Raksha

Kodakpusen hilser og sier at det er dødsteit av oss å bli kjipe bare fordi hun "sløyer" mus på kjøkkengulvet. Er fullstendig uproblematisk for henne at magesekken og litt blod ligger igjen der, hun skjønner overhodet ikke hvorfor vi STENGER vinduet! Så hun ikke får gå inn og ut som hun vil. Kodak vil flytte til noen mindre kjipe eiere.

Det har de, nesten, på peagogisk fakultet på blindern hvertfall. Der er det egen "stillelesesal" hvor man ikke kan ha med mat, musikk eller pc.

Deal

Yep!

Jeg har kastrert en hanhund og en tispe i min tid, og har nå en hanhund som er kastrert med kjemisk kastrering (sikkert samme chip som du bruker på din). Jeg merket ikke noe særlig negativt fysisk/mentalt på mine to som ble fysisk kastrert. Hannen ble kvitt de problememe han hadde med hormoner, som medførte økt reaksjon på allergi, stress, dårlig næringsopptak og div. Han var den samme hunden etter kastrering, bare mer på samme planet som meg, og jeg hadde brått en hund som la på seg og ble i normalt hold i løpet av få mnd, mot en hund som var ekstremt tynn før. Han levde desverre ikke mer enn halvannet år etter kastrering, så jeg så ikke de helt store langtidseffektene av det. En negativ ting så jeg, og det var at endel andre hanhunder ble veldig oppsatt på å ri på han. Nå var aldri det et stort problem for oss, da han ikke hadde behov for å omgås slike hunder, og jeg heller ikke hadde "bruk" for en hund jeg kunne slippe i hundeparker og sånt. Men de gangen vi møtte løse hanhunder så var det selvsagt ubehagelig når enkelte av de skulle ri på han og rett og slett var skikkelig dritthunder mot han. Merket aldri noe forskjell i temperamentet hans, annet enn at en hel del av stresset forsvant, og det som var igjen gikk det an å trene bort. Tispa fikk jeg jo naturligvis bort løpetid, inbildt og cyster, noe som utgjorde en enorm forskjell i stabiliteten i hunden, brått hadde jeg en hund som var mye gjevnere i temperamentet, vekslet ikke mellom å hate, elske og være livredd verden etter hvor hun var i syklusen. Den hadde endel annet galt også, så fikk henne aldri opp i vekt, og så vel negativ effekt på pelsen etter kastrering, det kom ikke før et par år etter, og ville nok sett det på hannen også etterhvert om han levde lenge nok. Hannen jeg har nå som er chippet ser jeg heller ikke noe særlig negativt på. Han legger mer på seg, og får litt annen pels, men ikke noe som ikke kan holdes i sjakk med litt napping av "kastratpelsen". Desverre er chippen i ferd med å gå ut på han, og vi kommer nok til å sette en ny chip for å se hvordan han blir videre på den, før vi tar et endelig valg om kastrering. Han omgås ikke andre hanner enn min egen, og der er det ingen problemer med riing eller hersing. Kan nok se for meg at det kan bli mer arbeid å holde vekta stabil om jeg ender med å kastrere han her, men aktiviteten tror jeg ikke blir et problem. Helt uten noe belegg annet enn det jeg selv har opplevd, så tror jeg mange av de hundene som blir tykke og late av kastrering blir det enten fordi det ligger et underliggende problem der, stoffskifte ol. Eller rett og slett at eierne slutter å gi dem det de krevde før, og dermed senker aktivitetsnivået uten å senke matmengdene.

Åhh Når du har kommet over sjokket og frustrasjonen så kan du tenke på at du har et godt utgangspunkt, du må bare spesifisere mer. Og du kan garantert bruke en hel del av det du har skrevet alt. Huff Ååh jeg elsker når ting løser seg på billig måte. Selv om det bare er midlertidig. Huset her er litt sånn "halv tolv" bønder har ikke akkurat økonomi til å pusse opp hvert tiår, og ting som ikke MÅ gjøres akutt blir ikke gjort, og det synes veldig godt på kjøkkengulvet her. Må bytte ut flere gulvplater og legge nytt gulv etter en vannlekasje for ørten år siden. Men vi har virkelig ikke råd nå. Så i går kveld kom jeg på at jeg kan jo kjøpe en gulvbeleggrest og legge over, sånn at gulvet SER litt bedre ut i det minste, selv om det fremdeles blir ugjevnt så er det ikke hull i belegget liksom, og i dag gikk bonden ned i kjellern og fant en diger rest med belegg Så da kan vi legge på det, kjøpe litt lim og en list, og vips så SER gulvet hundre ganger bedre ut, og vi kan "legge det vekk" til vi faktisk har råd. (yep - det gulvet har irritert og bekymret meg en stund) Og så snakket han om litt andre ting også - men det snakker vi ikke høyt om før det er avklart ene eller andre veien i frykt for å jinxe.

