Raksha

Jeg ble mektig imponert over den salukien. Lurer veldig på hvilke linjer den har bak seg. Jeg ville iallefall ikke hatt sjans i havet til å få til det der med min. Jeg tror salukien har stor spredning i lærevillighet. Mi ligger nok på den nedre del av skalaen Med den rette forsterkningen (godis, godis, godis) til stede i hånda klarer vi litt lineføring, sitt og kontakt. Men jammen sitter det langt inne.

Vi har lukiser av samme kaliber. Trening kan man gjøre når man venter på mat, eller inne på tunet, på tur så er han mann, og da kan han kun ha en tanke i hodet av gangen. Og digget lukisen, kjempeflink jo!

Åh fy, stakkars arme lille Håper han blir fanget inn og varmet opp! Til alle som er med og leter etter han!

Å buste er ikke en viljestyrt handling, blir som oss når vi får gåsehud. Kan komme av mye rart.

Millemooor! Ååh, vi mååå få til å komme å hilse på når de små er store nok. *lokke bonden med kaskohalvsøsken* Jeg er så grønn av misunnelse på valpekjøperne at dere aner det ikke. Og det enda jeg har verdens beste Millebarn boende her på heltid.

Alle mine har hengemage i større eller mindre grad, spesielt hunkattene, uten at de er feite. Så det er veldig normalt på steriliserte hunkatter. Ingen av mine har vært feite heller, så tror det er en bivirkning av sterilisering?

Kan ikke svare, for jeg sover alt fra 2 til 18 timer. Er aldri uthvilt og sover svært sjelden godt. Sover lett og urolig. Og sliter med å sovne. Faste rutiner når jeg legger meg er viktigere enn tidspunkt for å få sovne. Og IKKE bli liggende når jeg ikke får sove... Heller stå opp. Yep, jeg skal straks legge meg for tredje gang. I perioder så kan jeg sove 12 timer om natta og 4 timer på dagtid, da blir det ikke mye tid til annet, mens andre ganger sover jeg max 30 min om gangen i flere døgn. Det beste for søvnen min var å jobbe nattevakt. 10 timer skift + minst en times reisevei hver vei. Da sovna jeg bare jeg så senga mi At jeg var så sliten at jeg ikke orket noe annet enn å spise og sove før jeg måtte på jobb igjen, deeet tar vi ikke så tungt.

Gjevne monotone lyder er fint, sover uvanlig godt hos bonden, for han har ei elv rett nedenfor soveromsvinduet med mye lyd i. Vil ha den elva jeg.

Schnauzerne har salt/pepper

Vet ikke om andre raser som har akkurat den. Ellers har vi sort/sølv på dverg, men det finner man vel hos flere raser.

Gratulerer så mye! :D Dette kommer til å bli råbra

Søt og snill du var da? Har ikke mamma'n din lært deg at om du vil ha noe må du bare sørge for å få det?

nope, hun har lært meg at man skal være søte og snille, helt til det er bevist at det ikke funker. Mamman min er lur hun, for tenk.

Vær så snille, vi vil ha den gamle versjonen tilbake!

Sov

Og tanken er at "alt hjelper", når det kommer til alder. Vi er åpenbart fundamentalt uenige. Spent på om jeg får en åpenbaring om jeg noen gang blir oppdretter som gjør at jeg firer på kravene. Håper ikke det.

Nå har jeg tre da, en riesen på 30, en saluki på noenog tyve, og en basenji på 12. Og ja, jeg klarer å holde dem igjen, men det er ikke videre elegant og uten anstrengelse. Men det er er veldig mye teknikk også som spiller inn. Luftet schæfere og rottiser da jeg var ei lita flis, hendte ikke en gang at jeg mistet båndet fordi de ble for sterke. Nå skal det sies at den manglende impulskontrollen på hundene mine er pga manglende trening, snusern VAR bra, så flyttet vi ut av oslo.

Nå har jeg mine tre sammen alene. Men hadde ikke det i starten. Da basenjien var valp så var de skilt med grind, 28-30 kg vs basenjivalp er rått parti uansett. Etterhvert som han ble eldre og fikk meninger om ting og tang så var det stort sett adskilt konstant inne, selv om jeg var hjemme. Det begynte å gå seg til, da kom salukien. Husker ikke helt hvordan jeg gjorde det der, men etter en stund så skilte jeg slik at gutta var sammen og snusern alene. Dette fordi snusern har en egen mening om hvordan valper/unghunder som har mistet valpelisensen skal oppdras, og jeg er ikke helt enig i den, så det fikk hun ikke lov til. Så da hadde vi igjen en periode der jeg skilte under, slik at aldri alle tre var sammen, uansett, så gikk det seg til, og nå er alle tre sammen alene. Dette er absolutt det beste for snusern som har seperasjonsangst.

