Tuppen

Solgt.

Sekken er åpnet for ca. 1 uke siden. 10,5 kg igjen av 12 kg. Glidelåslukning. Pris nettbutikk ca. 660,- Selges for 300,- Tønsberg.

Vi fikk dessverre ikke de årene sammen som vi hadde håpet på. I fjor høst oppdaget dyrlegen at Shari hadde spondylose med forkalkninger i fem ryggvirvler, så vi tok hensyn til det i alle mulige sammenhenger. Hun greide å være med på lette turer, hun var leken og veldig glad. I vinter var hun i god form, så jeg tenkte at dette gikk bra. Men de siste månedene merket vi at hun hadde vondt, og hun ble satt på smertestillende. Det ble kortere turer og ikke noe lek, men hun var fortsatt i godt humør. Hun viste alltid stor glede sammen med oss, og hun ville gjerne være med på tur, men vi så at periodene med smerte kom oftere. Det var en forferdelig tung beslutning vi tok i går, men gladjenta hadde så mye vondt at vi syns det var riktig å la henne slippe. Hvil i fred, søte, snille, Shari ❤️

Ok. Takk for svar

Ja, det er nok det samme som hvetekimolje. Hvis det ikke har særlig effekt, er det vel ikke verdt å prøve... Ang. flytende B-vitamin, bruker man det samme på hund som på mennesker?

Hei! Er det noen som har prøvd dette på hunden sin? Kan det anbefales i forhold til pelskvalitet og røyting? Får man kjøpt det i Norge? (NP Vetegroddsolja).

Jeg har prøvd både tynt og bredt flexibånd til store hunder. Fordelen med det tynne syns jeg er at det ruller lettere inn når hunden kommer bakfra. Med det brede må jeg snu snella for at det skal rulle inn (noe som ikke er så godt hvis man har vondt i skuldrene e.l.). Da jeg hadde tynt flexibånd passet jeg bestandig på å la det tørke etter tur i regnvær, slik at det ikke skulle ligge inne i snella og bli morkent. (Det gjelder sikkert for det brede også, men der er jeg ikke bestandig like flink, siden jeg innbiller meg at det er sterkere...).

He he, disse Pokemonene dukker opp over alt om dagen. Jeg sitter her og søker på sonen for å se om jeg finner noen innlegg om rå egg til hund. Og hva dukker opp? Jo, side opp og side ned med Pokemon Go. Det var ikke slike egg jeg var ute etter ? Men jeg finner vel noen innlegg om rå egg hvis jeg leter litt til... ?

Jeg hørte en gang at tispa måtte holdes fast foran for å unngå at hun glefset etter hannen, med den begrunnelse at hvis hun glefset ville hannen bli så ute av seg at han i verste fall ikke ville tørre å parre ved en senere anledning. Dette var snakk om en ung, uerfaren hanne som oppdretter så et stort potensiale i som avlshann. Jeg tenkte med meg selv at hunder som vil parre seg greier det fint selv, men kan det være slik at noen oppdrettere er så redd for avlshannen sin at de gjør det på denne måten?

Nei og nei, at det går an

Sikkert best å gi det rett fra fryseren da, for å være på den sikre siden.

Det var kanskje ikke så lett å svare på innlegget mitt, siden ingen har svart... Men kanskje noen kan svare på dette med frysing av tørrfôr? Skal man gi det rett fra fryseren, eller kan man ta opp alt og legge det i fordunken når det har vært frosset ned? Jeg har gjort det siste, men begynte å tenke på at det kanskje kommer ny midd da..?