! Godt det finnes flere av oss. Tipper jeg blir en fryd å ha med å gjøre i august.

! Yep, men vet ikke om jeg egentlig ville hatt den digre musa hun kom inn med i går, levende rundt her uten katter altså... Liker musene bedre døde enn levende.

Lurer litt på hvordan det er å ønske folk rundt seg når man er syk og dårlig. Jeg vil bare være alene Og blir mannevond om folk skal "dulle". Tror eneste gangen jeg savnet å være hjemme hos mamma var første natta på folkehøgskole. Da var jeg 17. Håååper egentlig at min unge får sånn at den savner mamman sin om 20 år når hun har flyttet ut og gjerne skulle hatt litt trøst, og da skal hun selvsagt alltid være velkommen hjem og få så mye trøst hun trenger. For tenk. Når det er sagt, så er jeg alltid velkommen hjem til mamma altså.

neeeida, er bare å ikke la vinduet stå åpent så man har kontroll på hva katten har med seg inn. Men jeg skal inrømme at museinnmat er litt mer enn jeg vil takle på morgenen enda, så bonden fiksa. Jeg kasta ut den digre musa i går, så.

Vært musemasaker på kjøkkengulvet her i natt. Yep vinduet har stått oppe, milo kom seg ut for et par dager siden og da vil vi gi han muligheten til å komme seg inn, men spørs nå - litt teit å tørke blodsøl og museinnmat på kjøkkenet om morgenen.

Ah "gleden" med utekatt; kodak hadde med seg den største musa jeg har sett i mitt liv. Dæven den var diger, heldigvis død. Og hun har matforsvar bikkjer kunne missunt henne. Fikk kasta musa ut vinduet og lukket dt. Satser på at noe tar den, fortrinnsvis noe amnet enn hundene mine.

Send meg en pm når du har fått sett på den? Haster ikke

Huff

åååh

Therese har ikke schæfer. Kjenner blandingsbikkjer med allergi, hd, generelle hudproblemer, gemyttproblemer, stoffskifteproblemer og i det heletatt akkurat det samme som renrasede hunder kan få.

Trening (bevegelse) er bra, masse vann, frukt, og igjen, om du rekker innom et apotek så er renset parafin gull verd. Eventuelt så har de diverse microlax og sånne ting som virker lokalt i tarmen. Alt man diskuterer på sonen.

ikke sant, aldri skjønt det der med maset om at man MÅ ha barn. Er masse arbeid, masse bekymringer, masse stress, utgifter og i det heletatt. De kan man fint forestille seg å være uten om man ikke har barn, det gode man mister vet man jo uansett ikke om når man ikke har dem.

Huff Det var en av mine første tanker da vi fikk vite kjønn her "åh nei, gruer meg til hun blir tenåring!" Bonden fikk klar beskjed om at ungen er hans når hun blir tenåring. Mistenker at han er hundre ganger flinkere til å takle sånt enn meg.

2ne:

God bedreing MegaMarie! Renset parafin er også fint, men sikkert ikke tilgjengelig på flyplass. Spurte hundene om de ville stå opp da jeg kom fra badet i dag tidlig: Tok det som et nei, jeg. Damn jeg hadde ikke helt med i planen at det er helligdag i morra.

Jeg fikk heller ikke blinkesko

Leke strandet blåhval Neida, være optimist var det. Rusle/sykle små turer med hundene, kjøre litt med Lusa, være med på noen flere kalvefødsler, krangle med strømgjerder, forlange at Bonden graver badekulp i bekken til meg om temperaturen lister seg over 15 grader, grille (! kan hende det blir på trass) kosetrene med Bugen, plante ut urter og grønnsaker og ordne huset så alt er klart til knøttet melder sin ankomst en eller annen gang på sensommern.

Stakkars Dany, ingen som ville leke med henne!