Lagottofrøkna

Frøkna har hatt to løpetider og er på vei mot sin tredje nå, ca hver 6 måned. Søl? Ja. Truse? Ja, men en har blitt spist og to er tygget i stykker... Så da ble det truse kun når det er nødvendig (besøk, trening osv). Funker helt fint å få henne til å ligge på et håndkle så søl er egentlig ikke et stort problem. Første løpetida var vi oppe hver eneste natt med en ulende hund (har aldri vært oppe om natta ellers, ei heller første natta hun bodde hos oss). Etter første løpetida fikk hun litt innbildt, men det gikk greit. Andre løpetida gikk mye bedre på natterstid, men etterpå ble det huhei med innbildt, betennelse og veterinærbesøk. Stakkars lita. Blir det like ille nå, blir det enten en runde til og et valpekull eller sterilisering (anbefalt av veterinær). Høres kanskje ikke så gøy ut, men hadde valgt tispe igjen - for det er så mange andre fordeler!

Skal prøve å si litt om pels på Lagotto, men det er vår første og hun er bare 1,5år så kan godt være andre har mer peiling. De skal ha like lang pels på hele kroppen, litt lengre på hodet. Vi holder frøkna ganske kort (kortere enn utstillingsklipp), dvs klipper hele dyret hver 3-4 måned, det tar halvannen til to timer for en amatør. Da holder det med kamming en gang i uka imellom pluss kanskje litt stussing av potehår og fjeset (kjekt at hun ser oss på trening...). Ørene må nappes, der er det nok litt individuelt hvor ofte men for frøkna ca en gang i måneden, det tar et kvarters tid med en rolig hund. Så egentlig er det ikke så skrekkelig mye, men det er sikkert mer mas hvis man har lang utstillingspels! Ellers blir det nok litt mer dusjing enn på glatthåra, barnåler, myr, grus og slikt fester seg i krøllene, det er ikke så big deal for en vannhund Men tar litt ekstra tid etter skogstur eller trening utendørs. Tenkte bare lagotto kunne passe hvis du trenger/ønsker en hund som er med på alt og liker å jobbe uten å gå tom. Skal sies at de er ganske krevende i forhold til oppfinnsomhet og ganske sta (vi kapitulerte og har nå hund i sofaen). Lykke til!

Om det ikke er for seint: hva med et superkoselig krøllete arbeidsjern - altså Lagotto? De elsker å jobbe og de elsker å ligge i sofaen. Frøkna vår digger lydighetstrening, rally er morsommere enn lp. Hun var kanongod på sporkurs (noe eierne har vært altfor dårlige til å følge opp). Agility har vi ikke prøvd, men ser ikke helt hvorfor ikke det skal gå. Legger du ned litt innsats i valpeperioden har du en supersosial, stille hund (bjeffer type en gang i uka). Har skjønt at valg av oppdretter er litt viktig ift gemytt, men i kullet til frøkna og flere fra samme oppdretter er det mye glad-hunder :)

Har en døv Cavalier, han fikk gradvis nedsatt hørsel og har ikke hørt noe som helst de siste tre årene. Har øvd inn diverse hånd- og armveive-signaler - gikk kjempefort Så kom, sitt, ligg, bli, værsågod og nei er ikke noe problem. Det tok litt lengre tid å øve inn at han skulle følge med på oss på tur, men det lar seg ordne det også - han løper masse løs på tur i skogen, kommer og sjekker hvor vi er med jevne mellomrom. Det skumleste med en døv hund er ting som kommer fort bakfra når de går løs - som syklister og skigåere - det må dere huske på! Og lykke til - det går helt sikkert fint (og dessuten er dere så heldige å ha en hund som ikke blir redd på nyttårsaften )