Raksha

Slitomt å bli halt ut av senga før man egentlig er våken, og så flyttet rundt inn og ut av bil og veies og måles og inn bil og butikker og alt - da var pappa veeeeldig fin å sove på. Og mamman har bestemt at lua passer, for tenk.

Bonden har skjønt at jeg er sliten, henta stellebagen som inneholder varmt vann, flaske, mme og i det heletatt alt jeg trenger de nærmeste timene sånn at jeg skulle slippe å reise meg fra sofaen Idamor sover vedsiden av meg så jeg trenger faktisk ikke gjøre noe som helst annet enn å sitte her til hun våkner.

5,140kg og 60,5 cm. Stor jente! (Helt i bunn av gjennomsnitt for alderen men veldig fin egen kurve og er den vi bryr oss om. )

Kan ikke en skit om dem, men jeg digger utseende!

Det ordner seg kaja Blir det noen bytter hos de som har fått?

Enig med Bones. Og tviler på at han har problemer med å forklare syke blandingshunder. Hjelper ikke å blande to potensielt syke raser og tro man får friske avkom. Tviler hardt på at veien å gå er å fjerne rasene, men at det er (inn)avlens feil at vi har ekstremt mye sykdom på enkelte raser er det vel ingen som kan komme bort fra.

Har tre sonenhunder innså jeg akkurat. hvordan skal det gå når jeg skal ha en rase det ikke er sonenoppdretter på?

Nei, så lenge det er rom for individuel mestring så gjør det vel ikke noe at andre er bedre? Man skal jo yte og bedømmes individuelt og som en del av en gruppe, og bare gi opp er selvsagt ikke greit. Men som Simira sier, det å alltid, konsekvent, være dårligst er dritkjipt og vanvittig demotiverende. Til @2ne : nå skrev vel ikke jeg om følelsen av å bli sett ned på - men nei, jeg går ikke og ser ned på folk utifra hva de behersker av fag. Og jeg tror veldig mye, som ikke er mobbing, bare er en følelse hos den det gjelder. Som det legges mye mer i enn det er ment. Heldigvis. Dog gjelder ikke det læreren min. Hun hata meg omtrent like mye som jeg hata henne. Totalt ot. Men jeg skulle skrive en oppgave i gymmen, og gikk og spurte henne om hvordan jeg skulle løse det "nei, det må du bare finne ut selv". Leverte en oppgave hun mente stinka (det gjorde den nok også ) og så får jeg kommentaren når jeg sier at jeg ikke visste hvordan jeg skulle løse den "ja, men da skulle du kommet og bedt om hjelp da" !

Jeg har fremdeles mareritt om gymlæreren de to siste åra på vgs. Jeg er snart 30. Lærer har ALT å si. Når det er sagt, så kan jeg ikke kaste en ball, eller sparke en ball, om det stod om livet, jeg eier ikke finmotorikk eller spenst/hurtighet what so ever - du kan likegjerne be en medisinball hoppe lengde eller høyde. Men jeg syns styrkeøvelser var gøy, der man brukte apparater, og "konkurrerte mot seg selv" ikke måtte sammenligne med alle andre hele tiden. Ballspill er greit nok det om det ikke må være så fordømt alvorlig hele tiden, er ikke noe kult å bli skjelt ut av "lagkompiser" fordi man ikke kan skyte på et mål på størrele med en låvevegg. Og den derre evinnelige "bli valgt sist". **** som jeg hatet det. Jeg skulket gym det jeg kunne, og fikk etterhvert "lovlig fritak" for endel gym, men selv der sviktet gymlæreren jeg hadde - kom med spydige og hånlige kommentarer hver gang jeg møtte henne - til og med på avsluttnings"festen" for vgs så ser hun opp og ned på meg og sier "jaja, noen av dere har jo kledd dere som om dere skulle på jobb, ikke fest..." Jeg hadde heldigvis aldri problemer i garderoben. NOE skal man slippe da. Mitt drømmeopplegg i gym er valgfrihet innen gitte rammer. Man skal følge en læreplan og gjennom div. på den. Men må alle gjøre alt samtidig? JEg ville hatt en individuell "plan" for hver elev, der eleven så og så mange ganger i løpet av året måtte være med på fotball, løpetur, vektløftning osv osv. Så kan man unngå fotball de gangene de mest konkuransestyrte i klassen spiller fotball - eller nettopp være med da, om man liker det.

Legg filmen på photobucket/flickr/youtube ol og link hit vil se!

Ungen min er rar. Hun skulle absolutt trekke dyna over hodet, og det får hun ikke. Så la en klut over øynene hennes. DA var det greit da. Yep, jeg er hysterisk på at nesa skal være fri.

@Aya Slike ting blir litt bittersweet - men er lov det!

Er noen år siden det byttet ble gjort.

Gruer meg til basenjien og babyen skal på tokt her jeg. De kommer til å finne på mye faenskap. Sånn sett så er det veldig greit at jeg ikke har risendyret lenger

De fleste rene familiehunder jeg har vært borti er både hoppete og slikkete og generelt lite veloppdragne Men klart det finnes lettere raser å håndtere for barn, men tenk så mye artig en kelpie og en 7-8-9åring kan ha. Når det er sagt, så sikter jeg til en mindre og roligere rase til barnehund etterhvert her i huset.

Jeg har også hatt samme nick hele tiden. Dvs. tror jeg registrerte meg med raksha med liten r. Og den ble byttet til stor. Men større endringer enn det og noen avatarbytter har jeg ikke hatt.

Ser ikke helt problemet med kelpie som familiehund jeg da, til en aktiv familie riktignok. Men ellers syns jeg det var en helt grei artikkel.

Inspirert av "når meldte du deg inn"tråden så kom jeg til å tenke på noe jeg har tenkt tidligere. Folk bytter nick, og med min gullfiskhukommelse så går det sjelden mer enn en mnd eller to før jeg har glemte hvem som het hva når. Og føles som jeg er en av de få som fremdeles har mitt orginale nick her. Så da spør jeg: Hvem var du? Har du vært den samme hele tiden? Hilsen nysgjerrigper Legg gjerne til grunnen til at dere byttet, vet det er litt artige historier bak noen nickbytter.

31. mai 2005. Gammel ja.

Yey! Da får man ta siste finish på ønskelista før nissene og nissebarna blir fordelt.

Takk. Gikk over ikke så lenge etter at jeg skrev her. Stakkars lille knotten min. :/ !! A er herlig! Lurer på om jeg må knytte ungen fast i senga - hun vrir og sparker og kaver så hun havner jo under dyna, ikke fordi hun drar dyna oppover men fordi hun kravler seg nedover Og mamman får jo hysterisk anfall når hun våkner og ikke finner babyen der den skal være fordi den har aka seg 30 cm lenger ned i senga i løpet av natta. Og hun får jo dyna over seg. Ekkelt. Så tror jeg skal prøve å brette dyna under henne i natt så hun ikke har plass til å krabbe nedover.

Dumme mageknip.

Ser mer og mer personlighet i lillemor, selv om jeg syns det har vært tydelig fra dag 1. Men er litt morsomt, for husker mamma fortalte at hun ble "skuffet" da hun ble mamma, fordi hun så for seg at babyer og småbarn var små "leirklumper" som hun kunne forme som hun ønsket. Stakkars!

Det hadde vært... fantastisk. Aldersmessig så skal det jo gi seg. Så er vel lov å håpe egentlig?