Nå trenger jeg noen gode råd! Det startet med at jeg oppdaget blodøre på hunden min (golden retriver tispe på snart 7 år, omplassert til meg i april i år) i begynnelsen av mai, dagen etter lek med annen hund. Jeg antok at hun hadde skadet seg da de lekte, og dro til veterinæren. Vet. undersøkte ørene, og fant ørebetennelse. Det ble satt igang behandling med antibiotika i form av øredråper, og noen dager senere ble blodøret tappet. Blodøret ble bra etter ny tapping noen dager senere, og vet. satte henne på allergifor i form av Royal Canin Hypoallergenic fordi hun ville utrede underliggende årsak til ørebetennelsen. Det tok noen uker før ørebetennelsen var borte, men bakterieprøver viste til slutt at den var borte. Siden hun fortsatt klødde (litt) fikk hun en 3 ukers kur med kortison i form av Prednisolon, og denne går hun på nå, i tillegg til allegiforet. Om 1 uke skal hun på kontroll igjen, så jeg vet ikke hva status er pr. i dag. Det eneste jeg vet er at jeg syns hun klør litt mer nå enn før, og da særlig på øreflippene og i ansikt/øyne? (Det er mulig jeg legger bedre merke til det nå som jeg er klar over at det kan være "noe"). Litt på kroppen også, hun vil gjerne rulle seg i gresset hvis hun får mulighet til det (Det har hun gjort hele tiden, også hos forrige eier). Jeg har søkt på nettet, både her på sonen og andre steder, har lest om råforing, pollenallergi husstøvmidd, lagermidd, frysing av tørrfôr etc. Jeg har nå frosset ned tørrforet for å se om det blir noen bedring (gjorde det i kveld). Hun har stått på allegiforet nå i ca. 6 uker, og kortison 1 1/2 uke. Bør jeg vente lenge før jeg ser noe resultat? Etter å ha lest om Vom og hundemat, er jeg fristet til å prøve det hvis vet. mener hunden ikke har forallergi. Syns dere jeg skal gå for det, eller bør jeg følge rådene til vet. hvis hun har en annen plan? Ved første konsultasjon var også begynnende hypothyreose nevnt som en del av videre utredning, likeså allergiprøver. Som dere skjønner er det sikkert mye en veterinær kan utrede her, og jeg syns det er vanskelig å vite hva som er den riktige veien å gå. Man vil jo helst stole på at vet. vet hva de gjør, men samtidig er det jo greit å spørre seg selv om det er nødvendig med all verdens utredning hvis f.eks. Vom og hundemat (evt. andre forslag?) kan hjelpe? Takknemlig for gode råd!

Jeg gjør meg bare noen tanker om dette, ut fra mine egne erfaringer med boxeren. Boxeren jeg vokste opp sammen med var "verdens snilleste", trygg og god med alt av mennesker og dyr, var med oss barna overalt, gikk nesten alltid løs, og elsket lek og moro, særlig fotball. Men når han møtte andre hunder av samme kjønn ble det som regel bråk. Den gangen var det ikke så vanlig med hundeklubber og lignende, og familien min visste nok ikke viktigheten av å sosialisere han. I tillegg var metodene for oppdragelse annerledes da enn nå, så der var det dessverre rykk og napp i båndet som gjaldt når han ikke gikk pent på plass . Når både vi og hundeierne vi møtte brukte denne metoden, er det ikke så rart at det sa "pang" noen ganger. Hvis han gikk løs, holdt han seg på plass og passerte den andre hunden. (Dette var på 70-tallet, da boxeren i tillegg hadde kupert hale). Nestemann kjøpte jeg da jeg var blitt voksen (etter at kupering av hale var blitt forbudt, og jeg derfor egentlig ikke ville ha boxer fordi jeg syntes de var så rare med lang hale, he he). Han fikk være med på hundetreff på Ekebergsletta fra han var valp, og han ble supersosial, og aldri noe bråk. Alltid snill og glad, og han hadde et fantastisk språk som gjorde at han ble godtatt av alle han møtte, selv om han til tider kunne være overivrig Den tredje var ei tispe, som også var sammen med andre hunder av alle raser fra hun var valp. Hun hadde et fantastisk gemytt, og var litt roligere enn den forrige. Hun er den eneste som var med på utstilling av disse tre, og de gangene jeg var med og så henne bli stilt, så jeg aldri noe bråk i boxer-ringen. Jeg syns det er veldig synd at boxeren til tider får så dårlig omtale. Det er jo en spesiell rase med sitt "morske" utseende, (jeg syns selvfølgelig de er kjempesøte - også med lang hale ), og de blir fort lagt merke til hvis de trår feil - da er alle boxere farlige. Jeg syns det er en helt herlig rase! (Før vi fikk vår første boxer, var jeg livredd han der han sto bundet i løpestreng i en hage litt lenger borti gata og så kjempeskummel ut, men da han ble omplassert 10 mnd. gammel og kom til oss fordi storesøstera mi masa seg til det, skiftet jeg fort mening, og etter hver var det jeg, og ikke søstera mi som tok han med på lange turer hver dag ). At de er litt "ustyrlige" i kroppen fordi de har så mye energi og glede, kan kanskje misforstås av andre hunder/eiere, og føre til uønskede situasjoner. I tillegg blir boxeren sent voksen, og jeg tenker da at det kan bli mye "energi" i en boxer-ring, og sånn sett syns jeg ikke det er så rart hvis det kan bli bråk av og til. Litt drag i båndet kan det sikkert bli i slike situasjoner, og man vet jo hva det ofte fører til... Jeg håper i hvert fall at ikke alle syns dårlig om boxeren fordi om de har sett episoder i eller utenfor ringen. At boxeren er blitt verre de siste årene, vet jeg ikke om jeg er enig i, men at noen er kommet i "feil hender" kan nok kanskje hende

