puddellover

Det er sikkert åpenbart, men du må i hvertfall gre igjennom, og kanskje klippe bort slitt pels. Jeg vet ikke om man klipper fram linjene på schæferen for å fremheve det som ligger bak den lange pelsen/opprettholde en viss symmetri? Det virker sånn passe sannsynlig!

Jeg vil se et før og etter bilde!

Og siden jeg nå hadde kameraet framme, her er Symra som later som hun beundrer solnedgangen, men egentlig følger hun med på en flat som er frekk nok til å gå på veien vår:

Åh, jeg liker så godt klippen hennes!

Jeg har fordommer, bare når jeg går med hundene, ene og alene fordi jeg ikke kan stole på at de er greie mot mine som kan finne på å bjeffe. Når jeg er uten hund har jeg færre fordommer fordi de eneste hunden kan skade er meg, og det gjør ikke noe for jeg overlever.

Her om dagen så jeg en staff med familien sin på bensinstasjonen, og når den så meg så var det kjærlighet ved første blikk, den hadde bare sååå lyst til å hilse, men siden jeg ikke hadde noen unnskyldning til å gå bort gikk jeg videre. Det har jeg ikke glemt, for en skjønn hund! Ellers har jeg sett diverse hunder jeg gjerne kunne tenkt meg å hilse på, bare ikke når jeg har med meg pudlene.

I og med at det er sommer om litt har jeg for de neste 5 ukene bestemt meg for å kjøre kroppen på et moderat underskudd, før jeg fortsetter å bygge. Dessverre går det ut over styrken min, men i dag har kroppen og hjernen samarbeidet og vist at de kan! 60 kilo x 2, knebøy. Bare et par kilo fra å løfte meg selv, blir nok ikke noe maksing på en stund, for jeg kjenner det tar på å løfte tungt.

Har dere noen mål framover?

Kan bare legge til at samtlige av våre valper har hatt ett og to "tilbakefall" på dotreningen fram til de ble 6-7 måneder. Etter det ble de stuerene på null komma niks. Den ene hunden dreit rett og slett i å bæsje ute, det var jo mye bedre å bæsje inne! Men etter et par uker slutta valpen bare med det og ble stueren

Nå er det endelig natta her.

Zelda har nok en gang bevist hvorfor hun er støttekontakten til Linda: Menneskene deres gidder ikke lufte Linda før de legger seg, så Zelda henter Linda med seg ned før hun får oss til åpne døra. Så fikk Linda tisse likevel.

Stakkars Linda som ikke sier i fra om sine behov, men hun kan takke gudene for støttekontakten sin, hun som sørger for at det alltid er mat og vann, leker, fyr i peisen når det blir for kaldt og en tissetur når det trengs: Zelda.

De er så rare sammen!

Ingen mennesker liker å få negativ respons på det man gjør feil i stedet for å få positiv respons på det man gjør bra, og hunder er ikke noe unntak.

(Det skal selvfølgelig også være rom for å si "nei" eller ignorere atferd/fjerne fra situasjonen!)

Hundene tilbyr mer enn gjerne den ønskede atferden for en godbit og jeg ser derfor ingen grunn til å la godbitene ligge.

Zelda bjeffer fælt også, men hun funker det å avlede med kongle. Ellers, hvis man er ganske rett utenfor, så kanskje det funker å gå inn igjen og prøve på nytt, og gjenta dette et par ganger for å se om det er den rette måten å gjøre det på?

Ellers bjeffer Zelda på diverse naboer som hun ser fra vinduet, og da er det opp i sofaen ved siden av meg til hun er tyst. Hvis jeg ikke gjør dette hver gang hun bjeffer så sklir det ut til å bli mer bjeffing.

Her dumpes ingen valper i fanget til noen.

Jeg hjelper oppdretteren med å finne noen som kan og vil passe disse valpene. De som hun har snakket med, har vært interessert i mest mulig kompensasjon for å ha kullet og da masa om hvor mye pes det er å ha et valpekull osv. Og det har blitt sånn: jaja, betaler du godt nok kan jeg alltids passe valpene for deg, får sikkert også solgt dem som "greie familiehunder" (siden det er tyvparring anses visst kullet som middelmådig og ikke duganes til annet enn familiehunder, til nød dette i følge enkelte.)

Altså, kompensasjon vil bli gitt, for all del, men, oppdretter ønsker å finne noen som har lyst til å ha kullet for mer enn bare pengenes del.

Valpene var liksom ikke helt planlagt (ung tispe og ung hanne - samme rase da, kombinasjonen var planlagt, men ikke før om ett års tid, da foreldredyrene var røntget og eier/oppdretter hadde egnet sted å bo).

Personlig hadde jeg nok også vært ute etter noen som ville ha valpene av hjertets lyst, og ikke grådighetens. Sikkert vanskelig, men fullt mulig å finne noen som vil ha dem for kosens skyld.

