AstridN

Så skjønn! Gratulerer med valpen - gleder meg til å se flere bilder

En hund som drar...

Derek har fått sin egen blogg og der står det litt om bl.a. agilitytreningen vi har drevet med i det siste

http://detectivederek.wordpress.com

Det med forutsigbarhet har jeg tenkt mye på igrunn. Jeg har inntrykk av at mange streber etter uforutsigbarhet for å holde motivasjonen oppe hos hundene. For eksempel ved å variere belønningen, hva de belønner med og når de belønner. Jeg ser at for Flink, og for den forrige springeren min, så var forutsigbarhet noe av det som gjør de trygge i øvelsen. Jeg syns ofte at det jeg tror er morsomt og spennende blir litt sånn: ehh, nei, det var ikke det jeg ville.. Jeg har inntrykk av at de liker å vite hva de jobber for, på en måte. Hvis det gir noen mening?

Det gjør det absolutt! Trene på det man kan fra før, i akkurat samme rekkefølge, på akkurat samme måte = kjempegøy. Trene på nye ting, på nye måter = legge seg ned på bakken, ta snuten mellom labbene, se på meg med verdens mest forurettede øyne som sier "hvorfor er du så slem mot meg? Jeg kan jo ikke vite hva du vil jeg skal gjøre når jeg aldri har gjort det før??" Aaaaah...

Jeg trente agility for en liten evighet siden med min første hund. Hun taklet veldig godt å bli høy på stress, og trengte liten tilrettelegging for å avreagere og/eller stresse ned. Derimot så jeg problemet hos flere andre som fikk skyhøye hunder. Ut fra hvordan jeg leser innlegget ditt, så kan det virke som du trenger å legge til rette for stressmestring hos hunden (gradvis tilvenning av ny treningsituasjon og krav) og prøve å forme hvordan hunden avreagerer. Et forslag som ikke er nevnt, er at du kan prøve å overføre avreageringen til en leke, en fast leke/fille (uten pip eller andre effekter) som du kan påvirke til at hunden kan avreagere med å filleriste selv. På den måten kan du unngå overslagshandlinger som biting/hopping og andre unoter som du ikke vil ha med deg på kjøpet. Legg samtidig opp til at du ikke går for raskt fremover i treningen, slik at det ikke blir for mye stress i forhold til hva hunden mestrer på toppen av kaka. Jeg hadde også ville prøvd å hjulpet hunden ned i stressnivået underveis i treningen - slik som la hunden "gå ned stresset" i bånd litt for dere selv med snusing og "fri". En liten ventil, rett og slett

Det høres fornuftig ut. Han er i utgangspunktet ikke så glad i leker (bare de som piper), men jeg skal forsøke å få ham til å bli det, så kan han bite på den i stedenfor meg... Og å ikke gå for fort fram, det tror jeg er veldig viktig.

Takk for alle tips!

Flink hopper i situasjoner der hun ikke får det hun forventer. Feks på tur, hvis jeg stopper og snakker med noen vi møter, så kan hun begynne å hoppe opp på meg, eller på trening. Hvis jeg lar henne være løs mens jeg blir stående å snakke, så begynner hun å hoppe opp. Det har jeg tenkt handler om at hun blir bittelitt usikker når hun ikke skjønner settingen, og så må det få fysisk utløp på et vis. Hvis jeg er litt forutseende i de situasjonene, og tar henne i bånd, legger henne fra meg eller noe, så vet hun hva hun skal og blir ikke så masete.

Den "bitingen" har jeg også sett et par ganger, jeg oppfatter det ikke som biting da. Men ser at det kommer om hun blir veldig, veldig høy og ikke får helt utløp for det. Da vil hun holde noe fast, og om det ikke er noe annet der så blir det helst håndleddet mitt. De gangene det har skjedd har vært når jeg har vært lenge borte, og kommer hjem og de må veldig ut, og jeg gjerne har vært litt stressa. Da blir hun litt høy, og vil gjerne bære på noe, og om det ikke er noe å bære på så tar hun tak i håndleddet og holder fast.