Her er noen flere bilder fra den tiden vi har hatt henne

Hei? Fikk lyst å presentere min nye hund, Shari. Hun er snart 7 år, og skal få noen gode år sammen med oss, siden forrige eier ikke kunne ha henne lenger. Vi har hatt henne i 6 uker, og hun fant roen hos oss med en gang. Hun godtok kattene (og de godtok henne), hun roet seg inne med en gang, hun la seg rundt oss der vi var, og la seg i senga si om natta, hun hopper inn i bilen, hun elsker turer, hun koser seg når jeg steller henne, hun kan være hjemme alene fritt i hele huset, ingen unoter inne - og hun har bare et helt herlig vesen som vi har blitt veldig glad i i løpet av disse ukene. Jeg var veldig i tvil da jeg ble spurt om å overta henne, pga. alderen, men etter å ha møtt henne og hatt henne på besøk et par ganger, smeltet hun hjertet mitt. Så nå håper jeg på noen fine år sammen med denne jenta, som passet helt inn i livet mitt ❤️ (For de som kjenner meg fra før her inne, vet dere at jeg mistet en labrador valp i vinter, noe som gjør at jeg tenker at man ikke har noen garanti for hvor lenge man har hunden sin, og når man får en slik bestevenn som Shari, får man nyte den tiden man har sammen ?) PS! Hvis noen lurer, så er hun en golden retriver ?

Helt enig (ift. forsikring). Sånn sett skulle vel forsikringen også gått ut ifra indexen, der alle valper blir røntget slik at indexen blir riktig (hvis jeg tenker riktig, og ser bort ifra alle andre hensyn en oppdretter må ta, være seg andre sykdommer, gemytt, egenskaper, fargekombinasjoner osv.). Det er ikke så lett for en "vanlig" valpekjøper å orientere seg i denne hundeverdenen. Og jo mer jeg tenker på det, jo mer tenker jeg at alt dette må være en stor oppgave for oppdrettere! All honnør til de som greier å holde stø kurs! (Jeg er nok veldig preget av at jeg nylig måtte avlive valpen min, så beklager hvis jeg maser om det ene og det andre! Begge foreldre var for øvrig røntget fri, men etter å ha sjekket på dogweb ser jeg at indexen kunne vært høyere på en av dem, og en del av tidligere avkom var ikke røntget. Jeg skulle visst bedre som "vanlig" valpekjøper).

Jeg skjønner problemet!

Det du skriver her, og som flere andre har skrevet, gir meg en god forklaring på det jeg lurte på, selv om det i utgangspunktet virket ulogisk for en "vanlig" valpekjøper at det blir avlet på C-hofter. Jeg har nå satt meg litt inn i dogweb og sett på forskjellige linjer og raser (inkl. min egen), så nå skjønner jeg mer av DEN biten av avl ? Det jeg også ser er at ganske mange kull ikke blir røntget, noe som jeg vil tro gir misvisende index. Sånn sett burde det være et krav fra alle oppdrettere at valpene skal røntges. Ved røntging kunne kjøper fått tilbake prisen for røntging (valpeprisen kunne da vært tilsvarende høyere). Min første valp hadde denne klausulen. (Det siste var kanskje litt utenfor tema, men ?).

Takk for svar! Får bare håpe oppdrettere vet hva de driver med (og det vil jeg håpe og tro at de fleste gjør ?).

Jeg vet ikke noe om linjene eller foreldre/søsken, og ikke har jeg særlig kunnskap om avl. Det er derfor jeg lurer på om dette er greit. Vil f.eks et slikt kull bli anbefalt av raseklubben hvis moren til kullet er frirøntget?

Hei! Jeg ser en annonse på FINN.no (vet ikke om det er lov å legge inn FINN-kode her) der oppdretter vil selge en 1 år gammel golden retriver hann med C-hofter. Ikke noe galt i det, men det jeg reagerer på, er at de vil ha rett til å ha to kull etter han fordi linjene er så sterke. Er det virkelig greit å avle på C-hofter? Jeg trodde seriøse oppdrettere bare avlet på friske hunder..?

Takk for det, den vonde tiden med syk valp unner jeg ingen! ❤️ Jeg syns det hadde vært lettere hvis det HADDE vært regler i slike tilfeller som jeg har opplevd! Da hadde begge parter visst hva man hadde å forholde seg til.

Jeg tror SFX bør lese "trådstarters" to første innlegg en gang til.