Det er jo naturlig at kompensasjonen avtales først, kanskje det er lurt å sette en pris før folk henvender seg, for da vil kanskje de mest grådige holde seg unna, også får man heller komme med en koselig gave eller ekstra sum i tillegg til disse pengene hvis man er meget fornøyd med de som har hatt valpene?

Nå er det jo ingen som får dette kullet i fanget da PL.Man sier ikke ja til å passe det med mindre man vil liksom.

Og ja, jeg tror nok du er litt preget

Jeg har selv hatt flere valpekull jeg, og vet arbeidet med det, men så j**** slitsomt synes jeg ikke det er.

Jeg har også hatt kull for andre, men tok ikke betalt for det - oppdretter dekket kostnadene. Men, på den tiden bodde jeg litt annerledes enn hva jeg gjør nå. Jeg regner med at jeg kommer til å ha kullet til tispa jeg har på foravtale hjemme her og, og kommer vel ikke til å ta noe for det heller

Det hadde vært annerledes om jeg selv ønsket å ha valpene her, da hadde jeg nok bare tatt en symbolsk sum og tatt det som fulgte med for kosens skyld.

Om jeg skulle satt bort valpene til noen i de tre ukene så hadde jeg hvertfall tilbudt prisen av en valp eller en valp fordi det ligger ganske mye kjærlighet og jobb bak det man gjør i løpet av de tre ukene.

Nå gikk jeg bare ut i fra at jeg fikk dem dumpet i fanget

EDIT: glemte å skrive at neste gang jeg kjøper en valp, så betaler jeg mer enn gjerne det valpen koster fordi jeg vet hvilket arbeid som ligger bak et kull, og synes faktisk det ikke er så mye penger når jeg tenker på alt hva oppdretter har gjort, selv om enkeltsummen på eks. 15000 er en god sum penger!

Absolutt noe å ta med i betraktningen ja.

Det er jo nå "maset" starter.

Men, hva hadde vært en grei pris, mener du? Noen tanker rundt dette?

1/3 av det valpene bringer inn, og det er før man regner på om den andre personen går i pluss eller minus, eller 5000-7000 kroner per uke for å være grei. Det er en heltidsjobb og krever utrolig mye. Man vil antakeligvis få masse besøk av valpekjøpere som ønsker å bli kjent med valpen sin, og for valpenes del bør man ha hvertfall ett besøk hver dag. Mye vasking og antakeligvis endel slitasje på området valpene oppholder seg på. De tre neste ukene er knallviktige og mye sosialisering inngår i jobben. Det er tre j*vlig slitsomme uker.

Det er nok individuelt hva man synes er en grei pris, men hvis jeg hadde fått et valpekull i fanget uten at jeg hadde hatt noe annet "personlig mål" med kullet enn at de skulle få den oppfølgingen de fortjener i disse tre ukene, så hadde jeg tatt såpass.

Jeg tror jeg er litt preget av å ha hatt valpekull i sommer, jeg vet hva det krever nå selv om det vi hadde var liten rase, relativt sett få valper, men det var så enormt slitsomt (og selvfølgelig ganske gøy fordi det var noe vi gjorde for vår del).

Kanskje greit å ta med i beregningen at de tre siste ukene er de mest krevende, da valpene allerede nå begynner å kreve individuell oppmerksomhet og mulighet til å gå fritt rundt

Det blir fort for mye lyd og stress i portisene, lagottoene og de spanske vannhundene jeg har møtt, men det er min oppfatning. Størrelsesmessig er de fleste vannhundene ganske små - på størrelse med en wheaten?

Det er nettopp det de er, de er jo ikke veldig store!

Dessuten krever de ganske mye mer enn storpuddelen. Kjenner noen som har kjøpt spansk vannhund og noen andre som har kjøpt lagotto etter å ha møtt pudlene våre, og de med spansk vannhund kjenner veldig på at det er en aktiv hund. Dessuten er den ALDRI helt tørr, for den legger seg i alle mulige vanndammer før de rekker å si pølse, så den lukter naturlig nok ganske hund.

Lagottoen trenger å bruke nesa si, og jevnt over må jeg si meg lite imponert over gemyttet på lagottoene da den lagottoen var ordentlig uprovosert sinna på alle som gikk i veien for den. Den prøvde å ta kål på Zelda som den hadde vokst opp sammen med i en alder av 9 måneder. De har i dag to småpudler og er så fornøyd

Hvis jeg skulle kjøpt en vannhund måtte det blitt portugisisk, men det aktivitetsbehovet vannhundene har er av et helt annet kaliber enn det jeg ønsker meg. Spansk vannhund vil jeg ikke ha, ene og alene fordi de ser ut som tønner.

Ingidano: Jeg er helt enig med LivB, en storpuddel er tingen! Størrelsen varierer ganske mye, min Linda er 48 cm høy, altså 3 centimeter større enn mellom, mens storpuddeltispen til bestemor er 10 centimeter høyere!

