Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulrikke

Medlemmer
  • Innholdsteller

    260
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Ulrikke

  1. Jeg har faktisk ikke fått spørsmål om det, selv da jeg gikk på nummer to rett etter at nummer en nesten var ferdig med å være liten valp...

    Men jeg SYNES faktisk det er slitsomt å ha valp jeg da.... Veldig koselig, jeg blir varm i hjertet og sjela og alt det der - men det ER skikkelig slitsomt.... Og jeg er glad når de ikke må følges med hvert sekund lenger.... Nå er yngste her 8,5 mnd og det har vært MYE bedre en god stund, men jeg gleder meg til om et par år.... DA håper jeg det er fryd og gammen her! ;)

    • Like 1
  2. 13 timer siden, Thea skrev:

    Oi, om det er en del dårlig mentalitet i aussie, toller og kortis er nok de utelukka... jeg vokste opp med langhårscollie som var veldig stabil, men det er også den eneste collien jeg har kjent skikkelig, og korthårsvarianten har jeg ikke erfaring med. De virker så bra på papiret! ;)

    Storpuddel ja, kanskje det kunne være noe. Får lese mer om rasen. Hvordan er den pelsen på skogstur, er den kvist- og borremagnet eller går det tålig greit?

    Nja, den raskeste hunden vil jeg nok ikke ha, siden den blir for stressa og heit for meg vil jeg anta, men en sånn helt passelig rask som kan få et par pallplasseringer og mellomtitler hadde vært gøy :)

    Lapphund blir nok for mye lyd for oss! Har vurdert lapsk vallhund, men de virker ikke noe særlig stillere enn lapphundene egentlig... Cocker spaniel ja, de har jeg ikke tenkt på. Vet ikke noe særlig spesifikt om dem, er de aktive nok til å gå lange skogsturer? Det kan bli opp til totimers gåturer i kupert terreng enkelte helger, så vil gjerne ha en som kan henge med :)

    Jeg holder pudlene mine kortklippet (ikke barbert altså, men korte), og det er forbausende lite som setter seg fast i pelsen.  Nå har vi akkurat vært to timer i skauen, og de var gjørmete så vannet bare RANT brunt av dem i badekaret, men de hadde ikke med seg en eneste kvist eller barnål, faktisk...

    En kortklippet puddel er ikke SÅ vanskelig å holde velstelt heller.... Man lager seg bare sin egen rutine, hver måned/annenhver måned eller noe sånt.... Men ikke minst tror jeg de har de egenskapene du er ute etter, tispa her digger agility!

  3. Puddelpøblene får være i sofaen her hjemme. De får også lov hos svigers (som også har puddel), men ikke hos mine foreldre (som ikke har hund) eller på hytta (som vi deler med mine foreldre). Er vi på besøk hos andre er det ikke lov.

    I sofaen skal det ligges og slappes av. Ved herjing og lek i sofaen blir de kastet ned (ikke bokstavelig da).

  4. Jeg har vært borti ganske mange ulike reaksjoner, egentlig.... Alt fra en middelaldrende dame (uten hund) som dro gubben sin bort til meg og sa "Se her, Frank" (eller noe tilsvarende), "HER er en storpuddel, er hun ikke flott???" Og så med et unnskyldende blikk til meg, forklarte at "du skjønner, vi hadde en mellompuddel som vi måtte avlive tidligere i år, og nå går diskusjonen for fullt, men jeg ønsker meg en storpuddel!" 

    Ellers er det ikke SÅ mange storpudler jeg møter rundt her jeg bor, selv om jeg vet om tre stk. Alle de har stoppet og pratet når vi har møttes. Da jeg plutselig hadde en phantom/tofarget storpuddel med meg i tillegg ble de jo ekstra interesserte...

    Skal legges til at jeg ved et par anledninger har møtt noen SKIKKELIG "stylede" pudler med eier, og disse har nærmest sett på mine forholdsvis kortklippede med avsky :P De har altså IKKE slått av en prat...

    Når man har en rase som kommer i fire ulike størrelser er det mange eiere å ta av, men det virker som om de fleste er interessert i å ihvertfall møte blikket og hilse på et vis!

