HPC

Jeg synes ikke dette er en digresjon i det hele tatt. Tvert imot synes jeg du påpeker noe jeg har opplevd som litt vanskelig på flere kurs, jeg også: at det brukes lite tid på å hjelpe hver deltager til å finne ut hva slags metoder og nivå de skal legge seg på. Og særlig med tanke på at man skal oppleve progresjon underveis. Som nybegynner er det jo dette som er vanskelig, synes jeg. Å finne ut hvordan man kan lære inn enkeltøvelser kan man til en viss grad lese og Google seg fram til. Jeg synes for eksempel det hadde vært bra at man undersøkte hva de forskjellige ekvipasjene kunne ved kursstart, samt diskuterte metoder og muligheter underveis. Jeg kjenner litt igjen dette med at hundene må passe inn i øvelsene og ikke omvendt. Jeg hadde trengt litt mer hjelp til å vite hva hunden min faktisk kan fra gang til gang, og hvor jeg skal legge lista i forhold til krav til utføring. Og ikke minst konkrete råd til hvordan akkurat jeg bør gå fram for å strekke ut øvelsene i tid og belønne mindre hyppig. Men kanskje jeg er vel kravstor og forventer alt for mye?

Takk for alle innspill - det er veldig interessant å høre forskjellige tanker om hvordan man kan gå fram, jeg merker at det gir meg mer selvtillit til å gjøre egne vurderinger og prøve ut hva som fungerer for oss (jeg blir til tider litt lammet av redselen for å gå fram på feil måte og trene på meg problemer...).

Hei, jeg lurer på et par ting til: når dere kjører korte økter, hvordan løser dere det på kurs/fellestreninger/på treningsplassen? Setter dere hundene i bilen etter noen minutter? Lar dere dem snuse/rusle rundt? Hvor lange pauser tar dere mellom hver økt? Tuvane: Angående det å trene kontakt under FVF - når du krever at hunden skal gå på plass, og belønner all kontakt - stanser du og begynner på nytt hver gang den faller ut/henger etter/vimser osv.? Hvordan "krever du" at hunden skal gå på riktig sted? (Jeg må ha ting inn med teskje...)

Igjen - tusen takk! Jeg skal absolutt sjekke ut bloggen og få inspirasjon til forskjellige måter å belønne ham på!

Takk! (Må presisere at tanken på "nødløsninger" var litt spøkelfullt ment, altså). Jeg har ellers kommet fram til samme konklusjon som deg, angående dette med en kombinasjon av alder og å ha strukket strikken for langt. Utenom kurskveldene har jeg stort sett trent korte økter og f.eks. trent lineføring hver del for seg (høyrevendinger, venstrevendinger, forskjellig tempo osv.) og bare noen skritt om gangen før jeg belønner. Problemet har vært at jeg ikke klarer å komme forbi dette, for da detter han ut. Så jeg har sikkert gått for fort fram, fordi jeg har følt at vi begynte å få dårlig tid før prøven. Jeg skal gå tilbake og blåse i prøven, altså! Jeg synes rett og slett at det er leit at han ikke synes at det er like gøy som før - og har ingen intensjoner om å ta ham så hardt at jeg skremmer ham til lydighet! Det forslaget til kontaktøvelse er helt genialt! Det skal jeg ta i bruk i kveld allerede! Jeg tror det vil fungere kjempebra på Tim, fordi han veldig fort blir utålmodig når han sitter på plass. Fra andre settinger er han er dessuten vant til at han må se på meg for å få lov til ting, så han vil nok raskt skjønne hva som skal til. Og best av alt - vi kommer ut av en spiral hvor jeg føler at jeg må jobbe hardere og hardere for å oppnå kontakt - i stedet spilles ballen til ham og det er han som må jobbe!

