Futtikrutt

Jeg venter spent på om det blir valp i 2017, Vi får se

Jeg har sittet å lest litt på denne evindelige foringsdebatten av hunder og jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte.

Jeg har en Boxer tispe på fire år. Hun holder ikke vekta. Hun har "forallergi" hvor alle symptomene pluttselig oppståtte etter hun prøvde å spise et jordvepsebol og nesten tok kvelden. Nå to år senere er alle symptomer og reaksjoner igjen forsvunnet og jeg vil finne et for hun faktisk kan og vil spise som hun ikke må ete så enormt mye av bare for å holde en nogenlunde normal vekt. Før hun ble allergiker gikk hun på vom og hundemat, men var ikke noe særlig glad i å spise dette og holdt heller ikke vekta selv om hun spiste: en til en og en halv pølse i døgnet.

Rottweileren "min" (samboers) er syv år og er som de fleste rottiser veldig glad i mat og blir fort tjukk. Hun har tidligere bare bodd hos meg på deltid da faren til samboer har hatt henne hos seg (hvor hun ble foret MASSE) nå spiser hun det hun skal ha og virker ikke utsultet og tar sakte men sikkert av seg selv om aktivitetsnivået er noe så som så (hun strekker muskler, knuser klør og får skrammer stadigvekk så hun må være i ro)  Rottisen spiser noe finskt noe som heter HauHau. Jeg kan ikke lese finsk, men vet det er uten hvete og har 32% protein og 21%fett.

Jeg har lest meg fram til at fett og protein er bra, men at det er ris og mais i dette foret og det skal ikke være så nyttig? Selve foret virker til å være i bedre kvalitet enn det meste annet jeg får tak i her når det kommer til tørrfor, men når begge hundene har fått dette så er avføringen løs og stinker IKKE sunt. Jeg bet avføring skal lukte, men den lukta er ikke normal. Likevel så elsker begge hundene dette foret, selv min Boxer som er hobby anorektiker.

Boxeren har fått annalargenic og må spise fire, fem ganger så mye som annslått bare for å holde vekta og da med relativt lite aktivitet i hverdagen. Når hun er høyaktiv må hun ha mye mer. Jeg er veldig VELDIG lei av å prøve å være mindre aktiv for at hunden ikke skal se ut som et beinrangel og spise meg fri for penger, svindyrt og elendig for. Dessuten liker hun ikke maten og det er en evig kamp å få i henne mest mulig.
 

Så hva har dere prøvd? Jeg vil gjerne også ha litt lett innblikk i hva jeg må se etter. Jeg har skjønt at kjøtt er bra, men at det kanskje er bra med god balanse i protein og fett som i dette finske foret? at de ligger likt opp og at det er så lite karbohydrater som mulig? og at skal det være korn så burde det være havre?

Spørsmålet er bare da, har dere noen gode alternative fortyper jeg kan prøve?

Vom og hundemat skal vi bruke, men må ha tørrfor i tillegg. Har også tenkt litt på at jeg kan gi fyllfor til rottweileren som gjerne trenger å føle at hun blir fylt. For får hun et for med mer næring så trenger hun nok ikke spise så mye og da blir hun fort sånn at hun leiter etter mat og prøver å stjele så høflig hun kan fra oss og folk.

Vet ikke om dette gir noe mening, men etter å ha sittet i syv åtte dager og lest så er jeg fortsatt ikke helt klok på dette her og vil ha litt hjelp.

Det eneste jeg kan tenke er at når dere vet dere har en slik hund og har så dårlig utstyr at det ryker og hunden får mulighet til å skade andre hunder og mennesker så burde det være første pri å skaffe seg utstyr som holder hunden. Den er ikke akkurat en Rottweiler det burde være mulig å kjøpe sele, halsbånd og line som holder tullingen når han holder på.

Det neste er å trene masse på passeringer. Belønn god oppførsel med godbiter eller leke og bare trekk han med dere når han er dust. Ikke la han få stille seg opp å være idiot. Ikke la han gå på den siden som er nærmest den andre hunden og ikke dull med han eller løft han opp.

Tro meg de fleste bryr seg ikke om tullete hunder så lenge eieren har kontroll og ikke lar den slippe til deres hund de fleste hunder har vært eller er dust under enkelte passeringer.

Det at han har bitt når dere skilder hundene er fordi det er så mye adrenalin i kroppen og hunden ikke alltid tenker før den slenger kjeften rundt seg. Den biter i det som tar tak i den for å beskytte seg eller komme seg løs.

