Raksha

Godt å se snuppa i form igjen. Flere bilder takk!

Aaaw så utrolig skjønn! Er få valper som er søtere enn belgere.

Virkelig nydelig hund. Elsker de tegningene hun har.

Unngulls Dana De Dana - Abbygail

02.01.07 - 08.05.08

Lille Knøttisen min. Du kom inn i livet mitt som en liten virvelvind. Du var så utrolig full av liv. Da jeg hentet deg som et lite nurk hos Unni for et drøyt år siden var det mange følelser som ble satt i sving. Men da jeg endelig satt på toget hjem, med deg sovende på skulderen min visste jeg at dette var riktig, det var du som skulle bli med hjem og lyse opp hverdagen min igjen. Og det gjorde du.

Min lille øyensten, du var alt jeg ønsket meg i en liten hund. Full av fart og påfunn. At vi skulle få så liten tid, at den grusome sykdomen skulle herje i din kropp også, det er uvirkelig. Det var ikke slik det skulle bli... Det er så mye mer vi skulle gjort, så mye mer du skulle funnet på og fått meg til å le av, fått meg frustrert over, og så mange flere du skulle sjarmert i senk.

Lille Lykkepillen min... Det er så fryktelig tomt her uten deg. Ingen som kommer og krøller seg sammen oppå meg, ingen som balanserer på to bein bak meg når jeg lager mat. Ingen som piler under dyna mi om natta, eller hopper rundt og skal vekke meg om morgenen. Ingen nydelig rød sovende hund på klæra mine på badet... Jeg håper at selv om tiden vår var kort, så trivdes du hos meg. Jeg håper at jeg tok riktig valg med å la deg få slippe et liv i smerte. Jeg håper så inderlig at du skjønte hvor høyt jeg elsker deg og hvor vondt det var å se deg gå. Du lever videre i hjertet mitt, og raresete, lille gremlingen min blir aldri glemt. Aldri...

The second you sleep

You close your eyes

And leave me naked by your side

You close the door so I can’t see

The love you keep inside

The love you keep for me

It fills me up

It feels like living in a dream

It fills me up so I can’t see

The love you keep inside

The love you keep for me

I stay

To watch you fade away

I dream of you tonight

Tomorrow you’ll be gone

It gives me time to stay

To watch you fade away

I dream of you tonight

Tomorrow you’ll be gone

I wish by God you’d stay

I stay awake

I stay awake and watch you breathe

I stay awake and watch you fly

Away into the night

Escaping through a dream

I stay

To watch you fade away

I dream of you tonight

Tomorrow you’ll be gone

It gives me time to stay

To watch you fade away

I dream of you tonight

Tomorrow you’ll be gone

I wish by God you’d stay

I wish by God you’d stay...

~ Saybia

Jeg tar bilder i raw, får dem over i psd.format i PS, men får ikke lagre dem som .jpg der. Har et annet program jeg kan konvertere til jpg i, men det stjeler så avsindig mye av kvaliteten som virkelig synes når jeg skal ha bildene i bloggen eller på nett.

Hjelp?

Nyydelig.

Kjenner to jeg. Den ene er noe nevrotisk av seg, liker ikke trange plasser osv. Men en herlig glad gutt som elsker mennesker. Den andre, han på bildene over, er bare lykkelig han. Litt tøff i snuta som hanhunder kan være og med en hel del lyd i. Full i futt og fart, og kunne gjort det bra i lp om han hadde en eier som hadde tid og engasjement. Slik han lever nå lever han livets glade dager som familiehund og får være med på det som skjer. Disse er fra to helt forskjellige linjer i rasen.

Mitt intrykk, av de to, og det jeg har hørt om rasen av eierne at det er lykkelige hunder med masse futt og part. Pelsen krever jo sitt, og er endel vakt i dem, men stort sett er det trivelige små gjeterhunder en eller annen plass inni all den pelsen.

Pene og flinke jenta si det.

