Raksha

Hottie gjorde det samme på vår baby tror hun ville grave ned potensielt bråk.

Vet ikke helt jeg, hunden prøver å grave ned babyen.

Nix lupin sier at det er urettfeigt at hun ikke kommer hit!

Sover de i et strekk? Uten å våkne og trenge enten smokk eller bamse eller legges ned igjen fordi de sitter totalt lost i senga og gråter med smokken i munnen og bamsen i armene? Og uten å stå i senga kl 3-4 om natta og fortelle at verden går i tusen knas fordi de er ensomme og ligger hele 30 cm unna mamma og det er ALT for langt unna? Uten å gråte hver 10. minutt de neste timene fordi det er noe som er feil men den trøtte ubrukelige mamman ikke klarer å finne ut hva det er? Si ja? Er det håp?

Var heldigvis ikke urinsteiner i urinprøvene, urinsteiner er noe skikkelig dritt ja. Vet om flere katter som har blitt avlivet pga det. :\

ja vi venter enda på det...

Så bra du fant utav det

Jah hjelper ikke så mye å ligge hos meg, eller jo for hos pappaen eller i egen seng så blir det null søvn på alle. Men hun sover bare korte stunder, vrir seg, gråter, roer seg best når jeg blir streng og sier at nå må hun sove, bare kos hjelper ikke. Vi har hatt en ok natt denne uka så begynner å bli litt frynsete i kantene ja. vart lenge nå, så vi lever på de gode nettene. Nå er hun litt febersyk enda, så kan vel ha noe med det å gjøre. Går seg vel plutselig til

Åh skulle så gjerne visst hva som plager lillemor om natta. Hun sover godt til rundt 3. Men da er det slutt, sover og gråter om hverandre resten av natta. Ligger hos oss, tror ikke jeg får roet henne i egen seng. Mareritt kanskje? Men mange i såfall.

Leste litt om idiopatisk blærebetendelse, som ikke er bakteriell men muligens stressrelatert, det kan være så "enkelt" vi har flyttet, og har en aktiv 1åring som spesielt Ziva, syns er fryktelig slitsom. Drikkingen var veldig bra før, da hadde de et digert akvarie uten dekkplate de gikk å drakk av flere ganger i døgnet, det akvariet har vi ikke her, men de skal få tilgang på det igjen når vi flytter opp igjen. Så da løser nok drikkingen seg. Frem til det så blir det flere vannskåler og hyppigere bytting samt tilby vann direkte fra krana. Hååper det bare er teit uvi som har gått for langt, da bør de bli bra igjen fort som fy. De virker jo som sagt ikke syke, annet enn at Kodak har vondt i ryggen. Men kiropraktoren kjente på henne og hun er lett dårligere muskulert i ene bakfoten også, så det er nok en skade.

Her er forresten prøvene som ble tatt Ble gjort det samme med begge kattene. Væskebehandling fordi de var dehydrerte og de liker ikke dope dehydrerte katter uten det.

Ååh ikke si sånt da... Er det noe man kan gjøre med det og slår det ut med blod i urinen? De fores hovedsaklig tørt, men får V&H om vi har det, og kaninkjøtt innimellom. Den ene elsker også barnegrøt så hun spiser endel av det . Samt at begge tar mus og spiser dem (noe som fører til hyppige ormekurer).

Venter på prøvesvar, men er fryktelig nysgjerrig, og litt bekymra, for hva det kan være. Vi så blod i en tissedam fra en av kattene for en tid tilbake, kom oss til vet. i dag med begge pusejentene siden vi ikke ante hvem av dem det var. Det viste seg å være veldig lurt, for den katten (Kodak) jeg trodde det kunne være fordi hun ømmer når vi tar på et punkt på magen, hun ømmet enda mer over ryggen og har rett og slett vondt i ryggen. I urinen var det blod, men ikke store mengder. Derimot var det MYE blod i blæra til den andre (Ziva). Slo også ut på lycosytter (?) Så prøven ble sendt til dyrking. Vet. sjekket Kodak sin urin i mikroskopet da vi var der uten å finne urinsteiner, og jeg fikk sms da hun hadde sett på Ziva sin, der fant hun bare røde blodlegemer. Så vi må vente på blodprøvene. Kan dette være en helt uskyldig UVI som har gått langt? På begge to? Ryggen til Kodak blir utredet etterhvert forresten, må bare finne ut hvorfor hun har blod i urinen først. Det ble også tatt røntgen av Kodak, i hovedsak ryggen men dekket ganske mye av katten så regner med de hadde sett om det var noen åpenbare svulster - det ville jo også være rart om begge to har samme type svulst som lager samme type problemer? Forøvrig virker kattene friske og raske, går ut og inn som de vil, spiser bra, drikker dårlig (vi gjør noen tiltak der) og ellers kosete og søte.