Banker på døra, da brøler begge hundene og kaster seg mot uttergangen som ville løver. Kommer et fremmed menneske inn døra så ser de så vidt opp snøfter og sover videre..... jeg tror de har missforstått noe.

jeg har sånn shoppe feber... vil bare kjøpe og kjøpe og kjøpe. Har allerede brukt opp kvota mi for denne og nestemåned så nå må jeg sitte på fingrene. Har så lyst på halsbånd med enten navn eller noe annet fint skrevet på fra Canider. Livet er surt, hehehehe...

6 minutter siden, Steinkaster skrev:

Takk for svar! Hyggelig med andre aussieeiere som kommenterer. Hva bruker du hunden din til?

Jeg har veldig trua på "teorien" om at de lærer bitehemming gjennom lek med kullsøsknene, hvor kullsøsknene klynker og piper og slutter og leke når valpen biter for hardt. Derfor bør det jo funke når jeg klynker og slutter og leke med ham. "Problemet" med Balder, er at jeg har lagt merke til at han leker veldig hardt med andre hunder (og valper) - han bryr seg ikke om de er litt harde med ham, tvert imot så synes han det er gøy og blir gira av det, og han er like hard tilbake igjen. Dette gjelder også biting. Han piper aldri selv, og bryr seg heller ikke om hunden han leker med piper litt eller mye... og han gir blanke i om jeg piper og klynker og går, da fortsetter han bare leken med vannskåla, matskåla, buret eller grinda. Jeg er nesten sikker på at han hadde fortsatt og prøve å bite i gulvet hadde jeg satt ham på et rom med helt blanke overflater i stedet for i lekegrinda...

Det som derimot "funker" et fåtall av gangene han biter seg fast i buksebein eller sko, er at jeg bare fryser totalt, så gir han seg etter 5-10 sekunder, fordi det er kjedelig som du sier.

Han gir seg søren ikke, så da må jeg bare være tålmodig nok og ikke gi meg jeg heller.

Dette spørsmålet føler jeg er litt teit, men tror du det er et stort problem at jeg ikke får kost noe særlig med ham når han biter så fælt? Jeg har liten lyst til at han skal begynne å se på hendene mine kun som noe som løfter ham vekk fra lek når han biter, men jeg vet jo ikke hvordan dette påvirker ham. Vi får kun kost når vi kjører buss eller når jeg mater ham, eller en sjelden gang når han oppsøker meg for å ligge ved siden av meg i skyggen o.l.

Så; er koseproblematikken reell? 

Jeg har en boxer og hun var en piraija som liten! Helt ekstrem med biting og som din hund anfektet ikke piping fra andre hunder eller oss henne. Hun ble bare mer vill og gal. Min veldig dårlig begrunnelse og teori er at hun koblet piping som lek/jakt/bytte og derfor ble værre, 

jeg stoppet alltid min hund i lek med andre og spesielt valper når de dempet henne og ga beskjed om at hun var for mye. For hun skjønte det ikke selv. 

Ikke var hun så mye på kosing heller, hun bare ville leke eller herje, men det forandret seg vel når hun ble litt over året. Noen er bare sånn, men kos er ikke den eneste måten å gjøre hender assosiert med noe bra. Bare det å levere måtskåla, gi godbiter, gi leker og det å leke med hendene skaper positive assosiasjoner. Derfor selv om det er litt trist for oss tobeinte som gjerne vil kose og dille så er det helt greit å ikke kose med hunden for du har mange andre alternativer for å skape noe positivt med hendene dine.

min hund er i dag en stor kosegris og flink med andre hunder

Når du automatisk klapper i hendene for å stoppe en krangel...

Når du bruker mer tid og penger på å finne og kjøpe hundeutstyr enn du bruker på klær eller ting til deg selv.

Har en varmeovn av en hund som helst skal ligge rygg mot rygg og elsker varme og dyner. kan ikke ligge på gulv og huff om det ikke er puter i sofan! tror nesten hun er en mynde noen ganger. 

Det er ikke ofte Joplin har denne attituden, men i dag var det ganske fælt å måtte bruke tid på å finne ut av ting selv. Mye bedre når jeg bare sier hva hun skal gjøre eller enda bedre bare gir henne snopet for ALLE de fine kunstene hun gjør.

