Jeg er enig med Astrum i at Skaug Halsos er for bastant når han konkluderer med at det foreligger en maksgrense på fire uker for reparasjon av en mobil. Fordi fkjl legger opp til en konkret helhetsvurdering som ledd i å avgjøre hva som skal regnes som "innen rimelig tid", kan man vanskelig legge en generell grense ved fire uker. Dette fordi det vil være vanskelig for forbrukeren å spore nyansene i hver avgjørelse fra FTU. Skaug Halsos sier riktignok at man må "se an saken", men sier likevel i samme setning at dette er fordi "loven gjelder alt fra hårfønere til biler". Dermed utelater han de viktige vurderingsmomentene som forarbeidene til loven legger opp til, og som jeg mener hører hjemme i artikkelen.
Å anvende disse momentene (forbrukerens formål med anskaffelsen, erstatningsgjenstand, tingens art, mangelens art, hvorvidt selger initierer avhjelp (-en liste som til og med ikke er uttømmende)), er ikke å gjøre det vanskeligere enn det er; men å anvende rettskildene i den konkrete saken.
Hva angår FTU som organ, er det ikke en domstol, og avsier ikke domsavgjørelser, men er et domstolliknende forvaltningsorgan underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Utvalget er ikke underlagt Domstolsadministrasjonen, og er ikke en særdomstol av noe slag. FTU fatter vedtak, og skaper sin egen praksis. At vedtakene er bindende, innebærer, som tidligere påpekt, at vedtakene er bindende for partene; ikke for andre. Dette må ikke sammenblandes med presedens, som innebærer at en avgjørelse i en domstol får betydning utover sakens parter. Til og med i de faktiske domstolene er man forsiktig med å utpeke en dom som et prejudikat. Prejudikatdannelse er stort sett forbeholdt Høyesterett.
At FTU har sin egen praksis innebærer at utvalget fatter serier med vedtak som vil ha likhetstrekk i vurderingene og utfallene. Dette betyr blant annet at dersom man vurderer å klage en sak inn for FTU, vil utvalgets praksis i like/liknende saker gi veiledning i hvordan utfallet i ens egen sak kan bli. FTU har også en selvstendig interesse i å opprettholde en konsekvent praksis.
-Stud. Jur.
