Zappa

Hei! Du kan mer enn gjerne spørre meg om springeren - putt på en krone, og jeg setter igang?

Dog må jeg komme med et forbehold; jeg uttaler meg jo kun subjektivt og utfra personlige erfaringer med egne springere, andres springere og enkelte oppdrettere - så jeg har absolutt ingen fasi.

Ad piping; jeg måtte virkelig sette meg ned og tenke på om mine piper. Umiddelbart hadde jeg lyst til å si at de ikke gjør det, men de gjør det nå litt. Ikke i hverdagslivet, da er det svært lite lyd. Men hvis feks jeg har stått opp før mannen min, da ligger spesielt Milli utenfor døra hans og piper - hun synes at flokken skal være samlet. Milli var også den som vant den 1 1/2 år lange kampen om å få sove på soverommet med oss. Hun la seg greit i gangen om kvelden, men i 4-5-tiden hver morgen begynte pipingen og vedvarte i timer. Så jo, det er da litt piping. Men på Iba er det feks ingen piping, og det er svært lite bjeffing på dem. Det blir vel litt personlige preferanser; noen hører piping, andre gjør det ikke. Vi har en cocker i omgangskretsen som piper/snakker, og henne hadde jeg aldri klart å leve med pga dette. 

Røyting: Det avhenger av om man har tispe eller hann. Tispene nedrøytes helt i forkant av hver løpetid. Da er det GODT med hår! Men det kan avhjelpes med grundig daglig greing med sprattkammen, samt napping. Da får man det meste av på 2-3 uker. Hannene røyter ikke like mye - er mitt inntrykk.

Så til det litt mer smertefulle spørsmålet ditt: henger alt seg fast i pelsen...vil si nei, men må si ja? Både fanene på forbeina og skjørtene på bakbeina samler alt de kan av smågreiner, frø og annet. Og har man en springer etter mitt hjerte; en som nyter livet i skogen i full gallopp på jakt etter fugl og andre spennende lukter....ja da blir endel av skogen med hjem. Og som springereier har jeg også fått en helt ny redsel: kram snø?. Om jeg ikke har hatt hodet med meg og tatt på dem kondomdresser, ja da blir det fort et mareritt med snøballer og påfølgende flokeutgreing i etterkant av turen. Dette er noe man bare må ta med seg når man velger springeren som rase. Jeg gikk inn i det med åpne øyne, så det er liksom bare sånn... Dog, det finnes ting man kan gjøre med det: hvis man er påpasselig med pelsstell og får bort død pels og ull fra faner og skjørter, samt regelmessig grer igjennom, så opprettholdes pelskvaliteten og det er mindre rusk og rask som fester seg. Her synes jeg Inger Handegård har skrevet noen flotte artikler om emnet, samt har gitt en genial bruksanvining for pelsstell både med bilder og videoer.  Søk på kennelsiden hennes: kennel Desperado, så finner du mye kjekt!

Hva lek gjelder, så tenker jeg at man med et godt springeremne kan bygge opp en god lek som belønning. Dog tror jeg det har sin begreningsning om du skal sammenligne gjenstandsinteressen og lekelyst med bruksschæferen. Jeg tenker det er viktig at man har fokus på å bygge opp lek som belønning på springeren og jeg har prøvd å gjøre dette med mine to. Dog ser jeg at de etter ca 3-4 lekbelønninger kan få nok, og heller vil ha mat som belønning. Astrid Weider Ellefsen, en drivende dyktig dame, som trener positivt med fuglehunder, er tydelig på at man med enkelte raser må lære dem å leke med akkurat det eier presenterer for dem - men det krever atlså bevisst dyktighet hos fører fra dag 1. Summa summarum: tror nok aldri lekelysten/gjenstandsinteressen på springeren noen gang vil kunne måle seg med schæferen. På den annen side jobber de som tusan og blir elleville av lykke over å få en kvart frolic..

Sykdommer: det er en del allergi på rasen. Dette var jeg livredd for etter å ha måttet avlive en 9 mnd dalmatiner med allergi. Derfor kan det være lurt å orientere seg blant ulike oppdrett. Mine har ingen allergier. Aller vanligst er det med ørebetennelser. Dalmatineren min hadde kronisk ørebetennelse, så dette var en stor bøyg for min del. Men: om du passer på å barbere rundt øreganger og sørge for lufttilførsel, på en springer uten allergi på linjene, da er det smooth sailing. Iba har klødd i øret en periode, dette fikk jeg raskt bort. Ellers har jeg ikke opplevd noen utfordringer på det. Rasen har noen øyesvakheter, men der tenker jeg at øyenlysning og krav til foreldre gir god informasjon ved valg av valp/linjer. Rasen er ikke kjent for stor grad av HD. Det har i den siste tiden, grunnet dårlig avling, vært endel passive og nervøse linjer/individer. Så det hadde jeg vært obs på ved valg av oppdretter.

Ja, her ble det skrevet stil ja? Lykke, lykke til! Det blir spennende å følge deg i jakten på den rette rasen for deg! Mvh Elin