Gå til innhold
Hundesonen.no

Avani

Medlemmer
  • Innholdsteller

    702
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    4

Innlegg skrevet av Avani

  1. Jeg begynte min karriere i NRH med en omplassert schæfer/labradorblanding...dette var en "once in a lifetime" hund. Hun ble rtg bak da det den gang var krav om fri på HD for å bli godkjent. Dette var en hund jeg gjerne skulle hatt valp etter men ved nærmere ettertanke kom jeg på at A. det sannsynligvis ikke kom bare 1 valp til meg. 2.det sjelden var seriøse folk som var ute etter blandingshund 3. ville jeg klare å følge opp alle valper.
    På bakgrunn av det ble det aldri noen parring, takk og lov :)
    Jeg har seinere sett at det er en såkalt "oppdretter" på vestlandet som lager denne blandingen og reklamerer at mange av avkommene brukes i NRH. Det kunne ikke falle meg inn å kjøpe valp der. Jeg syntes det virker for useriøst!!




  2. Min veterinær sa at hun trodde IKKE det hadde med foring å gjøre da dette var noe som hadde med musklene å gjøre, at hunder og folk med mye muskler vil ligge høyt. Men så langt jeg har klart å lese meg til er at det har noe med protein å gjøre.

    "

    Referanseområdet for kreatinin er vanligvis ca. 45-90 μmol/l og for menn 60-110 μmol/l. Muskelmasse påvirker kreatininverdien. 150 μmol/l kan være normalt hos en mannlig kroppsbygger, mens en kreatininkonsentrasjon på 60 μmol/l hos en mager gammel kvinne kan bety alvorlig nyresykdom.

    Økende kreatininverdi tyder på forverring av nyrefunksjonen, mens reduksjon i kreatinin som regel betyr bedret nyrefunksjon." fra Wikipedia.

    Da satser jeg på at hun har mye muskler...hun har store lårmuskler hvertfall :cool:

    • Like 1
  3. Jeg har foret mine hunder med V&H de siste 7 år. Ved en tilfeldighet ble det tatt blodprøver av den yngste hunden min og veterinæren fant forhøyet Kreatininverdi i nyrene. Vi skal ta ny blodprøve om 3 uker samt urinprøve.
    Jeg har hørt om en annen hund som ble råforet og som også har forhøyet Kreatinin og hvor den veterinæren mente at når de får Vom og Hundemat så vil det være naturlig.

    Min veterinær satte i gang alarmklokkene med en gang og vil ha meg til å fore med tørrfor...det kjenner jeg sitter langt inne.

    Noen som har erfaring på dette området?

  4. Jeg har lyst til å kommentere det med hvorvidt MH sier noe om bruksdugelighet eller ikke. En av de tingene jeg ser på i slik test er hvordan lekelysten til hunden er etter endt test. Altså momentet før skudd, en hund som har like bra eller bedre lek i det siste lekemomentet anser jeg som en hund med god mental styrke og utholdenhet. Jeg ser også på om den leker ute hos figurant på avstandslek.
    MH er ett viktig verktøy med tanke på avl. Tester de kullene sine så ser de jevnhet og hvilke egenskaper de har klart å avle videre.

    • Like 2
  5. Jeg hadde ei cockertispe med skyhøyt ressursforsvar og hun oppførte seg helt likens. Det er mye å jobbe med ja.

    Vi har en 10 måneder gammel engelsk cocker. Stort sett er dette en veldig snill trygg hund. hun koser og er tillitsfull til alle hun møter, ukjente og kjente, barn og voksne. Hun legger seg også gjerne ned på ryggen for å bli klappet på magen mens hun logrer.

    Ovenfor andre hunder viser hun ingen aggresjon, og prøver gjerne å krype lavere en selv chihuahuaer hun måtte møte for å vise underdanighet.
    Men... Hun kan knurre og bite, hardt. Dette har skjedd i forskjellige situasjon, hvor denne snille gode cockeren plutselig forandrer personlighet. F. eks dersom hun har fått tak i noe hun ikke skal ha, kan man ikke forvente å strekke hånda ut og ta det fra henne. Da knurrer hun ordentlig og viser tenner. Hører man ikke etter, biter hun gjerne slik at man kan ende med å blø. Dette opplevde vi første gang da hun var ca 5 mnd, og bla ganske sjokkerte og overraskede. Da hadde hun fått tak i en sjokoladeplate. Sjokolade er ikke bra for hunden. Men hun blir såpass sint i de situasjonene at det er rett og slett vanskelig å få tatt ting fra henne. Knurring, glefsingen og bitingen gir seg ikke.
    Vi har prøvd å bearbeide dette med å stadig bytte og unngå at hun føler at hun må beskytte sine ting. Hver gang hun har noe hun ikke får lov til å ha, får hun en godbit mot å gi det fra seg. Hun er nå flink til å bytte... Men prøver vi å ta noe fra henne, risikerer vi fortsatt blødende hender. Så det er på en måte ingen bedring heller, til tross for at vi har prøvd å gjøre henne trygg og veldig sjelden tar noe som helst fra henne.
    Det har også vært andre situasjoner som har dukket opp i nyere tid som gjør det mer forvirrende. Det hende at når hun har ligget og slumret litt, eller akkurat lagd seg, kan hun også nå knurre og man ser at kroppen stivner litt hvis vi nærmer oss henne for å klappe henne. Dette er ikke nødvendigvis bare på plassen hennes, men også på steder som sofaen. Generelt virker det som om hun har utviklet en tendens til å styre omgivelsene sine gjennom knurring/biting. Og det er ikke lett advarende knurring, det er flekking av tenner og glefsing og bjeffing. En type atferd jeg aldri har opplevd hos en hund.
    Det er også veldig vanskelig å stelle henne. Da kan hun bite etter fingre (ikke knurring, mer sånn ligg unna biting), og bite etter børster og sakser. Vi har jobbet med dette lenge og foret henne med masse godbiter underveis for å få henne til å koble stell med noe godt. Men til ingen nytte.
    Det blir til at vi blir usikker på hunden, på når og hvordan vi kan nærme oss henne. Stort sett er hun veldig snill, men det føles ikke godt når det ofte er tilfeller hvor vi tenker at nå må vi unngå henne.
    Ved et tilfelle skulle jeg ta henne ut av buret fra bak i bilen og ta på båndet. Plutselig glefset og bet hun etter meg. Jeg skvatt og trakk meg vekk. Prøvde å lokke henne ut og nærmet meg forsiktig med hendene. Igjen glefsing og biting, og hun nektet å komme ut. Måtte til slutt bære med meg buret og slippe henne ut inne i hagen. Det har også vært andre tilfeller hvor hun reagerer på å komme ut av buret sitt bak i bilen, og knurrer og glefser.
    Vi har hele veien vært bevisst på å skape en trygg hund. Hun har ikke blitt utsatt for trusler fra mennesker. Fokus i trening har vært masse belønning for god atferd.
    Jeg har hatt hunder før, men dette problemet har jeg aldri vært borti før, og føler meg litt rådvill. Hva kan jeg gjøre? Har to tenåringer i huset, og noen ganger mindre barn. Blir redd for at en dag skjer det noe... Frykter på det verste at dette kan utvikle seg og det ender med at vi ikke kan ha henne. Vi er jo alle fryktelig glad i hunden (den snille versjonen) og håper på å finne en løsning.
    Er det noen som har vært borti denne typen atferd? Hvis noen har noen råd eller erfaringer å dele blir vi veldig takknemlige.

