Raksha

Jeg har Roomba 820 eller noe sånt og elsker den. Den sparer meg for mye vondt i kropp og mye jobb. Jada, det går nok antakeligvis fortere å gjøre det selv, ref. @Siri. Så har jeg det travelt med å få dratt over gulvet før det kommer folk, så drar jeg over med en tørrmopp - det går mye fortere. Men Jeeves er nøye, og vi har stor åpen stue (med masse ting, men overraskende lite den setter seg fast under/i) Så den går mye på kjøkken og stue. Og ikke minst, jeg kan både programere den til å gå fast når som helst på døgnet, og sette den på og gå ut. Rydde/ flytte på ting må jeg jo gjøre uansett om jeg tørropper/støvsuger selv eller om Jeeves skal gjøre det. Han går dørterskler bare en vei da. Spent på hvordan han takler langhåra hund etterhvert da. Det har han ikke fått prøvd seg på. Ønsker meg en til å ha oppe da, men det blir en billigere utgave siden det er mindre dritt oppe så den vil brukes mindre. Eventuelt om jeg kjøper en frue til Jeeves og flytte Jeeves opp og ansetter fruen i stua. Men det blir på sikt.

Hadde ledd jeg og! Håper det gikk bra med alle som ble stukket da, og ingen var allergiske.

Men vi vet jo også at forledre ikke er "alt" - tro det eller ei. Spesielt fra skolealder og opp så er det andre omsorgspersoner som kan bety ekstremt mye for barns trygghet og utvikling, og kan gjøre opp for mye av feil som skjer i hjemmet. En annen voksenperson, en lærer, en venns forelder, en besteforelder, en onkel, en ansatt i ungdomsklubb eller fritidsklubb osv. som ser barnet kan bety enormt mye for barnets utvikling, og korrigere mange skjevheter i utviklingen på relativt tidlig stadie. Misforstå meg rett, dette "fritar" på ingen måte foreldre for ansvar eller samfunnet for ansvaret for å oppdage misbruk og omsorgssvikt. Og disse personene har et ansvar utover å bare "se" og møte barnet, de har også et ansvar om å melde fra.

Stakkars hund

Veldig Oh yes! Helt rart å ikke måtte ha øyne i vinkel og nakke fordi det stikker en søppelpose såvidt opp av en søppeldunk når vi er ute, for den SKULLE Hottie dra ut og demonter og finne alt spisende oppi. Må inrømme at jeg savner kanskje ikke akkurat det... Men hadde glatt levd med det i mange mange år til da - skrulla vår

Ta med seg lillebror faktisk Her og smelles det i dørene og sier hun ikke vil være med meg mer. Beste er når jeg får beskjed om at "Mamma, du må vente til jeg er ferdig med å være sur" og så tar hun med seg kosekaninen og går på kjøkkenet og snakker høyt om dumme mamma, dumme alle, ingen vil være venner med meg mer" før hun kommer tilbake og annonserer høyt at "mamma! Nå er jeg ikke sur mer" og gir meg verdens beste klem og sier jeg er "verdens beste mamma i hele mitt liv!" Eller når pappaen gjorde noe og "jeg er glad i deg uansett, pappa." Fantastisk, alder - fantastisk! Og slitsom.

@Tinkie

Salukitispa mi satt sjelden frivillig, mens hannen min stitter frivillig rett som det er - altså helt av seg selv, uten kommando eller lokking av noe slag.

Nettopp. Men i veldig mange tilfeller vet man jo ikke før det er "for sent" slik det er i dag. Jeg ønsker meg et bedre fungerende barnevern/helsevesen. Lurer på om det var Gahr Støre som skulle legge om prinsippet med "tidlig innsats" fra å gjelde fra første klasse til å gjelde fra fødsel av. Og den tanken liker jeg, DERSOM ting fungerer. For jeg tror mye kan gjøres i hjemmet. Mye omsorgssvikt er utilsiktet pga foreldreissues og uvitenhet som "lett" kunne vært korrigert med relativt liten innsats fra hjelpeinstanser tidlig i livet. Samtidig kan man med hjemmebesøk av foreksempel helsesøster letter avdekke ting som rusmisbruk ol. enn bare besøk på helsestasjon.