De der har jeg stor sans for! Og det var kanskje ikke noen bombe

Ikke i det heletatt. Men duverden for en herlig rase. Alladin på bildene var bestisen til Aro. De kunne herje og leke i flere timer. Har virkelig sansen for dem jeg og, men ikke helt sansen for pelsen. Nå er Alladin ganske ekstremt pelset, men likevel.

Her er Alladin, en schapendoes hanhund på straks fire år:

Skar opp et kg svinelever (jada, dyret er bortskjemt) i tynne strimler og satter i ovnen på varmluft og ca 30 grader. Det tar LANG tid når det ikke har rent av seg. Tror mitt stod i omtrent et døgn, og selv da kunne det nok stått lenger. Tok det ut og la det i en skål på kjøkkenbenken og funker fint som bare det. Litt lukt blir det, og ja, jeg har sart nese. Men kan ikke sammenlignes med om man koker leveren først eller kjører den på høyere temperatur. Jeg har dog den erfaring at flere hunder foretrekker den varmebehandlet - antakeligvis fordi den lukter( og smaker?) mer da.

Samme metode funker forøvrig på pølser og fiskepudding også.

Zantanas Ecstasy in Motion - Rexie

30.08.95 - 07.01.08

Så var det vår tur til å si farvell...

Hvordan gjør man det igjen? Hvordan sier man farvell til sin beste venn gjennom så mange år? Svaret må vel bli å la deg gå. Det var din tur nå, du fortjener å hvile.

Kjære gamle, sære, Rexien min. Du har fulgt meg gjennom så utrolig mye. Ingen kan noen gang ta din plass. Du var min læremester, min forsøkskanin, en evig tålmodig sjel som fant deg i alle sprell jeg fant på. Du var der i mine tyngste stunder, du bare var der. Det skal jeg aldri glemme deg for.

Vi gjorde så mye sammen, ferier, lange turer, utstilling, agility... Alt, og du var med. Alltid. Du godtok alt jeg gjorde. Du tok i mot Rikke med åpent hjerte. Aro elsket deg fra første stund, og du elsket han. Til og med lille Abby godtok du med største selfølgelighet og delte seng med. Husker du alle hundene som har vært med i livet vårt? Husker du Tara? King? Vito? Husker du Maja? Hvordan du elsket å herje med henne? Husker du gale Emily som du var så flink med? Gamle Slusk? Leo og Cæsar? Husker du de lange turene vi hadde sammen? Jeg, du og far? Det er så utrolig mange minner.

Du nektet å gi opp. Selv med en dårlig start og eiere som måtte lære alt fra scratch. Du nektet å gi deg, selv da kreften kom snikende for fem år siden. Du sa at din tid ikke var kommet. Du nektet å gi deg. Selv stygge fall kunne ikke knekke deg. Ingen hadde trodd at vi skulle få de siste fem årene sammen. Et mirakel, mitt mirakel.

Nå har din tid kommet. Du er gjenforent med Rikke og Aro. Trioen er samlet igjen... Det føles så fryktelig sårt å la dere gå alle tre på så kort tid. Men dere hører sammen, Du, Rikke og Aro. Dere hadde noe spesielt sammen. Du treffer far igjen, den eneste mannen som noen gang virkelig vant ditt hjerte uforbeholdent.

Kjæreste Rexie, vi mangler en uke på 12 år sammen. Du var høyt elsket og vil bli dypt savnet, av oss alle. Nå håper jeg du er ung og sprek igjen, at du løper sammen med Rikke og Aro, husk å passe på Rikkemor og rare Aro. Hils far fra meg... Vi møtes igjen.

Nydelig er hund.

*mumle* Been there, done that... Bare å finne en vet. som tar dere på alvor det.

Thoresen er sikkert lurt. Lykke til!

Nammen! lille søte josie da. Det hørtes ikke bra ut. Har du forsikring på dyret så hadde jeg bedt om MR av ryggen.