Frustrert Joplin

hvorfor kan det ikke være badevær

Akkurat sotte meg ned etter å ha trent på håndtarget. Noen synes det er superteit at jeg flytter på handa så hun må følge. Det er jo ikke det som er meningen sier hun

Nummer to stirrer bare lengselsfult inn i øynene mine. Det er jo der godbitene kommer fra. Kontakt. hahahaha (hun jobber med klossen)

Vært på kurs og kosa oss masse. Rally må være greia for oss. Masse skilt og greier, men en vet en er konsentrert når en får tilrop fra sidelinja "du kan snakke med hunden" å du ser forvirret på dem og skjønner ingenting for du har jo både gitt kommando og ros heleveien..

blir nok valp på meg, men ikke før i starten av 2017  
Så nå er det bare å smøre seg med tålmodighet.

6 minutter siden, Mari skrev:

Spør du hvorfor hundeaggresjon ikke var uønsket på pit bull-linjer som ble avlet for kamp? Vel, det tror jeg du kan svare på selv. Ja, det er andre ting som har hatt større fokus i avlen og gitt rasen egenskaper som man ikke finner på samme måte i andre raser. De har en forferdelig og blodig historie, men historien har vært med å skape den rasen jeg holder nærest mitt hjerte. På den måten har jeg stor respekt for hundene som måtte gjennom grusomme ting, og setter pris på det de gjorde. Det er et paradoks det der og det virker sikkert uforenlig. Men dette blir en helt annen diskusjon.

Du selv skrev tidligere at: 

Sitat

Det var ikke aggresjon som var årsaken at en hund gjorde det bra i ringen.

Derfor lurte jeg. For om det ikke har noe å si på hundens prestasjon så er det vel en heller unyttig egenskap og jeg ønsket derfor å vite om det gjerne kommer som en "uønsket" effekt av noe annet positivt. Som feks bytte og jaktdriftene på en del av brukshundrasene er ganske intense og gjør at de kan finne på å spise på andre mindre hunder om de trigger jakten i dem. 

Akkurat nå, Mari skrev:

Jo, noen gjør det. For noen er å bevare rasen og linjene viktigere enn å få bukt med aggresjonen, de anser ikke aggresjonen som et problem. 

Nei, kjære vene, dette trenger du ikke anta. Ikke engang de som avlet pit buller for kamp da det var lov, satte hundeaggresjon som en høyt ønsket egenskap. Det var ikke aggresjon som var årsaken at en hund gjorde det bra i ringen.

Kan jo ikke si det er feil heller for jeg er hverken oppdretter eller en som vet så mye, men i mitt hode virker det ikke som noen sunn avl (bukk eller ikke)  å avle så aggressive hunder siden det på en måte er det samme som at de ikke kan parre naturlig uten hjelp. Forskjellen her er bare at det mentale hindrer og ikke det fysiske. 

Men jeg er enig i at jeg ikke trenger anta at det kun er de som driver meg slikt som avler aggressive hunder, men det er vel ikke så mange andre plasser hundeaggresjon faktisk kan være nyttig og ikke en ulempe som man helst vil unngå? 

Og hvorfor er det så mye aggresjon avlet inn i disse linjene til å begynne med? 
Får man det ene med noe annet som er ønskelig eller har det før vært avlet bevist på? (bare om du vet begynte å lure)

satt å så litt på youtube og ja det er mest buller det blir brukt på der i allefall. De skriver at det er for å skjerme verdifulle hannhunder mot aggresjon fra tispene. Noe som er litt hull i huet for meg for en avler da ikke på hunder som er så aggressive mot andre hunder at det overdekker et av de sterkeste instinktene en som levende vesen har?
(om en ikke da avler for å putte de i en pit og la de drepe hverandre da...)

Hvordan det utarter seg med andre store raser vet jeg ikke. Kanskje det er så ikke en liten tispe bikker/ setter seg for hannhunden eller begynner å gå menns de parrer. Vet en del binder opp små hopper når hingsten er diger, men da kan man vel heller insimere i stede for å lage en stressende situasjon. 

Ser noen grunner til hvorfor noen velger å bruke sånn, men samtidig ser jeg andre bedre alternativer. Det er for meg ingen situasjon hvor denne standen er den eneste løsningen eller den mest humane. 