(...)

Kanskje det er noe av det samme som skjer med Derek, særlig om du er litt nervøs og stressa, og det er mye folk og hunder rundt -da er det kanskje litt i overkant av hva han klarer å prossessere sosialt. Så da har han lett for å tilte? Hvis du klarer lage noen rutiner for hva han skal gjøre etter et løp, så blir det mer forutsigbart for han og så blir det lettere?

Jeg syns det er litt trist og tenke at man ikke skal kunne belønne hunden sin heftig, så jeg hadde kanskje prøvd å finne noen strategier for hvordan man kan gjøre det og allikevel ha kontroll. Det skal jo være gøy både for han og deg, og hvis det blir sånn at begge går og demper hverandre så er det jo ikke det

Ja, Derek kan også hoppe opp på folk hvis han blir usikker og i nye settinger, f.eks. på lydighetskurs med nye hunder og mennesker. Og når jeg kommer hjem fra jobb og han blir velig glad kan han også bruke munnen til å vise hvor innmari høyt han elsker meg - men det gjør ikke vondt. Når han hopper og napper på agilityen gjør det skikkelig vondt, derfor føler jeg at det er en litt annen greie og kaller det "biting". Men det er kanskje bare fordi han er enda mer opphisset/usikker/glad på en gang.

Derek pleier ikke å bære på ting - kanskje det kunne ha hjulpet å gi ham noe han kunne ha i munnen? Ellers tror jeg det er en god idé å finne en rutine for å avslutte runden - f.eks ta ham litt bort, få ham til å sitte og gi ham godbit før han rekker å tilte? Så kan jeg sette på kobbelet samtidig og unngå den runddansen også. Jeg har tro på forutsigbarhet

Marianne: Ja, skal prøve med bare ett og ett hinder i begynnelsen og se om det går bedre.

Malamuten: Mye man skal lære seg når man har hund, altså Rose litt, men ikke for mye. Jeg pleier ikke å være så entusiastisk ellers (ikke helt min stil), men har prøvd å "legge bredsida til" på agility. Tipper han har blitt helt sånn: hæ, først er hun stressa og rar, og så er det julaften og bursdag på en gang, hva skjeeer?

Takk for svar! Godt å høre at jeg ikke er alene om dette Jeg skal gå litt saktere framover, og fokusere på ro. Jeg har lagt merke til at jo mer entusiastisk jeg er når han er ferdig med en runde, jo verre blir reaksjonen hans. Får prøve å finne en god balanse!

Derek (snart 15 mnd) og jeg har begynt å trene agility. Vi har gått to helgekurs hos Oslo Hundeskole, og har nå begynt på trening hos Retrieverklubben på Bogstad (takk for tips, dere som foreslo det!). Derek har masse fart og driv, og på det siste helgekurset gikk det til tider veldig bra, og han syntes åpenbart det var veldig morsomt. Han piler av gårde i full fart ved startsignalet og er veldig motivert.

MEN. Han er en forsiktig hund, og synes noen av hindrene er skumle. Selve situasjonen, med masse andre hunder og mennesker rundt, påvirker ham nok også. I tillegg har jeg nok selv vært litt anspent - jeg synes også det er litt "skummelt" med masse mennesker jeg ikke kjenner som står og ser på. Jeg tror at alt dette, i kombinasjon med å hoppe rundt i full fart over hindre, fører til at det koker litt over for ham. Han har nemlig hatt en tendens til å oppføre seg helt uvanlig når vi er ferdig med en runde på banen. Da hopper han noen ganger opp på meg som en villmann og biter meg på armene. Ikke sånn at det går gjennom huden, men det gjør ganske så vondt. Jeg har forsøkt alt - snu meg rundt, ignorere, ta ham ut av situasjonen, få ham til å sitte- ingenting fungerer. Først etter flere minutter roer han seg ned, men da har jeg vondt og er veldig frustrert. I tillegg får han ofte en raptus der han ikke vil at jeg skal feste kobbelet etter en runde på banen - han løper bare rundt og rundt i ring (stikker ikke av, men er helt i transe på en måte). Han er ALDRI sånn ellers - men det samme skjedde på et lydighetskurs da vi trente på lineføring. Ser for meg at han reagerer på stress/usikkerhet/frustrasjon hos meg, jeg vet ikke. Han er en veeeeldig myk hund som jeg tror er veldig vár for mitt humør. Og han er ung.