  5. Har gått tur med krøllebøllene i regnværet.... Bare is på skogsveiene, så det er ganske pyton.... Vi fikk lekt og trent litt på et område det er mye trær, så der var det bart...

    Dette med to bikkjer i bånd er noe jeg må finne tålmodighet til å øve skikkelig på altså... Hver for seg er de forsåvidt ok, selv om de er svimete, men SAMMEN er det totalt svimeri.... Og mutter'n (meg altså) kjenner at hun blir grinete.... Her må jeg skjerpe meg.... Løs funker det kjempefint, men i bånd er det (til tider da, ikke alltid) kaos.... La inspirasjonen komme til meg :P

  6. 2 minutter siden, Teserere skrev:

    Jeg har akkurat vurdert de forskjellige alternativene, og endte opp med springer :) Jeg tror den tåler mer med fjær, pluss at det blir mer behagelig for alle når det er dempingsmuligheter.

    Det er et fint alternativ, men fordrer at hunden faktisk trekker :)  Jeg vurderte det, men mine trekker ikke nok til at jeg er komfortabel med det.

    Den stangen du linket til kan festes foran på sykkelen :) 

    Aha.... Hmmm, det har jeg ikke tenkt på, har ikke syklet med henne noe særlig før, hun blir 2 år i mai.... Tror muligens jeg er mer komfortabel med å ha henne på siden, men det kan også godt hende at det bare er fordi det er det jeg er vant til fordi jeg gjorde det med den forrige...

  7. Akkurat nå, Carro92 skrev:

    Hvorfor ikke heller ha hunden foran? :) jeg syns det er myye bedre enn springer, slipper jeg å bli dratt ut til siden om hunden rykker til også, og føler alltid det blir gnagsår i albuene, siden de drar så mye ut fra sykkelen og går skjevt :/ 

    Foran og holde båndet med hånda tenker du, eller?

  8. Og før noen føler at de må si det: det skal selvsagt brukes med fornuft, aller mest på skogsbilvei, og ikke så bikkja henger etter som en stropp ;)

    Til den forrige bikkja hadde vi Springer, altså den typen med "fjær" på... Så ser jeg når jeg googler nå at det finnes en annen type.... https://www.xxl.no/dogman-walky-dog-sykkelstativ-til-hund/p/1033033_1_style

    Noen som har prøvd denne? Jeg ser for meg at den med fjær blir enklere både for henne (valpen er bare 8 mnd, så han får vente litt) og meg dersom konsentrasjonen hennes svikter et sekund (det er nemlig ganske trolig :P ) Men jeg er absolutt åpen for forslag!

  9. Før jeg fikk min første storpuddel for 14 år siden så jeg på pudler som dollehunder... Og når jeg ser de verst dollete, striglete pudlene nå, så får jeg helt mark... Bare å innrømme.... Selv om jeg har storpuddel nummer 2 og 3 nå selv. Men jeg skjønner godt at folk har "fordommer" om de bare ser papiljottpudlene, og ikke sånne som mine som ser ut som et takras etter å ha lekt i gjørma i skauen :P

    • Like 1
  10. Bikkjedyrene hos meg spiser Vom og Hundemat. Tispa blir 2 år i mai og spiser selvsagt voksenvarianten (med laks). Valpen er 8 mnd og spiser valpevarianten. Jeg vet at det er litt ulik protein- og fettsammensetning på de to, det har jeg jo lest meg fram til. Jeg finner imidlertid ikke noe spesiefikt om når man kan droppe valpevarianten og gå over til voksen. Jeg skjønner at det kanskje evt kan variere med størrelsen på hunden, siden de små er tidligere ferdig utvokst osv. Ellers kan jeg ikke nok om sammensetning av fett og protein til å vite hvilken skade det gjør å evt gå over fra valp til voksen "for tidlig"? Noen som kan opplyse meg?

    Det er snakk om storpuddel, mellomstor rase altså, han veier nå 21,5 kilo. Vet ikke hva jeg forventer meg av ham av størrelse som voksen...

  11. Jeg har sære krølledyr som fullfôres på VoH egentlig. 

    De har imidlertid tørrfôr stående, sånn i tilfelle de finner ut at de vil ha mat utenom, de er ikke alltid så storspiste (særlig tispa, hannvalpen eter alltid VoH når han får).