Jeg er helt klart for å høre på hva hunden sier og finne ut hvorfor. Men om vi skulle ungått alle situasjoner der min kan banne, så hadde det blitt ganske redusert livskvalitet for han. Han må nemlig utav sofaen innimellom, han må nemlig håndteres av veterinær, han må tåle at jeg steller ballene hans, og sjekker at de ikke får nye betendelser - det er ganske mye han faktisk må, og det er ikke alle hunder man kan bestikke til å godta alt. Han må tilogmed fysisk lempes ut døra innimellom i perioder han ikke vil ut. Da banner han og sier at han syns jeg er ordentlig dust - javel sier jeg - men du må. Hvordan løser man det annet enn å forlange at han godtar det? Jeg har også sett hunder som de opertunistene de er, bruker knurring og trusler for det det er verd om de finner ut det lønner seg, et spesifikt tilfelle jeg kjenner til var en riesen hanhund, drøyt 40 kg hund som fant ut at da han ble passet av foreldre av eiere, så var det bare å knurre litt, så fikk han viljen sin i ett og alt. Jeg mener helt klart at man skal respektere hundene så langt det lar seg gjøre, men jeg mener også at i de settingene det ikke går, så må hunden faktisk tåle det uten å bite. Og skal min bite, så foretrekker jeg at han biter meg, ikke barnet mitt, så derfor er det jeg som går inn i de situsjonene som "kan" (forhåpentligvis aldri) utløse uønskede reaksjoner. Får legge til for min egen del, da min brølte på barnet mitt (uten å bite - men han var sint med store bokstaver) fordi han skvatt - så ble det satt i gang lang utredning hos vet. Nei han får ikke brøle fordi barnet kommer borti han tilfeldigvis, men jeg kjente ikke igjen hunden min og det viste seg jo at han var syk, med utredning og medisinering og oppfølging som resultat. Samt endring i hvor mye kontakt han og barnet har. Nå vet jeg at han er syk og tar de hensyn jeg kan.

genialt! en kapsel pr dag Ellers blir det dyrt

Veldig enig. Vi tillater at ene her banner og sverter når vi gjør ting han ikke vil, men den dagen han bruker tenna så går det ikke lenger. Håper den dagen aldri kommer.

Kommer aldri til å klare å vente til jul med å gi bonden maskina.

Kosa på verdens søteste brune lab i dag, litt feit men bare søt og god og mye

Sånn til noe annet. Feber uten "grunn " ingen grunn til panikk vel? Ikke høy feber.

Ah da er den mer omfattende å ta ut hele ja, så da skjønner jeg. Bra du er flyttet opp i køen. Håper virkelig du slipper mer anfall nå.

Okey, syns fremdeles det er litt snodig og tungvindt å gjøre det i to operasjoner, for de må spyle/stake gallegangen uansett når de fjerner galleblæra. Nå kan det hende det er det som er "måten" å gjøre det på da, sånn de gjorde det hos deg. Hos meg var det tett, både i gallegang og utgangen av blæra, så de måtte inn å ta hele greia uansett for å unngå galleblærebetendelse og bukspyttkjertelbetendelse. Og 4 dager for "hasteoperasjon" er jo bare helt vanvittig. Noen ganger er det greit å bo i gokk, selv om fastlegen min diagnostiserte gallesteinsanfall som sure oppstøt, og jordmødre mente det bare var ungen som lå feil og sparka Men sånn sett glad det ikke ble så akutt mens jeg gikk gravid, da vet jeg ikke hva som hadde skjedd.

Ser ut som den er borte ja

Tok de virkelig ikke galleblæra samtidig? fikk du noen forklaring på hvorfor ikke? Kjenner igjen følelsen ja, måtte sende fra meg min 11 uker gamle baby til fremmede siden Bonden ikke rakk tilbake til operasjonen. Og eneste grunnen til at jeg dro til legen da jeg gjorde var at jeg var alene med henne og var virkelig livredd for at hun skulle våkne, der jeg vekslet mellom å vandre hvileløst rundt, henge over doen for å spy og ligge sammenkrøllet i fosterstilling og gispe etter pusten av smerte. Da klarer man virkelig ikke ta seg av noe som helst.

Fiksa en julegave Tassimomaskin til Bonden Mamma og stefar skal få spørrespill "idiotkunnskap" Bror: vet ikke, kanskje samme spillet? Svigersøstre og svigers: aner ikke Lillemor vet jeg ikke, tror vi skal sjekke om hun får gyngehest av besteforeldre hvis ikke så får hun det av oss.

Trisomi 21 krever hvertfall minst 21 kromosompar. Men finnes nok mye vi ikke vet om genetiske feil hos dyra. Litt mer begrenset hva som lever opp der da. @ stilig! Har du flere bilder av henne?