Spørsmålet er:

- Hva kan jeg gjøre for å unngå dette? Jeg vil veldig gjerne fortsette med agilitytreningene. Skal prøve å ikke være anspent selv, men ellers?

- Hvordan kan jeg løse situasjonen når den oppstår?

Det hadde jo vært helt fantastisk :-) Har sendt dem en mail!

Asker ser kjempebra ut, selv om drømmen hadde vært noe litt nærmere. Sørkedalen er perfekt i så måte, men hva ville de sagt hvis jeg kom trekkende med en springer spaniel...!?!

Hei,

Jeg dunker opp denne tråden. Kunne veldig gjerne tenke meg en klubb for å trene med hunden, og helst Oslo vest/Bærum. Har søkt ganske mye på nettet, men det virker ikke som det fins noe i nærheten? Vi har gått både nybegynner- og viderekommende kurs i agility med Oslo Hundeskole, og så har vi nettopp begynt å trene spor på egen hånd. (Går lydighetskurs på Jar Hundeskole, men der er det bare kurs og ikke felles egentrening.) Hvis noen har tips, evt. kunne tenke seg å trene sammen i området Røa/Bogstad/Eiksmarka, så rop ut

Liker litt solide navn jeg da Min neste hund blir border collien Birger, schäferen Sverre eller labradoren Lars.

Schäferen Sverre må det bli

Derek og jeg var på agilitykurs i helgen! Et todagers intensivt nybegynnerkurs hos Oslo Hundeskole. Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå... Derek er en forsiktig type, og jeg lurte på om det kom til å bli for mye for ham. Men det gikk over all forventning og etter ti timer på kurs kom vi oss (nesten) gjennom en løype med 11 hindre

Han ble til tider stresset av situasjonen - hunder overalt, skumle hindre - og fikk endel hoppe- og lekebiteraptuser som jeg slet med å få ham ut av. Sånn er han aldri ellers. Men det gikk bedre og bedre utover i kurset, og etter hvert viste han stor glede i å få løpe, spesielt over bommen... Så vidt jeg klarte å holde følge Vi må definitivt øve mer på å gå fot, det var det aller største problemet vårt (ikke akkurat noen overraskelse).

Har allerede meldt oss på nytt kurs om en måned!

Er det dette de kaller dempende signal?

Noen flere bilder:

Derek har fått seg nomesele! Mest til pynt enn så lenge, han er litt liten til å dra så mye, men det har da blitt noen korte joggeturer på oss

Snø!

Sjekk selfie-looken

Det er så koselig å ha hund

Her kalles det snøreløping Og er en gren innen for hundekjøring. Jeg og hunden min å snøreløper mye. Men har ikke konkurrert idet Men Vi(Bergen Trekkhundklubb) arrangerte barmarksløp i november, og da var det snøreløpingsklasse

Sent from my iPhone using Tapatalk

Å, takk for info! Så bra at det fins! Det må jeg undersøke nærmere

Jeg har lest litt på et fransk hundeforum, og en veldig vanlig aktivitet der er noe som heter canicross - løping med hund (http://en.wikipedia.org/wiki/Cani_cross) Jeg har ikke sett noe sånt i Norge. Fins det? Det hadde vært noe for Derek og meg!

En liten oppdatering: Etter en konsultasjon med min snille veterinærnabovenninne, fikk jeg streng beskjed om å ikke trene noe inne overhodet. Hun mener - som også tidligere nevnt i tråden - at han blir usikker når han forstår at jeg vil ha ham til å gjøre noe, men ikke akkurat hva. Hun mener også at det er stor forskjell for ham når dette skjer inne versus ute.