*trøsteklem til begge to*

King Aro

Mai 2003 - 4. september 2007

Kjære snille Arogutten min, nå er du smertefri igjen. Rare, lille, store gutten min, som egentlig mest i denne verden bare ville hoppe og sprette. Nå håper jeg du kan hoppe og sprette så mye du lyster. Løpe etter pinne og ball alt du orker, uten en eneste smerte. Livet har ikke behandlet deg bra, lille løvetannen min. Du kom inn i livet mitt som en pjusk, utmagra tenåring etter en vanskelig start. Men vi klarte det. Du ble en fantastisk flott hund… Vi hadde en enighet du og jeg, du fikk være som du var og leve i din egen verden og bare være min, mot at jeg fikk være ufattelig glad i deg. Det fungerte, vi var lykkelige sammen. Men vi fikk så lite tid…

Det føles så sårt å måtte gi slipp deg nå. Er så glad i deg, vennen min. Et liv i smerte er ikke et liv for deg. Jeg måtte velge å la deg gå. Håper så inderlig at du har det bra nå og at du tross alt har hatt noen fine år her med meg. Vi gjorde mye rart samme, opplevde så mye, det er så mange minner… Du gjorde intrykk på folk med ditt utrolig snille, rare, vesen. Du lærte meg veldig mye, jeg tar med meg den kunnskapen videre, men skulle så gjerne hatt deg ved min side i mange år til.

Det er så utrolig tomt og rart her uten deg. Ingen god gutt som kommer og skal kose om kvelden, ingen som ligger i veien, ingen som kjefter på spøkelser, ingen som bare er utrolig lykkelig over at verden fremdeles eksisterer hver morgen. Verdens beste pelsball har forlatt oss og verden er en tristere plass.

Jeg er så fryktelig lei for at det skulle bli slik, du fortjente så mye bedre… Tanken på å gå videre uten deg er uholdbar, det var ikke slik det skulle ende. Ikke nå… Kjære gode Arogutten jeg savner deg sånn. Du fikk sovne i armene mine med folk som var glad i deg rundt deg. Jeg håper du vet hvor ufattelig glad jeg er i deg.

Hvil i fred Aro, du blir aldri glemt…

Dressed in black

with a rose in my hand

I now understand

I kept you for as long as I could

it's time to let go

I stare into your watery eyes

as you wander off into the light

I watch though my eyelids were closed

as my memory capture the sight

I'm breathing though a part of me died

it doesn't seem right

I'm standing

as life lingers on

it's time to move on

I stare into your watery eyes

as you wander off into the light

I watch though my eyelids were closed

as my memory capture the sight

I stare into your watery eyes

as you wander off into the light

I watch though my eyelids were closed

as my memory capture the sight

I stare into your watery eyes

as you wander off into the light

I watch though my eyelids were closed

as my memory capture the sight

one day

with a rose in my hand

I'll see you again

see you again

~ Saybia

Nydelig hund, og flotte resultater - lykke til i NM!

Tok MR på cavalieren min i dag og fikk blant annet Syringomyelia som diagnose. http://www.thecavalierclub.co.uk/health/sy...o/syringom.html <- dersom noen er nysgjerrige. Har lest masse på den amerikanske og den engelske cavalierklubbens sine sider, og der står det at dette er svært utbredt blant cavalierer. Men jeg har enda ikke hørt om en eneste cavalier som har hatt det. Ikke en eneste en har nådd mine ører... Har bare såvidt lest om sykdomen ved en tilfeldighet tidligere.

Er det bare jeg som ikke har fått med meg at flere har det? Eller er det så stor forskjell på engelske/amerikanske og norske linjer?

Dette er forsåvidt ikke et spørsmål om hva jeg skal gjøre og sånt, for jeg har fått utfyllende info av vet. og kommer til å snakke med den valige vet'en i morga. Er bare nysgjerrig på om det er flere der ute med det.