Men hvordan skal dette gjennomføres i praksis tenker du? Skal alle gjennom tester for omsorgsevne etter er en gitt alder? Skal alle med arvelige sykdommer tvangssteriliseres? Skal alle gravide tvangstestestes for alt som er å teste på foster og så tvangsabortere alle foster som viser avvik? Hvilke grenser tenker du? Hva er ille nok? Hva er greit? Vi har jo hatt eksempler på feildiagnoser om "mild psykisk utviklingshemning" hvor foreldre har blitt fratatt barna rett etter fødsel, hvor dette har vist seg å være feil og ubegrunnet.

Uuuuhm Vel, det vil gjenstå å se da. Men vi er ikke helt lost, tror jeg - dvs Bonden kan jo mye, han har tross alt vært bonde i ørten år. Så får vi se hva jeg klarer å lære meg da.

Joa, men regner med at det tar kortere tid om regnskapskontoret påpeker feil og vi kan rette opp - enn om de skal ta hele sulamitten. Det er ikke akkurat billig å sette bort hele jobben, regnskapsførerene her har en ganske heftig timepris, så jo mer vi kan gjøre selv jo bedre er det. Men må nok helt klart ha en kvalitetsjekk av regnskapskontoret uansett, ja.

Helt klart, menne jeg er ikke barsk nok til å servere det til fireåringen min

Da misforstod jeg

Poenget er vel at det er ganske mange barn som opplever dette uten å ende som ABB - så antakeligvis var det noe mer med ABB som gjorde at det var nettopp han som endte som massemorder. Han er ikke den første, og ikke den siste, 4åringen som får høre det av sin nærmeste omsorgsperson. Det er flerer faktorer som spiller inn for barn hvordan slikt påvirker dem, både genetiske disposijoner og medfødte sårbarheter, nettverket rundt osv. Skylde på bare mor/mormor blir for "enkelt" - det er aldri bare én faktor. Red: Misforstå meg rett her - alt rundt han feilet. Han burde vært fjernet, han og mor burde fått hjelp. Dvs mormor og mor burde fått hjelp lenge før ABB ble født.

Omvendt Lemser er supertynne - lefser er tjukkere.

! Neinei, ikke flatbanket lemen. Lemse er tyntyn lefse med smør og sukker på. Rund sak. Veldig vanlig her, lages på takke tror jeg. Lillemor elsker det. Lefse er tykkere og firkanta (somregel?)

Jeg er i prinsippet for retten til å få dø på egne premisser. Dog usikker på hvordan det skal kunne gjennomføres i praksis uten misbruk osv. Definitivt et veldig spennende tema! Helt klart. Skal se klippene senere, eller i morgen. Har ikke tid nå, googlet han kjapt i stad og ser at han er veldig omdiskutert. Men kjenner ikke til han fra før av. Du misforstår meg om du tolker meg som at jeg mener det er feil å abortere fostre med avvik. Det gjør jeg ikke. Det er helt legitimt. Uansett om det lever folk fint med verre sykdommer eller skader. Det jeg mener er feil er at det skal være påbudt. Det er eneste punktet jeg er uenig med deg i. Hvis jeg skulle bli gravid igjen, og får vite på ul at jeg har et foster med alvorlig avvik i magen min så aner jeg ærlig talt ikke hva jeg ville gjort. Dersom avviket er så stort at det ikke er forenelig med liv såville valget vært "enkelt", grusomt vanskelig, men enkelt. Men et avvik som er forenelig med liv, og for eksempel DS som mange faktisk er svært godt fungerende, da ville det for meg blitt et veldig vanskelig valg. For andre ville det vært et enkelt valg, noen ville uten å blunke tatt abort, mens andre ville fullført svangerskapet uten å tenke to ganger på abort.