Så nå har jeg begynt å be ham om å gjøre en liten øvelse hver gang jeg kaller ham inn på tur. I stedenfor å bare gi ham godbiten når han kommer, må han sitte, dekke, bli, søke... Og det fungerer kjempefint. Ute er han i en helt annen modus. Kanskje det er håp for agilitytreningen likevel

Lio er utrolig vakker Gratulerer med dagen på etterskudd!

Takket være denne utfordringen har jeg endelig klart å komme meg i joggeskoene og ta en løpetur etter en lang orker-ikke-pause! Herlig! Og min firbeinte venn ble minst like glad

Er han sånn om du tar han med ute å trener? Min er veldig av og på når vi trener inne, selv om han er vant til det, så er det plutselig veeeeldig ekkelt noen ganger. Da er han veldig lik slik du beskriver din, i tillegg til at han demper, piper og kommer bort for å smiske. Synes tydelig det er ubehagelig. Har egentlig aldri hatt dette problemet utendørs eller inne i hall såvidt jeg kommer på. Hos min er det nok fordi han rett og slett synes det blir for mye press, og for trangt på en måte, det blir litt for intenst. Når dette begynte (i en alder av 1,5 år), så slutta jeg å ordne til når vi skulle trene, men tok han litt på sengen med bare å gi han godbiter og leke, for så å øke vanskelighetsgraden litt og litt. Bruker bare et eller to minutter på dette før jeg evt begynner ny innlæring av triks eller setter krav til ting. Fungerer godt her. Jeg har en hund som er veldig tent på både leker og godbiter, så når han rygger og trekker seg fra godbiten, da er det skikkelig ekkelt liksom . Enda kan han trekke seg, dempe osv når han ser at jeg styrer litt med gulvteppet, tar frem godbiter, gjenstander osv som jeg skal bruke. Blir liksom litt for mye forventninger og press for han. Da dropper jeg hele greia, og går å setter meg i sofaen bare. Kan det kanskje være noe liknende hos din? Spesielt hvis han er så myk, kanskje det blir for mye press og forventninger rundt det.

Det høres veldig likt ut, ja!

Det jeg har gjort de siste dagene er f.eks. å stå på kjøkkenet med en ostebit i hånden, men uten å si "kom så skal vi trene" - så venter jeg til han setter seg på eget initiativ, og så får han. Uten at jeg har bedt om noe. Jeg snur meg og fortsetter å lage mat, og så må han tydelig vise at han vil sitte for å få godbit en gang til, på eget initiativ. Vil han ikke, får han slippe. Det har fungert de siste dagene, i hvert fall.

Så gøy!

Birgitta på Jar kan jo helt sikkert hjelpe deg? Om det ikke er dit du skal på kurs nå så send henne en e-post eller ta en telefon?

Ja! Jeg kan høre med henne hvis det ikke bedrer seg. Hun viste stor omsorg for Derek da vi var på kurs

Enten han fryser av forventning eller dere komuniserer dårlig slik at han ikke liker det og begynner og dempe(trenger ikke være fordi det er negativt i den forstand at du er sinna eller slikt, bare at han ikke forstår/liker det som skjer og da blir det ekkelt), så er det nok mye lettere og få bukt med slikt om du tar med deg hunden på kurs, hvor du er den som trener med han. Da får noe se både deg og hunden in action og hjelpe dere begge utifra hva faktisk problem er.

Forøvrig så er det ikke nødvendigvis så himla viktig med mentalstimuli, det er nok litt avhengig av individ, rase og hva man gjør ellers, og det skader jo ikke så det er jo flott om dere vil drive med noe, men det er ikke for alle og ikke noe du nødvendigvis må gjøre for og ha en lykkelig hund. Mtp båndtvang så er det mye annet man kan gjøre, trekk, sykling/løping, kløving, svømming etc, selv har jeg også brukt fotballbaner/friområder (type park i byen o.l., ikke der det er masse dyr med unger) til og slippe løs litt og kaste litt ball feks eller leke med andre hunder, av fysiske aktiviteter og mange enkle ting som stimulerer hjernen litt som feks bare og strø godbiter ut i gresset og la hunden lete dem opp, gå spor (det burde jo være midt i blinken for en spaniel), vannapport etc. Så om det er båndtvang så trenger man ikke bare og gå i et kort bånd

Det er nok dårlig kommunikasjon, at han ikke forstår hvor jeg vil hen, som du sier.

