snakker med han/henne om det. Jeg vil gi han/henne en viss tid til å snakke med partneren sin selv, og dersom han/hun ikke gjør det - særlig hvis det gjelder en nær venn - vil jeg si fra selv. Jeg ønsker ikke å ødelegge for noen, men mine venner hadde ikke vært mine venner lenger dersom de visste noe sånt uten å si fra til meg.

Jeg synes ikke nødvendigvis det er dumt å få barn i første halvdel av tjueårene. Man er ferdig på VGS, og høyere utdannelse kan man fint ta et pauseår eller to fra. Man er også i riktig alder til å begynne å tenke på reproduksjon - det e r jo faktisk bekymringsverdig også at alderen på førstegangsfødende stadig stiger. Samtidig synes jeg det er viktig å ikke glamorisere det å ha barn, og idealisere det å være ung mor. Barn skal ikke få barn, og man mister så mye av ungdomstiden sin dersom man er 15-16-17 år - uten at det nødvendigvis betyr at de må bli dårlige foreldre av den grunn altså.

Når det gjelder sånne programmer som TS snakker om er jo disse satt svært på spissen, og kjenner ingen som er sånn som de britiske mødrene i ung, dum og gravid. Jeg synes forresten mange av de mødrene som er med på Unge Mødre Norge virker utrolig oppegående og flinke - f.eks hun som har en sønn med Down Syndrom og som fullfører sykepleierutdannelsen sin samtidig som hun er gravid med nr. to. Hennes måte å omgås barna på er fantastisk synes jeg! Med forbehold om at det er tv ...

Beklager at eg ikkje var pålogga mellom 1920 og 1950 .

Jeg er faktisk litt skuffet over din manglende hjelpsomhet ja!

Jeg satset på at jeg fikk det til selv jeg Men tusen tusen takk! Nå er søknaden innsendt, så nå tør jeg ikke få noen til å lese alle feilene, haha.

Har et kort lite skriv som jeg veldig gjerne skulle hatt litt gjennomlesing av (mindre enn en side) i løpet av kvelden. Noen som melder seg? Advarer om at nynorsken min er fryktelig