 

oooh forresten jeg vet om en som driver å knyter grimer og sånn! de er ikke så dyre heller 

Playlovelearn.se 

Hun har de kuleste ponniene ever x) 
også er det jo hun shiya eller hva hun heter og blinggate som driver med pannereimer og slikt fint! skal finne til deg. gud nå savner jeg hest. 

Du har jo med andre ord det meste og kan låne Da ville jeg egentlig bare spart på pengene og heller kjøpt litt små nips som fine pannereimer med bling på (de kan jo bli kjøpt på bestilling masse fint) eller sånn annet overflødig tull (som ikke er så dyrt)

Ville kjøpt litt hovslager utstyr om du planlegger å ha hesten barfot (og bare en tang og rasp om du skal ha sko så du kan trekke av løse sko og raspe hoven så den ikke sprekker) 

Stallapotek, førstehjelpskrin/bag blir som oftest solgt på en del nettbutikker.  De er fine, der er det saks, bandasjer, spritkluter og litt sånn forskjellig. 

Skal du ha litt sånn utstyr ville jeg kjøpt ting sånn som en voltigegjord, kapsun, longeline, tømmekjøringsgjord, tømmer og slike ting. Jeg har alltid likt å samle opp mye forskjellig utstyr slik at OM jeg vil trene noe eller variere så trenger jeg ikke låne eller vente på det. 

men det som er ganske safe å kjøpe og vanlig for de som sitter på fingrene og skal kjøpe hest er grime, belegg og shabrack/voilock i matchende farger. 

Det er også greit å tenke på om hesten blir solgt med en del utstyr eller ikke. De fleste selger hesten med dekken, sal og hodelag i det minste. Salen trenger ikke passe hesten for å si det slik. Min hest passet ikke sin sal så greit at du allerede har bomløs, om ikke ville jeg gått til anskaffelse av slik gjord med stigbøyler på i tilfelle. (den ligner jo litt på en voltigegjord, men i stede for håndtak er det bare stigbøyler på). Det funker til man får råd til å kjøpe ordentlig sal. For helt ærlig det er fælt å ri på en hest som får sår av salen eller bare spenner seg. 
 

jeg er nå enig i at Boxeren er enten eller. Min er typen som elsker alt og alle. Hun er utrolig dårlig sosialisert, men hunder digger hun og da spesielt tisper. Nå har hun jo også fått vært så mye med trygge stabile (men strenge) hunder at hun har lært seg godt språk også. Slik at hun ikke havner i bråk fordi hun ikke skjønner å te seg. 

6 minutter siden, Tonje skrev:

Jeg hadde i hvert fall ikke orket en valp oppi noe sånt. Ikke hadde jeg orket to hunder som jeg ikke kunne stolt på sammen heller. Dessuten kan det ikke være så alright for hundene heller å dele hjem med en de til stadighet havner i konflikt med. 

Akkurat nå håper jeg denne dagen blir like rolig som den har startet. I kveld drar jeg til Oslo og i morgen er det kurs, gleder meg  Det blir også rart å komme hjem etter jobb til tomt hus. Samboern og hundene er på vei til Råholt nå. 

Ser nå at det kan virke som hundene braker sammen ofte. Det er ikke tilfellet. Det har skjedd to ganger og var mer brøl en kamp. Problemet er bare at enkelte i huset mener slikt er normalt og greit. At sånn er det bare og en burde ikke blande seg når det skjer. Sånn er livet og ofte lite å bry seg om.

5 minutter siden, Krutsi skrev:

Det er ikke uvanlig at hunder krangler, men det er uvanlig at det skjer i en velfungerende flokk.. 

Men en ting er veldig sikkert; det løser ingenting å la de få herje fra seg eller putte en valp oppi flokken.. 

Du må gå inn og fortelle hvordan reglene skal være.. 

De krangler sjeldent, egentlig aldri. I går var en av to ganger. Gubben mener det kommer til å skje fra tid til annen. Jeg mener en burde legge opp til at slikt ikke skjer igjen. Disse to har kjent hverandre i et år og hund nummer to bor hos oss i perioder. 

Sitter å lurer på om krangling mellom bikkjene er så vanlig som mange skal ha det til eller det er kanskje det, men når gubben mener vi bare burde la de få herje fra seg og heller betale litt ekstra til dyrlegen for å lappe de sammen slik at "sånn ikke skjer igjen" kjenner jeg at lysten på valp i huset ikke er helt på topp lenger.

virker som hun skriver dette for å få seg lesere nesten. Hun fikk jo vanvittig mye oppmerksomhet for det.