    Greia er at det ser ut som det er Duo Delice med kylling fra ProPlan som sklir ned hos dem. Kan ikke huske å ha sett noen diskusjon om dette fôret.... Hvor dårlig er det, sånn pr definisjon? Kjenner jo at det kanskje ikke betyr allverden siden de ikke spiser enorme mengder av det, og jeg føler meg sikker på at de får det de trenger siden de spiser VoH, men jeg ble nysgjerrig.... Noen som vet?

  12. Krøllene her i huset spiser til vanlig vom og hundemat (den ene den med laks og den andre valpeforet)

    Gikk tom og var tilfeldigvis på Felleskjøpet. Kjøpte da Provit sine vom og kjøtt-pølser fordi det var lettvint, og jeg tenkte at det måtte vel gå fint. Rått er rått, liksom.. Men det virker som om begge bikkjene blir løse i magen av Provit sine pølser, de som ellers er harde i magen av VoH.... Det er (på grensa til) diare, og ikke bare "litt løsere".

    Er dette en normal reaksjon? Er det såpass stor forskjell på dem? Må legge til at jeg har skaffet VoH igjen også, og de dermed får "resten" av Provit'en litt innimellom bare nå,og får de det til to måltider på rad, ser jeg forskjell på magen...

    Trodde i min naivitet at rått er rått jeg, så lenge de er vant til det? Andre med samme erfaring?

  13. 19 timer siden, Pringlen skrev:

    Blir det ikke litt overkill med munnkurv i tilfelle bikkja gnager i seg en pinne :blink:

    Altså, jeg kan forstå det om man går i parker som er strødd med matrester og menneskemøkk. Men for å hindre å gnage på helt normale ting?

    I utgangspunktet er jeg enig med deg, og hadde det vært snakk om den forrige tispa mi hadde jeg kanskje tenkt som deg...

    Men dette synes jeg er skummelt.... Det kommer halvtygde pinner, greiner og kvister opp, og gudene vet hvor mye som egentlig sitter fast i systemet der? Nå har hun hatt løs mage og kastet opp til og fra i noen dager, men etter at hun fikk opp den siste kvisten virker det som om det går bedre.... Da sier det seg selv at det ikke er helt sunt...

    Skrekkhistorier om døde bikkjer pga fremmedlegemer i tarmsystemet eller svære operasjoner som bare såvidt redder livet osv... 

    Hadde hun bare gnaget istykker pinnen og latt den ligge, så hadde hun fått styre på.... Dette har vært et problem til og fra siden påsken i fjor omtrent (da spøy hun også noen ganger opptygde pinner, det var første gangen....) Så har det gått litt bedre i perioder, og nå er det ille igjen...Også får jeg dårlig samvittighet av å skulle nekte en veldig løpeglad puddeljente å løpe løs...

  14. Jeg trodde egentlig bikkjedyret var for gammelt til denne problemstillingen, men det blir jo på ingen måte bedre...

    Da hun var yngre, spiste hun sokker ved noen anledninger. Og tepper hun hadde gnagd i stykker. Heldigvis kom disse ut enten via bæsj eller spy, og vi slapp trøbbel. Nå har hun "tekstilfri" sone når hun er hjemme. Harde ting som bordbein osv har alltid fått være i fred...

    Men ute er et kapittel for seg selv. Når hun går løs, knasker hun i seg pinnebiter, gress, mose, you name it.... Da vi var på fjellet i helga, gikk hun bort til lave trær og knakk av greiner for å kunne tygge dem istykker (og svelge dem viser det seg).

    I dag feks, da jeg kom hjem, hadde hun spydd opp pinnebiter. Hun gikk ikke løs i går, så de må altså minst være fra lørdag.... Det kan umulig være sunt for magen...Hun fyller 2 år i mai, så jeg føler hun er litt gammel for denne oppførselen... Jada, kjipe mutter'n liksom...

    Jeg har ikke lyst til å ende opp med operasjon eller i verste fall død hund... Men hva gjør man ute? Aldri løpe løs? Kjøpe munnkurv? Hun er kjapp også, så det er ikke alltid jeg får med meg hva hun gjør, om hun snuser eller putter noe i gapet liksom...

×
×
  • Opprett ny...