silver-dog

Var på vei til å kjøpe, men så sa de på dyrebutikken at det var ikke no bra. Grunnen var at det var mange som hadde sagt at svupp så hadde de fila langt inn på nerva! Er det så vanskelig å bruke den? Når jeg klipper svarte klør, ser jeg der jeg har klippet hvor nærme nerven jeg er, kan man fortsatt det på sllipern?

Er det ikke typisk at ting skal skje i helgene? Her har vi hatt akutt livmorbetennelses operasjon i påskehelg, og epilepsistyret skjedde en jul! Min portugisiske Vannhund på 7 år har hatt epilepsi siden hun var 2 år! Hun har gått på kun Fenemal med gode lever-verdier! Vi fant aldri årsak til anfallene. Nå har hun et kort anfall i året, og kanskje et par mindre "kramper"... Hun er ellers frisk som en fisk og hopp og sprett og tjo og hei. Kanskje litt klønete pga Fenemalen Jobb mye med ro og selvbeherskelse, øvelser du tar med i nye stressende omgivelser, da stress kan trigge anfall.. Jeg ser for meg at det kan være viktig med en Boston terrier Han er nok usikker og redd denne perioden! Det kan eskalere i adferdsproblemer uten at det nødvendigvis er en direkte medisinsk årsak! Hvordan reagerer DU under og etter et anfall? Jeg setter meg rolig ved siden av og passer på at hun ikke prøver å reise seg. Ikke si stakars. Jeg sier noen ganger "Bra" eller "flink jente" hvis jeg ser hun er redd og ikke helt borte. Hvis du selv er engstelig kan energien overføres når du klapper/stryker. Tro meg, hunden kan kjenne om du er redd på måten du klapper like godt som om du sier noe. Den trenger minst mulig stimuli av lyd og prøv å ta på hunden minst mulig da stress kan forlenge anfallet. Se på klokka, da anfall kjennes ut til å vare i en evighet. Etter at hunden har hatt anfallet, er det viktig at en passer på at det er ro etterpå. Ikke stress med å vaske tiss osv. Jeg ba henne bli liggende etter de første anfallene, og nå vet hun og har lært seg at hun skal slappe av før vi reiser oss etter anfall. Hvis hun ikke har tisset på seg, går vi rolig ut. Og så får hun litt gode kjøttbiter eller lignende for å få henne ut av "apatisk redd" tilstanden... Fortsatt ikke noe stakars deg lyder! Det er det jeg kan komme på av tips... Også må du ta blodprøver i blant for å sjekke om fenemalnivået i blodet er riktig. Vi har ikke trengt å øke før nå i vinter, heldigvis. Håper dere finne er grunn som kan fikses og at alt går bra med lille til slutt!

Oj her fikk jeg jammen mange og kjappe svar! Tusen takk! Kan dette skje i forskjellige alvorlighetsgrader? Når jeg leste om utposning på spiserøret/spiserørsbrokk virket det veldig alvorlig allerede fra valpestadiet..? Hun har forresten en liten ufarlig brokk på magen, kan det da være mer sannsynlig at hun også har brokk i spiserøret? Skal til veterinær på mandag! Hun er glupsk ja! Men hun spiser av en sånn skål med knotter, som er veldig vanskelig å spise av. Da går det sakte, men likevel må hun sette seg. Åpen skål er bare helt krise! Jeg forer i blant med V&H, det spiser hun faktisk sakte. Det var dette som satt seg bom fast denne gangen... Spanielskål var en veldig god ide til V&H foring, jeg hadde glemt at det fantes! Hun dypper jo ørene i vommen Så jeg vil tro det er selve svelgingen. Som om det hoper seg opp i halsen eller noe? Takk for linken, da fikk jeg litt andre ord å søke på! Jeg håper det ikke er Myasthenia Gravis! Hun sover med øynene oppe, og blir fort sliten. Hun burde jo være i samme fysisk form som min hund, men puster mer hvesete og puster tungt mye lenger etter at vi har løpt. Noen ganger har jeg blitt litt bekymra over hvor lang tid hun bruker på å ta seg inn i forhold til min eldre hund.... Jeg har fulgt med på beina, da jeg har trodd hun har haltet litt på ene bakbeinet. Strekker beina rart når hun løper. Det var bra jeg leste om denne sykdommen, så vi får ta tester for å utelukke den. Regner jo med at det ikke er det siden den sykdommen er så sjelden, men fint det kan utelukkes!

Hei! Jeg prøvde å søke litt etter svar, men finner bare om problemer med om hunden har svelget noe galt. Samboer har en Kleiner Munsterlender på 6 år som alltid har hatt vanskelig for å svelge. I dag er andre gangen, på de 3 årene jeg har bodd med hunden, at jeg måtte ta i bruk heimlich metoden på henne. Når hun spiser tørrfor må hun flere ganger under måltidet ta pauser og sette seg ned, strekke hodet opp, og svelge. Det har vært om hun har fått noe utenom tørrfor at det virkelig har satt seg fast. Hun kaster også opp i blant på natten, og går generelt rundt og harker og brekker seg. Noen ganger står hun og hyperventilerer på innpust (vet ikke hvordan jeg ellers skal beskrive det). Jeg er lei av "det går sikkert bra" og "hun er bare glupsk", så på Mandag tar jeg med meg hunden hans til veterinæren. Jeg vil gjerne være litt forberedt når jeg kommer dit, så er det noen som kjenner seg igjen i det jeg skriver? Eller som har noen ideer om hva det kan være? Slapp i spiserøret, eller dårlig svelgemekanisme, er det en ting? Takknemlig for alt av tanker og innspill! Hilsen bekymret hundeeier som gjerne vil vite hva som kan være galt NÅ!