Takk for så raske svar! Jeg har tenkt på det samme selv, Helianthus, at det var et pussig sammentreff mellom kurs og plutselig, akutt, pubertet. Jeg tror absolutt at jeg har økt kravene og ikke minst trent oftere og mer intenst enn tidligere (jeg har heller ikke tenkt på/vært flink til å ta hyppige pauser på treningene, jeg har i for stor grad fulgt det samme opplegget som alle andre og ikke vurdert det selv...). Jeg tror dessuten at timingen var dårlig: jeg har økt kravene i akkurat den perioden hvor det er vanskeligere for ham å fokusere pga av alderen han er i nå. For jeg har inntrykk av at det også skyldes alderen: han kunne trene nesten uavbrutt i en time eller to da han var yngre uten å gå lei, mens han virker veldig fort sliten nå. Tilleggsutfordringen har vært at flere av tispene på kurset har hatt løpetid flere av kurskveldene, noe som har gjort det enda vanskeligere for ham å konsentrere seg, tror jeg. Jeg tror for øvrig at alvoret ødelegger gleden litt for meg også, så det er ikke rart at hunden min blir påvirket! En annen ting som tyder på at du har rett, er at han fortsatt er veldig grei å trene hvis vi gjør noe morsomt som å ta noen AG-hindre e.l. (Men han er likevel mer opptatt av omgivelsene nå enn før, også når vi har gjort dette). Det er beroligende å høre at jeg ikke er alene om å oppleve at hunden er vanskeligere å jobbe med i den alderen han er nå, Tabris, og jeg setter pris på å høre at andre heller ikke tenker at det er lurt å korrigere under treningen. Jeg er redd for at han ikke skal ha lyst mer i det hele tatt hvis jeg er kjip og sur - og det er sånn jeg føler meg når jeg kjefter, selv om det er veldig kortvarig og jeg prøver å være positiv igjen rett etterpå. Han har dessuten alltid vært ganske uavhengig på et vis - ikke kosete eller avhengig av veldig mye nærhet. Han holder seg i nærheten av flokken sin og følger meg rundt omkring i huset, men er ikke avhengig av oppmerksomhet eller nærhet (annet enn lek, da, det er han alltid klar for hjemme), han vil bare vite at jeg er der. I tillegg er han ikke så veldig komfortabel med håndtering og demper veldig fort når vi er nær ham, også ved kos. Jeg er derfor ekstra redd for å gjøre ting som kan føre til at han trekker seg unna meg og assosierer meg med ekle situasjoner. Jeg merker jo at han blir tryggere på meg, og på nærhet, når vi trener sammen og begge har det gøy. Har dere noen forslag til hvordan man kan gjøre lydighetstrening gøy, da? Hvordan kan kommandoene gjøres mer fristende enn forstyrrelsene? Jeg synes jo selv at det er morsommere å trene alt annet og føler meg ganske kjedelig når jeg repeterer de samme tingene om igjen og om igjen... Jeg skal absolutt fortsette å trene, men ta flere pauser og senke kravene. Så får bronsemerke være bronsemerke og så får vi (eh..jeg) heller la være å bry oss om det.

Hei, jeg håper det er greit å stille dette spørsmålet her? Jeg går for tiden bronsemerkekurs med hannhunden min på snart 15 måneder (han er korthåret collie). Prøven er om to uker. Inntil nylig har han alltid vært veldig lett å motivere og å få kontakt med på trening (selv om det må sies at jeg aldri har strukket tiden mellom belønninger noe særlig). Men etter at vi begynte på kurset har han blitt stadig mer surrete og ukonsentrert. Tidligere holdt han fokus og kontakt når vi trente sammen med andre, både mennesker og hunder, og det var ikke noe problem å belønne med lek eller godbiter (jeg kunne til og med bruke tørrfôr som belønning). Nå, derimot, lar han seg distrahere av absolutt alt - biler, lukter, mennesker, hunder, mørket - han faller stadig ut og er opptatt av alt mulig annet. Jeg har prøvd alle mulige slags godbiter: pølser, karbonader, kjøttaker, baconbiter - til og med stekte nakkekoteletter og hjemmetørkede levergodbiter, men det ser ikke ut til å hjelpe. Det har også blitt vanskeligere å leke med ham, han er til tider uinteressert der han alltid før har vært intens og glad. Tidligere har jeg aldri korrigert ham ved å si "nei" eller bli streng på noen måte, jeg har kun belønnet kontakt og godt gjennomførte øvelser. På kurset har imidlertid instruktøren vår ment at vi også må korrigere dem når de ikke jobber, men egentlig kan øvelsen. Jeg har gjort dette litt, men ikke så mye, fordi jeg er redd for at han bare vil begynne å assosiere trening med noe kjipt ellers. Pluss at jeg synes at det er vanskelig å vurdere når det er sånn at han egentlig kan det. Det jeg egentlig lurer på er følgende: - kan dette skyldes alderen hans? (Og bare det? Og vil det i så fall bli borte av seg selv?) - er det noen som har opplevd det samme og som har noen tips? (helst noen nødløsninger vi kan bruke de to siste ukene før prøven, slik at vi har en sjanse til å klare bronsemerket) - vi sliter særlig med fokus under lineføring og enkeltdekk. Jeg er veldig takknemlig hvis noen har noen innspill, altså!