Takk for forslag Puddelen høres jo grei ut med tanke på aktivitetsnivået. Hvordan er det med pelsstell på rasen? Mye børsting dersom de holdes i lammeklipp? Trenger de dekken?

Tror det blir litt for mye hund for mamma. Hun klarer ikke alltid å være bestemt og klar nok i beskjedene. Takk for forslag

Jo lenger pelsen er, jo oftere må man børste. Nå når jeg har Linda i lammeklipp grer jeg stort sett bare når hun er nybadet, men hadde Linda vært i "kladdealderen" (overgang fra valp til voksenpels) så hadde arbeidet vært betraktelig større.

Pudler flest er ganske enkle å hanskes, og trenger ikke en streng beskjed for å høre etter, en perfekt pensjonisthund eller førstegangshund på mange måter. Eneste som kan være slitsomt er nettopp pelsstellet, for jo større puddel, jo mer pels. Da må man kanskje belage seg på en kort-kort klipp i de verste periodene og en light-lammeklipp til vanlig når kladdealderen er over

Portugisisk vannhund, spansk vannhund etc.

Eneste jeg kan si er at storpuddelen krever ikke all verden mentalt og fysisk, og er derfor veldig lett å ha med rundt. De kan ligge i sofaen hele dagen om de må, og blir gjerne med på langturer uten å være trent for det

Et kull faktisk

Bra hun ikke har tatt noen i ettertid da

Hun holder seg godt, Linda.

Det var når (bestemor) Edith hadde den siste halvdelen av kattungen at oppdretter innså hvor den første hadde tatt veien. Hvis smaken på katt er arvelig, så er det den eneste mørke siden til Linda!

Du har kanskje møtt Linda når hun var hos oppdretter? Jeg kan i hvertfall bekrefte at hun er minst like fin nå som da!

"Linda derimot har to oppgaver i livet: få mest mulig kos, og å knerte katter, selv om hun er duganes til mye annet."

Uff, knerte katter ja. Hun tok vel en av oppdretterens mener jeg å huske.

Hun har tatt to katter hos oppdretter og heldigvis ingen siden. Hennes bestemor igjen slukte et helt kattekull!

Vakre

Nydelig farge på Linda!

Så herlige

Tusen takk

Jeg er skikkelig forelsket i sølvfargen, og jeg tror ikke det er uten grunn at det er Linda de fleste faller for ved første øyekast.

Linda er en sølv storpuddel, og Zelda er en blå mellompuddel

De lever hos oss, menneskene uten de helt store ambisjoner, hvilket passer Zelda veldig bra for hun er nemlig profesjonell konglefanger på eget intiativ. Linda derimot har to oppgaver i livet: få mest mulig kos, og å knerte katter, selv om hun er duganes til mye annet.

Her er Zelda med den ene valpen sin, han er også blå og vil med årene fade ut til å bli like blå i fargen som Zelda har blitt.

Synes beina var fine jeg. Må huske at hun flexer

Hvis det har gått over 6 timer siden de spiste det, så er det nok ikke annet å gjøre enn å vente å se hva som skjer. Tviler på at det er noen annen motgift enn å kaste opp. Sånn er det i hvertfall med sjokolade

Vet du om noen av søskna til Zelda er sjekket?

Kullsøsteren har 0-0, mens broren døde blir avlivet på grunn av fallskade i en alder av 1 1/2 år, så man vet ikke med han

Zeldas mor hadde 1-1, mens faren hadde 0-0. Zelda har også 0-0, det vil si at hvis det er en arvgang i dette (noe det er hvis jeg ikke tar feil), så må pappa'n til Thorvald og pappa'n til valpen ha PL av en eller annen grad?

Forresten, ville bare si at jeg ble litt lei meg på dine vegne, da jeg gledet meg til å følge det kullet som var planlagt, men det viktigste er at han lever tilsynelatende godt med det.

Når Zelda var valp i verste "ta meg om du kan"-perioden, var jeg så dum at jeg slapp henne fri i skogen uten bånd på. Mens jeg var i gang med å prøve å få tak i henne, kom en dame med en schvæææær schæfer, og jeg tenkte som så at Zelda var historie. Dumme Zelda løp bort til den, bjeffet for full hals og var så dust(!) og jeg hadde ikke sjans til å få tak i henne. Vet dere hva schæferen gjorde? Han la seg ned og tittet rart på det lille puddelkreket som kjeftet han ut! Han var en sånn klok, fin kar! Dere kan tro jeg var lettet

Hvis jeg hadde vært deg, så hadde jeg lagd et koselig album eller noe lignende som oppsummerer søskenforholdet. Det trenger ikke koste så mye hvis du er litt kreativ. Pengene kommer han uansett til å brenne av uten å tenke på avsenderen, dessverre