For meg har det aldri vært noen greie med at hundene absolutt MÅ fungere sammen. Selvsagt er det mye enklere da, en det er ikke et krav.

Men hvor unge de er når de kan " frikjennes" for arvelige lidelser kommer ann på hvilken rase det er snakk om sant? Hva som er sannsynlig innen den rasen og de linjene? Ja, mye kan skje ekstriørt på en rase som modnes sent, Loke var visst veldig liten lenge han, det var han ikke første gang jeg så han, men andre raser kan være ganske " ferdige" lenge før de fyller to. Når det kommer til det mentale vet jeg ikke om noen hannhunder som var triveligere ved 18 mnd alder enn ved 4 års alder egentlig..

Sier jeg noe annet? Har jo skrevet nettopp det i et tidligere innlegg, at den erfaringen jeg har med en slik situasjon ikke kan overføres på generel basis til alle raser.

Men sjansen for at ting som ligger latent viser seg øker jo med alderen uansett, det er det vel ingen som kan si noe på? Så hva er problemet med å drøye å avle på hannhunden til den er to - tre år? Istede for å peise på med 12- 14 - 16- 18 mnd gamle hunder? Nøyaktig hva taper man på det? Og før det nevnes igjen, ja jeg har tatt høyde for at man skal kunne gjøre unntak i tilfeller som tilsier at det er det lureste. Eksempelvis siste kullet på tispa mot spesielle hanner der kun den yngste er tilgjengelig osv.

Venter du lenge nok kan den tilmed dø! * ler*

Seriøst, hva er poenget med å teste hvert eneste avlsdyr i huet og ræva etter sykdommer som sannsynligvis ikke finnes hos rasen? Belgerene mine vil jeg ha etter hunder som er hd og aa sjekket + øyelyst, bedlingtonen vil jeg ha DNA testet for den berømte leversykdommen, jacken sjekket for patella etc..

Jeg har ingen problemer med å kjøpe fra en urøntget bedlis, en belger som ikke er sjekket for patella el en Jack som ikke er DNA testet...

Men det KAN sikkert dukke opp hd på en bedlis, leversykdom på en Jack etc, men noen risikoer her i livet må man leve med skal det bli noe spenning

Yes! Derfor man helst skal tappe dem som 1 åring, og fryse og vente til den dør, så se tilbake *fnis* Neida, jeg mener faktisk ikke det. Men det er da neppe problematisk å vente et halvt år/år ekstra? Ingen sier noe her om å sjekke hundene i huet og ræva etter ting som ikke finnes på rasen, det er snakk om å ikke bruke unødvendig unge dyr i avl. Ja, hunden kan bli påkjørt om man venter, den kan bli bitt av huggorm, hoppe ut av 5. etasje, dø i kollisjon osv. Så man ikke rekker å bruke den i avl. Man kan aldri sikre seg mot alt.

Har saluki etter utestede linjer selv jeg, man tester ikke saluki, så enkelt er det.

Veldig, veldig godt sagt..

Dessverre (eller heldigvis?) er virkeligheten litt annerledes. Og man må både svelge litt kameler og ta noen sjanser hvis man driver hundeoppdrett. Det eneste man må passe på er at man ikke går helt på kant med seg selv, og alltid kan stå for de valgene man gjør.

Og så kan man såklart holde den politisk korrekte holdningen på div hundefora...

Susanne

Blir ikke dette litt nedlatende da? At vi som er "politisk korrekte" ikke ville klare det i "den virkelige verden" på en måte? Mulig jeg leser det du skriver feil altså, så korriger meg gjerne. Det er vel ikke umulig å vente et halvt år, år med å bruke en hanhund? Med mindre det er spesielle kombinsjoner/siste sjanse for tispa osv. Slike argumenter kjøper jeg gjerne på enkelttilfeller, men oppdrettere om som bruker 1årige hanner på 2 årige tisper - nope, jeg ser ikke hvordan det forsvares.