    Når det gjelder å bytte noe hun har stjålet så må du for det første alltid ha en godbit som er bedre enn den hun har tatt. Min erfaring er at det er lettere å lokke hunden til seg enn å gå til den for å bytte. I de tilfellene hvor jeg skjønner hunden har noe virkelig verdifullt så har jeg unngått konflikt med å drysse flere godbiter(pølsebiter/skinke/salami) på gulvet ett lite stykke i fra hunden, den blir nysgjerrig og kommer for å spise de,den har da enten lagt fra seg det den har stjålet der den lå eller slipper det der godbitene ligger. Fortsett å strø godbiter til du har fått plukket opp tyvgodset :)

    Om du har på henne slips så kan du fjerne henne fra sofaen før dere setter dere, da unngår du også konflikt i den situasjonen. Alternativt lokke henne vekk derfra med godbiter. Om du gjør det så kan du legge på en kommando i det hun går ned fra sofaen og den kan du bruke seinere til å få henne ned, du må bare huske å aldri kutte ut godbiter helt...men å variere på når hun får og ikke kan du gjøre når kommandoen sitter.

    Når det gjelder å ta henne ut av buret så er det noe jeg ville ha tørrtrent på. Ta henne inn i buret, åpne burdøra og legg inn godbit. Når du har gjort det så lenge at hun forventer godbit når du åpner den så legger du inn godbit og samtidig berører halsbåndet og legger ned en ny godbit når det er gjort. Og slik fortsetter du steg for steg til hun oppfatter seansen trygg. Åpne burdør,godbit,ta på halsbånd, godbit, sette på turbåndet, godbit, og så værsegod ut av buret.

    Lykke tilmed treninga :clover:

    Redigert setning

    • Like 1
  6. Vet ikke om spesielle personer har den samme holdninga, ikke som jeg vet om iallefall, men skulle det vært et BRA program om hundetrening så hadde det ikke vært opphengt i EN treningsmetode. Men fokusert på at alle hunder er forskjellige, noen krever grenser, noen krever en myk hånd, noen liker lek, noen liker mat, noen kan trenes opp, noen er bare sånn.... Basically at eier bør forme sin trening etter hunden, ikke at en hund tvinges inn i et "trossett" verre enn misjonærer på tur med religiøs overbevisning om at sitt tankesett er det rette. Uansett om det er overvoldelige idioter som banker en übermyk sart hundesjel, eller ikke-volds radikal rødt-stemmende fjortiser som tror at høydriftig, überbruksavla så-smått-på-grensa-til-psykisk-ustabil og skarp bikkje kan trenes uten å noen sinne si nei og bare bruke frolic.

    Jeg kunne godt tenkt meg at det hadde samles flere av "eliten" i Norge som kunne vist sin filosofi. Videre kunne jeg også tenkt meg at noen fra f.eks Canis kunne vist at det man kan bruke samme metode på de myke hundene som på de litt hardere.

    • Like 3
  7. Må hive meg inn i denne diskusjonen, dere snakker så mye om utstillingsdommere og at de setter standard. Jeg lurer på hvor mange ganger en trenger å få utseende til en hund bedømt for å vite at den er iht rasestandard eksteriørt? Det er da mye mer av en hund som skal være innenfor en standard og da tenker jeg på det mentale og på alle raser untatt selskapshunder vil det også si arbeidskapasitet. Vil ikke det være bedre å få den målt år etter år for å se om hunden fortsatt er innenfor?
    Jeg var å så på jaktprøver for retriever og det var en utstillingslabb som deltok, den klarte ikke programmet og dommeren brøyt de fordi hunden var tung for oppgaven. Trist å se :no:

×
×
  • Opprett ny...