Ja - bør kanskje gå et kurs til. På det første kurset brukte vi mye tid på å sosialisere ham i forhold til de andre hundene - han var veldig redd i begynnelsen.

Godt du sier det med mental trening! Alle sier nemlig at det er så fryktelig viktig. Jeg må innrømme at det halve året vi har hatt ham ser det ut til å ha fungert utmerket med turer i skog og mark, han virker absolutt ikke understimulert. Takk for tips til andre ting vi kan gjøre til sommeren

Jeg har kullsøsteren hans. Hun er VELDIG myk og førervar. Jeg trodde jeg var vant med myke, førervare hunder helt til jeg fikk Flink. Men hun er i en helt annen liga, hun leser meg som en åpen bok, og om jeg blir stressa og frustrert så melder hun seg ut og blir veldig usikker.

Det som har hjulpet veldig for hennes del er tydelige grenser på ja og nei. Jeg stopper henne veldig fort om hun gjør noe "feil" i innledningen, og det gjør henne tryggere tror jeg, så blir hun ikke så dempa.

Og så er hun veldig opptatt av meg, hele tiden. Så jeg må være nøye på å rette kropp og blikk i den retningen jeg vil ha henne, jeg kan ikke være ukonsentrert, for da blir hun og det. Eller om jeg ser et annet sted enn dit hun skal, så går hun i den retningen jeg ser, ikke den retningen jeg ville ha henne.

Og så prioriterer jeg holdningen og attityden hennes mer enn detaljer i nyinnlæringen. Jeg vil heller ha rett fokus og modus enn noe annet, fordi jeg ser at hun har lett for å enten skru seg litt for høyt opp, eller å bli litt usikker og dempende, og da har hun vanskelig for å komme ut av det selv. Så jeg prioriterer at hun er i riktig modus fra starten av.

Jeg har litt av den låsningen på ball som JeanetteH skriver om, samtidig er ball den beste belønningen for henne. Derfor belønner jeg gjerne en del repetisjoner med mat, og så tar vi en lekepause i stedet for at hun får ballen direkte. Ellers bruker jeg mye kamplek, selv om det ikke er like populært som ball så foretrekker jeg å ha henne i lek med meg i stedet for st hun skal bli litt for "high on life" med den ballen på egenhånd.

Jeg måtte jobbe ganske hardt for å få til en kamplek da, fordi hun helst ville levere den filla. Og bittet er jo sinnsykt mykt, og hun var helt ulykkelig om hun kjente at jeg dro imot, for hun ville jo bare levere og levere... Og jeg er litt usikker på hva heftig kamplek i lengden gjør med evnen til å apportere vilt Så om du tenker å drive med jakt/jaktprøver kan det kanskje være like greit om han ikke kamper så veldig..

Er det sant? Så morsomt at du har søsteren hans! Og veldig fint å høre dine erfaringer. Jeg har ikke så mye erfaring i å lese hundespråk, så det er bra å høre hvordan du tolker signalene de gir (høres ut som de er ganske like). Jeg har nok blitt litt "rar" i min iver til å lære ham ting, og så har det bare blitt skummelt og dumt.

Jeg prøvde å leke med ball med ham her om dagen - og det fungerte faktisk fint. Han sprang, hentet og leverte tilbake Kamplek har vi fortsatt ikke fått til (men jeg har ikke prøvd så hardt heller).

Ute er han av en eller annen grunn ikke så "dempa".

Jeg vil også gjerne være med! Akkurat hva jeg trenger Kan du invitere meg? Jeg heter Astrid Nome på endomondo.

Takk alle sammen