Håper det går seg til Husker sånn tvangssosialisering på fhs var grusomt! "NÅ skal vi ha det KOSELIG dere!" Kan ta motet fra hvemsomhelst.

Håper du har rett. Da føler jeg meg trygg her på fjellet en stund til Kan lulle meg inn i min trygge boble en stund til. Langt unna terrorister og annet faenskap. (Famous last word - hilsen hun som bodde omtrent en mil unna ABB og hans terrorbase) Anyhow - jeg ser nada nix poeng i å påby abort av noen som helst fostre nå og i nær fremtid, egentlig når som helst. Men jeg skal ikke si hva jeg mener i fremtiden. Jeg setter mors rettigheter over fosterets rettigheter - så mors rettigheter til å VELGE enten det er abort eller ikke abort.

,

Ja, godt mulig det vil bli en av en endeløs rekke av "idiotiske løsninger" for å redde en allerede føkka verden. Men da må den komme før verden er i krig for at det skal ha noe sjanse, for i en krigssituasjon så vil man ikke ha resurser til å følge opp og gjennomføre de undersøkelser som skal til for å diagnostisere fostre og gjennomføre aborter. For all del, som en "kriseløsning" kan det sikkert gi en absurd form for mening selv om det blir som å pisse i havet siden, som nevnt tidliger, det er langt fra alle funksjonshemninger man kan oppdage før fødsel, for å ikke nevne alt som kan skje under fødsel. Da gir det mer mening å snakke om "avlive" resurskrevende mennesker som ikke bidrar med sin del, for å lette byrden for samfunnet, for et felles beste... Oh for et lystig tema

Eneste jeg reagerer på med det Elisabeth00 sier er at hun mener det skal være påbudt å abortere fostre med downs eller "alvorlige sykdommer eller avvik", uten noen ytterligere avklaring i hva dette innebærer. Påbudt. Da snakker man uetisk. Men jeg tror at nårhvisdet kommer dit, så vil det løse seg selv faktisk. I et samfunn der man knapt kommer til å klare å ta vare på oss selv så vil neppe avansert fosterdiagnostikk ligge høyt på prioriteringslista heller...

Men det er også en menneskerett å få bestemme over egen kropp, og påtvunget abort er det stikk motsatte. Just for the record - min ekstreme aversjon mot tvungen abort går IKKE på problemet mellom å skille mellom potensielle liv og faktiske liv. Tja, du har ikke svart på hva som defineres som alvorlig funksjonshemming og heller ikke hvor langt ut i svangerskapet du setter grensa for potenseilt liv og liv. Overlelvelsesgrensa for premature barn trekkes stadig nedover. Der har man da et faktisk liv, skal man ikke redde dem heller fordi faren for senskader er stor? Ja, jeg sliter med å sette en markant strek mellom et potensielt liv og et faktisk liv, fordi jeg har jobbet med endel av disse livene som dersom de var "potensielle" i dag, ikke skulle blitt født. Det finnes funksjonshemninger som er langt mer alvorlige enn downs foreksempel, som er langt vanskligere å påvise. CP foreksempel er gjerne et resultat av manglende oksygen under fødsel, og kan være langt mer funksjonsnedsettende enn downs. Donws kommer i mange forskjellige grader, fra totalt pleietrengende til veldig selvstendige og selvgående. Det er heller ikke alle downsbarn man oppdager før fødsel, senest samme år som min datter ble født så var det et barn her i bygda som ble født med downs, som ikke ble oppdaget før etter fødsel. Skal man da påby abort av alle fostre med downs så får man et moralsk problem ovenfor dette barnet når det blir større, som man allerede ser nå blant folk med downs, som stiller spørsmål om folk virkelig mener at de ikke skulle vært født, bare fordi de er anderledes? De har selvbevisthet, de er klar over sin egen eksistens... De skjønner at de er ekstremt uønsket av samfunnet om alle andre som dem blir terminert som fødsel og kun de som ikke blir oppdaget blir født. DET må være artig å leve med det.