Drømmer jo om å bruke Kasko i avl, og beholde tispe etter han og avle på, så dette er ting jeg funderer på, og jeg er veldig spent på om jeg vil få en ahaopplevelse etterhver som gjør at jeg skifter mening.

Kjenner man rasen og linjer er det svært forutsigbart hva man kan forvente av en 1 år gammel hund, spesielt hva angår mentaliteten, men også mht eksteriør. Det eneste usikkerhetsmomentet - stort sett - er helseaspektet, men om man også her kjenner linjer og utvikling og rasens helsestatus er det neppe noen store overraskelser som vil dukke opp på en 5 åring.

Men da er man tilbake igjen på raseaspektet og det å kjenne til hvilke sykdommer som faktisk kan dukke opp. Jeg er overhodet ikke bekymret for kloløsning når det kommer til min rase, ei heller PRA f eks.

Men altså, ting KAN dukke opp, vi vet hunder som utvikler epilepsi, får urinkrystaller, hjerteproblemer osv. Så selv om dette kanskje ikke er direkte vanlig på rasen så kan det jo skje. Ville man tapt noe på å vente et halvt år, år med å bruke hannen? Jo eldre hunden er jo større sjanse er det jo for at det som ligger skjult vil komme frem? Er jo lett å se på noah og willy som har fine kull med flotte hofte og albustatistikker som flotte representanter for at det ikke er noe problem å bruke unge hanner. Men hva om willy hadde segnet om på toårsdagen av arvelig hjertesvikt? Helt hypotetisk, selvsagt, men hadde du likevel sittet med god følelse ovenfor kullene? Eller ville du drøyet litt lenger med en annen hanhund?

Jeg har en personlig aldersgrense på to år, både på tisper og hanner, men vil gjerne ha begge opp mot tre år. Spesielt om det er første kullet for begge. I en ideel verden for meg, så ville man aldri brukt to førstegangshunder mot hverandre, men det er ikke realistisk, det er ting som er viktigere å ta hensyn til enn det.

Alder er ikke alt, men jeg har jo litt ekstra bagasje på dette området da hunden jeg hadde på for fikk valper 3 år gammel, et halvt år etter ble hun syk og hun ble til slutt avlivet 5 år gammel pga arvelig sykdom. Hannen som ble brukt var vel 18 mnd på parringstidspunktet, og på den rasen har man et stort fokus på hjerteproblemer, noe som i seg selv gjør at en slik kombinasjon ikke er forsvarlig etter mitt syn, og pga sykdommen hunden fikk som også er genetisk betinget og arvelig, så bør man strebe etter å bruke gamle hanner på "nye" tisper. I det kullet her vet jeg om en som ble avlivet noen mnd etter min, pga samme sykdom som sin mor. Dette er helt klart rasebetinget og ikke overførbart på en generell basis på raser, siden disse sykdommene ikke ligger latent på alle raser. Men jeg tenker jo at ting kan skje, så å bruke unge dyr i avl (under to år) ser jeg lite poeng i. Men så ser man jo slike hunder som willy som jeg digger og klarer liksom ikke si at siri er teit som lot han brukes så ung, selv om jeg ikke tror jeg hadde gjort det selv. Dobbelmoralen lenge leve.

Kort sagt så kan jeg kun feie for egen dør og si at ingen av mine hanner går i avl før etter to år, om de går i avl. Punktum finale.

Mellom 20 -23 er fint syns jeg. Her veksler det fra 14 - 30 Vedfyring er ikke så forutsigbart og lett å regulere. Bor også i et gammelt trekkfullt hus, så går endel ved. Savner skikkelig varme på badet..

Ååh

Beklager min upresise formulering. Det er ikke uvanlig at enkelte miniatyrhundraser er seint ute med å bli husreine, og det er kjent at det er rase/linjeforskjeller på hvor kjapt også andre raser blir husreine. Bedre?

Absolutt!

Cluet mitt er at det er ikke hverken din eller Lines sak hvorvidt en hund på sonen her blir brukt i avl eller ikke, så sant det ikke er snakk om deres bikkjer, og at noen nevner at de har problemer med kjøteren i sonens klagemur er neppe noen god grunn til å hoppe på vedkommende og si at dere ville blitt SURE om dere hadde kjøpt valp etter den hunden og ikke fått vite at den markerte inne når den var 11 mnd gammel.

Og det har jeg da både sagt her og beklaget (to ganger) i akkurat nå? Så den biten er vi vel også enige i?

Jeg har ikke vært bombastisk jeg, hverken på dine eller mine vegne, og hvis det blir "for dumt", så er det jo bare å prøve å forklare hva du mener bedre?

Det fremstår som du har problemer med orden "tror" og "kan" i innlegget mitt. At jeg sier at jeg trodde det var en myte at småhunder ikke ble lett renslige betyr ikke:

Allikevel så er det tydeligvis bare en myte at enkelte miniatyrhundraser sliter mer med å bli husreine enn andre, og at det stort sett er sånn at de miniatyrhundrasene det gjelder, stort sett sliter med det fordi oppdretterene har snørrogførti hunder som går på do inne, enten det er rett på gulvet, på pads eller i kattekasser. Det er den delen jeg ikke skjønner, hvorfor må det være en myte om det er sånn at det kan være genetisk betinget når bikkja blir husrein eller ikke? Hvis det skal være noe som skal tas hensyn til i avl, så må det nesten være noe som er arvbart, ikke sant? Og avler man kun på de "hingstete" hannene, testosterongutta, så KAN man få et problem med overproduksjon av hormoner.

You see?

Og at jeg (og line) skriver at det KAN være et sykdomstegn betyr ikke:

Okay, det er her jeg sliter litt. Du og Line er tydeligvis veldig opptatt av at dette må være en sykdom, hvilket jeg kan forstå med tanke på historikken deres (ikke vondt ment, så vær så snill å ikke bli fornærma).

....

Du generaliserte med å si at det er en "kjennsgjerning at småhunder ikke blir lett husrene" - derfra til å moderere deg til at det kun gjelder enkelte raser og så viser til forskjeller på groenendal vs terv. Tror ikke vi er uenige der.

Cluet i kommentarene som startet hele balubaen var at en hanhund som er ung, knappe året, om han er så gammel, som ER brukt i avl allerede, ikke er husrein. Det er stridens kjerne for min og Lines vedkommende. At det var både feil fora, tid og sted og ikke vår sak, er en heeeeelt annen sak. Vi burde ikke sagt noe, spesielt ikke dratt inn avlsbiten.

Som jeg sa, man trenger ikke kjøre de i kjellern liksom. Utover det så sier jeg ikke at fysisk(eller psykisk) aktivitet er en kur mot separasjonsangst, for det er det jo ikke, men jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal bli værre og ha hunden hjemme om du gikk en tur eller et spor eller hva som helst kontra og gå fra en hund som bare har fått ut og tisse.. Så som jeg sa, og det mener jeg fortsatt, når man skal trene på og være hjemme alene, så hjelper det som regel og være litt aktiv først, hvilken aktivitet som egner seg best kommer sikkert an på hvilken hund man har. Også begynner man i det små, selvfølgelig.

Tror ikke vi er spesielt uenige altså, blir flisespikking på definisjoner. Hunden skal jo være luftet og "fornøyd" før man drar. Men somsagt så vil endel seperasjonsangsthunder stresse mer om de er trøtte, fordi de ikke tør å sove. Gjelder selvsagt ikke alle.

Kasaan: Syns det er lurt å ikke ta henne med ut når dere røyker, men om hun tisser inne i mellomtiden kan det virke som det er for lenge for henne. Begynn helt på ny, med korte korte stunder alene.

Mhm. Tufani hadde masse underull. Har mista det nå, men det var mye. Og han så ut som han hadde skabb når han røyta det av.

Jeg syns det var det jeg fikk høre. Eventuelt så var det at de fikk mer pels bare, om de ikke brukte dekken på de om vinteren?

Aldri hørt om faktisk, tror jeg hadde blitt innmari skuffa om kasko grodde underull

Det var en god idè for da er han myyyye nærmere meg

Ikke sant?

Noen basenjier har underull, men de skal egentlig ikke ha det Cosmo fikk verken mer pels eller underull på vintern han.

Jøss! Ser Kasko har litt mer pels på brystet nå enn han hadde i fjor på denne tiden, så kanskje han har planer om å gro litt mer pels etterhvert.

Takk for tilbudet! Jeg får heller komme tilbake til lukis og afghaner jeg altså. Typen er ikke helt med på mynde uansett.

Men passe hunder kan jeg gjøre allikevel, jeg!

Just say the word! Sjelden jeg trenger pass til kun hund, og særlig kun en Men skal ha deg i bakhodet om lukisen trenger pass.